Store Norske Leksikon mot slutten?

Store Norske Leksikon (SNL) på nett kan komme til å stenges, og vil uansett ikke oppdateres etter 1. juli i år, skriver nrk.no. Det kommer ikke som noen overraskelse på de av oss som har fulgt med og vært involvert i prosjektet en stund. Lanseringen ifjor kom på et maksimalt uheldig tidspunkt for det som skulle være et reklamefinansiert prosjekt, midt inne i den verste finanskrisen siden 1930-tallet. Den finansielle miséren er likevel bare halve forklaringen på at dette ikke har gått slik mange av oss hadde ønsket.

SNLs hovedproblem er at prosjektet ikke har rukket å bli en like integrert del av nettet som konkurrentene. Fremdeles er det slik at altfor mange Google-søk ikke leverer SNL-treff på førstesiden, for eksempel. Selv om journalister har sitert flittig fra leksikonet det siste året (jeg vil tro at SNL på dette området har overtatt førsteplassen fra Wikipedia SNL økte en del, men Wikipedia er fremdeles dominerende) er det lite som tyder på at nettet i sin alminnelighet, Facebook, bloggosfæren og twittersfæren begeistres av prosjektet. SNL er aldri blitt kult på samme måte som Wikipedia er det, og har dermed gått glipp av mye gratis drahjelp.

Hvordan havnet man i denne situasjonen etter så kort tid? Spørsmålet er ikke bare relevant for SNL, det handler om hvordan en papirbasert bransje håndterer overgangen til nettbaserte forretningsmodeller. Om noen måneder skal det startes storstilt salg av ebøker i Norge, og vi kan bare håpe at SNLs problemer er en del av diskusjonsgrunnlaget når forlagsbransjen lager sine strategier.

Det er ikke realistisk å basere et leksikon på reklame. Selv om ideen var verdt å sette på prøve, er det lite trolig at et konvensjonelt leksikon i et så lite marked som det norske vil kunne leve av annonseinntekter alene. Dette handler ikke bare om rå trafikktall (Alexa rangerer snl.no som nummer 424 i Norge), men også om brukernes forventninger. Den store forskjellen på nettaviser og et nettleksikon er tross alt at førstnevnte tradisjonelt har vært reklamefinansiert, hvilket innebærer at leserne ikke reagerer spesielt på at sidene er overplastret med bannerannonser. Papirbaserte SNL hadde aldri reklame. Derfor blir innføring av bannerannonser langt mer problematisk for brukerne, ikke minst i det viktige skolemarkedet.

SNL er fremdeles tungvint i bruk, sammenlignet med konkurrenten. Selv om designet ble enklere og renere etter nylanseringen ifjor, har SNL hengt etter Wikipedia på viktige områder. Det gjelder blant annet bruk av spalter, informasjonsbokser, tabeller og innholdsfortegnelser, for ikke å snakke om kildehenvisninger og eksternpekere. Det er fremdeles altfor få internpekere i mange artikler, hvilket fører til at brukere må opp i søkefeltet oftere enn nødvendig. Fordi SNL blander åpent og rettighetsbeskyttet materiale, må brukere være nøye med hva de kopierer. Dette er særlig viktig på illustrasjonssiden, der f.eks. skoleelever har langt enklere arbeidsvilkår i Wikipedia.

Viktig innhold er blitt undersolgt. Når NRK-journalisten i artikkelen over kan skrive “Informasjon som den man finner på SNL.no, finner du drøssevis av andre steder” har leksikonet åpenbart ikke nådd frem med budskapet sitt til en kjernegruppe. For faktum er at SNL-lanseringen ikke bare innebar fri tilgang til selve leksikonet, men også til Norsk biografisk leksikon og Store medisinske leksikon, to viktige kilder det ikke finnes noe motstykke til på nettet i Norge. Journalistene er ikke alene, forøvrig. Skal jeg dømme etter de mange samtalene jeg hadde om nettleksika ifjor, var det få vanlige brukere som kjente til eksistensen av NBL og SML online.

Leksikonet motarbeides i offentligheten fra eiersiden. Aschehoug-direktør William Nygaards forakt for Wikipedia og annet åpent innhold har vært ødeleggende for SNLs status, ikke minst blant innflytelsesrike netthoder. Selv i det ovennevnte NRK-intervjuet klarer ikke Nygaard å dy seg for å komme med et sleivspark til markedslederen i Norge, når han sier at “faglighet koster penger”. At dette er galt, er et lite problem sammenlignet med at Nygaard har fått ture fram slik i hele 2009, uimotsagt av kolleger og medeiere. SNL-lanseringen kunne ha blitt en gylden anledning til å bryte med bildet av forlagsbransjen som teknologifiendtlig og bakstreversk. William Nygaard sikret at så ikke skjedde.

På bakgrunn av dette kan man spørre seg hva som kan gjøres. Jeg tror fremdeles konkurranse på kunnskapsfeltet er en god ting, og SNL inneholder som sagt ressurser det norske wikimiljøet neppe vil være istand til å matche. Når abonnementsmodellen og reklamefinansiering har sviktet, gjenstår i praksis bare én varig inntektskilde: Staten. Jeg er for en gangs skyld enig med William Nygaard når han tar til orde for at kulturdepartementet bør bidra til å holde SNL i live. Men deretter skiller vi ganske sikkert lag igjen.

For som jeg skrev i mine tre utfordringer til den nye kulturministeren, må slik eventuell støtte skje på et agnostisk grunnlag. Offentlig pengestøtte til SNL må rimeligvis og nødvendigvis matches av tilsvarende støtte til norske Wikipedia. Ikke bare det:

“I tråd med regjeringens uttalte mål om satsing på åpne standarder, bør nyprodusert innhold i et offentlig støttet SNL publiseres under åpne lisenser. Nettleksikonskribenter fra begge miljøer bør få muligheten til å søke om prosjekt- og reisestipender på lik linje med andre forfattere, og det bør være mulig for aktører som ønsker å bidra til prosjektene å søke om utviklingsmidler.”

Et statsstøttet Store norske leksikon bør ses som del av en større offentlig kunnskaps- og digitaliseringsstrategi, der også prosjekter som NDLA og bokhylla.no har sin naturlige plass. Leksikonets dominerende posisjon som kunnskapsleverandør er forlengst forbi – om det ønsker å overleve må det finne sin naturlige plass på nettet, som en av et stadig økende antall likeverdige kilder. Jeg vet at mange bak SNL-prosjektet har skjønt dette. Spørsmålet er om eierne gjør det.

Share/Bookmark

36 kommentarer

  1. Håkon says:

    Med hensyn til hva Wikipedia kan tilby i forhold til et helnorsk leksikon på nett ville nok sistnevnte slitt uansett fordi Wikipedia har nyttige forgreninger som Wiktionary, Wikiquotes og ikke minst – i Wikipedia er lenkene til samme emne på andre språk en ganske avansert form for ordbok.

    I en flerspråklig verden har et enspråklig kunnskapsverk som SNL en ganske stor utfordring der hvor Wikipedia har en iboende løsning.

  2. Eirik says:

    @Håkon: SNLs utgangspunkt var vanskelig åkke som, det er det liten tvil om. Da er det dobbelt synd at Nygaard brukte så mye tid på å rakke ned på åpent innhold (ikke bare Wikipedia, men vel så viktig, NDLA) istedenfor å fremheve de genuint gode resultatene av den lukkede produksjonsmodellen.

  3. Jeg så tilfeldigvis innslaget om Store Norske Leksikon i går. Hele nettprosjektet var nytt for meg.

    Wikipedia er en viktig informasjonskilde både privat og i arbeid. Riktignok dobbel og trippelsjekker jeg informasjonen når jeg har behov for å være pinlig nøyaktig, men Wikipedia viser seg ofte å være både korrekt og omfattende. Så jeg reagerte kraftig på Nygaards uvitende arroganse når han forsøkte å degradere Wikipedia faglig. Der tapte han stort ovenfor oss som er både fagfolk og kjenner Wikipedia. For forskere er det påkrevd å være kritisk til alle kilder, og Store Norske Leksikon vil ikke bli behandlet annerledes eller med større tillit enn Wikipedia. Det er derfor ikke en god salgstrategi ovenfor sånne som meg iallefall.

    Når det gjelder særnorsk informasjon derimot ville jeg nok ha foretrukket et produkt som Store Norske Leksikon i utgangspunktet. Men jeg ville som sagt ha sjekket Wikipedia også. Og andre kilder.

    Jeg er enig med deg Eirik (og da Nygaard) om at Store Norske Leksikon på nett burde være et offentlig kultur prosjekt. På lik linje med Wikipedia. :-)

  4. Eirik says:

    @Bente: At en person med din bakgrunn ikke kjente til SNL tidligere, demonstrerer jo mitt poeng med underkommunikasjon på en glimrende måte. Og du er ikke alene – altfor ofte har jeg sett f.eks. lærere notere flittig når jeg omtaler SNL. :-)

  5. Atle G says:

    Brukte den del dugnadstimer den første lanseringsuka til SNL. Det gjaldt å ‘sikre seg dialogen’ over mitt kjerne stoff, hvor jeg har ekstra ekspertise.
    Ser av snl-loggen at min begeistringen varte i en uke. Kvalitessystemet har gitt et fint sluttprodukt, men har vel trolig kostet mer enn det smaker? Det ble vel mye bryåkrati. Det er kjekkere når alle jobber dugnad som på wikipedia.

  6. Eirik says:

    @Atle: Der pirker du i et litt ømt punkt for meg, Atle. Jeg ble jo bedt om å bidra som fagperson i SNL, men klarte aldri å rydde nok tid til å få gjort det i løpet av 2009. Samme gjelder for Wikipedia, forøvrig. Kan bare beklage til begge leksikonprosjekter, og bedyre at jeg skal forsøke å skjerpe meg i 2010.

  7. [...] Newth oppsummerer bra Nygaards manglende refleksjonsevne over SNLs fiasko: Selv i det ovennevnte NRK-intervjuet [med Kulturnytt] klarer ikke Nygaard å dy [...]

  8. Sist mars tok jeg en liten teknisk test av SNL sammenlignet med Wikipedia: http://rhj-info.blogspot.com/2009/03/teknisk-sammenligning-av-wikiedia-og.html

    Et par av punktene er rettet. Men fortsatt er Wikipedia best, rent teknisk ;.-)

  9. Jeg har fartstid på Wikipedia og slik jeg blogget om dette i oktober synes jeg det vil være svært leit om konkurransen fra SNL forsvinner. La meg sitere konklusjonen min fra dengang:

    Hvorfor er det leit om SNL forsvinner? Jo, det er fordi vi har lange tradisjoner med leksikon i Norge, og SNL er en del av denne. Det at den tradisjonen er så sterk, tror jeg er en av årsakene til at Wikipedia på bokmål er en av de store språkversjonene, og at det også på nynorsk finnes en Wikipedia av et format de som bidrar der kan være stolte av. Det vil være leit fordi en profesjonell redaksjon på en helt annen måte enn Wikipedia kan gjøre en helhetsvurdering. Wikipedia vil alltid forbli slik at populære emner blir grundigere dekket enn de emnene som en helhetsvurdering ville lagt større vekt på. Det er ikke noe galt i det, men det er leit om det korrektivet en helhetsvurdering gir, forsvinner.

  10. [...] Newth er på linje med Solstad: Store Norske Leksikon mot slutten?: SNLs hovedproblem er at prosjektet ikke har rukket å bli en like integrert del av nettet som [...]

  11. Eirik says:

    @Hans: Mange takk for godt innspill. Helt enig med deg, selvsagt. Dette handler ikke bare om innhold, men om fagmiljøer. Vi trenger begge miljøer i lille Norge, rett og slett.

  12. Andre Eide says:

    “Hvordan havnet man i denne situasjonen etter så kort tid?”, spør du Erik, og jeg tror nøkkelen ligger i dette spørsmålet.

    Å bygge opp et nytt nettsted tar lang tid.

    Derfor tror jeg rask lansering, er mye viktigere enn antallet funksjoner. Da rekker man å posisjonere seg hos søkemotorene, og å få brukernes tilbakemeldinger, før man utvider med nye funksjoner.

    SNL kunne lansert en enklere, renere versjon, og deretter bygget ut etter hvert som trafikken vokste.

    Ser forresten at de har “Store Norske Leksikon -” foran alle sidetitler. Det er jo også en klassisk tabbe om man ønsker å komme høyt hos søkemotorer.

  13. Takker Eirik N for saklig analyse av siste døgns SNL-nyhet. Jeg svarer gjerne på spørsmål som noen evt. måtte ønske å stille meg direkte. – Petter Henriksen (hovedredaktør for Store norske)

  14. Åsmund says:

    Wikipedia har jo nettopp blitt sponset med x antall millioner i form av donasjoner fra brukerne for å kunne drive videre. Wikipedia klarer derfor tydligvis heller ikke å holde seg flytende bare ved hjelp av dugnadsånd. Kanskje burde Wikipedia også ha vurdert annonser på sidene sine. Det ville ha bidratt godt økonomisk til et så kjent nettsted.

  15. Eirik says:

    @Petter: Takk for kommentar. Oppfordrer alle som er nysgjerrig på SNL.no til å benytte seg av Petters tilbud!

    @Åsmund: At brukere betaler for driften av leksikonet de også kan være med på skape, bryter da ikke nødvendigvis med dugnadsånden? Jeg har vært med på mange slags dugnader der jeg har måtte betale for materiellet jeg brukte, for å si det slik.

    Annonser på et av verdens (og Norges) mest populære nettsteder kunne være fristende, men ville skape flere problemer enn det løste. Med så mange treff som Wikipedia har daglig, ville inntektene bli langt større enn det som trengs til den tekniske driften. Hvem som skulle motta disse pengene og hvordan de skulle fordeles, er det veldig vanskelig å se for seg med Wikipedias nåværende modell.

  16. Åsmund says:

    @Eirik: Det at inntektene blir langt større enn det en har bruk for for å drive Wikipedia må være tidenes luksusproblem. Å donere bort overskuddet til f.eks seriøse hjelpeorganisasjoner eller veldedige prosjekter burde ikke gi så stort hodebry for en virksomhet som har klart å skape verdens mest kjente nettleksikon.

  17. Eirik says:

    @Åsmund: Næh, jeg kan da se for meg bedre måter å skaffe midler til verdige formål på enn å infisere Wikipedia med reklame. Eller mener du virkelig at det er for lite reklame på nettet?

  18. Åsmund says:

    @ Eirik: Nei, utgangspunktet mitt var bare å peke på en måte Wikipedia kunne skaffe seg penger på – hvis de har behov for det. Da du så det som et problem at Wikipedia på den måten kunne få for MYE penger, foreslo jeg bare at et eventuelt overskudd kunne doneres bort.

  19. Eirik says:

    @Åsmund: Reklame i Wikipedia har vært drøftet en rekke ganger tidligere, uten at noen seriøst har gått inn for det. Min posting handler ikke om at Wikipedia mangler penger, men om at eventuell støtte til Store Norske (som virkelig er i pengetrøbbel) bør matches med bevilgninger til Wikipedia av rimelighetshensyn.

  20. Åsmund says:

    @ Eirik: Ok, så det skled litt ut – men jeg mener likevel at jeg har et veldig godt poeng ;-)

  21. Eirik says:

    @Åsmund: Ideen er god, den. Og som med alle gode ideer i denne verden, har noen andre tenkt den før. :-)

  22. Åsmund says:

    Akk, ja…

  23. Wikipedia og SNL er forskjellige, å påstå noe annet er nok å underslå fakta. Det betyr ikke at det ikke finnes likhetstrekk.

    Wikipedia har en nokså stabil skribentmasse og en profil som har vært synlig i lang tid. Vi trenger ikke å jobbe for en posisjon, vi har en posisjon. Det gir oss en veldig god plassering i forhold til konkurrenter.

    Brukere er imidlertid en troløs gruppe og de går dit de finner tjenestene de etterspør. Wikipedia har større synlighet og flere fungerende navigasjonsmodeller. Det gjør at informasjonen er lettere tilgjengelig. På grunn av SNLs forhistorie var det ikke gjort i en håndvending å endre leksikonet til noe som var lettere å navigere.

    Flere både i SNL og Wikipedia økte nok konfliktnivået leksikonene imellom, samtidig er leksikonprosjektene konkurrenter og det i seg selv skaper konflikt. Det finnes, og fantes, muligheter for felles prosjekter som begge prosjekter ville hatt nytte av, men ved at politikere ytterligere økte konfliktnivået kom det hele ut av proporsjoner. Dermed endte vi på hver vår tue, eller fjelltopp, uten reelle muligheter for å finne en felles arena.

    Vi vet nå at det faktisk finnes flere aktuelle samarbeidsprosjekter, men dette krever at alle parter tenker nytt. Felles innhold er en ting – og det koster – en annen ting er synlighet og det er nok ikke så lett uten at det gis en motytelse som nettsamfunnet på Wikipedia aksepterer.

    Men kanskje er løsningen noe helt annet. Kanskje skal vi se på både Wikipedia og SNL som kunnskapsprodusenter i en felles digital allmenning. Problemet er at den ene aktøren har noen særdeles snåle ikke-kommersielle krav og ønsker, mens den andre aktøren må ha den kommersielle delen av foretaket på fote. Vi ønsker begge å maksimere kvalitet og vi ønsker begge å få en størst mulig bredde i kunnskapsformidlingen, uten at kvantitet skal gå på bekostning av kvalitet.

    Vi vet at Wikipedia ikke kan utkonkurreres på pris, vi er kort og godt istand til å underby ethvert kommersielt selskap. Det kan derimot være at det finnes andre områder hvor SNL har fordeler. At vi ikke ser det nå er nok mer fordi vi ser oss blinde på problemene til SNL enn at det ikke finnes konkurransefordeler.

  24. Eirik says:

    @Jon Erling: Takk for godt innspill. VG-direktør Torry Pedersen (twitternavn torryp) var inne på noe interessant på Twitter: “Leksikon: EB lønnsomme i mange år på rad og vokser, men med 80 % lavere omsetning enn for 20 år siden. Helt reposisjonert.”

    Han peker altså på at det er mulig å tjene penger på kommersiell leksikondrift. SNLs problem er at markedsgrunnlaget er hundre (hvis ikke to eller tre hundre) ganger mindre. Dermed kan EB finne seg en profitabel nisje med en markedsandel på noen få prosent, mens dette ikke vil være mulig for SNL.

    Dette har også å gjøre med det klassiske leksikonets form, som ikke skalerer lineært etter befolkningens størrelse: et funksjonelt leksikon må ha et relativt stort antall oppslagsord, uavhengig av språk. Vi er altså i en situasjon der man for å ha et godt kommersielt leksikon må vedlikeholde omtrent like mange oppslagsord som på engelsk, med en brøkdel av markedet og langt høyere lønnsutgifter.

  25. Svein Askheim says:

    Den siste kommentaren til Eirik setter fingeren på noe vesentlig i debatten. Enkelte leksika som Btitannica er store fordi markedet er stort. Wikipedia er verdensomspennende, og dessuten baseres driften på private midler og frivillge bidrag. SNL har ikke fått tid til å digitalisere sitt innhold fullstendig og kan foreløpig ikke sammenlignes på oppdatering og kvantitet. For et par år siden var SNL det desidert største leksikonet i Norge og store i verdensmålestokk. Norge har alltid vært et leksikonland. Når en ser hva en håndfull wikipedianere har fått til, så skjønner en at kvalitetene til SNL snart vil vise seg når redigeringen blir gjennomført for hele leksikonet. I tillegg skal oppslagsordene lenkes til det svenske og danske nasjonalleksikonet slik at det da blir langt større enn det norske Wikipedia.

  26. Eirik says:

    @Svein: Men det hele koker nå ned til statsstøtte, som det er søkt om fra SNLs side. Håper at støtten kommer, og at det følges et rimelighetsprinsipp som medfører at også wikimiljøet får sjansen til å søke om utviklingsmidler.

    Ellers er det å håpe at vi nå får en felles nasjonal innsats for digitalisering og tilgjengeliggjøring av alt materiale som er falt i det fri. Det er ingen grunn til at gamle bilder i SNL og Wikipedia skal ha forskjellige kilder, f.eks.

  27. Svein Askheim says:

    Vi har nok hjertet på samme sted, Eirik, og med den siste kommentaren din tenker jeg også på NDLA og mange andre statlige digitale prosjekter med trang fødsel. De offentlige portalene er ikke brukervennlige, så det enkleste for staten vil nok være å henge seg på kunnskapsbaser som SNL og Wikipedia. Tilsagn om gratis lærebøker i skolen kan ikke oppfylles uten disse kunnskapskildene.

  28. Eirik says:

    @Svein: Helt enig. Derfor bør vi etterlyse en helhetlig strategi for den offentlig støttede satsingen på digital kunnskap.

  29. Rasmus says:

    Dersom eierne av SNL ønsker å benytte “ansvaret for vår felles kulturarv” som argument for at en dugnadsløsning tar over ansvaret for materialet i leksikonet bør man spørre seg om ikke det samme grunnlaget bør utvides til å også omfatte de digitale versjonene av Bokmålsordboka og Nynorskordboka.

    For å si det rett ut:
    Ordnett er noe søppel, listene fra dokpro.uio.no kan ikke brukes for å lage frie alternativer nettop på grunn av lisensavtalene – skal disse også først frigjøres i den sjuende time når forlagene ikke lenger makter å selv tjene penger på dem?

    I større grad enn leksikonet er ordbøkene fundamentet for å bringe med videre norsk kulturarv inn i det digitale. Og kanskje det er på tide at ordbøkene blir allemannseie. Bør ikke forutsetningen for godt språk være en borgerrett?

    NDLA er en arena som muligens kan være hjem for et prosjekt for å ta vare på snl, og for å hjelpe med å ta ordbøkene inn i varmen.

  30. Rasmus – Du har et godt poeng når du spør om ikke ordbøkene bør regnes som en del av kulturarven. Kulturdepartementet synes tydeligvis det samme ettersom de gir tilskudd til landets to store “mangebinds” ordbokprosjekter: Norsk ordbok (dvs. den store nynorsk-ordboka som er blitt arbeidet med siden 1930) og Det Norske Akademis store ordbok (den store bokmål-ordboka basert på den gamle Riksmålsordboken). Akkurat Nynorskordboka og Bokmålsordboka som du nevner, tror jeg blir for små i denne sammenhengen til å bli regnet med til den såkalte nasjonale kulturarven. Mens jeg har deg – du kunne ikke være brydd med å utdype dette med at du synes at Ordnett er noe søppel? Det kunne kanskje komme noen nyttige tips til forleggeren her. – Mvh Petter Henriksen (Store norske / Kunnskapsforlaget)

  31. Svein Askheim says:

    Jeg vil henge meg på Eiriks visjon om felles nasjonal innsats for digitalisering og tilgjengeliggjøring av alt materiale som er falt i det fri. Som Petter påpeker så har vi vel heller ikke så mye å klage over i Norge i så henseende. Digitalisering av arkiver, bøker og oppslagsverk har kommet langt. Når det stadig ytres om kvalitet på de ulike oppslagsverk, lingvistikk i særdeleshet, så kan det føre til uendelige diskusjoner i vår digitale verden.

  32. Den nasjonale institusjonen Store norske leksikon bør leve videre.

    Du er enig? Bli tilhenger av denne FB-gruppen :-)
    http://www.facebook.com/group.php?v=wall&gid=36383

  33. [...] dette forsøkes bør det da som forfatter og SNL-bidragsyter Eirik Newth tidligere har påpekt i sin blogg være som en del av en større offentlig kunnskaps- og digitaliseringsstrategi basert på åpne [...]

  34. [...] Newth var inne på mulige løsninger og utfordringer allerede i januar – se dette blogginnlegget på hans side. Det går også en diskusjon på Facebook som man kan ta en titt [...]

  35. [...] Wikipedia er fortsatt mest siterte kilde i et utvalg av de største norske mediene. I 2009 falt imidlertid antall ganger Wikipedia ble eksplisitt nevnt som kilde for første gang i leksikonets historie, fra 1038 til 859 i ni av de største avisene pluss NTB. Store Norske Leksikon hadde pen vekst, fra 306 til 415, men har altså ikke passert Wikipedia, som Eirik Newth antydet i et blogginnlegg. [...]

  36. Jeg har skrevet et debattinnlegg i bladet Utdanning
    der jeg forsøker å antyde den “ideelle” løsning.
    http://www.utdanningsnytt.no/templates/udf20____23412.aspx

Legg inn kommentar

Vis folkeskikk, vær relevant. Din ytringsfrihet er ikke min publikasjonsplikt.