Hva bør eboka koste?

NRK skriver om forlagenes eboksatsing, som kan ta et langt skritt fremover i relativt nær framtid ifølge Bokklubbsjef Kristenn Einarsson:

Jeg håper at fra og med i høst skal alle nyutgitte norske bøker være tilgjengelige som e-bok. Dessuten at minst 1000 tidligere utgivelser ligger klar. Om ett års tid bør 10.000 e-bøker være tilgjengelige på norsk.

Ute av forlagsloopen som jeg er, vet jeg ikke hva slags formater og plattformer det snakkes om. Vi kan alltids håpe håpe at digitalbok.nos bruk av vannmerket PDF danner normen, men om ikke bransjen skal bryte tvert med konklusjonene i Bokhandlerforeningens rapport fra ifjor høst kan det gå mot en DRM-løsning basert på f.eks. Adobe Digital Editions.

Einarsson mener at en ebok bør koste 20% mindre enn papirutgaven, uten å spesifisere hva som menes med sistnevnte. Det gjør heller ikke Jørgen Klafstad fra NRK Aktivum, som mener at ebøker i starten bør koste 30 % eller mindre enn “vanlige bøker”. Bokhandlerforeningens rapport, som ikke lenger er tilgjengelig på nett, tok utgangspunkt i prisen på en ny, innbundet bok, så vi får anta at det er det som menes over.

I så fall bør ebokversjonen av Jo Nesbøs siste koste mellom 280 og 320 kroner ifølge Einarsson (80 % av hhvis bokklubbpris og fullpris). Kuttes prisen med 30 %, slik Klafstad og forfatter og forlagsredaktør Vidar Kvalshaug går inn for, havner prisen likevel over 250-kronersmerket for en rekke nye norske titler. Det er ikke rart at Klassekampen-journalist Martin Grüner Larsen reagerer:

Det er umoralsk å drive med bevisst overprising. En e-bok koster kanskje 30-50 prosent mindre å produsere enn en vanlig bok, og det må vises på prisen. Hvis forlagene samarbeider om å holde prisen kunstig høy, er det kartellvirksomhet. Men man kan også tenke seg at ett forlag setter prisen mye lavere, og dermed tjener på det.

Jeg har sans for at Grüner Larsen appellerer til moralen, men det gjør neppe inntrykk på en bransje som frem til 2005 kjempet for å beholde Bransjeavtalen og kartellet den sikret, og som i årevis har vært preget av vertikal integrasjon og krysseierskap (storforlagene eier bokhandlere, bokklubber og bokdistribusjonssentraler). Derimot er det grunn til å spørre seg hvordan markedet vil reagere på et slikt prisnivå, ikke minst når man må ut med mange tusen kroner til en leseplate i tillegg.

Sony Reader PRS-505, som egner seg ypperlig til lesing av skjønnlitteratur, er blant de billigere merkene med en pris på 2590 kroner hos IT24.no. Med en prisrabatt på 100 kroner per ebok, skal man selv med denne modellen kjøpe over to dusin nye norske bøker før det hele begynner å lønne seg. Eboklesere skal være oppriktig glad i bøker før prismodellen blir interessant, og dette ser digitalbok.no ut til å ha skjønt, når de selger et stort antall eldre titler til 80 % av billigbokpris – det vil si 79 kroner per ebok.

Amazon.com, som definerer den nye gullstandarden for ebokhandel med Kindle-systemet, har valgt samme linje når de har satt standardprisen for nye bøker og bestselgere til 10 dollar. Dette er sannsynligvis en kostbar beslutning for bokhandelen – det hevdes at kombinasjonen av billige bøker og nedlasting via mobilnettverk gir nettotap på mange Kindle-titler – men den er ikke hentet ut av tomme luften. Kundene ville simpelthen ikke ha godtatt å bruke hundrevis av dollar på en leseplate, og så betale kloss opptil fullpris for bøker alle vet er mye billigere å distribuere og lagre

Så hva bør eboka koste? I mine øyne: så nær et norsk motstykke til Amazon-basisprisen som mulig, det vil si rundt den psykologisk viktige hundrelappen for en ny bok. Slik vil man kunne lokke store grupper av papirboklesere til å satse på en for dem ny og ukjent teknologi, og raskt få litt volum på omsetningen. Er bøkene billige nok, kan det også tenkes at kundene ikke reagerer spesielt sterkt på begrensningene som følger med DRM-beskyttelsen (ikke mulighet for å gi bort, selge og låne bort bøker).

Veldig lønnsomt blir dette ikke i første omgang uansett, på den annen side er norske forlag og forfattere langt mindre utsatt enn sine amerikanske kolleger, takket være rause støtteordninger. For å si det slik: det er allerede på tale med en innkjøpsordning for ebøker, lenge før vi i det hele tatt vet om det finnes et levedyktig marked for slike i Norge. Staten kommer til å stille opp – og det gir faktisk noen frihetsgrader man ikke har i andre land.

34 thoughts on “Hva bør eboka koste?

  1. I dag forsvinner en uforholdsmessig stor del av salgssummen til distribusjon og ikke minst detaljistledder (bokhandleren). Det koster penger å frakte tunge bøker over hele landet, og det koster penger å drive bokhandel.

    Derfor: Jeg synes det er innlysende at en e-bok ikke bare bør bli VESENTLIG billigere enn papirboken, men at opphavsmann (forfatter) og forlag skal sitte igjen med fortjenesten.

    Det er _nå_ vi må være på vakt mot et (så å si unødvendig) mellomledd som skal cashe inn på å formidle noe elektronisk.

  2. Eirik, jeg mener fortsatt at boka ikke bør være mer enn maks 30 prosent under dagens papiravispriser,men fra vår diskusjon på twitter er det noe du ikke har gjengitt (eller jeg ikke var tydelig nok på):
    For at eboka skal få et (stort nok) marked, er det en forutsetning at hardware er billig og/eller gratis. En pris på 2500-3500 spenn for en leseplate vil ikke gi eboka noe stort marked. Jeg ser for meg at aktører er med på å bende ned prisen på lesebrett, det være seg alt fra produsenter av slike, bokklubb,nettbokhandlere, forlagene – kanskje i et spleiselag?

    Hardware koster mindre og mindre, en iPhone fås for 399 på Elkjøp og kan utmerket godt brukes til å lese bok på. jeg har brett sjøl, men innser at de fleste på markedet i dag ikke er gode nok ennå, det er en forstegenerasjon som trenger storesøsken. Det kan også tenkes at det produseres enklere versjoner uten f.eks redigeringsmuligheter, lydfilmuligheter, prikkepenner og alt annet som koster penger.

    Kort oppsummering: Bokpris som er maks. 30 pst lavere enn papirbok, forutsatt at brettene er billige.
    Kjør debatt!

  3. Sitat:
    “Er bøkene billige nok, kan det også tenkes at kundene ikke reagerer spesielt sterkt på begrensningene som følger med DRM-beskyttelsen (ikke mulighet for å gi bort, selge og låne bort bøker).”

    Se bare på App Store for iphone. Der er det lave priser og, som jeg har erfart, veldig liten hyling på DRM og at man ikke kan videreformidle programmer til kompiser, som man kan med fysiske medier.

  4. 20% mindre enn en svindyr innbundet bok er ikke akseptabelt.

    20% av pocketutgaven hadde vel vært mer fornuftig, spesielt på eldre bøker. Jeg pleier å kjøpe engelske pocket for rundt 100-lappen, så 20 kr for en e-bok høres fornuftig ut.

    En annen ting: det norske bokmarkedet er jo helt sykt. Skulle kjøpe anthony bevoors D-day for en stund siden. Norsk, innbundet utgave kostet ca 400 kr. Norsk pocket kostet 150. Engelsk innbundet på amazon (inkl frakt) kostet 160.

    Greit nok at engelske utgaver kan trykkes i flere eksemplarer etc, men alikevel. Det er noe som er litt halvråttent i den norske bokbransjen.

  5. @Tom: Du peker på noe som er dømt til å bli et langt mer smertefullt spørsmål i Norge, takket være krysseierskapet, og det er bokhandlernes rolle. De store norske forlagene står mye mindre fritt til redusere bokhandlerandelen av prisen, uten samtidig å skade sin egen virksomhet.

    @Vidar:
    Einarsson snakker om lansering til høsten. Såsant ikke den norske forlagsbransjen får til en avtale med hardwareleverandørene som overgår evnene til Amazon-folket (kom igjen, fortell meg at du tror på det!), vil leseplater koste omlag det de gjør idag når norske ebøker slippes i stor skala (her kan også legges til svak kronekurs mot dollaren).

    I skrivende stund er premisset ditt rett og slett for fjernt fra realitetene til at det har noen særlig hensikt å drøfte det (selv om firmaet QI lover leseplater til $75 neste år), og mitt svar blir dermed et motspørsmål: hva mener du er en rimelig pris, gitt den langt mer sannsynlige situasjonen at leseplaten koster 2000 kroner? Og skal det eventuelt differensieres på pris til f.eks. mobil?

    @christian: Nettopp.

    @Atle: Prissettingen i bokbransjen er og blir et mysterium like uutgrunnelig som en pavevalgsprosess i Vatikanet, også for de av oss som er inne i systemet. For eksempel koster en uillustrert roman av Jo Nesbø nøyaktig det samme i fullpris som min og Pål Brekkes siste bok, som er gjennomillustrert i fire farger på høykvalitetspapir. Nei, jeg skjønner det ikke jeg heller, og jeg var med på dette! :-D

  6. E-bøkene burde ikke koste mer enn 100 kroner pr. stykk. Helst 80 kroner, eller noe deromkring, for omlag alle titler.

    Man burde gjøre e-boka til den nye DVD-en; få kjøpte DVD-er før Nice price kom, og med DVD-er har salget vært høyere enn salget av VHS var i sin tid. Dersom man gjør det til en forbruksvare, tjener man mer, så det vil være til fordel for alle.

  7. @Eirik: Nå kan jeg formelig høre forfatterkolleger og forleggere si “det er lett for deg å be om lave priser, du skal ikke leve av det”. Men som du er inne på, er hovedpoenget å få opp volumet, og det så fort som mulig. Stort volum gir større potensiale for inntjening, og også en større kundemasse å utvikle nye modeller på grunnlag av. Jeg er optimist på ebokas vegne i så måte, men lite kommer til å skje om det blir Staten via en innkjøpsordning for ebøker som tar brorparten av oppstartkostnadene.

  8. En skulle tro at digital distribusjon burde være perfekt for dynamisk prising. Prisen kan forandres med et tastetrykk og en ser fort hvordan prisforandringen påvirker salget. Å gå inn for at e-bøker SKAL være x% av papirbøker virker litt som å gå baklengs inn i remtiden. Nå kan vel ikke e-bøker sammenlignes med mobilprogramvare, men jeg regner med at utgivere som bruker Apple sin AppStore har noen erfaringer med prissetting som kan være relevant også for bokbransjen.

    Poenget må jo være å finne den prisen som gir mest inntjening, og jeg tviler på at det er en høy pris eller en pris som er x% av prisen på papirbøker. Her må man nesten prøve seg frem.

  9. Fornuftig pris for ebøker kunne vært kr 10 pr dag, ikke for én enkelt bok, men for ALLE bøker som noensinne har vært utgitt.

    Hvorfor det?

    Overforenklet regnestykke:
    Hver husholdning i Norge bruker nå gjennomsnittlig 2000 kr pr år på bøker [1]. Dette tilsvarer 5,50 pr husholdning pr dag, eller ca 2 kr pr person pr dag.

    Gikk vi (hypotetisk sett) over til digital distribusjon i morgen, ville hver av landets 6000 forfattere og oversettere få en årsinntekt på kr 666 666 kr [2] hvis “bokkonsumet” ble opprettholdes på dagens nivå. Om digital “bokabonementspris” dobles (ca 10 kr/dag), vil hver av dagens forfatter få 1,2 millioner, som er nok til å leie inn som private konsulenter de forlagskonsulentene, formgiverne og språkvaskerne som blir overflødige når digitaliseringen når forlagene ikke lenger er et nødvendig mellomledd mellom forfatter og leser.

    Hvis all litteratur blir digitalisert (Google + bokhylla.no2.0 mfl) vil det koste mindre å tilgjengeliggjøre alle tidligere utgitte bøker (og kompensere rettighetshavere) enn det vil koste å opprettholde papirdistribusjonen av et lite knippe årlige titler. All litteratur som noensinne er utgitt kunne gjøres tilgjengelig for alle til en kostnad som er lavere enn prisen for kjøpe 4-5 fullprisbøker pr person i året.[3]

    [1] http://www.ssb.no/emner/05/02/fbu/tab-2009-06-10-01.html
    [2] 4 mrd kr / 6000 forfattere = 666 666 kr
    [3] Regnestykket tar for enkelthets skyld eksport og import av litteratur som like stort.

  10. @Egeland
    Slik det ser ut nå har bokbasen lagt seg på en linje hvor netthandler som norli, platekompaniet o.l. kommer til å stå som distributører. heller enn å selge direkte gjennom bokbasen. Så et fordyrende mellomledd kommer det til å være.

    @Thlom
    Dynamisk prising er definitivt noe som er veldig interessant med tanke på digital distribusjon. Dette kan vi sikkert få til med tanke på backlist, men bransjeavtalen legger desverre ganske klare hinder når det kommer til nye e-bøker. E-bøkene er nemlig også dekket av fastprisproblematikken, og gir derfor en maksvariasjon på 12.5% å leke med.

    @Newth
    Formatene Bokbasen i første omgang kommer til å bruke er Epub og PDF, jeg tør ikke uttale meg om pdf-versjonen kommer til å være vannmerket eller ei, men det ville ikke forundre meg. En slik “soft-drm” er definitivt å foretrekke fremfor det vi har sett tidligere. Hachette bruker allerede vannmerkingen og det ser ut til å ha fungert fint så langt. Amazon’s kindle baserer seg på sitt eget format (.mobi), noe som ser dårlig ut for en eventuell europeisk utgave av Kindle, men det er for tidlig å si.

    Det som blir spennende er hvis vi får en løsning som kan koble oss opp mot bokbasen i norge, og lignende løsninger i utlandet (lightning press f.eks.)

  11. @Harald: Du har overbevist meg – det ultimate bok-Spotify ville jeg være villig til å betale såpass for. Det eneste (okei, ikke det eneste men kanskje det største) problemet med modellen er at slike som oss er i mindretall. Så snarere enn å regne med at fire millioner vil betale for denne tilgangen, er det mer rimelig å anta at de 25 % som leser bøker jevnlig gjør det, dvs 1 million.

    Det resterende kan staten legge i kassa, så får Giske oppfylt Kulturløftet sitt og vel så det. :-)

    @Bjarne: Mange takk for oppklarende innspill. Det er slikt som gjør det bryet verdt å blogge – plutselig bare står det ting her som sannelig ikke er så lette å finne andre steder.

    Jeg er litt forundret av dette med å ha en distributør i tillegg til bokbasen – at fysiske bokhandlere tilbyr en merverdi det er verdt å betale for (i alle fall deler av tiden) er lett å se, men er det noe f.eks. norli.no kan tilby som bokbasen ikke kunne levere helt på egen hånd?

  12. @Tom Egeland

    Ved å hoppe over fysisk trykkjing og transport av papiret m.m. så er det truleg at ein kan auke royalityen til forfattarane betrakteleg utan at det bør gå ut over den redaksjonelle prosessen, senke prisen og få større volum som kan auke totalintekta per bok. I tillegg så vert jolehandelen gjordt unna i ein fei, ingen utselde bestselgarar heller. Ved å kutte ut fordyrande mellomledd som ikkje har innverknad på kvaliteten så oppnår kanskje forfattarane eit langt betre resultat om dei sel lite, samstundes som at dei kan håve inn dersom bøkene vert bestselgarar.

    Vore interessant å set korleis forbrukarane vil reagere på rimeleg prising og brukarvenlege formater i høve til piratkopiering. sidan bokbransjen for tida er på korstog mot fildelarane så kan det ende med at det “altruistiske” kjøpemønsteret får nokon innverknad uansett. Fildeling, “big brother” og ei upopulær bransje er neppe eit godt utgangspunkt.

    Espen Andersen har eksperimentert med print on demand (POD) og har interessante tankar om denne modellen på bloggen sin Tversover:

    “PS: Forøvrig ser økonomien dette slik ut: Lulu tar en viss pris for å lage hver bok (den synker med antall bestilte) og en liten provisjon. Av de $20 boken koster, er produksjonsprisen ca. $6.50, Lulus provisjon $2.50, og jeg får altså ca. $11,00. Hvis jeg selger noen, da…. Dette er faktisk, relativt sett, en langt bedre deal enn noe forlag jeg har vært borte i.”
    http://www.espen.com/norskblogg/archives/2008/09/erfaringer_med_publishing_on_demand.html

  13. @Harald
    En slik spotifymodell er interessant, men forutsetter et kritisk volum av kunder. Det krever forøvrig at alle rettighetshavere ser seg tjent med å legge seg selv inn under en slik inntektsstruktur. Jeg er sannelig ikke sikker på om det er tilfelle.

    @Newth
    Jeg er en såkalt bokbransjestudent, og har hadde gleden av å overvære en god del foredrag på bokmessen i fjor så det forklarer iallefall litt av det. Når det gjelder hvorfor de valgte å legge distribusjonen til forhandlerleddene tror jeg det har med bokavtalen å gjøre heller enn en forretningsmessig plan. Forlagene har på sett og vis gitt fra seg retten til å være hoveddistributører, og har nok derfor sett seg nødt til å gi denne oppgaven til netthandler. Det må uansett lages gode løsninger, og det å bruke etablerte kanaler heller enn å lage en ny vil nok øke salgsvolumet fra dag 1. Det optimale ville uansett være direktekjøp fra lesebrett slik Kindle gjør i dag, men med dagens bransjestruktur ville dette påkrevd større samarbeid og ytterligere kartellisering.

    Jeg begynte nylig å blogge om bokbransjen selv, så jeg skal holde meg oppdatert på hva som skjer her. Det er en spennende tid :)

    @Pål
    POD er et av de mest interessante konseptene i bokbransjen, og med innføring av bokbasen ser det ut til at det nå ligger an til en liten revolusjon innen norsk bokhandel (hvis ting går slik jeg tror det vil). E-bøker vil ikke kapre mer enn et segment av bransjen, det koster en god del å kjøpe brettet og mange foretrekker rett og slett å lese på papir. Det som da blir interessant er en kobling av lokale POD-maskiner som Espresso Book Machine(en slags high end printer som trykker bøker på fem minutt inkludert innbinding) og databaser som Bokbasen og Lightning Press i USA. Med stadig voksende databaser over backlist og nye titler vil en normal bokhandel kunne tilby seriøst mange titler med en leveringstid på mellom 5 minutt og en dag (ser for meg at det kan bli kø) Maskinene er ikke så fælt dyre, og bruker A4 papir+en tykkere A3 til cover. Full fargeprinting med høy kvalitet. Når dette blir virkeligheten kan en begynne å snakke om lokale bokhandler som kan konkurrere på utvalg med internett :)

  14. Bjarne: Spennende det du skriver om her, men også akk så velkjent for oss som har syslet med digitalisering av bokbransjen en stund (jeg har vært med siden CD-ROM-satsingene midt på 90-tallet). La oss håpe at bransjemessig bagasje ikke holder utviklingen tilbake denne gangen, men du får tilgi meg om jeg ikke holder pusten… ;-)

  15. @Newth
    Litt bransjemessig baggasje skal vi heller kunne overleve. Jeg begynte å undersøke mulighetene rundt lokal POD i 2002, men det var mye som manglet for at det skulle kunne komme igang. Spesifikt to ting: 1.En distribusjonsdatabase med et kritisk antall titler, og 2.En POD-maskin som var god nok, billig nok og enkel nok til at den vil fungere.

    Første hinder faller ikke med lanseringen av Bokbasen, men den kommer til å nå kritisk masse etter hvert. Hinder nummer to falt for ikke så veldig lenge siden med introduksjonen av Espresso Book Machine. Denne er såvidt jeg husker i bruk i Australia allerede, men det skal jeg sjekke opp. Jeg vet det står en del maskiner i USA av denne typen som prototyper, men husker ikke off the top of my head hvilke instanser de holder til i…

  16. For å ta det fra et markedssynspunkt: Hvis det er konkurranse, vil prisen over tid reflektere marginalkostnaden (kostnaden ved å produsere en bok til). I praksis vil prisen over tid (gitt DRM eller i alle fall en kulturell holdning mot piratkopiering) vil prisen over tid bli så lav at det store flertall heller kjøper enn piratkopierer. Gitt at terskelen for piratkopiering er enda lavere for tekstdokumenter (de tar en brøkdel av plassen til musikk, du kan sende bokteksten som epost) enn for nesten alt annet, tipper jeg en pris på 10-20 kroner, hvorav forfatteren får halvparten.

    Problemet her er at dette nok kan finansiere en forlags- og distribusjonsvirksomhet, men ikke dagens store og dyre forlag. Derfor må nye, rene ebokforhandlere komme inn (Apple? Amazon?) slik at papirforlagene tvinges til å endre seg.

    Eirik og jeg var på et møte i NFFF (eller noe slikt) for omtrent fire år siden. Til det møtet skrev jeg et notat, som ligger på http://www.espen.com/papers/forlegger-filter.pdf. Der spår jeg en utvikling der forlag over tid deles opp i spesialister på utvalg, redigering og markedsføring, og at det tradisjonelle integrerte forlaget etterhvert forsvinner. Jeg står ved den spådommen – så får vi se hvor lenge bransjen evner å stå imot teknologiens utvikling.

  17. Espen: Utviklingen du trekker opp i notatet ditt – anbefalt lesing for alle som er interessert i bokbransjens fremtid forøvrig – er jo den jeg håper på. Fremveksten av et marked for POD-publisering og ebøker burde kunne åpne for en bølge av innovasjon. Men så var det bagasjen, da, i form av etablerte kommersielle strukturer, lovverk og støtteordninger.

    At vi i det hele tatt har en diskusjon om hva som bør være prisen på bøker, snarere enn hva vi tror markedet vil ende opp på, sier sitt om hvor dypt rotfestet det gamle mønsteret ennå er.

  18. Newth
    Eneste måten å unngå bagasjen bli å bygge opp strukturer som jobber rundt de eksisterende. En slik løsning kan ikke være rettet mot det norske markedet alene, men må rettes mot det globale markedet for å oppnå tilstrekkelig volum. Får en først en god løsning på plass kommer forlagene i en forsvarsposisjon, og det er først da en kan begynne å se frem til virkelige endringer.

    Jeg vet det jobbes med en del nettløsninger her, så det ville ikke forundre meg om det skjedde en god del innen to års tid.(gitt at løsningene er gode nok til å trekke tilstrekkelig “eyeballs”)

  19. Veldig interessant resultat frå Harvard Business School skrive av Felix Oberholzer-Gee og Koleman Strumpf. Det er berre eit working paper, men det støttar seg til harde tal og visar at totalinntekta til musikarane går opp med auken av ulovleg fildeling. Dei finn ut at dei kan ta høgare konsertprisar, kan lage større konsertar, og dreg stadig oftare på turne. Sjølv om salgsinntekta på songar går ned, så går altså totalinntekta deira opp.

    Det er fleire døme på at frie nedlastbare bøker, gong på gong har ført til fantastisk salg av papirbøker. Sidan det framleis er såpass mange som foretrekkjer trykte bøker så tippar eg det er mange forfattarar kan tene penger på denne måten. Men forfattarane kan fort få for mykje makt på denne måten i høve til marknadsføringsavdelinga i dei tradisjonelle forlaga på denne måten. Tenk, berre å spreie bøkene på alskens piratsider så kan ein oppnå større totalinntekt enn å gå gjennom dei tradisjonelle kanalane.

    Ein kan verkeleg spørje seg om kvifor så mange kunstnarar trur deira tradisjonelle forretningshjelparar verkeleg er i deira økonomiske interesse.

    Microsoft har i alle fall fatta skissa, og dei tenar ekstremt på denne mekanisma, dvs. dei er heilt avhengige av piratane :-)

    http://www.hbs.edu/research/pdf/09-132.pdf

  20. Peter Murray-Rust går vel for å vere ein biblioteksinteressert forskar som eg trur mesteparten av den akademiske bibliotekverda lyttar til.

    Les gjennom desse anbefalingane han kjem med, og tenk på Nasjonalbiblioteket etterpå. (Dette er meint som konstruktiv kritikk, ikkje som harselas!)

    *

    We must get young people immediately involved in changing the future.
    *

    We must be immersed in how the real web works, not how we would like it to work. Unless we think like Google, Wikipedia, Twine, Twitter we miss the point. It, not us, are reality.
    *

    We must reform the practice of copyright. We may be getting close to civil disobedience. Because unless we do we shall not control our future but be controlled by others.
    *

    We must move fast.
    *

    We must find ways of collaborating using the web. I’ve just been talking with Rufus Pollock about how the Open Knowledge Foundation can use digital media to grow a community of practice.

    http://wwmm.ch.cam.ac.uk/blogs/murrayrust/?p=2104

  21. @Pål
    Litt usikker på hva innleggene dine har med prisen på e-bøker å gjøre, men med tanke på fildeling og bøker er det en litt annen virkelighet enn i musikkbransjen. Forfattere kan tross alt ikke komplementere inntekten sin ved å gi konserter.

    Videre synes jeg det er interessant at Felix Oberholzer-Gee og Koleman Strumpf har valgt å ignorere den intellektuelle eiendomsretten på grunnlag av samfunnsnytte. Det er muligens riktig at debatten i USA bunner i dette, men det de har endt opp med (opphavsrett varer til opphavsmanns død +70 år) er i tråd med Bern-traktaten (fra 1886). Denne ble opprettet for å sikre intellektuell eiendom for opphavsmenn, men en minimal beskyttelse på opphavsmanns levetid pluss minst 50 år.

    Å ignorere noe så basisk som eiendomsrett synes jeg er underlig fra et akademisk miljø som Harvard, men det burde kanskje ikke forundre meg. De er mer opptatt av totalincentivene det gir å skape heller enn av hva som skjer med det som blir skapt i ettertid. Det fremstår som om de definerer all skapt kultur som en slags felles eiendom, og da er det ikke rart at de har havnet på det standpunkt som de har.

  22. Det er ikkje “basisk eiendomsrett” å ha intellektuelle rettar. Det er så vidt eg veit utan å ha granska det så nøye praksis over heile verda å ikkje handtere intellektuell eigedom som ein del av menneskerettane, dvs. retten til eigedom, som forøvrig er fundamentalt for frie samfunn. Dette er snakk om kontrakter basert på utilitaristiske prinsipper, liknande “samfunnskontrakten” som eg trur er basisen for dei fleste konstitusjonar i verda. Er veldig usikker på det.

    Knapt nokon er interessert i å sjå på intellektuell eigedomsrett som ein naturrett slik som menneskerettane. Heller ikkje forlagsbransjen eller musikkbransjen er interessert i det, men dei vil gjere alt dei kan for å få det til å sjå slik ut. Grunnen er at konsekvensen av eit slikt syn er at då vil eigedommen verte arveleg i all æve, og då fell samfunnets interesse for å handheve ip-lovane i stor grad bort. Patentar og opphavsrett er basert på balanse. Til dømes er kapittel 1 og 2 i åndsverkslova likestilt, men kap. 2 (dvs. samfunnets interesse) har forrang dersom det vert naudvendig. Dette er akkurat det ein av initiativtakarane til Bernkonvensjonen, Victor Hugo sa på talarstolen i Bern i 1886. Bernkonvensjonen er regulert fleire gonger, og må på nytt regulerast for å ta høgd for nye distribusjonsformar som gjer det praktisk talt gratis å distribuere (ikkje lagerutgifter, ikkje transportutgifter, ikkje utgifter til fysiske medium).

    Bokbransjen kan dra på “turne” dei også slik som forfattaren av boka “Free” som tek 500 000 kroner for eit foredrag, men det vil nok for dei fleste å satse på salg av print on demand POD bøker.

    Harvard Business School er også noko anna enn Harvard, men apropos på Harvard så er det ein professor der som meinar at RIAA må betale tilbake dei 103 mill usd dei har bøtelagt fildelarar med fordi dei ikkje har rett på det ifylgje lova. Den same konklusjonen har anerkjende juristar i EU sagt for EU juridiksjonen sin del. Dei meinar at privat fildeling er dagens lov, og at dagens rettspraksis er feil i høve til lova.

    Som du sikkert har sett så definerar til og med plateselskaper og forlag all kultur som felles eigedom etter ei visst tidsavgrensa monopoltid. Dette var til dømes resultatet i Sonny Bono Act i 1999 i USA.

    Dei einaste eg kan tenkje meg som går inn for evig intellektuell eigedomsrett er tilhengjarar av den korporative stat (Mussolini) eller ekstreme Laisses Faire liberalistar (som ganske raskt endar opp som eit klassisk afrikansk diktatur).

    Det er nokon som prøvar å konstruere eit skille mellom europeisk og amerikansk rett på dette feltet, men eg skulle likt å sett ein anna enn påstandsmessig grunngjeving for dette skillet. Norsk rett må forholde seg til EØS avtala på dette rettsområdet så vidt eg har skjønt.

  23. @pål
    Dette har fremdeles lite med prisen på e-bøker å gjøre men ok. Skillet mellom fysisk og intellektuell eiendom er ofte svært kunstig, og jeg tar gjerne en prinsippiell debatt om det, men det kan være greit å ta det en annen plass enn under e-bokdebatten.

  24. @Bjarne

    Eg er samd med deg at mange av argumenta var så implisitt at det var bortimot umogleg å forstå dei. Orsak dette. Me kan gjerne ta prinsippdebatten ein annan stad også.

    Det eg har prøvd å gjere seie noko om kva for faktorar som har innverknad på etterspurnadselastisiteten på bøker når det gjeld prisfølsomheit og graden av rammevilkår, graden av kontroll, på elektroniske og trykte bøker, anten POD eller frå forlag. Eg har ramsa opp nokre momenter som eg trur vil bestemme betalingsvilja til folk for bøker. Føler folket at forlagsbransjen prøvar å utnytte dei så vil nok mange anstrenge seg ganske mange timar for å spare eit forholdsvis lite kronebeløp.

    Eg har også gått imot påstanden din om at forfattarar av bøker kan komplementere inntekta si ved å anna enn forlagssal, som å selje POD og halde foredrag, og dette har med prisen på bøker å gjere på den måten at då er det ikkje så viktig kva prisen på elektroniske bøker er så lenge ein aukar totalinntekta si ved å selge POD eller halde foredrag.

    Eg har også stilt spørsmålsteikn ved om det er lurt av forfattarane å la den norske forlagsbransjen og nasjonalbiblioteket å inngå forretningssamarbeid. Eg trur det er dumt for både bibliotek og forfattarar, men heldig for tradisjonelle forlag.

    Sit som vanleg med to viltre barn i armkroken, så det er ikkje så lett…

  25. Forfattere i alle land foren dere og gjør følgende: Start en felles nettportal hvor e-bøker kan lastes ned for en billig penge og hvor pengene går direkte til forfatter og andre som har vært involvert i produksjonen (fotografer, illustratører, og grafiske formgivere). Sats på et format som kan vises på pc og mobiltelefoner slik at folk slipper å gå til anskaffelse av dyre leseplater. Slik kan en enkelt og greit kutte ut fordyrende og problematiske mellomledd som forlag og bokhandel. Prisen kan sikkert kuttes til minst det halve samtidig som forfatteren likevel sitter igjen med en høyere fortjeneste – altså en vinn-vinn situasjon.

  26. Bjarne: Uttalelsen “Forfattere kan tross alt ikke komplementere inntekten sin ved å gi konserter” blir litt for enkel. Faktum er at det overveldende flertallet av medlemmene i NBU, NFF og DnF ikke har skriving som hovedinntektskilde, og mange av dem som er heltids frilansere gjør som undertegnede, og får mye av inntekten sin fra oppdrag som til forveksling ligner på konsertvirksomhet. Stikkord her er Norsk Forfattersentrum og Den Kulturelle skolesekken.

    Som skribent er jeg sant å si litt lei av diskusjoner om forfatterøkonomi der premisset er at forfattere skal “ha en inntekt å leve av”. Det har aldri vært slik, er ikke slik nå og vil heller aldri være slik at det vil være mulig for andre enn et lite mindretall å fø seg selv – enn si en familie – på royalty. Når forfatterforeningsledere gir inntrykk av noe annet, holder de sine egne medlemmer for narr.

    Skal jeg tolke signalene fra min nåværende forlegger rett, har bransjen akseptert dette i den grad at jeg nå (i motsetning til tidligere) oppmuntres til å selge bøkene mine i forbindelse med forelesninger. Med andre ord mener man at den konsertliknende virksomheten skal danne utgangspunkt for en del av royalty…

    Poeng: forfattere er ingen ensartet gruppe, og inntektsbildet er idag så sammensatt (i Norge og andre europeiske land inkluderer det også omfattende direkte og indirekte offentlig støtte) at det defintivt ikke er vanskelig å se for seg forretningsmodeller som ligger enda lengre fra konvensjonell royalty. Ideen om å gi bort bøker gratis på nettet og selge dem på papir er en slik modell – i høst gir Samlaget ut Cory Doctorows “Little Brother”, som nettopp ble lansert på denne måten.

  27. @Pål
    Jeg har ingen innvendinger i at det sannsynligvis ligger en relativt stor priselastitet innenfor kulturvarer. Dette har blitt vist med stor suksess på spilldistributøren Steam. Innenfor bransjen slik den er i dag legges det desverre kraftige hindre gjennom bransjeavtalen for prisjusteringer, men hvis bransjen beveger seg mot større frihet og mer aktivitet utenfor bransjeavtalens dekningsområde er dette ikke annet enn positivt.

    Jeg har heller ingenting imot at forfattere komplementerer inntektene sine med foredrag, jeg ser bare ikke det store markedet for det. Når det gjelder salg på POD som bi-inntekt fra forlagssalg kan dette fort bli et problem med tanke på hvilke avtaler som blir inngått med forlaget. De sitter som regel igjen med enerett på å gi ut boken på sitt språk, men dette kan selvfølgelig forhandles om. Om ikke annet bør en slik POD være tilgjengelig når offsetutgavene er ute av trykk. Jeg tror dog ikke slike bi-innkteter vil ha noen spesiell innvirkning på e-bokprisen, denne blir best bestemt av en kobling mellom tilbud og etterspørsel.

    Samarbeidet mellom forlagsbransjen og nasjonalbiblioteket er ikke nødvendigvis optimalt for forfattere, jeg er ikke godt nok ikke i dette samarbeidet til å ta en stilling til det, men at bøker som tidligere har vært ute av trykk igjen blir gjort tilgjengelig synes jeg er et gode for alle involverte. Det være seg gjennom bibliotek eller POD salg.

    Synes du gjør en god profil, så dine to små er nok ikke til spesielt stort hinder.

    @Åsmund
    Ingen dum tanke, og det jobbes iherdig i kulissene med noe i de baner. Men hvorfor begrense deg til e-bøker til PC/mobil når de samme formatene lett kan gjøre manuskriptet lesbart i de fleste lesebrett og printbar i POD?

    @Newth
    Hehe, jeg ser at det uttalelsen fort kan fremstå som en grov forenkling. Problemet med å bruke konsertvirksomhet som utgangspunkt er for min egen del at selv om forfattere gjerne blir invitert på symposier for å holde foredrag, eller sendt på signeringsturne, er det vanskelig å sammenligne dette med musikeres konsertturneer. Ser en på tallmaterialet gir en signeringsturné forbløffende lite for boksalget som helhet.

    Som du sier er det en minimal prosent av forfattere som faktisk kan leve av å skrive bøker, på grunnlag av royaly alene. Det at forlagene går ut og anbefaler salg av egne bøker på forelesning er ikke så underlig, da det bringer forlaget nærmere break even uten ekstra innsats fra forlaget. Videre er det nå engang slik at forfatteren stort sett er den beste markedsføreren av egne verk, anbefaler gjerne John Kremer’s bok “1001 ways to market your books” i så henseende. Den er rettet mot det amerikanske markedet, men svært mye er overførbart til situasjonen i Norge.

  28. Bjarne: Du misforstår poenget. Turneer som arrangeres av Norsk forfattersentrum, Turneorganisasjonen i Hedmark, Folkeakademiene eller hvem det nå måtte være (jeg har hatt oppdrag for dem alle gjennom årene) er ikke det samme som signerings- eller lanseringsturneer. Boksalg er sjelden en del av regnestykket (av åpenbare årsaker når man opptrer i skolen), her er det forfatterens fysiske opptreden som selges.

    De av oss som jobber slik oppdager raskt hvor mye mer innbringende opptredener er enn royalty. I mange tilfelle såpass innbringende at tanken på slepe med seg bøker for å forsøke å tjene litt i tillegg fremstår som regelrett absurd. I mitt tilfelle har det siden årtusenskiftet vært slik at papirbøkene først og fremst fungerer som en markedsføring av tjenester jeg selger inn til medier, det offentlige og privat sektor.

    Dette er på ingen måte normen i Norge ennå (her stammer de ikke salgsrelaterte inntektene i stor grad fra stipend og garantiinntekter), men ser man på de internasjonale trendene er det liten tvil om at langt flere av mine kolleger kommer til å jobbe på samme måte i fremtiden. Jevn pengestrøm året rundt, bred kontakt med nye miljøer og økonomisk uavhengighet av en bokbransje som ser ut til å bry seg mindre og mindre om enkeltforfatteren – what’s not to like? ;-)

  29. I bokhyllene mine har jeg et par tusen bøker som jeg har kjøpt eller fått. Jeg eier disse bøkene og kan låne dem ut til familie og venner så ofte jeg vil. Dette må også gjelde for de ebøkene jeg kjøper, med mindre prisen er så lav at det ligner mer på et lån i et bibliotek eller et slags spotify for bøker. Og leseplaten bør ikke koste særlig mer enn en bokhylle fra Ikea.

  30. Bjarne Bjerklund skrev: “Men hvorfor begrense deg til e-bøker til PC/mobil når de samme formatene lett kan gjøre manuskriptet lesbart i de fleste lesebrett og printbar i POD?”

    Det er jeg helt enig i og har heller ikke ment at e-bøker skulle begrenses til bare pc og mobil. Poenget mitt var at siden nesten alle har enten pc eller mobil er det vesentlig at e-bøker i hvertfall er lett tilgjengelig der.

  31. @Åsmund
    Trekker bare litt i deg, skal en først legge opp til et forfatterstyrt salgsmedium ligger det ingen begrensninger på format. Om en så velger å opprette en egen POD-produksjon, eller om en bruker eksisterende løsninger som Lulu, Ingram’s Lightning Source eller Amazon’s Book Surge får en ta etter hvert. Ser for meg at en god plattform bør legge opp til fleksibilitet i forhold til hvilken avtalestruktur forfatterene selv ønsker. Rettere sagt, plattformen kommer til å ha en slik fleksibilitet.

  32. @Bjarne: Det tror jeg ingen i bokbransjen er. :-) Men interessen for hva forfattere gjør for å skaffe seg inntekter hinsides boksalg er erfaringsmessig relativt liten fra f.eks. forleggerhold. Så det er kjempeflott om du interesserer deg for dette.

    @Anita: Det er helt klart et poeng at vi ikke må ødelegge den gode delingskulturen blant boklesere. Derfor er jeg tilhenger av vannmerket PDF som format, som gjør det mulig for deg å dele en ebok med en venn – noe du har lov til ifølge gjeldende åndsverklov.

  33. Artisten Moby har akkurat blogga om det eg var innom på kommentar 24. Trur det Moby seier om fornuftige prisar og respekt for konsumentane er sentralt. Sitat:

    punishing people for listening to music is exactly the wrong way to protect the music business. maybe the record companies have adopted the ‘it’s better to be feared than respected’ approach to dealing with music fans. i don’t know, but ‘it’s better to be feared than respected’ doesn’t seem like such a sustainable business model when it comes to consumer choice. how about a new model of ‘it’s better to be loved for helping artists make good records and giving consumers great records at reasonable prices’?

    http://www.moby.com/journal/2009-06-20/riaa-have-sued-jammie-thomas-rasset-minn.html

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *