Hva koster det å lage (e)bøker i Norge?

Så er vi igang med nok en diskusjon om prisen på bøker og ebøker i Norge, denne gang med utgangspunkt i Finansdepartementets krav om at ebøker skal være momsbelagt. Bokbransjen kjører beinhardt på 0 % mva eller “no ebooks for you”, mens jeg begynner å lure på om ikke Magne Lerø i Ukeavisen Ledelse har et poeng når han mener forlagene bør vurdere å gjøre som Mediebedriftenes Landsforening, som har akseptert at en “lavmoms” på 8 % på e-aviser er et realistisk kompromiss.

Det mest slående med diskusjonen som er gjengitt av bl.a. NRK og Dagsavisen (bortsett fra at Finansdepartementets Roger Schjerva ikke har tenkt å la seg pille på nesen), er at forlagene nok en gang trår til med det som etterhvert er blitt et ganske ineffektivt argument, nemlig de høye produksjonskostnadene i Norge. Ta Mads Nygaard i Aschehoug, som til Dagsavisen sier følgende:

Og selv om salg av e-bøker vil redusere kostnader knyttet til trykk og distribusjon, må man ifølge ham ikke underkjenne de enorme utgiftene forbundet med digitale utgivelser. I overskuelig framtid vil det komme i tillegg til kostnader forbundet med papirbøkene, mener forlagssjefen.

Ikke bare “enorme utgifter”, men de kommer i tillegg til dem man allerede har i forbindelse med papirproduksjon, altså. Og han følger opp i intervju med NRK:

– Når det gjelder kostnadene, så er de betydelige. Jeg vil invitere myndighetene til å få innsikt i hva dette faktisk dreier seg om, og min spådom er at man blir forbauset over hvor store disse kostnadene er.

Jeg håper virkelig Mads Nygaard tar seg tid til å forbause oss alle. Det er nemlig ikke bare myndighetene som trenger en forklaring på hva det koster å lage p- og ebøker i Norge. Det gjør også det økende antallet norske ebokkjøpere som venner seg til Amazons prisnivå. For ikke å snakke om det overveldende flertallet av stemmegivere hos Bok og Samfunn som mente at mellom 100 og 200 kroner var en rimelig pris å betale for en ebok (de fikk ikke muligheten til å velge “under 100″ kroner, til forlagenes lettelse vil jeg tro). Eller kommentatorene til min bloggposting om prisnivået på ebøker, som i all beskjedenhet er et av de få stedene dette har vært drøftet i Norge.

Jeg vet ikke hvor mange lesere Mads Nygaard snakker med. Men jeg snakker med mange, ofte om prisspørsmålet fordi det er så tett knyttet opp til ebokspørsmålet. Og jeg har ennå til gode å møte en som mener det er rimelig å betale 300 kroner for en tekstfil, som er prisen Bjarne Buset i Gyldendal oppgir som realistisk. Jeg har heller ikke møtt noen utenfor bokbransjen som tror på at det bare er mulig å kutte 25 % av papirprisen når man digitaliserer.

Her har bransjen et åpenbart pedagogisk problem. Google “hva koster det å lage bøker”, og min ovennevnte posting om prisen på ebøker er førstetreff. Tidligere i dag hadde jeg en liten runde med forlagsredaktør og forfatter Vidar Kvalshaug om dette. Vidar mente at dette burde være allment kjent, men oppga likevel noen prosentandeler for innbundet skjønnlitteratur som stemmer med det jeg har hørt:

Røffly på hardcover: Royalty 13-18 pst, bokhandelrabatt 40-50 pst, trykk/frakt ca 20 pst. Dette er kjente regnestykker.

Her er royalty forfatterens andel av salgsprisen, mens bokhandlerrabatten er andelen som bokhandleren skal leve av. Mesteparten av det resterende utgjøres av kostnader til forlagsarbeid som redigering, korrekturlesing osv. Det kan se ut som om forleggerne kommer frem til sin anbefalte ebokpris på 75 % av fullpris ved å stryke den direkte papirrelaterte kostnaden.

Prøv å finne illustrasjonsmateriale til “royalty” selv…

Som skribent har jeg selvsagt ingen problemer med å argumentere for at norske skribenter og forlagsansatte, som forholder seg til et norsk prisnivå og et lite bokmarked, må ta seg bedre betalt enn amerikanske kolleger. Humankostnadene ved bokproduksjon blir ikke vesentlig mindre om boka er digital. Derimot har jeg, i likhet med Torgrim Eggen i hans utmerkede essay om eboka i Prosa, store problemer med elefanten i rommet, nemlig bokhandlerrabatten. Som Torgrim skriver om den nylig inngåtte ebokavtalen:

I nettopris-utregningen ligger en bokhandlerrabatt på 30 prosent, da bransjen ser for seg at bokhandelen skal spille en rolle i ebok-markedet. Hvem tror egentlig på dette? Og hvem ser logikken i at bokhandelen — hvilken sammensetning den enn måtte ha — skal ha over 30 øre av bokkrona (50 prosent mer enn forfatteren) for et arbeid leseren kommer til å gjøre? For å resirkulere et eksempel, på hvilken måte blir reisebyrået tilgodesett når jeg booker flybilletten min hos Norwegian selv? Avtalen speiler det forhold at forlagene de siste åra har brukt milliarder på å kjøpe seg opp i bokhandelen. Dette var muligens ikke så veloverveid, når man ser hvilken vei markedet utvikler seg.

Norske forlag skylder å forklare potensielle ebokkunder hvorfor de, som vil forholde seg til programvare i nettskyen, tilsynelatende må finansiere samme rabatt som dem som handler hos en som må betale for ekspeditører, husleie (ofte i dyre sentrumsgater) og lagerkostnader. Lar forlagene være å gjøre dette, får de også leve med at Roger Schjerva uttaler seg på vegne av mange når han uttaler seg slik til NRK:

Jeg tror forlagene overdriver kostnadene, og jeg tror de overdriver problemene. Jeg tror at hvis vi hadde kommet i gang med e-bøker, så hadde det vært til stor glede for norske forbrukere. Jeg syns forlagene spiller et høyt spill når de stadig utsetter lanseringen av e-boken.

Oppdatering: Lesekaninen Barbro, som visstnok skal ha holdt lokalbiblioteket igang da hun var yngre, har blogget utmerket om denne saken. Hun er for meg et kroneksempel på bokbransjens verste mareritt i dagens situasjon: en pasjonert bokleser (mao: storkunde) som ønsker seg ebøker, og som er mer enn villig til å lese mer på engelsk om ikke det kommer et tilbud på norsk. Sitat:

Til forlagsbransjen:
Jeg kommer innen 6-12 måneder til å kjøpe meg et lesebrett. Foreløbig vakler jeg mellom Kobo (ikke tilgjengelig i Europa enda) eller Kindle med tilhørende tilgang til bøker fra 6-10$. Det er 40-70kr det. LANGT fra de 2-300kr dere ønsker å ta i Norge. Seriøst – hva tror dere jeg kommer til å velge om dere ikke kommer på banen snart med kostnad for meg som ikke er bortpriset ut av konkurranse?

Oppdatering 2: Den eneste responsen fra forlagsbransen så langt er denne tweeten fra Aschehougs forlags offisielle konto:

@astronewth Da bør du vel lese artikkelen en gang til.

Kryptisk som svaret er, antar jeg likevel at det er et svar på denne tweeten fra undertegnede:

Vanskelig å lese Mads Nygaard i Aschehoug annerledes enn at han mener ebøker er DYRERE i produksjon enn pbøker:http://goo.gl/S7FY

Med tanke på det som er sagt av Nygaard over, er det en konklusjon jeg fremdeles står ved. Mens Aschehougs anonyme twitrer kunne ha godt av å lese Netcoms retningslinjer for opptreden i sosiale medier. Snurte, kryptiske kommentarer av dette slaget bør unngås når man opptrer på vegne av en bedrift i sosiale nettmedier: har Aschehoug forlag noe de vil ha sagt meg, er det jo bare å gjøre det i klartekst. Gjerne i denne bloggen.

Oppdatering 3: Gyldendal har nå publisert det som kalles et “et grovt snittregnestykke for en norsk skjønnlitterær bok, ikke en konkret bokkalkyle som kan anvendes på alle typer bøker i alle situasjoner”. Tabellen nedenfor har stilt opp hovedkostnadene som prosentandeler av utsalgsprisen. “No” helt til høyre er en konsekvens av at tabellen ikke ble helt god i Firefox eller Chrome – det skal være “Noter”. De er verdt å lese, så gakk hen til originalpostingen.

Her er ikke investeringskostnadene som Gyldendal nå har, tatt med.

Oppdatering 4: Jan Omdahl og Espen Andersen har gode kommentarer om den norske ebokas framtid i Dagbladet.

Share/Bookmark

98 kommentarer

  1. @ Ola Thoresen Jeg antar bare at du skrev innlegget parallelt med at Bjarne skrev sitt. Og at det derfor ikke er et svar til det innlegget.

    Det er ikke tenkt at e-bøker skal “sponse” papirbokhandlene som du sier. Jeg er litt usikker på hvorfor du ordlegger det slik, men erfaring fra det amerikanske markedet, som har kommet noe lenger enn vårt, tilsier at distributørleddet tar rundt 30%, gjerne gjennom en såkalt agentmodell, som innebærer at distributør tar en fast prosentdel av utsalgsprisen. Apple og Amazon, som kan bli viktige distributører i dette markedet, gjør det slik. Vi har derfor også tatt utgangspunkt i denne prosentsatsen.

    For å få solgt e-bøker, spesielt i de volumene du snakker om, er forlag avhengig å ha et velfungerende distribusjonsledd som forstår marked og leser. Det koster penger, uansett hvem som gjør det.

  2. Harald says:

    Interessant å lese Gyldeldals syn på ebokøkonomi.

    Det virker som en har først har bestemt seg for konklusjonen, og så funnet tall som gir to streker under det på forhånd fastsatte svaret.

    “Det å bygge opp en Digital distribusjonssentral slik vi nå gjør, medfører kostnader i mange- millioner -klassen”

    Det er ikke noe problem å svi av mange millioner på nettsted, dot.com-boomen friskt i minne. Mer sannsynlig at det dukker opp et knippe nettsteder som er modellert etter Youtube/Spotify/MySpace o.l. Det vil si nettsteder som tilbyr all infrastrukturen for eboksalg gratis, og lar forfatterne gå forbi både forlag og bokhandel og nå direkte ut til publikum mot provisjon på en fast prosentsats. Innen få år kan vi være helt sikker på at denne kostnaden er 0.

    “Mange har vanskelig for å se at disse [markedsføringskostnadene] skal bli like store som ved utgivelse av trykt bok. Jeg frykter tvert i mot at dette er et av områdene hvor vi vil se en kraftig økning”

    De fleste bokkjøpene jeg foretar skyldes anbefalinger fra kommentarer i Amazon.com, forskningstidsskrifter eller blogger. Markedsføringskampanjer er bare en tungvindt og gammeldags måte å selge bøker på.

    “de fleste forleggere tror det vil skje en ganske omfattende kanibalisering. Dvs. Utgir du en bok både i trykt format og ebok-format vil salget en ebok erstatte salget av en trykt bok.”

    Her er forskjellen mellom markedsstrategien til Amazon og Gyldendal (og norsk bokbransje): Når det dukker opp en ny teknologi som vil kannibalisere salget til Amazon, satser de på å vinne dette markedet i stedet på å sitte og vente til en annen bokhandler overtar markedet. De ofrer kortsiktige inntekter for å bli markedsledende i neste produktgenerasjon. Smart.

  3. “Interessant å lese Gyldeldals syn på ebokøkonomi.”

    “Det virker som en har først har bestemt seg for konklusjonen, og så funnet tall som gir to streker under det på forhånd fastsatte svaret.”

    Her tror jeg du unødig leser inn arroganse som ikke finnes. Jeg tror få forlag faktisk mener de har verken konklusjonen eller svaret, og på ingen måte med streker under.

    “Det er ikke noe problem å svi av mange millioner på nettsted, dot.com-boomen friskt i minne. Mer sannsynlig at det dukker opp et knippe nettsteder som er modellert etter Youtube/Spotify/MySpace o.l. Det vil si nettsteder som tilbyr all infrastrukturen for eboksalg gratis, og lar forfatterne gå forbi både forlag og bokhandel og nå direkte ut til publikum mot provisjon på en fast prosentsats. Innen få år kan vi være helt sikker på at denne kostnaden er 0.”

    Hvis Amazon og Apple hadde blitt utkonkurrert av en aktør som ikke tok betalt hadde dette vært veldig spennende for bokmarkedet, jeg er enig at det blir veldig interessant å se hvordan dette utvikler seg og om “social shopping” og gratis distribusjon tar over. Men fra et forlagsperspektiv er det nok bra å ha litt kaldt vann i blodet, jeg er mindre sikker en deg på at “Innen få år kan vi være helt sikker på at denne kostnaden er 0″.Det er uansett ikke slik i dag.

    “De fleste bokkjøpene jeg foretar skyldes anbefalinger fra kommentarer i Amazon.com, forskningstidsskrifter eller blogger. Markedsføringskampanjer er bare en tungvindt og gammeldags måte å selge bøker på.”

    Alle bokkjøpere er ikke som deg, og produktplassering, og type “andre som-kjøpte-denne-kjøpte-også” plasseringer hos Amazon koster også penger. Det blir nye typer markedsføringskampanjer, men det må også i fremtiden suppleres med kommersielle grep for å stå frem i markedet, spesielt i møtet med amerikansk litteratur som lett kan dominere med et språkmarked som er tusen ganger så stort.

    “Her er forskjellen mellom markedsstrategien til Amazon og Gyldendal (og norsk bokbransje): Når det dukker opp en ny teknologi som vil kannibalisere salget til Amazon, satser de på å vinne dette markedet i stedet på å sitte og vente til en annen bokhandler overtar markedet. De ofrer kortsiktige inntekter for å bli markedsledende i neste produktgenerasjon. Smart.”

    Jeg er enig i at Amazons forsøk på å etablere seg som monopol på nettet var imponerende. Men Amazon og Forlag er ikke samme ledd i verdikjeden, selvom Amazon nok til dels har trodd det, jfr. http://www.newyorker.com/reporting/2010/04/26/100426fa_fact_auletta

    Forlagenes dilemma er ikke om de skal benytte seg av ny teknologi, men hvordan det skal gjøres.

  4. Ingunn Lindborg says:

    En tallkorreksjon til Fredrik Nissens innlegg: Det er ikke riktig at impulssalget av bøker ligger på 60-70%. I alle markedsundersøkelser jeg har fulgt med på (Norsk monitor og Bokundersøkelsen til Dnb) fra midten av 1980-tallet, ligger tallet pluss-minus 20 %, i den siste fra 2010 24 %. De sterkeste andre driverne for kjøp av bøker er 1) ryktebørsen 2) anmeldelser i media (gode) 3) omtale i media. Eksponering i bokhandel har alltid ligget svært lavt (5-7 %), anbefaling av personale enda lavere. I siste undersøkelse svarer 60 % at de kom i bokhandel for å kjøpe en bestemt bok.Undersøkelsen fra 2010 er tilgjengelig på DnBs nettsider.

  5. Ola Thoresen says:

    @Harald Fougner: Du har rett i at mitt innlegg ble skrevet paralellt med flere av de andre innleggene her. Jeg starta tidliig i morges, etter å ha sett påstanden om at tallene ikke kom fra Dagsavisen, men har blitt avbrutt en del ganger under skrivingen av andre hendelser på jobb.

    Med formuleringen “sponser papirbokhandeler” mener jeg nettopp dette. Det er forlagene som eier de største bokhandlene, og eneste grunnen til å tillate dem å ta 40% av utsalgsprisen på en ebok er jo at forlagene ønsker det sånn.
    En rekke av de kostandene som listes opp i det “omstridte” regnestykket gir ingen mening lenger hvis man skal skille strengt mellom forlag og bokhandel. Hvis forlagene derimot regner med å selv stå for salg og distribusjon til sluttkunde vil de ha en viss relevans, men i så fall forsvinner igjen poenget med å doble utsalsgsprisen fordi “bokhandelen” krever det.

  6. Fredrik Nissen says:

    Heisann, dette var en overveldende respons.Gledelig selvfølgelig, men også det jeg gfyktet. Her kan jeg lett fåheldagsjobb med å kommentere. Håper på forståelse for at jeg ikke kan kommentere alt.

    Til Ola Thorsen: Om regnestykker (kalkyeln) i Dagsavisen har vi vel bare sagt at dette er en bearbeidet versjon hvor journalisetn – i beste hensikt – har forsøkt å gjøre noen endringer og tilpasninger for å gjøre kalkylen mer intuitivt forståelig. Jeg ser jo nå også at Bjarne har lagt ut den originale versjonen som jeg i sin tid utarbeidet og somble sendt Kulturdepartemenet. For debattens skyld vil jeg varmt anbefale Thorsen at han ikke tar som utgangspunkt at vi forleggere til enhver tid prøver å lure og jukse. Bare i denne konkrete debatten har det deltatt en rekke personer som godt kjenner bokbransjen og som raskt vil avsløre slike forsøk.

    Regnestykket til Thorsen knyttet til Per Petterson er nhaturligvis besnærende.Og sjølsagt blir ikke kostnadene pådenne boka slik Thorsen fremstiller det. Både for trykt bok og ebok gjelder at når antallet øker redusers stykkprisen radikalt per eks. Det som er kjedelig for forlagsvirksomhet er at de faste kostandene er realtivt høye og at det derfor må et visst salg til før man får dekket de faste kostnadene. Svært, svært mange bøker selger ikke særlig mye. Noen meget få bøker, slik som Per Petterson selger svært mye. Inntektsfordelingen er faktisk ekstremt skjev innenfor det skjønn og generelle forleggeriet. Om du fjerner de 5 % av titlene i et skjønn og generelt forlag som seklger best, vil forlaget antagelig meget raskt måtte innstille sin virksomhet. Og disse refleksjonene gjelder uansett om vi snakker om ebøker eller trykte bøker.

    Så skriver mange som om ebøker i Norge vil koste 300 kroner. Da har jeg en behagelig overraskelse: Ebøker vil koste 350 kroner, 200 kroner, 149 kroner , 69 kroner og kanskje til og med 49 kroner. Prisspennet vil være minst like stort som det i dag er for trykte bøker. Og en ny ebok vil koste maksimalt like mye som tilsvarende bok i i trykt format,l selv når eboka blir belastet med full merverdiavgift på 25 % og den trykte boka er uten mva. Så vil eboka – som den trykte boka – gradvis falle i pris og antagelig ett år etter lanseringen ligge på pocketnivå -129 kroner – med moms. Forskjellen til f.eks Amazon blir antagelig først og fremst at nye bøker blir relativt sett dyre mens backlist blir ganske billig. Amazon o.a kjører kampanjer med lav pris på nye bøker for å lokke kunder , mens backlisten deres ikke er særlig billig. Et gammelt triks for å verve kunder som knytter seg til din løsning/butikk nøyaktig det samme somk Kiwi nå kjørere på bleier for å verve småbarnsfamiler som kunder. Helt greit og velkjent beinhard kommers.Men ingen bør forledes til å tro at prisen er reelle. Her taper man penger for hver ny bok man selger. Dette er rein markedsføring og jo mer du bejubler det jo bedre har markedstrikset virket. Hvilket ikke vil si at du ikke skal glede deg over lave priser og utnytte dette maksimalt.

    På sikt, når salg av eboka har fått et visst volum i Norge, tror jeg det er mulig å få priser på backlistbøker under det man i dag selger trykte bøker for. Og som vist ovenfor er svært mye backlist faktisk ikke særlig dyr. Vil f.eks en 1,5 år gammel bok i ebok format til kr 99, være dyrt? Jeg syntes ikke det. Sjølsagt er det dyrere enn f.eks en engelskspråklig bok som kanskje tilsvarende ville koste 49 kroner. Men vi må jo stikke fingern i jorda å se at vi faktisk lever i et lattervekkende lite språksamfunn hvor noen varer faktisk må være dyrere enn i språksamfunn som er 50 ganger større.

    Noen mener at til tross for at vi altså leser enormt mye i Norge og at lesingens andel av mediedøgnet er bemerkelsesverdig høy og stabil, så vil uansett volumet øke bare prisene blir lave nok. Ja, kanskje det. Men et annet trekk ved det norske bokmarkedet er jo at vi allerede i dag kjøper langt flere bøker enn vi faktisk leser. Et sted går vel grensen for hvor mange uleste bøker du vil samle deg, sjøl med lav pris? Jeg tror også at det er mulig å øke antallet solgte bøker i Norge noe. Min bekymring er at volumøkningen blir liten ift. kostnadsøkningen ved to utgaver. Og da må jeg samtidig presisere: Min bekymring knytter seg ikke først og fremst til forlagens inntjening. Man bør være klar over at alle de store forlagene og mange små (klart unntak for Juritzen) utgir svært mange bøker hvert år som vi er helt klar over vi vil tape penger på – salget vet vi vil være minimalt. Beslutningen er tuftet på en vurdering av faglig og/eller litterær kvalitet: Dette er en bok som er så god at den MÅ komme ut! Eller: Dette er en forfatter som har så gode ansatser at han/hun vil vokse til en betydelig forfatter selv om det foreliggende verket ikke er så godt som ønskelig.. Det jeg frykter er at forlagene i en trengt situasjon blir tvunget til å prioritere mer reindyrka kommersielt, dvs. kutte ut brorparten av de bøker/forfatter som vi vet vil generer tap. Det tror jeg alle er enige om vil være en trist utvikling for bokkulturen.

    Noen sier at et eventuelt tap av det fysiske utsalgsstedet for trykte bøker (bokhandel/kiosk etc.) ikke vil kreve flere markedsføringskroner fordi ebøkene faktisk er lettere tilgjengelig, kan kjøpes umiddelbart uten å måtte forlate sofaen,osv. osv. Jeg håper dere har rett. I så fall har jeg en bekymring mindre. Men jeg minner også om at en rimelig stor bokhandel har 60 000 titler eksponert i bokhandelen, selv om det er et fåtall som blir eksponert på pall i butikken. I dag er det slik at jeg vet ganske mye om folks kjøpevaner og prioriteriner når det gjelder trykte bøker. Her er det lass av forskning fordi den trykte boka jo har eksistert en stund. Når det gjerlder eboka vet vi ennå lite om hvordan eboka brukes, hvor aktivt man søker annet enn det man har bestemt seg for på forhånd. Hvor stor grad av impulskjøp som skjer osv. Jeg tror vi alle bør glede oss til forskning begynner å komme på banen på dette feltet. (ikke oppdragsforskning fra Amazon). For min egen del kjøpte jeg min første leseplate rundt 2000 – en Rocket ebook og har siden både brukt Sony og nå en Ipad. Men – ennå leser jeg i hovedsak trykte bøker og bruker Padda til surfing, email o.l. Antagelig er jeg like lite representativ som de som deltar i denne debatten.

    Til Vidar: Det vi jobber med nå er muligheten for en “nettapp” som gjør at vi kan legge vekk den gamle nedlastingsmodellen, glemme bekymringer om lite brukervennlige DRM-systemer og sikre at bøkene blir tilgjengelig på alle leseplater som kobles til nettet. Tror det kan bli veldig bra.

    Til Morten: Nei da, forlagene tror ikke de har noe valg.Her kommer det norske ebøker. Ikke syntes jeg vi somler så mye heller. Men vi forsøker å ha litt is i magen. Den teknologiske utviklingen går vanvittig fort. Vi har i dette lille landet kanpt råd tilå satse tungt på løsninger som er utdatert i morgen. OG det betry ikke at vi skal vente lenge jeg vet at det alltid vilskje en stadig raskere teknologsik utvikling og at man ikke kan bli stående på perrongen i det uendelige. Men husk: Selv de aller største ebok optimister er enige om at den trykte boka vill eve i ennå svært mange år. Vi kan ikke nå disponere slik at vi kaster ungen ut med badevannet. Vi må faktisk, ja vi er forpliktet til, hele tiden å sørge for at det litterære systemet som gjør det mulig å utgi mange gode trykte bøker også får levelige vilkår i mange år. Om huset du bor i begynner å bli gammlet og trekkfullt er det ganske dumt å rive huset før du har bygget grunnmuren på det nye og moderne huset du gjerne vil flytte inn i.

    Til Anne: I intervjuet i Dagsavisen kan det se ut som om jeg vil subsidiere bokhandelen for å verne denne mot trusselen fra ebøker. Jeg har sendt en presisering tilDagsavisen, men denne har visst ennåikke kommet på. OG realiteten er at jeg mener bokhandelen må være med i konkurransen om å lage den beste netthandelen for ebøker. Alle som vil selge ebøker (med et minimum av profesjonalitet) må få selge. Konkurransen vil bidra til at vi kan få netthandler med samme nivå for norske bøker som Amazon.

    Til Barb: Den undersøkelsen jeg viser til er en årlig undersøkelse av det norskefolks lesevaner utført av et profesjonelt byra for den slags. På kontoret har jeg presentasjonen av undersøkelsen i form av ca 40 PPer som jeg kan sende deg om du sender meg email-adressen din. Så, om du er virkelig interessert,kan du jo kontakte byrået direkte for alt underliggende tallmateriale.

    Og nå må jeg gjøre andre ting……..

  7. Ola Thoresen says:

    @Fredrik Nissen: Jeg spissformulerer selvsagt, og vet godt at de fleste bøker selger langt mindre enn 200 000 eksemplarer.
    Det er veldig bra at vi endelig har fått en reell og god debatt om ebøker i Norge, all ære til Eirik for å ha klart det, og til dere fra resten av bransjen som deltar her.

    Det er to vesentlige poenger med ebøker i forhold til pbøker som gjør at prissammenligningene ikke fungerer særlig godt. Selv om prisen per eksemplar for en pbok også naturlig nok faller ettersom oppløaget øker, så koster det fortsatt mer å trykke opp og distribuere nye opplag, holde varer på lager, holde de fysiske butikkene i live med alle sine leieugifter, ansatte osv, enn det vil koste å holde en ebok tilgjengelig “for alltid”.
    Dermed blir det meningsløst å snakke om en kostnad per eksemplar.
    I samme sammenheng blir det merkelig å snakke om kostnader i prosent av salgsprisen. At forfatteren får bedre betalt for bøker som selger bra enn de som selger dårlig er vel de fleste enige om. Men som musikkbransjen er i ferd med å oppdage – om enn ikke ta inn over seg enda – er det mer interessant å snakke om faste inntekter fra f.eks. streamingtjenester enn salg av enkelteksemplarer.
    Som du selv påpeker er det jo sånn at de fleste kostnadene ved en bokutgivelse – og dette gjelder i like stor grad f.eks. musikk – er rimelig faste. Og både bok- og musikkbransjen har et forklaringsproblem i forhold til at de i mange situasjoner argumenterer for at kostnadene er de samme ved produksjon av et digitalt eksemplar som ved et fysisk.
    Mange av kostnadene vil være de samme, men det er ikke særlig troverdig for oss nerder at det koster det samme å holde en liten serverpark med ebøker i drift, som det koster å holde 101 fysiske butikker (http://www.ark.no/SamboWeb/side.do?dokId=549461) i gang.

    Mitt håp er at bokbransjen også i Norge kommer med et alternativ for oss som ønsker å være deres elektroniske kunder, og at de ikke går i den samme fella som musikkbransjen gjorde i mange år, der man demoniserte sine kunder og i stor grad skaffet seg fiender blant dem som burde være deres beste venner.

  8. Eirik says:

    Har oppdatert postingen med en skjermdump og peker til den nye pristabellen som ble publisert av Bjarne Buset igår. Interessant lesning.

  9. [...] 21. september, 2010 by Christopher Debatten om e-boka er endelig godt i gang i Norge. Eirik Newts forfatterblogg er et godt sted å få oversikten (godt nivå på samtalen i kommentarfeltet). Han refererer blant [...]

  10. Bjarne Buset says:

    Midt i denne viktige og interessante diskusjonen om prisen på e-bøker har jeg foretatt en liten faktasjekk hos Amazon på hvordan de priser backlisten sin – det er jo først og fremst den sjokk-lave 9,99-prisen på nye bestselgere som blir lagt merke til. Jeg ble nokså overrasket over å finne at 9 av 10 bestselgende paperbacks er dyrere som e-bok enn som p-bok. Såpass overrasket at jeg lurer på om jeg har lest tallene feil, så jeg utfordrer herved, finn fem feil (eller en): http://bit.ly/drMzIC.

  11. Eirik says:

    @Bjarne: Jepp, det er på sett og vis overraskende, for er ikke lave priser et hovedpoeng med Kindle liksom? Nå har vel Leseplate i sin kommentar i din blogg rett i at prisene er lavere i USA, så differansene blir mindre (her bør vel også porto til Europa inn i regnestykket?)

    Men uansett er differansen der, og jeg mistenker at hovedårsaken til at Kindle-brukere flest ikke klager på den er prispsykologi: bøkene du nevner ligger mellom 8 og 10 dollar, og da betyr noen dollar mindre for en papirutgave som kommer ukesvis seinere ikke all verden.

    Med andre ord: det kan tenkes at “convenience is King”-effekten slår inn for fullt når prisene er på dette nivået. Jeg ville bli veldig overrasket om dette ikke var noe Amazon har researchet grundig…

  12. Tom Egeland says:

    Et lite sidespor i den store debatten, men jeg skulle ønske at forleggerne også vil vurdere å tilby en gunstig pakkeløsning for oss som både vil ha papirbøker (til biblioteket vårt) OG e-bøker (til ferien og lesebrettlesningen). Med andre ord: Papirbok + e-bok til en gunstig samlepris. Og da mener jeg GUNSTIG.

    (Jeg innrømmer gladelig at jeg føler meg som en munk på Gutenbergs tid – jeg elsker biblioteket mitt og martres av tanken på at mitt bibliotek i fremtiden vil se ut som spillelisten min på iTunes. Okay, jeg savner vinylsamlingen min også).

  13. Kari J. Spjeldnæs says:

    Her er mye sagt, få flunkende nye argumenter. Men det er noen helt sentrale momenter når det norske e-bøker og utsalgspris som godt kan gjentas: Den største investeringen norske forlag gjør er å arbeide med forfattere og manuskripter over tid, lenge før teksten foreligger mellom to permer eller i e-pubformat. Skal vi ha en livskraftig og god norsk litteratur også i fremtiden, må det tas høyde for at redaksjonell bearbeiding koster penger. Utfordringen er ikke å få en tekst i et format som kan distribueres, selges og leses, den store utfordringen – og investeringen – ligger i det arbeidet det er å velge ut manuskripter, gå gjennom, stryke, foreslå endringer, lese igjen, kommentere, være i dialog … – ofte i mange runder over lang tid. Dette innebærer at en en e-bok, som en papirbok, må ha en pris som står i samsvar med hva det har kostet å få den fram. En innbundet originalutgave koster mer enn en paperback som foreligger et år senere. Leseren som vil være oppdatert, betaler mer enn hun som venter. Sånn vil det også være i fremtiden, både i det ene og det andre formatet.

    Det er ikke til å komme forbi at Amazons engelskspråklige e-bøker har et enormt mye større marked enn det norske e-bøker noensinne vil komme til å få. Investeringen i redaksjonelt arbeid – prisen for å få fram gode bøker – gjøres en gang for alle, for hver enkelt bok. Jo flere eksemplarer som selges, jo mindre andel av det totale produksjonskostnaden utgjør det redaksjonelle arbeidet. Utgivelser som har et stort marked og selger mye over tid kan tåle en lavere pris enn utgivelser som får et mindre nedslag og lavere salg. Så lett, så vanskelig …

  14. Eirik says:

    @Karl: Her er ordet fritt, også for dem som erklærer at det er få nye argumenter, hvorpå de gjentar (det svært velkjente og i og for seg fullstendig rimelige) argumentet fra den aller første kommentaren til denne postingen. :)

    Jeg hadde et hovedmål med å dra igang denne diskusjonen, og det var å forsøke å få klarhet i hvordan forlag resonnerer rundt prisnivået på ebøker. Det syns jeg vi har lykkes ganske godt med, takket være dine kolleger i Gyldendal.

    Men når først debatten tok av, så jeg også verdien av å la forlagsfolk få bryne seg på folk som allerede er faste kjøpere av ebøker. Kindle-kundene er ikke så synlige i det norske boklandskapet, men de representerer erfaringer og holdninger det kan være verdifullt å kjenne til når forlagene en gang i løpet av det kommende tiåret skal overbevise nordmenn om å kjøpe ebøker til langt høyere pris.

    Du kan velge å avvise synpunktene som kommer fram her som velkjente og uinformerte, eller ta dem med deg videre i planleggingen av den pedagogiske jobben dere en dag kommer til å måtte gjøre. Valget er ditt.

  15. Bjarne Buset says:

    @Eirik: Leseplate har rett i at mine Kindle-priser er “norske”, de fleste av dem (men ikke alle) skal trekkes fra to dollar: http://gnf-blog.blogspot.com/2010/09/faktasjekk-hva-koster-en-e-bok.html. Likevel er altså prisene på paperback og Kindle like.

    @Tom Egeland: Bundling er en høyst interessant tanke. Jeg tror ikke det er gammeldags å ønske seg papirbøker, jeg tror folk flest gjerne vil ha det akkurat som deg, og jeg tror det kan løses slik du antyder. Hvis det ikke blir kannibalisering, som Eirik diskuterer i et annet blogg-innlegg, så kan jo virkelig e-boka bli billig.

  16. Magnus Enger says:

    @Harald Fougner (09/20/2010 • 17:28:04): “Alle bokkjøpere er ikke som deg, og produktplassering, og type “andre som-kjøpte-denne-kjøpte-også” plasseringer hos Amazon koster også penger.”

    Her henger jeg ikke helt med? Er poenget at det for Amazon er knyttet kostnader til å drifte systemet som holder rede på hva folk har kjøpt, eller er det at det vil koste forlagene å få bøkene sine inn i “andre som-kjøpte-denne-kjøpte-også”-plasseringene hos Amazon? I det siste tilfellet må vel det bety enten at Amazon er åpne for å selge plasseringer i dette systemet (noe som var ukjent for meg) eller at forlagene vil måtte bruke penger på å kjøpe bøker hos Amazon for å påvirke systemet?

  17. Magne Lindholm says:

    Her snakker man om bokpriser (særlig på skjønnlitteratur) som om den største kunden for nyutgitte hardcoverbøker ikke eksisterte: Norsk Kulturråd, gjennom innkjøpsordningen.
    Nye skjønnlitterære bøker er priset til smertegrensen for å gi et maksimalt dekningsbidrag til redaksjonen, slik at ikke den dyre produktutviklinga (som også innebærer å avvise på hundrevis av dårlige manuskripter som sirkulerer mellom forlagene). Man tjener ikke noe på dem, men taper ikke så mye heller. Så kommer inntjeninga med noen få bestselgere og nyutgivelser av backlist

    Paperback er et helt annet marked, for her selger man ferdig utviklete produkter, og selger er langt mer elastisk. Dermed kan man prissette etter hva markedet er villig til å gi, og ikke etter utviklingskostnad. De uselgelige bøkene er allerede vraket og nedskrevet.

    Det er dette markedet Bjarne har vært innom i sitt lille oppsett.
    Det spesielle med netthandel er nettopp at backlist blir lettere tilgjengelig, og selger over et langt tidsrom. Selv papirbøker er digitalisert: Da jeg kjøpte Walter Lippmanns klassiker “Public Opinion” på Amazon, viste det seg at den var trykt i Tyskland av Amazon selv, selv om det sto Printed in USA på tittelbladet! Lealaus bok, typisk print on demand. Med nettbøker blir ikke det nødvendig lenger.
    Digitalisert backlist er priselastisk, og det er den som treffer her som vil overleve. Det Bjarne har sett, er et firma som er snedige i sin prissetting.

    Selvfølgelig blir det bokhandlere i framtida. Men nettet er verdensomspennende. Vinneren tar alt. Om ti år selges norske bøker først og fremst på Amazon (eller den som spiste Amazon), akkurat som NRK ligger på Itunes. Eller kanskje det blir en eneste, forlagseid nisjebokhandel på nett, hvis da ikke Nasjonalbiblioteket ødelegger den norske bokbransjen med sin digitalisering.

    Så var det reklamen: Det største stridstemaet i nettverdenen nå er systemer som gir nøyaktige brukerdata. Dette ligger innbakt i HTML 5, og Apple har fått kjeft både for å samle inn for mye (av brukerne) og for å gi andre lov til å samle inn for lite (av Google). Nøyaktige brukerdata, som overgår alt POT visste om Treholt, er nøkkelen til å lage automatisert, brukertilpasset reklame. Dette er den eneste reklameformen som vil fungere i et digitalt ebokmarked i Norge, der man skjærer ned på redaksjonen og satser sterkere på backlista og små spesielle brukergrupper. Automatisering og brukerskapt anbefaling vil senke reklameprisen. PR vil vokse.

    Jeg synes forlagenes kalkylediskusjon minner om dinosaurenes diskusjon om hornpanser eller gigantkropp gir det beste forsvar.

  18. ftw says:

    @Kari: Det hjelper ikke å komme med argumenter om at det er dyrt å lage bøker. Prisen dere kan ta for en bok er ubønnhørlig bestemt av hvor mye vi som forbrukere er villig til å betale. Og vi har så smått begynt å bli vant til at en bok koster mindre enn en tur på kino.

    Jeg har en Kindle 3 uten 3G og irriterer meg når jeg må betale 10 dollar, mens amerikanere slipper unna med 8 dollar. Jeg laster heller ikke ned “gratisbøker” til 2 dollar så lenge jeg kan hente dem hos Gutenberg uten å betale.

    Det er ikke det at disse to dollarne er fryktelig mye penger, men jeg irriterer meg altså over å måtte være med å sponse regningen til de som har kjøpt Kindle med 3G.

    Jeg har forståelse for at det Norske markedet er anderledes, og at større marked kan selge med mindre marginer, men om jeg først får meg et kjøpemønster som sier at en bok koster rundt 10 dollar så kommer det til å bli veldig vanskelig for dere å endre mine kjøpevaner.

    Og dersom dere somler for lenge så er det mange flere enn meg som opparbeider seg et kjøpemønster som sier at det er billigere meg bok enn med kino og da vil jeg påstå at den norske bokbransjen har et stort problem. Det hjelper nemlig ikke å ha gode produkter om dere ikke får noen til å kjøpe det. Og jeg er redd for at “If you build it, they will come” er en farlig påstand å tro på i dette tilfellet.

  19. @Magnus Enger dette var bare et kjapt svar på en påstand om at markedsføring er gammeldags og unødvendig. Jeg mener at selv om jeg skulle ønske at alle gode produkters nedslagsfelt og suksess i markedet var proporsjonalt med deres kvalitet, er det en gang slik at de som ikke bruker penger på markedsføring blir mindre synlige enn de som gjør det, også på digitale arenaer.

    Dette med Amazon var litt raskt, selv om du kan bruke penger på annonsere vet jeg ikke de faktiske forholdene med disse listene og algoritmer etc. som ligger bak, det var nok bare en litt rask antagelse fordi jeg ikke levner store amerikanske semi-monopolister så mye tiltro at jeg ikke tror de er villige til å ofre denne type listers integritet for penger. Men jeg kan ha tatt feil, og i så fall beklager jeg. Det var uansett ment som et eksempel.

  20. Fredrik Nissen says:

    Kjære Ingunn
    Når jeg ikke umiddelbart kommenterte ditt svar var det antagelig fordi jeg ikke så det før etter at jeg hadde sendt mitt siste innlegg. Jeg satt ganske enkelt litt å skrev på bloggen avbrutt av litt tur med bikkja, litt middag og litt annen jobbing. Ditt innlegg så jeg først da jeg en tid etter gikk inn for å sjekke om det var noen respons på mitt siste innlegg.
    Når jeg nå svarer er det ikke av lyst. Manglende lyst skyldes at jeg oppfatter din kommentar å være litt på siden av hva jeg faktisk forsøkte å problematisere, at den statistikken du viser til antagelig ikke gir veiledning for denne konkrete problemstillingen og fordi den samme statistikken har en del metodiske svakheter. Jeg ser av din diskusjon med Eirik at du ofte støtter deg til ulike statistikker. Det kan være svært nyttig. En gang i blant er det også fornuftig å bruke mer kvalitative metoder som f.eks observasjon.
    Det jeg forsøkte å si er at den fysiske bokhandelen, eksponeringen av svært mange bøker på hyller, i vinduer på paller og torg faktisk virker kjøpsutløsende og at den funksjonen ikke så lett lar seg kopiere på en nettside, men at man her i større grad må vite hva man leter etter. Og skal man vite hva man leter etter må man antagelig ha fått et tips om en viss bok –f.eks gjennom en venn, en annonse, en anmeldelse, et møte etc. Jeg antok (som de flest må på dette området) at dette vil føre til et behov for mer markedsføring når boksalg overføres til nettet – ikke mindre som noen antar.
    Jeg antydet at 50 -70 % av alt boksalg skjer impulsivt. Det er tall jeg har fra pålitelige bokhandlere. Det betyr ikke sånn sett at det er noen feil med de undersøkelsene du viser til, bare at de ikke helt har hatt fokus på denne konkrete problemstillingen.
    Impulskjøp – slik det er relevant for min problemstilling – er at man går inn i en bokhandelen uten at det var planlagt på forhånd å besøke en bokhandel og kjøper en bok, eller at man etter å ha besøkt bokhandelen på jakt etter en bestemt bok faktisk også kommer ut med en eller flere bøker i tillegg til den man hadde planlagt å kjøpe. Det er en annen problemstilling enn din statistikk svarer på. F.eks kan det jo være at man går inn i bokhandelen I den hensikt å kjøpe en bestemt bok nettopp fordi man så denne boka utstilt I vinduet. Dette siste er impulskjøp etter min definisjon. Nok om det.
    Er det forhold som kan tyde på at impulskjøp slik jeg definerer det har et større omfang enn de 20 % av alt bokkjøp du antyder. Tja, om så ikke var tilfelle vil jeg nok si at norske bokhandlere må være nokså dårlige forretningsmenn/kvinner.
    De siste årene har det foregått en intens konkurranse om å få lov til å etablere bokhandel I kjøpesentre. Ulike bokkjeder kappes om å gi eierne av kjøpesentrene gode økonomiske tilbud slik at de får lov til å etablere seg. Ofte øker bokhandelens husleie dramatisk når det etablerer seg I kjøpesentre. Hvorfor gjør bokhandelen dette? Sjølsagt fordi det her er stor trafikk av folk som skal på polet, i matbutikken, i sportsbutikken osv. Disse kan lokkes inn i bokhandelen om du bare lager en tilstrekkelig interessant vindusutstilling, har en sjokkselger på gaten med billige bøker , en bestselger utstilt som alle har hørt om, en boksignering osv. Om det var slik at det bare var 20 % av bokkjøperne som lot seg lokke av det faktum at det er en bokhandel der eller måten bokhandelen eller bøkene er eksponert på, ville det vel sant og si være nokså meningsløst å etablere seg i et dyrt kjøpesenter. Da hadde det holdt med et billig lokale i en bakgate. Hvorfor tror du alle bokhandler lokker med billige bøker og bestselgere i fronten av butikken om det ikke er for å vekke spontan kjøpelyst eller minne folk om en bok som de en gang tenkte det ville være interessant å kjøpe men som de for lengst har glemt.
    Personlig kjenner jeg godt igjen situasjonen: Jeg har sett en anmeldelse, hørt om en bok fra en venn eller sett en annonse for en bok og tenker at den har jeg lyst til å lese. Men som så ofte ellers –jeg har tross alt passert 60 – glemmer jeg det hele innntil jeg oppdager boka i en bokhandel. Da kjøper jeg den. Uten denne påminnelsen hadde jeg aldri skaffet meg boka fordi jeg kanskje ville blitt opptatt av en helt annen bok osv.
    Nå tror jeg vi er enige. Denne typen av impulskjøp er betydelig større enn de 20 -25 % du nevner. Og denne typen av impulskjøp må på en eller annen måte overføres til nettet om ebøker skal selge i same volum som trykte bøker. MEN responsen jeg har fått har jo vært tankevekkende. Mange forholder seg åpenbart til en nettbokhandel på andre og mer systematiske måter enn meg og kan derved kanskje oppnå noe av den effekten jeg er ute etter.
    Men la nå for Guds skyld dette ligge. Dette var ett utvalgt moment som jeg ikke har sett har vært framme i debatten om hvorfor det faktisk ikke er gratis å selge ebøker. Det er 10 andre momenter som peker i samme retning og det hadde jo faktisk vært ganske interessant om noen av alle de som planlegger å etablere et nettsted og selge ebøker kunne komme på banen og forklare sjøl hvorfor vi skal betale dem for det.

  21. Eirik says:

    Fredrik Nissen har lagt ut en ny bloggposting i Gyldendal-bloggen med bakgrunnstoff i forbindelse med debatten om bokhandlerandel. Torgrim Eggen og Samlaget-sjef Tove Lie har stilt spørsmålstegn ved 30%-nivået som nå ser ut til å være gjeldende i beregningene. Interessant.

  22. Kari J. Spjeldnæs says:

    Til ftv: Men det hjelper heller ikke med argumenter som bare forteller deler av en helhet (:-). Når en bok i Norge koster omtrent det samme som en kinobillett, er den som regel en billigbok. Det betyr – som oftest – at den har vært utgitt i en orignalutgave, til en langt høyere pris tidligere. Boken har ulik pris, til ulike tiden i “bokens livsløp”. Spørsmålet om hva markedet er villig til å betale er selvsagt relevant, og da vil vi se at ulike deler av markedet er villig til å betale ulike priser, avhengig av når de kjøper hva – for e-boken som for papirboken. Men spørsmålet om utsalgspris peker også mot en annen og langt mer alvorlig problemstilling: Fremtidens litterære verk (e-bøker, apps …) må kunne selges til en pris som gir forfatteren (og forlaget) økonomisk grunnlag til å videreføre arbeidet med å skrive og drive fram orginale verk av høy kvalitet som henvender seg til et stort manfold av kunder og lesere. Derfor har vi som arbeider i forlag (undertegnede er forlagsdirektør i Aschehoug Litteratur) et ansvar for å synliggjøre at det investeres i langt mer enn trykk og innbinding for å få fram en bok som kan selges.

  23. Norske e-bøker…

    Må den norske bokbransjen inn i en krise før de lanserer gode digitale løsninger? Den norske bokbransjen har lenge diskutert hvordan de skal imøtekomme fenomenet og «problemet» e-bøker. Jeg skriver «problemet» fordi bransjen gir meg inntrykk av at e-bø…

  24. ftw says:

    @Kari: Den er som regel en billigbok ja, eller pocketbok som det vel heter på nynorsk? Og ja, det finnes i dag deler av markedet som er villig til å betale mer for en bok med gjennomgående bedre kvalitet på både papir og innbinding – som jo bøkene har i første fasen av sitt livsløp? Det er jo dette de skal betale for, samt muligheten til å være tidlig ute, er det ikke?

    Så hva skal du selge dem når boken er digital? Det nytter ikke lenger å vise til kvalitet for den vil være den samme. Så hva skal du selge dem, de som i dag er villig til å betale mer for produktene?

    Og det var forresten disse bøkene jeg mente, ikke pocketbøker. Det er riktignok ikke så mange enda, men det er en økende andel nordmenn som har kjøpt Kindle og andre leseplater og som nå begynner å bli vant til at ebøker koster rundt 10 dollar. Om dere i det hele tatt skal ha en sjanse til å ta mer for en ebok enn det Amazon gjør så må dere på banen nå. Dere må være med å lage markedet, ikke vente til behovet er der. For da er det for seint. Det nytter ikke å komme med et produkt når vi alle har leseplater og forvente at vi skal ha forståelse for at dere tar dobbelt så mye betalt som alle andre. Uansett hvor gode argumenter dere har. Om dere skal ha en sjanse til å få betalt mer, så må dere være med fra dag en, og dag en er snart over.

    Dere må synliggjøre at det koster å lage bøker. Det er greit. Men kanskje er det ikke sikkert at fremtidens verk kan produseres med dagens modell. Jeg skal ikke påstå at overgangen fra trykte bøker til digitale bøker er like stor som den overgangen Gutenbergs presse medførte, men det er en overgang like fullt, og historien viser at slike overganger ofte medfører store forandringer.

  25. [...] Newth har skrevet endel om norske ebøker: Norske bøker i Kindle store, Hva koster det å lage ebøker i Norge? og Blir kannibalisering et problem med ebøker. Martin Bekkelund har sagt sitt: Norske e-bøker, og [...]

  26. Amnon says:

    Hei,
    Jeg og min kone er vanliga folk som kjøper bøker , og jeg må hålle med ftw !
    vi har endret vår sett at handle bøker i norge!
    til jul kommer vi at ha Ebok (vet ikke vilken) men en sak er sikert,hvis de norske Ebok priser blir
    høyere een 100.-Nok så blir det kjøpt fra Amazon,så enkelt er det.
    så for guds skull,se til at ha konkurerande priser på Ebøker internationel sett ! ellers kommer dere
    at miste lesere!
    (beklager mitt norske skriv feil….jeg er svensk…)

  27. [...] gi dere en mer samlet oversikt over hva som har blitt skrevet i sakens anledning. Han har samlet sammen de mange avis- og blogginnleggene på sin blogg. Accenture har også skrevet et blogginnlegg i denne debatten: Norkse forlag, grip [...]

  28. [...] tallene jeg har nevnt her, har jeg hørt gjengitt flere ganger, men jeg vil gjerne lenke opp en artikkel Eirik Newth nylig har skrevet. For dermed vise at de ikke er tatt ut av luften, og får å gi dere en mer samlet [...]

  29. Bjønr says:

    Ærbødigste herr Newth,

    Merkelig nok finner jeg meg som representant for forlagsbransjen, men kanskje ikke slik du tenker.

    Kort fortalt fikk jeg en bokdeal for et par år siden og så kjapt at måten denne bransjen funket er dømt til å dø. Som forfatter kunne jeg i beste fall få 5-10% av bokas salgspris, og med det arbeid som legges i å skrive en bok ville det aldri kunne lønne seg. Over tid vil det si at særere nisjer aldri vil få tilgang til kunnskap gjennom bøker.

    Jeg tok spaden i den andre hånda, eller hva det nå heter, og startet min egen publikasjon. Nå, litt over halvannet år senere, har jeg et helt eget forlag der det nok vil gå lang tid før vi investerer i en eneste bok.

    I stedet ser jeg på min rolle som forlegger som en kunnskapsformidler. I bunn og grunn, og som je også skrev til Martin Bekkelund, vil ikke folk ha bøker. De vil ha, i mitt tilfelle, kunnskap eller, i andres tilfeller, historier eller hva som nå måtte motivere.

    Med andre ord, det er ikke mediumet, men innholdet som er viktig. Når mediumet blir en blokkering til å formidle innholdet, slik det er når man må ta månedsvis med fri fra jobb for å skrive en bok som aldri vil kunne lønne seg, så vil bokskriving overlates til ‘ildsjeler’ som skriver for annet enn å forsvare egen investering i tid.

    For min del vil jeg heller selge kunnskapen. En bok er en stor investering både for forlag og forfatter, men ikke minst for leseren. 500 sider med fagstoff tar tid å fordøye, og med stor sannsynlighet sitter kun en liten del igjen etter gjennomlesing. Derfor vil jeg heller bryte opp mindre biter av kunnskap og formidle på mer lønnsomme måter, både for forlag, forfatter og leser.

    Mer lønnsomme måter kan gjerne være korte og fokuserte e-bøker, men kan like gjerne være blogartikler, videoer, online seminarer eller annet.

    I mitt fagfelt er det kanskje 150,000 potensielle lesere på verdensbasis, men vi selger og leverer likevel ti-tusenvis av disse kunnskapsbitene hvert år. Vi har syv ansatte på heltid eller deltid, med for kopmletthetens skyld må jeg innrømme at jeg er en av disse ildsjelene selv, og putter derfor kanskje overdrevet mye med tid i dette.

    Og om kostnader? For min siste utgivelse, en 140-siders elektrisk minibok med 4 timer videomateriale, så var de totale produksjonskostnadene, minus min egen tid, ca. 30% av omsetningen jeg hadde første uke. Det inkluderer to redaktører, korrekturleser, produksjon, distribusjon, og markedsføring.

    Distribusjonskostnadene i etterkant er på et par cent per kopi. Avskriving av platformen for modellen vi bruker beløper seg kanskje til en dollar per kopi. ‘Company overhead’, av mangel på et bedre begrep, er på rundt 10% av omsetningen, eller røffli $1,5 per kopi, for denne utgivelsen.

    Mitt regnestykke ser nok vesentlig annerledes ut enn Gyldendals, men jeg har dessverre ikke tid til å lære av dem hvordan man driver forlag på gamlemåten.

    .b

  30. Bjørn says:

    Og åpenbart trenger jeg også en norsk korrekturleser. Beklager skrivefeil og bokstavstokking :-)

    .b

  31. Pål says:

    Hei Bjørn,

    Hadde vært morsomt om du kunne tatt deg tid til å dokumentere regnestykket ditt litt nærmere siden det kan få store kulturpolitiske konsekvenser dersom saken blir for lite opplyst. Er norsk moms et problem for deg?

  32. Bjørn says:

    Pål,

    Moms er ikke noe problem fordi vi tidlig avgjorde at vi skulle etablere forlaget i USA der reglene er vesentlig annerledes. Avgjørelsen ble også enklere av at vi allerede har etablert et akademi der borte som forestår en annen del av kunnskapsformidlingen vi bedriver.

    Uten å kjenne alle detaljene så forstår jeg det slik at vi betaler, eller innkreves, sales tax kun for stater der vi har virksomhet. Ettersom vi er etablert i Delaware og kun har et fåtall kunder der så er det ikke noe problem i det hele tatt.

    Jeg kan dokumentere mine kostnader og modellen; det er ingen store hemmeligheter her, men jeg har dessverre ingen norsk blog der slikt kunne passe. Jeg er også usikker på om skalaen er av interesse, som nevnt er det en smal nisje som riktignok er lønnsom, men trolig ikke relevant nok til å flytte verken fjell eller daler.

    Ta evt. kontakt om du eller andre er interessert i å publisere en analyse, så kan jeg fint dokumentere både prosess og kostnader. Adressen er furuknapgmail.

    .b

  33. Eirik says:

    @Bjørn: Interessant å høre det du sier om moms. Jeg spådde for lenge siden i en artikkel at vi kunne komme til å se norske forleggere etablere seg i utlandet, noe som kunne gi fordeler av den typen du nevner her. Nå mener jo Finansdepartementet at de skal fase inn et system som gjør at norske kunder kommer til å måtte betale moms på utenlandske ebøker, uansett kilde. Og i så fall nøytraliseres vel akkurat det fortrinnet for din virksomhet i det norske markedet.

  34. Bjørn says:

    Eirik,

    Jeg tror finansdepartementet vil få det vanskelig, rent teknisk, på å skille på en bok og en lang artikkel, selvfølgelig med mindre de planlegger å innføre moms på alle nettsider som tar betaling.

    Hvordan det skal håndheves, vel, det aner jeg ikke, men uansett vil det være teknisk umulig for oss, som amerikansk selskap, å håndheve særregler for individuelle land. Spesielt blir dette vanskelig med tanke på at vi ikke engang registrerer mottakers land men kun epostadresse samt ‘OK’ eller ikke fra betalingstjenesten.

    Jeg bør vel nevne at mitt marked ikke er norsk, men internasjonalt. Jeg tror ærlig talt vi gir bort flere utgivelser i promomateriale enn vi selger i Norge.

    Vi har diskutert å etablere forlaget i Norge. Ingen av grunnleggerene er amerikanske statsborgere, men nettopp på grunn av vanskelige regler for eksempel relatert til moms så falt valget på USA. I USA møtes man med åpne armer (og betalingsterminal) når man skal etablere seg, med svært gode tjenester og betingelser for nyetablerte selskaper.

    I Norge er det et skjemavelde og et regelrytteri som kan skremme de fleste. Jeg fortalte en av mine partnere om hva som skulle til for å etablere forlaget i Norge, og etter forklaringen var spørsmålet hva vi hadde tenkt å finne på når oljen tok slutt og vi faktisk måtte basere oss på annet enn bra beliggenhet for å overleve.

    Det er jo litt trist for nasjonen Norge at man ikke er attraktive for nye internasjonale selskaper, men det er uansett ikke noe jeg kan hensynta.

    Forresten kom adressen frem feil i forrige melding. Riktig mailadresse er furuknap at gmail.com.

    .b

  35. [...] De fleste av tallene har jeg hørt før, men jeg vil gjerne lenke denne artikkelen opp til en Eirik Newth nylig har skrevet, for å vise at de ikke er tatt ut av luften og får å gi dere en mer samlet oversikt over hva som har blitt skrevet i sakens anledning. Han har samlet sammen de mange avis- og blogginnleggene på sin blogg. [...]

  36. Ivar Tronsmo says:

    Diskusjonen om pris på eboka er typisk norsk fordi vi i Norge både har et tilnærmet bokmonopol og fastpris på bøker. La alle aktører konkurrere og ta den prisen de ønsker så får vi et naturlig prisleie.
    Alle bøker i Norge er priset ut fra hva det koster å selge bøker på Karl Johan.
    I virkeligheten er det billigere å selge bøker fra et lokale i en bakgate, det er billigere å selge bøker gjennom en bokklubb, det er enda billigere å selge bøker i en nettbokhandel og det er nesten gratis å selge bøker i en ebokhandel. (Kostnadene til forfatter og redaksjonelt arbeid er den samme.)
    Med fripris blir disse forskjellene tydelige, mens det i Norge er samme pris i alle kanaler. Når ny teknologi kommer tar “first movers” en superprofitt som Amazon gjorde da de lanserte Kindle.( 62,5 % avanse, som straks falt til 30 % når Apple kom på banen.) Med ytterligere konkurranse vil denne profitten synke som en stein.
    Jeg har ingen grunn til å mistro bokbransjen når den kjemper for momsfritak og en likestilling av ebøker og pbøker. Men i min paranoide hjerne ser jeg jo at myndighetenes politikk passer som hånd i hanske med papir -og bokindustrien.
    Jeg tror ikke at Amazon og andre aktører vil kreve inn mva på vegne av den norske staten og heller ikke la den norske Bokavtalen bestemme utsalgsprisen på bøkene.
    (Amazon startet aldri med salg av norske fysiske bøker, som de opprinnelig planla, av samme grunn.)
    Resultatet av denne politikken er at Gyldendal, Ashehoug og Damm blir alene på markedet, og at bokprisene i Norge fremdeles blir bestemt av hva det koster å selge bøker på Karl Johan. De store forlagene som har investert milliarder i papirbaserte salgskanaler kan også bestemme prisen i de digitale kanalene. Da forundrer det ikke meg at prisene blir tilnærmet lik i alle kanaler.
    Løsningen på dette er så enkel som så: La meg eller andre sette opp en ebokhandel og ta den avansen (bokprisen) vi selv ønsker.
    Forutsetningen er så klart at jeg ikke må betale mer for boka i innkjøp enn det jeg må betale for en papirbok. Regnestykkene som blir presentert for ebokkostnadene er helt tøvete. Klart det koster penger å sette opp en Bokdatabase, men sammenlikner vi disse kostnadene med hva det koster å sette opp og drifte Forlagsentralen er det en dråpe i havet.
    Gjør som i Finland, der er bibliotekenes bokdatabase til gratis benyttelse også for kommersielle aktører. Bokdatabasen er bare en varekatalog på nett – verdens best organiserte varakatalog – fordi bibliotekarer har sittet i 100 vis av år og organisert dataene.(For våre skattepenger) Jeg liker absolutt ikke at Bokdatabasen i Norge er kontrollert av de samme forlagene som kontrollerer resten av bokbransjen. Jeg liker heller ikke de regnestykkene som blir presentert. Det kan se ut som forlagene som kontrollerer Bokdatabasen legger opp til at det skal være dyrere å kjøpe en ebok gjennom Bokdatabasen enn hva den samme boka koster på Forlagsentralen. Enhver idiot vet at dette regnestykket blir feil.

  37. Eirik says:

    @Ivar: Jeg er også bekymret for et de facto monopol på salg og distribusjon av ebøker i Norge (i prinsippet kan hvem som helst gjøre det, som Bjarne Buset stadig minner om, i praksis vil de tre store ha fordelene av å være først ute i markedet med en allerede svært sterk markedsposisjon som utgangspunkt). Vi har gått mange runder om kalkylene for ebøker nå, og selv om forvirringen er mindre enn før sliter jeg ennå med å forstå hvordan en ebok med 25 % mva ender opp med å koste 400-450 kroner, som jo er det man egentlig formidler til kundene når man sier at prisen blir omtrent lik.

  38. Ivar Tronsmo says:

    Noen spørsmål.
    Blir det mva på engelske ebøker lastet ned i Norge?
    Momsreglene skiller vel ikke på hvor en vare er produsert. Kjøper jeg tysk bli må jeg fremdeles betale mva i Norge. Det vil jo dessuten være en hårreisende logikk dersom det bare er norsk språk det blir lagt mva på.
    Hvis dette skal følge vanlige mva regler så skal mva trekkes fra varekostnaden i opprinnelseslandet og innkreves i Norge. Svenskene har for eks en lav kulturmoms så svenske ebokhandlere skal da trekke fra 8 % og legge til 25 % på ebøker handlet fra Sverige?
    Hva hvis ikke Amazon og andre ikke godtar (eller gidder å ta kostnaden med å programmere og administrere mva-skatten på vegne av den norske stat.) Vil myndighetene da stenge muligheten for å laste ned ebøker fra utlandet?

  39. Eirik says:

    @Ivar: Ja, det blir moms på engelske ebøker også. Den svenske ebokmomsen er p.t. 25 %, så om man kjøper fra en svensk ebokhandel som er momsregistrert i Norge, trenger vel de bare å valutakonvertere.

    Jeg tipper at Amazon og Apple, som er klart størst her, vil registrere seg. De er vant til å forholde seg til et stort antall skatte- og avgiftsregimer (husk at USAs delstater har ulik “sales tax” fex), og Apple betaler per idag mva i Luxembourg, der iTunes Europe er basert (den trekkes fra før sanger lastes ned i Norge). De fikser nok å betale det i Norge også.

  40. Ivar Tronsmo says:

    Fastprisen er bokmonopolets viktigste redskap. En aktør som Amazon (eller meg) ville ta store markedsandeler dersom det var lov å selge bøker billigere. Særlig når det gjelder ebøker blir det groteskt når eierne av bokbransjen argumenterer for at ebøker blir like dyre som pbøker – det er overtydelig av de beskytter sitt eget monopol.
    Når det gjelder mva så tror jeg det er mer komplisert enn du hevder.
    Amazon og Apple kan kanskje inngå avtaler med den norske stat fordi de er så store. Men hva med millioner av andre tilbydere over hele verden? Det blir i tilfelle en bestemmelse som virkelig støtter monopolkapitalen. Så er jeg heller ikke sikker på om Amazon og Apple vil opprette avtaler. Innad i EU ja, og dersom de selger norske varer. (Dersom Amazon selger norske bøker så gjelder norsk lov, jeg mener det er det samme som skjer når iTunes betaler mva i Europa – da har EU også sanksjonsmuligheter over for sine egne produsenter.) Jeg tror altså ikke at Norge (eller EU) kan pålegge andre land utenfor EU å innkreve mva på vegne av den norske stat. Hva skjer med min Kindle dersom Amazon ikke vil opprette avtale – kan myndighetene da stenge mine muligheter til å laste ned amerikanske bøker? (Norske bøker kan de stanse ved å gå på norske forlag.)
    Den eneste måten myndighetene kan gjøre dette på er å forby bankene å overføre penger slik de gjør med spillselskapene. Men er det gjennomførbart (og lovlig). For meg ser det ut som et skremmende overvåkningssamfunn.
    Du skriver at iTunes betaler mva og at svenske ebøker har 25 % mva. Dette kjenner jeg ikke til, men tviler ikke på det du skriver. Betyr dette at frigrensen på kr.200 ikke gjelder digitale produkter og at svenskene har gått inn på samme logikk som norske myndigheter – nemlig å ha høyere mva sats på ebøker enn pbøker.

  41. Ivar Tronsmo says:

    Eirik – Er det virkelig sant at Amazon har forskjellige bokpriser i USAs forskjellige delstater og at de sender momsoppgjør til hver enkelt delstat avhengig av omsetning – og at iTunes gjør det samme i alle EU land? (Noe annet er om de betaler skatt lokalt i henholdsvis Seattle og Luxemburg.)
    Herre Jesus – jeg som synes det norske momsoppgjøret er komplisert!
    Jeg kan ikke få meg til å tro det er sant. Amazon handler med alle land i verden, og hvis dette mva vedtaket ikke er et særnorsk fenomen, må altså Amazon og alle andre kreve inn og overføre moms til alle verdens land. Skal det skje hver måned eller hvert år og hva skjer hvis du ikke betaler i tide? I Norge er myndighetene nådeløse og slår deg konkurs dersom du ikke betaler.
    Jeg kan ærlig talt ikke se for meg hvordan dette skal fungere.
    Kanskje bankene skal kreve 25 % av alle penger du sender ut av landet?
    (Reglene er som nevnt anderledes dersom Amazon eller andre lager norske nettsider og selger norske varer – da åpner de en filial i Norge og må følge norske lover og regler.)

  42. Eirik says:

    @Ivar: Ja, det er sant at Amazon må forholde seg til ulik “sales tax” i delstater som krever det. Komplekse saker som ikke står tilbake for noe Finansdepartementet har foreslått, såvidt jeg kan se. Amazon, Apple og andre som selger over delstatsgrensene håndterer det imidlertid.

    Som du vil se av postingen hvor jeg omtaler emomsen, betaler ikke Apple mva til Norge, men kun til Luxembourg der iTunes Europe skal være basert. Lokal mva trekkes fra før en fil sendes til Norge. Detaljene i regnskapsføringen kjenner jeg ikke til, det er virkelig ikke mitt kompetansefelt.

    Men jeg stusser litt over alle dem som synes å tro at det blir en så totalt uoverkommelig oppgave for selskapene som har 90-95 % av det digitale markedet å lage systemer for mva-betaling til Norge, all den tid de faktisk fikser det til amerikanske delstater og andre land?

    Jamfør denne saken i The Guardian, der Amazon påpeker at ebøker til europeiske kunder blir dyrere enn i USA bl.a. fordi: “Additionally, VAT rates in the EU are higher on ebooks than on print books.” De legger altså europeisk moms inn i sine prisbetraktninger – og jeg klarer ikke å finne en eneste uttalelse som tyder på at Amazon planlegger å droppe salg til EU-sonen som følge av de vidt forskjellige momssatsene selskapet må forholde seg til der.

    Så nok en gang: hvor har folk det fra at globale selskaper ikke kommer til å håndtere momspåplussing i Norge, når de fikser noe tilsvarende i Luxembourg og Kentucky?

  43. Atle Skift says:

    Det burde ikke være noen heksekunst å legge opp en ebokhandel i Norge. Man kan utmerket godt lage en i open source-programvare. Det tar litt tid å sette den opp og registrere bøkene. Heller ingen heksekunst å lage en distribusjons-konkurrent til de store forlagenes bokdatabaseprosjekt. Sysler med planer om dette, men trenger litt hjelp. Først og fremst personer som er litt mer datakyndige enn meg og som deler min tro på at dette blir stort i fremtiden.

  44. Bjørn says:

    Eirik or Ivar,

    Med forbehold om at jeg ikke er noen skattejurist, og sånn…

    I USA betaler man kun sales tax på lokale salg. Om du går til kjøpmannen på hjørnet og kjøper en widget til $10, så legges sales tax til sluttsummen og du betaler kanskje $10,80 elns.

    Dersom du kjøper over statsgrensene, derimot, er det ingen sales tax. Så, om du sitter i nabostaten og ringer samme kjøpmann, så er prisen kun $10.

    Bakgrunnen for dette er etter sigende et ønske om å stimulere handel over statsgrensene. Samtidig gjør det alt mye enklere; bor du i staten du handler betaler du sales tax, hvis ikke gjør du det ikke.

    Om man ser Europa som en liknende modell, der hver nasjon tilsvarer en stat i USA, og med sales tax som motstykket til mva, så vil du altså kun betale mva i Norge dersom du bor i Norge. Kjøper du en widget fra Sverige betaler du ikke mva, verken i Sverige eller Norge. Dermed blir det mer attraktivt å handle på tvers av landegrensene og man får større distribusjon av varer og tjenester.

    Dersom du handler _i_ Sverige, derimot (gå fysisk inn i butikk) så betaler du svensk mva.

    Er det galskap? Herper vi ikke da all konkurransemulighet for norske bedrifter? Tvert imot. Det er nå slik at det er svært mange flere europeere enn nordmenn, som vil være bedre tjent med å handle i Norge enn i sitt hjemland. I praksis vil da noen hundre millioner europeere få 20% rabatt ved å handle i Norge, og jeg vil tro at det utgjør et større incentiv til handel i Norge, og dermed økt omsetning, overskudd og skatteinntekter, enn det idiotiet som er foreslått nå vil innbringe.

    Samtidig får vi som sluttbrukere tilgang på flere varer og tjenester fra et større mangfold av leverandører.

    Det er altstå tvert imot at det er det samme som skjer i Kentucky. Der krever man inn ‘mva’ kun for lokale salg i sin stat. Det er en av grunnene til at Amazon etablerte seg i staten Washington; det er svært få innbyggere der, og dermed desto flere utenfor staten som dermed slipper sales tax.

    For mitt forlag, etablert i Delaware, selger jeg kanskje for 10.000,- NOK til Norge per år. Det vil ta meg, eller noen hos meg, vesentlig mer enn det i kostnader for å implementere en løsning som gjør meg i stand til å fortsette å betjene det norske markedet.

    For Amazon er det kanskje greit, fordi det er en relativt fast kost for å implementere en unik løsning for Norge, men for mindre aktører, slik som oss, betyr det at du dessverre ikke er velkommen i vår nettbutikk.

    .b

  45. William Wallace says:

    Fredrik Nissen: Du har alt for mange skrivefeil – slitsomt å lese! I tillegg går alt for mange av ordene inn i hverandre…

  46. Bokbransjen i Norge er stor i forhold til folketallet og sysselsetter mange, noe som er nødvendig for å opprettholde et stort volum. Det er absolutt mulig å redusere prisnivået på bøker betydelig både på papir- og digitalutgaver, men på sikt vil dette føre til en enda større reduksjon av bokproduksjonen. Skremmebildet med de billige engelske utgivelsene tror jeg lite på. Vi har jo hatt en flom av billige paperbacks i en menneskealder, noe som snarere har stimulert enn svekket den norske bokbransjen.
    Da Askerforlaget i fjor var representert i «bokskya» regnet vi ikke med at dette skulle bli noe overskuddsforetagende, hvilket viste seg å holde stikk. Leserinteressen var bra den første uka, men så var det slutt. Jeg lurer på om det finnes noen statistikk over antall e-lesere og deres lesevaner og preferanser her i landet?

  47. Eirik says:

    @Rikard: Jeg har ikke sett noen slik statistikk, men alt anekdotisk materiale jeg har vært borti støtter din siste konklusjon. I den grad vi har trofaste e-lesere som kjøper et visst volum her til lands, er nok det brukere av Amazon Kindle.

    For egen del tror jeg neppe vi vil se noen vesentlig fremgang på eboksiden i Norge før bokloven er ferdigbehandlet og (sannsynligvis) vedtatt i Stortinget rundt 2015 en gang. Lovens ble eksplisitt lansert av Gunn Karin Gjul (Ap) for å bevare den eksisterende bokhandlerstrukturen, og da gir det seg selv at aktører som er tungt inne på eiersiden i papirbokhandlene vil vente og se det an.

  48. TsR says:

    “On July 17, 2009, Amazon.com withdrew certain Kindle titles.. and remotely deleted these titles from purchasers’ devices”

    “On July 30, 2009, Justin Gawronski, a Michigan high school senior, and Antoine Bruguier, a California engineer, filed suit against Amazon in the United States District Court for the Western District of Washington. Gawronski argued that Amazon had violated their terms of service by remotely deleting the copy of Nineteen Eighty-Four he had purchased, in the process preventing him from accessing annotations he had written. Bruguier also had his copy deleted without his consen”

    “In December 2010, three eBooks by author Selena Kitt were removed due to violations of Amazon’s publishing guidelines. For what Amazon describes as “a brief period of time,” the books were unavailable for redownload by users who had already purchased them.”

    Når noen ‘eier’ rettighetene til og kan kontrollere/slette biblioteket du har kjøpt for dine egne penger begynner hårene å reise seg på kroppen min.. Takk, men ellers takk, jeg går for hardcover en stund enda ihvertfall. Og iallefall er ett norskt alternativ, selvfølgelig som alt annet mangen ganger dyrere enn alternativene, helt og totalt uaktuelt. Vi nordmenn handler helst mat i sverige og bøker på internet ;)

Legg inn kommentar

Vis folkeskikk, vær relevant. Din ytringsfrihet er ikke min publikasjonsplikt.