Hva koster det å lage (e)bøker i Norge?
Så er vi igang med nok en diskusjon om prisen på bøker og ebøker i Norge, denne gang med utgangspunkt i Finansdepartementets krav om at ebøker skal være momsbelagt. Bokbransjen kjører beinhardt på 0 % mva eller “no ebooks for you”, mens jeg begynner å lure på om ikke Magne Lerø i Ukeavisen Ledelse har et poeng når han mener forlagene bør vurdere å gjøre som Mediebedriftenes Landsforening, som har akseptert at en “lavmoms” på 8 % på e-aviser er et realistisk kompromiss.
Det mest slående med diskusjonen som er gjengitt av bl.a. NRK og Dagsavisen (bortsett fra at Finansdepartementets Roger Schjerva ikke har tenkt å la seg pille på nesen), er at forlagene nok en gang trår til med det som etterhvert er blitt et ganske ineffektivt argument, nemlig de høye produksjonskostnadene i Norge. Ta Mads Nygaard i Aschehoug, som til Dagsavisen sier følgende:
Og selv om salg av e-bøker vil redusere kostnader knyttet til trykk og distribusjon, må man ifølge ham ikke underkjenne de enorme utgiftene forbundet med digitale utgivelser. I overskuelig framtid vil det komme i tillegg til kostnader forbundet med papirbøkene, mener forlagssjefen.
Ikke bare “enorme utgifter”, men de kommer i tillegg til dem man allerede har i forbindelse med papirproduksjon, altså. Og han følger opp i intervju med NRK:
– Når det gjelder kostnadene, så er de betydelige. Jeg vil invitere myndighetene til å få innsikt i hva dette faktisk dreier seg om, og min spådom er at man blir forbauset over hvor store disse kostnadene er.
Jeg håper virkelig Mads Nygaard tar seg tid til å forbause oss alle. Det er nemlig ikke bare myndighetene som trenger en forklaring på hva det koster å lage p- og ebøker i Norge. Det gjør også det økende antallet norske ebokkjøpere som venner seg til Amazons prisnivå. For ikke å snakke om det overveldende flertallet av stemmegivere hos Bok og Samfunn som mente at mellom 100 og 200 kroner var en rimelig pris å betale for en ebok (de fikk ikke muligheten til å velge “under 100″ kroner, til forlagenes lettelse vil jeg tro). Eller kommentatorene til min bloggposting om prisnivået på ebøker, som i all beskjedenhet er et av de få stedene dette har vært drøftet i Norge.
Jeg vet ikke hvor mange lesere Mads Nygaard snakker med. Men jeg snakker med mange, ofte om prisspørsmålet fordi det er så tett knyttet opp til ebokspørsmålet. Og jeg har ennå til gode å møte en som mener det er rimelig å betale 300 kroner for en tekstfil, som er prisen Bjarne Buset i Gyldendal oppgir som realistisk. Jeg har heller ikke møtt noen utenfor bokbransjen som tror på at det bare er mulig å kutte 25 % av papirprisen når man digitaliserer.
Her har bransjen et åpenbart pedagogisk problem. Google “hva koster det å lage bøker”, og min ovennevnte posting om prisen på ebøker er førstetreff. Tidligere i dag hadde jeg en liten runde med forlagsredaktør og forfatter Vidar Kvalshaug om dette. Vidar mente at dette burde være allment kjent, men oppga likevel noen prosentandeler for innbundet skjønnlitteratur som stemmer med det jeg har hørt:
Røffly på hardcover: Royalty 13-18 pst, bokhandelrabatt 40-50 pst, trykk/frakt ca 20 pst. Dette er kjente regnestykker.
Her er royalty forfatterens andel av salgsprisen, mens bokhandlerrabatten er andelen som bokhandleren skal leve av. Mesteparten av det resterende utgjøres av kostnader til forlagsarbeid som redigering, korrekturlesing osv. Det kan se ut som om forleggerne kommer frem til sin anbefalte ebokpris på 75 % av fullpris ved å stryke den direkte papirrelaterte kostnaden.
Prøv å finne illustrasjonsmateriale til “royalty” selv…
Som skribent har jeg selvsagt ingen problemer med å argumentere for at norske skribenter og forlagsansatte, som forholder seg til et norsk prisnivå og et lite bokmarked, må ta seg bedre betalt enn amerikanske kolleger. Humankostnadene ved bokproduksjon blir ikke vesentlig mindre om boka er digital. Derimot har jeg, i likhet med Torgrim Eggen i hans utmerkede essay om eboka i Prosa, store problemer med elefanten i rommet, nemlig bokhandlerrabatten. Som Torgrim skriver om den nylig inngåtte ebokavtalen:
I nettopris-utregningen ligger en bokhandlerrabatt på 30 prosent, da bransjen ser for seg at bokhandelen skal spille en rolle i ebok-markedet. Hvem tror egentlig på dette? Og hvem ser logikken i at bokhandelen — hvilken sammensetning den enn måtte ha — skal ha over 30 øre av bokkrona (50 prosent mer enn forfatteren) for et arbeid leseren kommer til å gjøre? For å resirkulere et eksempel, på hvilken måte blir reisebyrået tilgodesett når jeg booker flybilletten min hos Norwegian selv? Avtalen speiler det forhold at forlagene de siste åra har brukt milliarder på å kjøpe seg opp i bokhandelen. Dette var muligens ikke så veloverveid, når man ser hvilken vei markedet utvikler seg.
Norske forlag skylder å forklare potensielle ebokkunder hvorfor de, som vil forholde seg til programvare i nettskyen, tilsynelatende må finansiere samme rabatt som dem som handler hos en som må betale for ekspeditører, husleie (ofte i dyre sentrumsgater) og lagerkostnader. Lar forlagene være å gjøre dette, får de også leve med at Roger Schjerva uttaler seg på vegne av mange når han uttaler seg slik til NRK:
Jeg tror forlagene overdriver kostnadene, og jeg tror de overdriver problemene. Jeg tror at hvis vi hadde kommet i gang med e-bøker, så hadde det vært til stor glede for norske forbrukere. Jeg syns forlagene spiller et høyt spill når de stadig utsetter lanseringen av e-boken.
Oppdatering: Lesekaninen Barbro, som visstnok skal ha holdt lokalbiblioteket igang da hun var yngre, har blogget utmerket om denne saken. Hun er for meg et kroneksempel på bokbransjens verste mareritt i dagens situasjon: en pasjonert bokleser (mao: storkunde) som ønsker seg ebøker, og som er mer enn villig til å lese mer på engelsk om ikke det kommer et tilbud på norsk. Sitat:
Til forlagsbransjen:
Jeg kommer innen 6-12 måneder til å kjøpe meg et lesebrett. Foreløbig vakler jeg mellom Kobo (ikke tilgjengelig i Europa enda) eller Kindle med tilhørende tilgang til bøker fra 6-10$. Det er 40-70kr det. LANGT fra de 2-300kr dere ønsker å ta i Norge. Seriøst – hva tror dere jeg kommer til å velge om dere ikke kommer på banen snart med kostnad for meg som ikke er bortpriset ut av konkurranse?
Oppdatering 2: Den eneste responsen fra forlagsbransen så langt er denne tweeten fra Aschehougs forlags offisielle konto:
@astronewth Da bør du vel lese artikkelen en gang til.
Kryptisk som svaret er, antar jeg likevel at det er et svar på denne tweeten fra undertegnede:
Vanskelig å lese Mads Nygaard i Aschehoug annerledes enn at han mener ebøker er DYRERE i produksjon enn pbøker:http://goo.gl/S7FY
Med tanke på det som er sagt av Nygaard over, er det en konklusjon jeg fremdeles står ved. Mens Aschehougs anonyme twitrer kunne ha godt av å lese Netcoms retningslinjer for opptreden i sosiale medier. Snurte, kryptiske kommentarer av dette slaget bør unngås når man opptrer på vegne av en bedrift i sosiale nettmedier: har Aschehoug forlag noe de vil ha sagt meg, er det jo bare å gjøre det i klartekst. Gjerne i denne bloggen.
Oppdatering 3: Gyldendal har nå publisert det som kalles et “et grovt snittregnestykke for en norsk skjønnlitterær bok, ikke en konkret bokkalkyle som kan anvendes på alle typer bøker i alle situasjoner”. Tabellen nedenfor har stilt opp hovedkostnadene som prosentandeler av utsalgsprisen. “No” helt til høyre er en konsekvens av at tabellen ikke ble helt god i Firefox eller Chrome – det skal være “Noter”. De er verdt å lese, så gakk hen til originalpostingen.
Her er ikke investeringskostnadene som Gyldendal nå har, tatt med.
Oppdatering 4: Jan Omdahl og Espen Andersen har gode kommentarer om den norske ebokas framtid i Dagbladet.
97 Comments
Trackbacks
- Hvem fester og hvem blør over e-boka? « Dyade-bloggen
- Martin Bekkelund
- Skandalen om norske ebøker | Jarle på norsk
- En Kindle er på vei
- En Kindle er på vei
- En Kindle er på vei « frankps på norsk
Det jeg savner i debatten er bl.a. kostnadene rundt det å bygge opp gode forfatterskap? Jeg har ikke svaret, men det er helt klart at de forfatterne vi er så glade i og leser mye av har produsert en del usalgbart materiale før de er kommet dit de er i dag – hva koster det forlagene å gjøre denne jobben?Altså det å lese 1000-vis av manus for å finne gull, for så å jobbe videre med dette gullet slik at det blir en god leseropplvelse for oss.
Det blir stusselig framover om det ikke blir råd til denne utviklingen og vi bare får dagens backlistkatalog å velge blant.
Diskusjonen slik den fremgår blir litt i enkleste laget.
Eg må seie eg fekk meg ein tankevekkar då eg las Sven Egil Omdal sin kommentar til momsen på e-bøker i Stavanger Aftenblad 26.08.2010. Veldig levande fortalt, og dette stykkje av Omdal visar at Finansdepartementet eigentleg har gjordt det einaste rette i denne saka. Forlagsbransjen veit det godt, men prøvar å få det til å sjå ut som at Finansdepartementet som er det store hinderet. Dette er vel gjennomskoda av dei fleste no?
“Hvordan staves e-bokrevolusjonen?”
http://www.aftenbladet.no/debatt/kommentar/1250114/Hvordan_staves_e-bokrevolusjonen.html
@Berit: Kostnadene ved å bygge opp forfatterskap er bakt inn i dagens bokpris og skatteseddelen din (offentlige tilskudd er vel så viktige her). Om lavere ebokpriser finansieres ved et kraftig kutt i bokhandlerrabatten vil dette ramme forlagsøkonomien i Norge på en annen måte enn i f.eks. USA, takket være det omfattende oppkjøpet av bokhandlere. I dette perspektivet vil altså en rimelig ebokpris kunne ramme forlagenes inntjening og investeringsvilje.
Men i mine øyne blir det argumentet for enkelt. Da antar man at den eneste måten man kan skape kunsterisk innovasjon på, er ved å videreføre dagens forretningsmodell. Historisk sett vet vi at det er feil: publiseringsbransjen har gjennom tidene vist en stor evne til å gjenoppfinne seg selv. Nye stemmer vil finne nye måter å nå fram på. Tekst vil vi fortsatt ha et forhold til (og være villige til å betale for om den er god nok), selv om den i fremtiden kan få ganske andre former enn idag.
Det jeg tror den norske forlagsbransjen må ta innover seg, er at det ikke er selgers marked. Om de ikke vil innrette seg etter kunden, så forsvinner salget. Om man først må bry seg ekstra for å få lov til å lese en norsk bok, kan man jo like greit ta seg bryet med å låne den på biblioteket. Pengene til overs kan man jo kjøpe engelske bøker av :)
@Kristoffer: “Det jeg tror den norske forlagsbransjen må ta innover seg, er at det ikke er selgers marked.”
Amen. :-)
Jeg har, som du har selv kommentert i innlegget over, diskutert dette etter å ha lest innlegget ditt. Bra innlegg. Og Kristoffer: bra kommentar!
Ja til e-bøker nå!
@Barbro: Det største problemet idag, slik jeg ser det, er at bokbransjen ikke kan eller vil anerkjenne at slike som deg, eller de andre som velger å kommentere her eller i andre postinger eller på Twitter, eksisterer i det hele tatt. Jeg tror Vidar Kvalshaugs synspunkt, som ble gitt til kjenne på Twitter idag, er typisk:
Poenget som går tapt her, er at de absolutte tallene (som uansett er usikre) er langt mindre interessante enn hvem de potensielle Kindle-kundene er. Mye tyder på at vi i stor grad snakker yngre, nettaktive storlesere av papirbøker. Go figure, bokbransjen.
Meg har norske forlag allerede tapt. Helt til nå nylig har jeg vært svoren papirtilhenger, helst med permer av den myke sorten, og ikke hatt all verdens lyst på lesebrett. Så fikk jeg prøve en sistegenerasjons Kindle som gir meg tilgang på bøker uavhengig av hvor i verden jeg befinner meg, og til en forutsigbar og lav kostnad (Den samme dingsen gir meg også gratis nødtilgang til en nettleser, uansett hvor jeg skulle befinne meg).
Problemet for norske forlag nå er: De har allerede tapt meg. Hva gjelder bøker, så er det ikke allverdens viktig for meg om forfatteren heter Nilssen eller Murakami, og det betyr heller ikke stort for meg om boka er på norsk eller engelsk.
Problemet forlagene har nå er at jeg altså allerede har kjøpt en Kindle, og valgt å kjøpe bøkene mine fra Amazon, og om jeg har dilemmaet «skal jeg lese “Bok A” på engelsk, fra en utenlands forfatter på dingsen jeg allerede eier, eller skal jeg kjøpe “dings B” for å lese en norsk “Bok C” som er tre ganger så dyr som “Bok A”?» Svaret mitt er vel nokså selvsagt at jeg aldri kommer til å gidde å verken kjøpe norske forlags dings B eller bok C. I gjennomsnittsfamilien med 2.1 barn der alle leser bøker, merkes dings B ganger fire på budsjettet.
Om norske forlag ikke skal bli like irrelevante som platebransjen frykter de skal bli, bør de droppe denne sitte-på-gjerdet holdningen, få ut bøkene til den prisen markedet vil betale, og i de bokhandlene brukerne vil ha. Amazon er verdens største bokhandel, og de leverer et produkt kundene vil ha. De siste ukene har jeg snakket med flere som har bestilt Kindle enn som har bestilt iPhone 4. (iPhone med Kindle-appen er ellers et glimrende supplement til selve Kindle-dingsen, fordi den lar meg fortsette å lese hva jeg holdt på med på steder der det ikke passer å ta frem selve Kindlen)
@Arve: Regnestykket ditt er velkjent og fullstendig meningsfylt for oss som allerede har svitsjet. Argumentet mot å lansere norske ebøker på Kindle er prisstrukturen til Amazon – selskapet krever 70 % av prisen for bøker som koster mer enn minstesatsen. Dermed ville norske bøker få en høyere bokhandlerrabatt enn selv den som kreves i Norge idag. Forlagene har mest å tape på dette, siden de idag sitter igjen med en god del av bokhandlerrabatten, som eiere av mange av landets bokhandlere.
Men det finnes en omvei. For det er jo fullt mulig å overføre ebøker i formatet som norske forlag allerede har valgt, EPUB, til Kindle, så sant boka ikke har DRM. Det kan for eksempel gjøres med det utmerkede programmet Calibre. Om norske forlag vil skaffe seg ekstra drahjelp i startfasen av ebokmarkedet ved å selge til de mange Kindlene som finnes i Norge, kan de gjøre det ved å droppe DRM.
Fat chance, som amerikaneren sier. Alternativet er å vente og håpe på at Amazons satsing på Kindle-apps etterhvert vil åpne for f.eks. HTML5-baserte webapps som tillater bruk av annen DRM.
Apple iTunes og Amazon Kindle har synt at det er mogleg å selja digitalt innhald rimeleg dyrt. Ja, ja. Tilgang på augneblinken er kanskje ein verdi akkurat der og då, men dersom ein har tid til å planleggja medieforbruket litt framover, kostar ikkje pocket så mykje mindre enn Kindle-bøker. Stoda for musikk er ganske lik, men meir illustrerande. For meg som hovudsakleg er interessert i klassisk musikk, er den klart billigaste måten å få tak i musikk å kjøpa CD-ar, gjerne i store boksar, frå engelske nettbutikkar (Amazon, Europadisc, MDT, Presto).
Hey, for ein del bøker som er omsett både til norsk og til engelsk, er den norske pocketprisen i bokhandelen tevlefør med Kindle (iallfall for siste utgåva av Kindle). For meg verkar det uforståeleg at det er prisen på nye bøker med stive permar som skal vera utgangspunktet for prisdiskusjonen.
Bokhandlerrolla og e-boka
Mens vi venter på e-boka på norsk: Vi vil tilby leseren hele bredden av bøker uavhengig av format. Landets mange nettbokhandlere rigger nå nettsider og stab for å kunne tilby e-boka, og har et håp om en avklaring på rammevillkår raskt. Amazon er jo en nettbokhandel og hvis det er noen i det norske markedet som kan ha et håp om å kunne konkurrere med denne og andre store globale aktører, må det være noen som nettopp tilbyr hele bredden på norsk. Bokhandel kan det. Den største delen av det fysiske boksalget over nett går via nettbokhandelen. Vi tror disse kjøperne også ønsker veiledning, tips og råd om e-bøker også i fremtidens marked.
@Kristoffer: Det er ikke papirselgers marked, men jeg anser sjansen som stor for at noen ser anledningen her og starter et digitalt forlag. Og det er vel kanskje slik bransjen må fornye seg – noen nye må ta over for de gamle som ikke lenger klarer å henge med på utviklingen.
@Randi: Takk for kommentar. Nå vet du at jeg ikke hører til dem som tror at papirbokhandelen blir utkonkurrert av eboka med det første. Men Amazons suksess viser oss at det i framtida vil bli slik at mange handler ebøker i butikker uten en eneste ansatt som gir råd og veiledning, slik svært mange platekjøpere nå gjør det takket være iTunes.
Selv om jeg fremdeles har tro på bokhandelen som et sted der bokkjøpere kan møte lesebrettet og eboka, kommer man ikke unna de tunge trendene vi nå ser i USA. Når nordmenn en vakker dag kan kjøpe bøker av norske forfattere direkte fra lesebrettet eller tavle-PCen, kommer de til å forvente to ting: at de slipper å betale den delen av bokprisen som finansierer den fysiske bokhandelen, og at eboka koster det samme som eller litt mindre enn en billigutgave.
Hvordan man skal løse dette dilemmaet, har jeg intet enkelt svar på. Men det jeg vet er at det ikke nytter å skøyte unna det lenger. En bokbransje som fortsetter å argumentere for salg av kopibeskyttede tekstfiler til 300 kroner, taler stort sett for døve ører. At to av disse ørene åpenbart sitter på Roger Schjervas hode gjør ikke saken mindre alvorlig.
Så vidt jeg kan se er den, så langt, grundigste undersøkelsen av prissettingen av ebøker foretatt av to masterstudenter på NHH
http://bora.nhh.no/bitstream/2330/2421/1/Canovic%20og%20Viik%202010.pdf
Ifølge denne oppgaven er maksimal betalingsvillighet for en ebok rundt 37% av prisen på papirutgaven.
Det er i tilfellet hakket verre enn hva jeg kom fram til da jeg forsøkte å regne på besparelsene ved overgang fra papir til digital versjon http://blogg.infodesign.no/2010/08/fremtidens-bokmarked.html
Jeg tror mye av problemet til forlagsbransjen er at de har hengt seg altfor mye opp i at de skal utgi nye bøker i e-bokformat. Hvis de heller hadde lansert sine backlist pocket i første omgang så kunne de satt en rimelig pris på bøkene og sett an markedet. Det er fryktelig naivt å tro at vi kommer til å betale 350,- for en tekstfil. Jeg tror at forlagene også har innsett dette, men fordi de nekter å gi slipp på ideen om ny skjønnlitteratur på e-bok, så kjemper de for å få ned momsen. Hvis de kan fjerne momsen og samtidig kutte ut produksjons- og fraktkostnader så kan det hende de finner frem til en pris vi kan godta.
(Jeg har en hel del flere ideer til forlagene rundt e-bøker og prising, men gir dem ikke bort gratis)
@Eirik: Jeg tror du er litt for optimistisk for bokhandelen. Det er selvsagt mange som liker å gå i bokhandelen gå langs med hyllene å lete etter neste bok de ønsker å lese. Kanskje slå av en prat med kunnskaprike ansatte for å få anbefalinger.
Jeg tror derimot at de fleste går inn i en bokhandel fordi det er der de finner boken de skal ha. Når de om en stund finner disse bøkene hjemme i sofaen via nettet så kommer de aldri mer til å sette en fot i en bokhandel. Det er rett og slett ingen grunn til det.
Samtidig vil stadig færre bøker utgis både på papir og digitalt, både fordi det er færre som kjøper papir, men ikke minst fordi kostnadbesparelsen ved å utgi kun digitalt er veldig store. Og sakte men sikkert vil de få bokhandlene som overlever forandres til antikvariater.
En av grunnene til at bokhandelen har kunnet konkurrere med nettbokhandelen har vært at de har handlet samme produkt. Det tar lenger tid fra handling (bokkjøp) til resultat (du kan lese boken) når man bruker nettet. Med e-boken forsvinner også denne fordelen, og bokhandelen har ikke lenger noe å tilby storparten av sine kunder.
Som sagt, dette er hva jeg tror vil skje. Det jeg ikke aner noe om er hvor fort denne utviklingen vil gå, men jeg blir ikke forundret om den kommer til å gå overraskende fort.
@ftw: Jeg er avslørt, skjønner jeg. :-) Selv om (svært) mange i forlags- og forfattervesenet har en tendens til å se på meg som en rabulist og ekstremist man helst bør unngå befatning med, er jeg jo til sjuende og sist tredjegenerasjons papirbokforfatter. Og en sann nostalgiker på papirbokas vegne. Jeg VIL så gjerne at papirbokhandelen skal overleve at jeg meget vel kan komme til å underdrive tendenser i motsatt retning.
Lang og viktig diskusjon dette, som forlagene selvsagt må være mer aktive i.
Gyldendals adm.dir. Fredrik Nissen ble intervjuet om e-bokøkonomien i Dagsavisen i går og presenterte et regnestykke der (finner det ikke på nett i farta). Bra at Dagsavisen bruker plass på det, for det er både et litt langt og litt kjedelig regnestykke, men svært viktig. Dagsavisen misforstår Nissen på et viktig punkt når de lager overskriften “vil sponse papirboka”: Regnestykket er laget uten hensyn til papirboka, men sier likevel at vi tror salgsleddet kommer til å stikke av med 30 % av bokkrona. Verken Amazon eller Apple har jo noen papirbok eller landfast bokhandel å forsvare eller subsidiere, men ingen av dem går likevel under 30 % selv om de i øyeblikket fører en beinhard krig om kundene. Minner også om at Amazon, så lenge de var praktiske monopolister på e-bok, tok over 60 %, men nå tvinges de altså til å konkurrere med Apple.
Forlagene har ingen agenda på at bokhandlerne er de eneste som skal distribuere e-bøker for oss, selv om vi tror som Randi Øgrey sier at de vil være blant de beste til å gjøre det (det er jo de som har kundemassen!). Men hvis det kommer opp salgsledd som tilbyr seg effektiv distribusjon for mindre prosenter, vil vi selvsagt juble og slå til.
Trygve Hegnar har også hivd seg på denne diskusjonen i sin leder i Finansavisen i dag. Heller ikke det på nett, men Nissen har lagt et lite svar på Gyldendals blogg: http://gnf-blog.blogspot.com/2010/09/hegnars-regnefeil-om-e-bker.html
@Bjarne: Veldig bra at du også melder deg på. I denne debatten må man forholde seg til det faktum at distribusjonskonstadene, som fra nettets spede begynnelse er blitt spådd å gå mot null for digitalt innhold, i praksis ikke gjør det. Og jeg er ikke overbevist om at Amazon tar seg for mye betalt når de krever 30 % idag – om ryktene om at de selger mange bestselgere med tap er riktige, må de jo gjøre noe for å dekke inn underskuddet. Så ja, digitale butikker koster, ikke minst i startfasen.
Når det er sagt, står vi fremdeles igjen med misforholdet mellom hva kundene anser for å være rimelig, og hva norske produsenter mener de må ha for å tjene på dette. Det jeg syns forlagene skal ta med seg videre, er at dagens ebokkjøpere har et langt mer avbalansert forhold til produsentleddet enn brukere av digital musikk.
Du vet jo hva slags kommentarer som pleier å dukke opp hver gang man diskuterer platebransjen på nettet, og slikt er fraværende her og de fleste andre debatter (neida, jeg filtrerer ikke). Så om dagens ebokkjøpere kan ha urealistiske forventninger til hva norske ebøker bør koste, tror jeg de likevel vil være villige til å lytte til fornuftige argumenter.
Som jeg har mast om til det kjedsommelige de senere årene: bokleserdemografien er annerledes, i positiv forstand. Det er på tide å begynne å dra nytte av det. At du og Randi er aktive her og andre steder, er en god start.
Bare et lite moment om dette å selge med tap og de 30 prosentene. Amazon solgte, og selger vel delvis fortsatt, noen bestselgere med tap for å forsøke og befeste sin nær-monopolsituasjon (for så gjennom den situasjonen å kunne (til dels grovt over-)prise andre ting på en måte som gjorde at de allikevel tjener penger), dette kunne de gjøre fordi de kontrollerte utsalgsprisen.
Men dette er i ferd med å endre seg etter at Apple tilbød seg å selge bøker etter den såkalte “agentmodellen” der de tar en flat 30% av omsetningen, og lot forlagene bestemme utsalgsprisen. Da Amazon skjønte at forlag (Sargent) var villig til å trekke bøkene sine fra Amazon, gikk de også med på å tilby (noen store?) forlag den samme agentmodellen de fikk med Apple.
Så dette distributørmarkedet er i endring, men det er ingenting som tilsier at Amazon eller Apple er i tvil om styrken i sin markedsmakt og de kommer nok til å vite å ta seg betalt også i tiden fremover, og de prøver jo å skape device-/system-lock-ins (iPad/iBooks/Kindle) for å ytterligere styrke sin kontroll over markedet.
@Harald: Takk for påpekning. Det interessante i denne konteksten er at Amazons og Apples priser ligger og antagelig vil fortsette å ligge langt under det nordmenn er vant til å betale for nye norske hardcover-utgivelser. Salgs- og distribusjonsdelen av bokprisen er fremdeles det som er står lagelig til for hogg om man skal få til ebokpriser i Norge som ikke vil framstå som vilt urimelige. Hvis den ledende bokdistributøren i tillegg har tungt eierskap av forlag (nærliggende å tenke på Bokbasen), må forlagene regne med at den visa blir enda mer høylydt.
@Eirik Ja, det er klart. Men vi kommer ikke utenom at dette henger sammen med språkmarkeder, og at engelskspråklige bøker (i prinsippet) har distribusjon til tusen ganger så mange potensielle lesere. I og med at kostnadsbasen for e-bøker i prinsippet blir å betrakte som en fast kostnad per bok når man har stort nok marked (minus markedsføring/distribusjon, men denne blir nesten fast den også når markedet blir stort nok), gir det jo engelskspråklige bøker en ganske annen virkelighet.
Hvis man da tenker at norske bøker skal kunne gå med overskudd (og det ønsker jo både forlag og forfatter). Det er jo usikkert hvor priselastisk det norske totalmarkedet er.
@Harald: Språk og marked er en del av bildet, og det tror jeg mange forstår. Det som ikke lar seg forstå idag, og som jeg ikke tror dere vil klare å overbevise leserne om (særlig om strategien med å si minst mulig i offentligheten videreføres) er at tekstfiler skal koste tett opp mot full hardcoverpris. Å få leserne til å tro på at utgiftene til å produsere, lagre og distribuere ebøker vil være faste og svært høye (det er jo det Mads Nygaard egentlig sier) er hovedutfordringen. Jeg tror ikke på det selv, og jeg kjenner bokbransjen bedre enn de fleste som har svitsjet til ebøker.
@Eirik Fredrik Nissen satte opp et regnestykke for dette i går i dagsavisen (ser ut som det bare var i papirversjonen). Jeg kan bare henvise til det og håpe de legger det ut på nett.
@Harald: Jeg anbefaler Gyldendal å publisere essensen i regnestykket på eget nettsted eller i en av ansattebloggene, og så spre det via nettmedier der det gir mening å diskutere det (hvis Dagsavisen mot formodning skulle nettpublisere, er det vel ingen som tar diskusjonsfeltet under deres artikler seriøst?)
@Eirik Ja det er en god idé. Jeg skal ta det videre. Bjarne?
@Harald, @Bjarne: BTW: kudos til dere fra Gyldendal som hopper inn i debatten når den først dukker opp! Gid flere forlagsfolk gjorde det samme. :-)
Det er vel bare spørsmål om tid før vi får norske e-bøker. Skam til Kulturdepartementet og forlagene som ikke forserer denne utviklingen. Merkelig nok er det stort sett bare engelsk-språklige e-bøker – det finnes fint lite på spansk og tysk også.
@Svein: Egentlig ikke så rart. Norsk forlagsbransje har på mange måter langt mer til felles med f.eks. den tyske og franske enn den amerikanske (den britiske er i en litt spesiell mellomstilling grunnet språkfelleskapet). Regulerte markedsforhold, offentlige støtteordninger og sterk tilknytning til nasjonal identitet og språkpolitikk er med på å gjøre bokbransjene i Europa til viktige kulturaktører, men også resistente mot den raske innovasjonen man finner i USA (som altså ikke har noe ord for “kulturpolitikk”, for å sette det i perspektiv).
Hvorom alt er, i praksis er det slik at europeerne venter på at amerikanerne skal innovere. Og kineserne produsere lesebrett og tavler som er billige nok til at de våger satse. ;-)
Gyldendal/Nissens regnestykke for fordeling av bokkrona for hhv e og p som publisert i Dagsavisen 16. september er gjengitt her http://twitpic.com/2pmw5v
@Leseplate: Takker! Til glede for lesere som kunne tenke seg å diskutere dette, legger jeg faksimilen inn her.
Noen kommentarer: Her ser vi lite til de “enorme utgiftene” til ebokproduksjon som antydes av Mads Nygaard i Aschehoug. Produksjonskostnadene er en god del lavere, som forventet. Forfatterroyalty er økt en god del og forlagsutgiftene er noenlunde de samme i rene kroner, igjen som det bør være. Jeg stusser over at lager og distribusjon prosentmessig ligger høyere for ebøker enn papirbøker, og tror vel at det å sette utgiftene til markedsføring lik for p- og ebøker blir for enkelt.
At bokhandlers andel er satt til 40 %, et avslag på 10 % sammenlignet med pbøker, innebærer at forlag som Gyldendal og Aschehoug får en større andel av kaka enn regnestykket tyder på – de har eierandeler i bokhandlene. Det er også 10 % over det som er i ferd med å bli bokhandlersatsen for de fleste Kindle- og iPad-bøker, noe som i prinsippet burde åpne for en frittstående aktør som kan presse satsene hardere.
Så forvansker Nissen det hele med å si at utsalgsprisen som er oppgitt for pbøker, og som er svært lav sammenlignet med den reelle (350-400 kroner er vanlig for norsk skjønnlitteratur på papir), ikke inkluderer eventuelt overskudd til forlag. Det gir liten mening for lesere flest, og forteller ikke meg som forfatter stort heller. Hvorom alt er, regnestykket som presenteres gir en ebokpris som med et 25 % påslag blir sammenlignbar med pbokprisen, hvilket er poenget til Nissen og Gyldendal.
Det er neppe nok til å overbevise Finansdepartementet og sette strek for prisdebatten. Og å terpe på hvor uvitende og/eller svake ministrene er, slik Nygaard og Nissen gjør til hver sin avis, bringer erfaringsmessig lite godt med seg. Sist bokfolket gjorde det var da man ville ha Kulturdepartementet til å overta Store Norske Leksikon. Vi så hvor vellykket det var…
@eirik: Eirik, det er ikke riktig som du sier på twitter at “Gyldendal har nå frigitt et regnestykke”. Det regnestykket du ser her, er dessverre gammelt (husker ikke hvor dette kan stamme fra i farta), og derfor misvisende på et par viktige punkter. Men det er helt riktig at vi planlegger å legge fram regnestykket vårt på egen blogg i nær framtid, blant annet etter råd fra deg lenger opp i diskusjonstråden her. Det var for så vidt det vi prøvde å få tilDagsavisen også, men som du sier det er ikke på nett, så vi skal få det fram selv.
Dessuten er jo regnestykket vanskelig og fullt av omtrentligheter, som det må være fordi bøker er så fryktelig mange forskjellige ting og kan publiseres på så fryktelig mange forskjellige måter.
Den viktigste misvisningen (som på et kompass ja) i regnestykket over, er “bokhandlers andel 40 %”. Her har vi for det første sluttet å si bokhandel og erstattet det ordet med “salgsledd”, fordi vi hele tiden blir mistenkt for å skulle melke bokkrona i alle ledd i kjeden. Vi har ikke, som vi sa på bloggen vår i går – http://gnf-blog.blogspot.com/ – noen planer om å binde e-bøkene til egne bokhandlere, vi tror bare at siden det er de som har kundekontakten, vil de uansett bli viktige markedsførere og selgere av bøkene våre også i framtida. Men ellers vil vi selvsagt at alle som vil det i salgsleddet skal sloss som ville helvete for å selge e-bøkene våre til lavest mulig kostnad for oss. Hvis det kan bli under 30 %, som er det som har ligget inne i alle våre kalkyler ganske lenge nå, vil vi være strålende fornøyd. Men vi minner om at de amerikanske teknologigigantene Amazon og Apple, med et marked som er 100 ganger større enn vårt, ligger på dette nivået, altså 30 %, så hvordan en proff norsk aktør skal komme særlig lavere, det gleder vi oss til å se.
En liten kommentar til om “de enorme utgiftene” – en talemåte som kanskje kan tilgis i kampens hete på Dagsnytt 18 – så er vårt regnestykke også renset for investeringskostnadene, som faktisk er relativt høye og kommer til å føre til at det høyst sannsynlig tar flere år før det blir lønnsomhet i e-bokforleggeriet. (Og det sier jeg ikke for å sutre, men for å forklare hva som er regnet inn og ikke).
Men altså ha tål, regnestykke kommer i nær framtid, så kan vi kjøre debatten videre på et mer korrekt grunnlag.
@Bjarne: Ser du sier på Twitter at ebokregnestykket over ikke ble publisert i Dagsavisen, men PDFen jeg har forteller noe annet. Ellers takk for avklaringen. At pengene løper fort i investeringsfasen av et større IT-prosjekt (som jo dette er), turde være åpenbart for de fleste. Kan ikke skjønne annet enn at dette er et tungtveiende argument for å få ebøker ut på markedet fortere enn svint, så man i det minste får noe inn på plussiden i regnskapet.
Ellers nok et poeng om politisk passivitet: jeg syns nesten man må ha Kulturdepartementet tilgitt for å ha en avventende holdning her, når forlagene selv har brukt så lang tid på legge fram tall å forholde seg til. Kjernen i momsargumentet er tross alt kalkylen for ebøker. Regner med at det ikke bare er jeg som imøteser et oppdatert regnestykke med interesse!
Regnestykkene våre er oversendt Kulturdepartementet for lenge siden (en gang i april tror jeg) og vi har selvsagt hatt møter og samtaler i mengder. Hvorfor det står Dagsavisen på den pdfen du har fått må gudene vite, det er ikke det regnestykket vi viste dem og heller ikke det som sto i avisen, men la oss glemme det, vi skal som sagt få de tallene ut på web ganske snart.
@Bjarne: Må tilstå at min forvirring bare øker her: det er altså IKKE tallene som Dagsavisen brukte i sin PDF-utgave, eller tallene som tydeligvis sto i papiravisen som er de gyldige, men et tredje sett som har vært kjent av departementet i snart et halvt år? Tror alle tjener på at vi legger informasjonsstrategien så langt bak oss, ja. Ctrl-C, Ctrl-V og klikk OK for publisering, sier jeg bare. :-)
Mattias Boström fra svenske Piratforlaget har postet en sammenligning av kostnader for papir og elekronikk i sin blogg i kveld. Kanskje man kan jamföra?
http://www.mattiasbostrom.se/2010/09/19/vad-ska-en-ebok-kosta/
Når det gjelder tallene gjengitt i forbindelse med intervju av Nissen fra Gyldendal fra Dagsavisen 16. september jeg postet lenger oppe i tråden er de hentet fra Dagsavisen slik den er utlagt hos Buyandread.com. Det har formodningen mot seg at de skulle avvike fra den trykte utgaven, slik Buset synes å antyde.
@Leseplate: Veldig interessant peker. Her snakker vi om et forlag som med 25 % moms på ebøker (mot 6 % på papirbøker) har som målsetning å holde en pris på 110 til 140 svenske kroner for ebøker. Og altså senke prisen kraftig når det komme pocketutgaver, så ikke kunden behøve stusse over hvorfor eboka koster mer enn pboka, slik tilfellet også kan være på Amazon idag.
Med angst og beven hiver jeg meg nå inn på diskusjonen om hva det vil koste å utvikle/produsere en ebok og hva en bok vil/bør koste. Min smule uro kan tilskrives at jeg ikke tidligere har operert i bloggsfæren og at jeg jo frykter at jeg tidsmessig ikke får anledning til å følge opp debatten så godt som ønskelig. Det får bære eller briste – debatten er viktig. La meg ta noen utvalgte momenter som direkte og indirekte stadig kommer opp.
Først et forbehold: Forretningsmodeller og ebok-økonomi er ganske nytt for alle. Selv internasjonalt er erfaringene ennå begrenset. I Norge er erfaringene nær null. Alle bastante påstander om hvordan ting vil bli faller på sin egen urimelighet. Her er det bare diskusjon, prøving og feiling som gradvis vil bringe oss videre.
Momenter:
Det er forbundet med store kostnader å utvikle ebøker.
Særlig Mads Nygaard har fått mye pes for slike antydninger. Jeg tror man snakker om litt forskjellige ting og at uenigheten kanskje ikke er så stor allikevel.
Det er åpenbart for alle at det å produsere en ny ebok er vesentlig billigere enn det å produsere en ny trykt bok. Vi har kalkulert oss grovt fram til at kostnadene er ca 25 % lavere enn for en trykt bok. Livsløpskostnadene for en ebok er også vesentlig lavere enn for en trykt bok. Du slipper å trykke boka opp igjen i nytt opplag. Du behøver ikke å utgi boka først i innbundet form og så seinere i pocketformat osv. Når eboka først er laget kan den i prinsippet vare evig og man trenger bare – som for den trykte boka – å stadig redusere prisen for å tiltrekke nye kunder fram til ingen lenger vil ha boka uansett utsalgspris. Dette gir muligheter for reduserte kostnader og følgende økt inntjening for forlagene og forfatterne.
Jeg skal komme mer tilbake til den konkrete kostnadskalkylen for en ebok på et seinere tidspunkt . Vi vil i nærmeste framtid legge ut en slik kalkyle på Gyldendal-bloggen. Jeg har altså tidligere laget en kalkyle med kommentarer som også ble oversendt av Forleggerforeningen til Kulturdepartementet til orientering. Den samme kalkylen –nesten – ble gjengitt i Dagsavisen. Men her har journalisten – i beste mening – gjort en del endringer og tilpasninger bl.a. sjøl satt en utsalgspris på 250 kroner som sammen med andre endringer gjør at jeg ikke 100 % kan gå god for fremstillingen. Men som Bjarne har sagt: Kalkyle med kommentarer kommer.
Når det – til tross for ovenstående – allikevel kan hevdes at eboka blir kostbar for forlagene har det sammenheng med særlig to forhold:
1) Det å bygge opp en Digital distribusjonssentral slik vi nå gjør, medfører kostnader i mange- millioner -klassen. Det skjer på et tidspunkt da salget av ebøker er på et svært lavt nivå. Inntjeningspotensialet er svært lavt – her og nå. Vi får utfordringen med høna eller egget: Om ebøker ikke gjøres tilgjengelig kan de naturligvis ikke selge. Vi kan ikke tjene inn investeringene våre før vi begynner å selge ebøker. Men det er ingen grunn til å sutre for forlagene. Begrepet ”forlag” kommer fra tysk og betyr egentlig å betale på forskudd/forskuttere. Det er bl.a. dette vi driver med. Men det er en delforklaring på hvorfor noen sier høyt å tydelig at dette blir dyrt. Det finnes i dag et meget begrenset antall dedikerte leseapparater/leseplater. Ingen har i stor stil satset på å selge leseplater (og det bør ikke forlagene gjøre), kanskje fordi de fleste realistisk forventer en flom av ulike varianter av leseplater i nær framtid. Og uansett hvordan man snur og vender på det; markedet for eøker vil i mange år fremover være begrenset og det vil ta mange år for bokbransjen får igjen de pengene de nå har investert i en Digital Distribusjonssentral – altså en grunn til å si at ”dette blir dyrt”.
2) Den andre grunnen til å hevde at ”dette blir dyrt” er at de fleste forleggere tror det vil skje en ganske omfattende kanibalisering. Dvs. Utgir du en bok både i trykt format og ebok-format vil salget en ebok erstatte salget av en trykt bok. Ingen kjøper begge deler OG det samlede antall solgte bøker vil ikke øke ift. om boka bare hadde eksistert som trykt bok. Dvs. forlagene må lage boka i to ulike formater dvs. øke kostnadene samtidig som antallet solgte bøker ikke øker og inntjeningen i beste fall forblir uendret.
Hvor realistisk er en slik frykt? Vel den som lever får se, svaret får vi først når vi prøver. Men det er nok av indikasjoner på at frykten er realistisk. For meg virker det åpenbart at det samlede boksalget ikke øker i USA, men at eboka gradvis erstatter den trykte boka. Foreløpig utgjør jo eboka bare 3 -5 % av totalsalget, så det er kanskje tidlig å lese langtidstrender ut av tallene.
Uansett er jeg redd erfaringene fra USA ikke er direkte overførbare til Norge. Vi er forskjellige på mange områder ikke minst på dette: Norge ligger helt på toppen i verdenssammenheng når det gjelder lesing. Det leses enormt mye, hele 94 % av den norske voksne befolkning leste en bok i 2009. Lesingens andel av mediedøgnet har vært i grove trekk stabil/svakt økende gjennom mange år til tross for enorm konkurranse fra TV-kanaler og nye digital underholdningstilbud. (Dette er bemerkelsesverdig, og skyldes i hovedsak: 1) Bøker er blitt billigere. 2) Vi bruker vesentlig mer penger på markedsføring/salg i dag enn for 10 år side) 3) Antallet titler (bredden i tilbudet) har økt svært kraftig de siste ti årene 4) Antallet forlag og bokutsalg har økt kraftig siste ti år).
I USA er tallene vesentlig lavere -jeg tror rundt 50 % leste en bok siste år. Men det betyr også at potensialet for økning er vesentlig større i USA. Alle vet at det er vesentlig vanskeligere å øke sin personlige rekord i høyde fra 200 cm til 204 cm enn fra 100 cm til 104 cm. Heller ikke litteraturtreet vokser inn i himmelen. Potensialet for økt lesing og kraftig økning i antallet solgte eksemplarer i Norge er ganske begrenset. Derfor må vi også belage oss på at så lenge vi må lage en bok i to formater, ja så øker kostnadene mer enn inntektene.
Så langt om hvorfor det er fullt mulig å si at eboka kan bli en kostbar affære for forlagene til tross for at rein produksjon av eboka åpenbart blir billigere.
Et annet moment som jeg ser stadig går igjen er spørsmålet om markedsføringskostnader. Mange har vanskelig for å se at disse kostnadene skal bli like store som ved utgivelse av trykt bok. Jeg frykter tvert i mot at dette er et av områdene hvor vi vil se en kraftig økning i kostnader. Jeg iler til med å si: Ikke umiddelbart. Ikke så lenge volumet av ebøker er relativt lite og markedet fremdeles domineres av trykte bøker. Da vil eboka også nyte godt av all markedsinnsats som gjøres ift. den trykte boka. Men en gang i blant er det nyttig å trekke en situasjon ut til ytterpunktet for å vurdere hva som vil skje. Altså en situasjon hvor det er eboka som dominerer og den trykte boka som bare har et lite volum. En situasjon hvor kanskje bare et mindre antall av de bøkene som utgis kommer i to formater. Primærutgaven er en ebok og antallet fysiske utsalgssteder (bokhandler) begrenset til et minimum.
Da er det nyttig å se litt på hva som i dag påvirker folk til å kjøpe bøker. Hvordan folk flest fatter sin beslutning om å kjøpe en bok. Jeg understreker folk flest. Dessverre er det slik at verken Eirik Newth eller Torgrim Eggen er representative bokkjøpere. Jeg tror de begge leser enormt mye og har et ganske bevisst og kritisk forhold til hva de skal bruke penger på – hvilke forfattere som er verdt å bruke tid på. Slik er det ikke for de fleste av oss.
Salg gjennom bokhandel og andre fysiske utsalgssteder står for minst 70 % av alt salg av bøker. Ganske omfattende og grundige undersøkelser viser at 50 – 70 % av alle bokkjøp som skjer i norsk bokhandel skjer impulsivt – er ikke planlagt. 50 -70 % av alle bokkjøpere i norsk bokhandel hadde opprinnelig ikke planlagt å gå i bokhandel eller om de hadde planlagt å gå i bokhandel kommer de ut med bøker de ikke egentlig hadde tenkt på forhånd å kjøpe (pluss antagelig den boka de hadde planlagt å kjøpe). Oppholdet i bokhandel – det faktum at de ser bøkene, kan bla i dem ser salgsplakater, spesielle tilbud, paller med bøker etc. motiverer altså i dag svært sterkt til å kjøpe bøker. Antagelig er det også slik at eksponeringen av bøker i bokhandelen virker sammen med alle andre former for markedsføring, dvs. at man når man ser boka husker at den har fått en særlig god anmeldelse, at dette er en forfatter man tidligere har lest noe godt av, har sett en annonse for nylig eller lignende. Poenget er at det er eksponeringen av boka som åpenbart virker salgsutløsende. Den samme effekten er det svært vanskelig å oppnå via nettet. Du har bare én skjerm (med unntak for Eirik og Torgrim naturligvis)og det er begrenset hvor mange bøker som kan vises på åpningssiden i en nettbokhandel. Du må i større grad vite hva du er på jakt etter. Tendensen til impulskjøp blir vesentlig mindre. Vil da den store hopen av dagens bokkjøpere endre kjøpsvaner radikalt, eller vil de bare redusere antall bokkjøp dersom de ikke blir eksponert for bøkene på samme måte som i dag?
Den fantastisk sterke markedsføringseffekten som en fysisk bokhandel har må vi altså kompensere for når vi går over til i hovedsak å handle ebøker via nettet. En markedsføringsinnsats som kan skape et salg som skal utgjøre – la oss ikke ta i for sterkt – kanskje 30 % av dagens volum av trykte bøker, ja det er en ekstra markedsføringsinnsats som kommer til å koste mange, mange titalls millioner kroner.
Så vil mange antagelig si: Men du kan også i større grad enn i dag benytte nettet til markedsføring – billigere markedsføring enn den man driver enn i dag. Og det er jeg naturligvis enig i, selv om vi i forlagene allerede bruker nettet ganske mye. Men på samme måte som jeg vil reservere meg mot å bli pådyttet ennå mer reklame på fjernsyn (kommer det ikke snart en løsning hvor jeg kan få betale for å slippe) vil jeg reservere meg mot alt for offensiv markedsføring via nettet.
Tendensielt tror jeg altså markedsføringskostnadene vil øke dersom vi skal opprettholde samme bredde i utvalg og omtrentlig samme antall solgte bøker som i dag. Men utviklingen vil naturligvis skje gradvis.
@Fredrik: Mange takk for lang og grundig utredning. Trenger litt tid til å lese og tenke gjennom det du sier, men her er det mye interessant.
Godt at Fredrik er på (blogg)banen. Langt og helhetlig svar. Hva skjer med streamingløsningen for litteratur du nevnte i foredraget på Forfatterforeningens årsmøte, Fredrik? Død hest eller et føll på vei opp på egne bein?
Jeg skulle gjerne sett lesestatistikken på “94% leste minst en bok ifjor” (kjenner mer enn 1 av 10 som ikke leser en bok i året) – samt hvorfor dette ikke har økningspotensial ved e-bøker med fornuftig pris. For ikke å nevne markedet som ikke kjøper bøker til 300kr innbundet i Norge når man får dem til 50kr i pocket fra utlandet.
@Fredrik: Jeg har ingen formening om hvorvidt markedsføringskostnadene skal opp eller ned, men likevel en liten betraktning: Hvis bokbransjen i dag lever av impulskjøp er fremtiden med ebøker lys. Ebøker er optimale impulskjøp fordi de kjøpes fra sofakroken og leveres øyeblikkelig. Folk flest er sjelden i nærheten av en fysisk bokhandel, mens en Kindle-eier stort sett alltid har den med seg. Begrenset areal på nettbokhandelens forside er ikke et problem – de er uansett større og mer dynamiske enn Norlis utstillingsvinduer i Universitetsgata. Og når du først har fått dem inn butikken kan du gjøre bedre enn paller og plakater, med lenker til anmeldelser, kundeanmeldelser, kundeanbefalinger og alt annet som i dag gjør Amazon til en langt mer avhengighetsskapende opplevelse enn Norli på Carl Johan (og Borders på Broadway).
Takk for en veldig opplysende debatt.
Det høres jo nesten ut som om forlagene tror de har et valg. Det tror jeg ikke de har. Og jo mer de somler, jo vanskeligere blir det å kapre nye lesere.
Det er fortsatt et stort marked for papiraviser og cd-plater. Men det blir mindre og mindre etterhvert som vi blir mer vant og oppmerksom på de digitale utgavene og fordelene. Det tror jeg er helt likt det som vil skje med bøker.
Impulskjøpene fra bokhandelen vil også flyttes over på nett, til anbefalinger på Facebook og andre sosiale nettsider, og på bokhandlernes egne nettbutikker. Slik som Apple prøver i sin butikk for musikk og film. Og som Amazon gjør. Samt fra blogganbefalinger, anmeldelser osv. At det skulle være noe plassbegrensing på nettet for å foreslå bøker og komme med tilbud virker underlig. Internettet er da ganske stort?
@Fredrik, spennande tankar. Eg har eit umiddelbart innspel (no skal det seiast (i parantes) at eg nok heller ikkje er ein gjennomsnits lesar, berre det at eg følgjer debatten her viser det)
Mi personlege oppleving av impulskjøpet er noko heilt anna enn du skildrar. Når eg handlar i nettbutikk, anten det er e-bøker eller vanlege bøker, ender eg stort sett alltid opp med fleire bøker enn dersom eg går i bokbutikken. Det gjer eg ellers nesten aldri, om det ikkje er jul.
Etter at eg lasta ned kindle på maskina har eg kjøpt fleire bøker enn på lenge. Samanhengen er at eg les om ei bok anten på nett eller i blad, finn ut at den vil eg ha, og kjøper direkte og gjerne relaterte bøker i tillegg. Eg ender opp med fleire halvleste bøker enn før, men brukar og meir pengar på bøker.
No er ikkje dette noko bevis på at andre vil agere på same viset, men eg trur bokbransjen skal vere forsiktig med å undervurdere trongen til å bli tilfredsstilt umiddelbart.
@Fredrik: Punkt 2: Ingen kjøper både pbok og ebok. Dette er nok sant, men likevel tror jeg det totale antallet vil øke. Rett og slett fordi (hvertfall) Amazon sin modell oppfordrer til impulskjøp. Med “one-click”, muligheten for å laste ned litt av boken for å se om du liker den, og ikke minst alt dette rett i leseplaten gjør at veien fra de oppdager boken til du faktisk kjøper den er blitt drastisk kortere. Og om du kommer over en god bok i kaffepausen på jobb så er det bare ett trykk og så ligger den klar på lesebrettet når du kommer hjem. Farlig enkelt. Den boken jeg har kjøpt (har hatt Kindle i mindre enn en uke) ville jeg nok ikke ha kjøpt ellers.
Jeg er sikker på at jeg har lest et sted at folk som har Kindle i gjennomsnitt kjøper 40% mer bøker enn de gjorde før, men dette kan ha vært hentet fra markedsavdelingen til Amazon så jeg skal ikke gå god for påstanden.
Ser det allerede er sagt en del om impulskjøp på leseplate, vil gi min støtte til den.
For øvrig må jeg si at også pris henger sammen med hvorvidt man kjøper bøker, og hvor mange bøker man kjøper. Jeg for min del impulskjøper ikke en bok til over 300kr, men jeg impulskjøper kanskje tre bøker til 100kr hver.
En annen ting som har skjedd er at jeg ofte finner norske hardback-bøker for dyre, og venter se på pocketversjonen. Det har nok skjedd ofte at jeg innen pocketversjonen kommer ut har glemt at det var en bok jeg hadde tenkt å kjøpe. Norske bøker er for dyre. Jeg har lest sikkert 15-20 bøker det siste året, og jeg kan huske en norsk bok jeg har kjøpt vet ugivelse, og i hardback – siste Nesbø. Ellers ven
My cat ate my homework….eller sagt med andre ord: babyen min klikket visst på knappen slik at jeg postet uten å ha skrevet ferdig.
Ville bare avslutte med at:
Ellers venter jeg til pocketversjonen eller som oftest kjøper en engelsk bok i stedet.
Jøss her går det unna… Som den skarpe leser vil ha sett, henviser Fredrik til et regnestykke som ikke følger med i innlegget hans. Selve regnestykket er nå publisert på Gyldendal-bloggen, med utførlige kommentarer. Som før sagt, en lang og viktig diskusjon, og få fasitsvar: http://gnf-blog.blogspot.com/2010/09/hva-koster-det-gi-ut-en-e-bok.html.
Man vil se at den tabellen vi legger ut er litt annerledes enn den som kom i Dagsavisen, det kommer av at Dagsavisen flyttet litt om på noen tall og regnet om til kroner i stedet for prosenter, i beste hensikt tror jeg, men dermed oppsto altså litt forvirring.
Ellers kan jeg samtidig henvise til et svensk regnestykke fra Piratforlagets Mattias Boström. Det er litt annerledes enn vårt, men ikke veldig, og viser i hovedsak det samme: e-bøker må selvsagt bli billigere, men det er langt ned til gratis: http://www.mattiasbostrom.se/2010/09/19/vad-ska-en-ebok-kosta/
Jeg har faktisk et fysisk eksemplar av Dagsavisen på papir MED regnestykket Buset mener ikke eksisterer. Jeg kan gjerne scanne det inn hvis han fortsatt insisterer på at det ikke står der. Jeg er ikke villig til å betale en Notarius Publicus for å bekrefte at det er en rett kopi, men det får være grenser for hva han krever av dokumentasjon.
Men så over til de konkrete tallene.
For meg virker det som et ren oppkonstruert regnestykke, der de har tatt alle kostander de kan tenke seg, lagt på en god del for kjente og ukjente, og så har de kommet fra til en sum som skal være forferdelig høy.
Problemet var bare at de de hadde lagt sammen alle de reelle utgiftene (selv med påslag) kom de bare til litt over hundre kroner, og det er jo alt for lite hvis de skulle ha noe å fare med i momsdebatten, så da slang de på 75 kroner ekstra til å sponse papirbokhandlene med.
Husk at tallene i regnestykket er per eksemplar. For papirbøker gir det selvsagt mening, siden det åpenbart koster mer å lagre og produsere 50 000 eksemplarer av en bok enn 50. For ebøker vil jo naturlig nok kosten per eksemplar synke som en stein når antallet blir høyt.
Ja, det vil koste noe mer i båndbredde og maskinavare å distribuere 50 000 PDFer enn 50, men vi snakker ikke tusengangen. Det er uansett de initielle kostnadene ved første eboklanserng som vil være de største, jo flere bøker og salg de får forldet dette på, jo lavere blir kosten per “eksemplar”.
La oss ta et konkret eksempel, Per Pettersons “Ut og stjæle hester”. Wikipedia http://no.wikipedia.org/wiki/Per_Petterson hevder den har solgt i 200 000 eksemplarer i Norge.
I følge regenstykket skal det altså koste forlagene 1 000 000 å produsere disse 200 000 eksemplarene, i tillegg till 2 000 000 i “lager/distribusjon” (hhv. 5 og 10 kr per solgte eksemplar).
Tre millioner kroner for å produsere, lagre og distribuere en PDF på 246 sider.
I tillegg har de punktet “tap/nedskrivninger” som blir en halv million på toppen.
Enhver som har drifta et større datasenter skjønner at disse tallene ikke henger på greip.
Og selv om besteselgere kryssubsidierer bøker med lavere “opplag” vil du ha råd til en ganske grei serverpark og plass til forholdvis mange bøker med _null_ i inntekt før du begynner å tape på et sånt regnestykke.
Vi må jo huske at alle de andre utgiftene ikke er med i disse tre tallene, så lønn og honorarer og markedsføring kommer jo på siden av dette igjen. Dette er de rene produksjons-, distribusjons- og lagerkostander forlagene hevder de vil ha i forbindelse med salg av en ebok.
Hvis forlagene skal ha noen som helst troverdighet i denne debatten må de komme med realistiske tall på reelle kostander. Hvis de gjør det, og i tillegg kutter papirbokhandlenes andel av eboksalget (som i regnestykket deres jo utgjør 40% av prisen), klarer vi nok å lansere ebøker også her i Norge til rundt, eller godt under, en hundrelapp.
Når de kan selge pocketbøker til fast lavpris 49,- gir det ingen mening å snakke om 185,- for en ebok. Det er sånne priser vi må ned i for at argumentet om konkurranse fra utlandet skal ha gyldighet. Hvis en bok hos amazon koster 50 kroner spiller det ingen rolle om de norske forlagene krever 200 eller 250 – den ekstra femtilappen er bare en ytterligere irritasjon, neppe avgjørende for salget.
Og med en pris på under en hundrelapp (uten moms) blir hele momsdebatten etter min mening poengløs. Igjen – om jeg må betale 49,- eller 69,- for en ebok er for min del knekkende likegyldig, så lenge tilbudet _er_der_ – og det er det ikke i dag, og det er kun forlagenes ansvar.
Dagsavisens intervju med Fredrik Nissen sist torsdag ligger ute her: http://www.dagsavisen.no/kultur/article509110.ece