Lite stilfull svanesang fra Store Norske

Idag kom pressemeldingen jeg har ventet på en god stund. Kulturdepartementet har ikke overraskende latt være å bevilge millionene som skal til for å redde kriserammede Store norske leksikon, og dermed går eierne ut med et varsel om at nettstedet stenges for godt fra 1. juli i år. Leksikondriften stanses totalt, og isteden skal Kunnskapsforlaget satse på ordbøker (det er også dårlige nyheter for de som kjøpte siste papirutgave av leksikonet, vil jeg tro).

At eierne trekker denne slutningen er leit, om enn forståelig nok. Men jeg skulle virkelig ønske at argumentasjonen hadde hatt en annen form. Pressemeldingens hovedbudskap – “gi oss penger eller se oss dø” – kommer samtidig med at forlagsbransjen truer med å stanse satsingen på ebøker om ikke Kulturdepartementet fjerner momsen på de samme bøkene. I Huitfeldts sted ville jeg vært en anelse irritert over forlagenes taktikk på det digitale feltet, for å si det slik.

Men verre er pressemeldingens begrunnelse for å forvandle det kommersielle leksikonet til en offentlig stiftelse. Her går man direkte og indirekte løs på Wikipedia med ofte gjentatte påstander om språk, kildehenvisninger og sitering, før man kliner til med argumenter som erfaringsmessig får det til å krible i det departementale kredittkortet (“Norge i rødt, hvitt og blått” er passende bakgrunnsmusikk til sitatet som følger):

For nasjonens identitet, for å omtale det som er nasjonalt viktig, ikke minst for å fange opp et multikulturelt Norge i rask endring. Denne oppgaven bør ligge hos synlige ansvarlige og ikke det store kollektivet. Det kan også vise seg problematisk i lengden for kollektiv-leksikonets norske vinkling at det utgår fra en internasjonal plattform med hovedbase i USA.

For synliggjøring av makt. Et leksikon er en maktfaktor. Fagfolk-leksikonet synliggjør menneskene bak, det kollektive dugnadsleksikonet tilslører dem, med risiko for skjult maktkamp. Norges eventuelle eneste storleksikon i fremtiden må ikke være styrt av usynlige krefter inngitt autoritet på ukjente premisser.

For å oppfylle grunnleggende krav til en nasjonal institusjon. Hvis Internetts mekanismer alene får rå, vil vi om kort tid stå igjen – i Norge som i andre land – med ett leksikon, Wikipedia, som er en rik kilde til detaljert oppdatert informasjon, men som ikke oppfyller grunnleggende krav til en nasjonal kultur- og kunnskapsinstitusjon.

Jeg kunne gjøre et nummer av at Kunnskapsforlaget fremstår som en dårlig taper med et sterkt oppblåst selvbilde, men mer interessant i denne sammenhengen er det å forsøke å forstå hva maset om Wikipedia betyr. Det vi i praksis ser i pressemeldingen, er en aktør som først og fremst definerer seg i forhold til konkurrenten. Her finnes det lite om hva som er oppnådd, isteden serveres et negativt budskap: “vi har gjort en dårlig jobb, men etter oss kommer syndfloden”.

Jeg har tidligere vært en tilhenger av offentlig støtte til SNL, men etter å ha lest Kunnskapsforlagets pressemelding har jeg skiftet syn. Jeg ønsker meg ikke et rendyrket statsleksikon. Og jeg kan heller ikke se at det er det offentliges oppgave å finansiere et nettsted som skal ha som en av sine hovedoppgaver å ligge i krig med Wikipedia, som Kunnskapsforlaget tydeligvis ser som en sentral del av fremtidens leksikondrift. Den beste offentlige løsningen i dagens situasjon er den Wikimedia foreslår: frikjøp innholdet på SNL fra de forfatterne som ønsker det, og slipp det under en åpen lisens.

Share/Bookmark

61 kommentarer

  1. Kristenn Einarsson says:

    Denne diskusjonen starter med at du Erik velger å trekke ut de tre siste av i alt syv punkter fra pressemeldingen som begrunner behovet for et nasjonalt leksikon med synlige fagfolk. Det hadde vært “fair” om du presenterte den samlede argumentasjonen (følger nedenfor).

    Til diskusjonen om statsfinansiering så er jeg helt enig. Derfor har vi foreslått at det opprettes en stiftelse med midler til innholdsproduksjon. Vi har også ment at stiftelsen bør eies av andre enn staten. Nå få vi en stiftelse på plass i regi av Fritt Ord og Sparebankstiftelsen. Den nye stiftelsen får tilført 2 mill.kr, som skal benyttes til å drifte tjenesten slik at den ikke legges ned 1.7 og til å drive et prosjektarbeid for å få på plass midler til å drive nødvendig innholdsproduksjon i regi av en redaksjon og fagmedarbeidere som blir lønnet for sitt arbeid. Så får vi se om det lykkes!

    Kristenn Einarsson, adm.dir, Kunnskapsforlaget

    P.S. tekst i tillegget til pressemeldingen:

    Hvorfor trenger Norge et nasjonalt leksikon med synlige fagfolk også i fremtiden?

    Wikipedia er en verdenssuksess med sitt prinsipp om at alle kan bidra fritt og usignert, og ingen enkelt står ansvarlig. De nasjonale fagfolk-leksikonene har dermed mistet sitt økonomiske grunnlag og går mot nedleggelse. Store norske leksikon står nå for tur. Norge trenger et Wikipedia i fremtiden, men også et Store norske med synlige fagfolk som går god for og kan stilles til ansvar for innholdet. Som nasjonal institusjon er fagfolk-leksikonet viktig:

    For skoleverk, læresteder og forskning, for å oppfylle grunnleggende krav til sitering og kildehenvisning – at man vet hvem avsender er.

    For fagforfatterne og fagmiljøene, som formidlingsplattform med honorering og synlig kreditering.

    For biblioteksektoren, som trenger kvalitetssikrede autoritative kilder.

    For norsk fagspråk, og norsk som språk. Det er god språkpolitikk ikke å overlate valg og definisjon av norske fagtermer til en anonym brukermasse.

    For nasjonens identitet, for å omtale det som er nasjonalt viktig, ikke minst for å fange opp et multikulturelt Norge i rask endring. Denne oppgaven bør ligge hos synlige ansvarlige og ikke det store kollektivet. Det kan også vise seg problematisk i lengden for kollektiv-leksikonets norske vinkling at det utgår fra en internasjonal plattform med hovedbase i USA.

    For synliggjøring av makt. Et leksikon er en maktfaktor. Fagfolk-leksikonet synliggjør menneskene bak, det kollektive dugnadsleksikonet tilslører dem, med risiko for skjult maktkamp. Norges eventuelle eneste storleksikon i fremtiden må ikke være styrt av usynlige krefter inngitt autoritet på ukjente premisser.

    For å oppfylle grunnleggende krav til en nasjonal institusjon. Hvis Internetts mekanismer alene får rå, vil vi om kort tid stå igjen – i Norge som i andre land – med ett leksikon, Wikipedia, som er en rik kilde til detaljert oppdatert informasjon, men som ikke oppfyller grunnleggende krav til en nasjonal kultur- og kunnskapsinstitusjon.

  2. Eirik says:

    @Einarsson: Jeg har gjort noe så alminnelig som å sitere fra en pressemelding, og samtidig lagt til en lett synlig peker til hele teksten i bloggpostingen. Kan ikke se at det er noe urettferdig i det – det er normal praksis på nettet å anta at lesere er istand til å følge en peker. Ikke kan jeg se at tonefallet i pressemeldingen blir stort bedre når man ser den under ett heller, men det avhenger av øynene som ser, selvsagt.

    At Fritt Ord og andre sponsorer bidrar med penger endrer ikke på det faktum at varig vedlikehold krever at staten overtar rollen til dagens eiere, slik Erik Rudeng sa til NRK nylig. Statsforlag er jeg altså prinsipiell motstander av, blant annet av makthensynet som pressemeldingen (ironisk nok, med tanke på hva den ber om) gjør slikt et poeng av.

  3. Kristenn Einarsson says:

    Vi kan gjerne være på fornavn Eirik (der ble det stavet riktig).

    Nei, man ber ikke om statsforleggeri. Hele kulturfeltet er fullt av eksempler hvor staten bevilger penger der det ikke er et marked som betaler. Noen steder settes det klare krav til hva som skal oppnås (som for eksempel innen filmområdet)andre steder er det ikke like stere føringer. La meg nevne noen få eksempler hvor staten finansierer hele eller store delen av driften, men overlater redigerings- og utvalgsjobben til andre. Slik er det også tenkt for Store norske leksikon.

    Det norske Samlaget, en stiftelse som driver et forlag, hvor det gis store statlige bidrag.

    Ordbok 2014 som redigeres og utvikles av Universitet i Oslo med store statlige tilskudd.

    NAOB som utvikles av stiftelsen for språk og litteratur med store statlige bidrag.

    Går du utenfor forlagsbransjen kan vi begynne med film, teater etc, etc.
    Kristenn Einarsson

  4. Eirik says:

    @Kristenn: At staten er engasjert i et forlag og støtter flere kunnskapsrelaterte prosjekter, er ikke et objektivt argument for ytterligere statlig engasjement. Det er et politisk argument, og den naturlige forlengelsen av slik retorikk er at det statlige engasjementet bare bør øke over tid, da det vitterlig ikke skorter på verdige kulturformål med dårlig økonomi.

    Jeg syns mangelen på prinsipiell tenkning bak forslaget om et statsleksikon er slående, sett i lys av argumentene om makt og identitet. Et leksikon der staten opptrer som “kapitalist” (med Erik Rudengs ord) vil være nettopp så utsatt for politiske vindskifter som Morten Harry Olsen påpeker i sitt innlegg.

  5. Kristenn Einarsson says:

    Ja, det er et politisk argument. Derfor er statsrådens argumentasjon så underlig. Les Braanens lederartikkel i Klassekampen, hvis man ikke skal gi statlig støtte til prosjekter som ikke har en markedsmessig finansiering kan man starte med å legge ned institusjoner på bokstaven N; Nasjonalgalleriet, Nasjonaltheateret, Nasjonalbilioteket osv.

    Hvis du fortsatt skal kalle den foreslåtte modell med selvstending stiftelse for statsleksikon, bør du innføre begrepene statsteater, statsfilm, statsgalleri, statsnynorskforlaget, statsordboken etc, etc. Det er soleklart at staten ikke på noe område hvor de gir statsstøtte skal ha noe med rediger, kunsternisk uttrykk eller noe annet som staten ikke har noe med.

    Den delen av statsrådens synspunkter som er relevant er om man mener at et leskikon med synlige fagfolk er et kultur- og kunnskapspolitisk prosjekt som bør prioriteres eller ikke. Og det må man jo mene hva man vil om!

  6. Eirik says:

    @Kristenn: Har aldri sett på Braanen som noen dyp tenker, og her serverer han venstre-kulturretorikk på sitt aller plumpeste. Det er ingen logikk i utsagnet om at det å ikke etterkomme Kunnskapsforlagets pengekrav er ekvivalent med å fjerne eksisterende støtte til det øvrige kulturlivet. Rent faktisk er det jo det motsatte som er tilfelle: i virkelighetens verden vil den stadige utvidelsen av statens kulturoppgaver som Braanen og hans meningsfeller tar til orde for, kunne true andre poster på budsjettet.

    Forøvrig var det forlagsbransjen selv som begynte å bruke uttrykket “statsforlag”, i forbindelse med kampanjen mot NDLA. Syns hatten passet svært godt i dette tilfellet, og nyter selvsagt ironien i at det man den gang var mot, er noe man nå kjemper for med nebb og klør. ;-)

  7. kristenn einarsson says:

    Tror jeg nærmer meg en avrunding av dette besøket på ditt nettsted. Diskusjonen flytter seg til stadig nye felter, det er interessant nok, men det innebærer at vi vil kunne holde på i evighet.

    Innen kulturfeltet har de rød/grønne en ambisjon om at 1% av nasjonalproduktet skal brukes her. Det betyr at de samlende bevilgninger øker fra år til, de minker ikke. Men la nå det være.

    Jeg har forsøkt å påpeke at den stiftelsen som nå opprettes vil sørge for at redigeringsansvaret utføres på et kompetent vis.

    Dermed gjenstår spørsmålet om det er verdt å prioritere et sted mellom 5 og 10 mill. kr. i året for å videreføre snl. Er det din mening at det ikke er det, lever jeg godt med det. Jeg mener annerledes og jeg vil derfor fortsette å kjempe for en videreføring også etter at Kunnskapsforlaget har overlatt stafettpinnen til stiftelsen.

  8. Eirik Newth says:

    @kristenn: Selvsagt lever du godt uten min støtte eller mangel på sådan – jeg tør minne om at det var du som stakk innom bloggen og dro igang denne debatten. For egen del konstaterer jeg at jeg ikke her har lest noe som endrer mitt syn på ministerens beslutning. Så krysser jeg fingrene for at hun klarer å stå imot det betydelige kulturlobbyistpresset jeg vet hun utsettes for i disse dager. Ikke gi deg, Anniken. Her har du rett.

  9. Pål says:

    Jepp, her har Anniken teke ei rett avgjerd. Pressemeldinga er jo litt morosam då :-)

  10. Pål says:

    Ein liten digresjon vedkomande Fritt Ord sine pengegåver. Anders Brenna har no lagt inn ein søknad i Fritt Ord om å få støtte til å drive fram Gravemaskinen og Sitatsjekk. Tek eg ikkje heilt feil så tippar eg Gravemaskinen får avslag medan Store Norske leksikon har fått lovnad om millionar. Rockefeller, Mellon, HP og dei andre store amerikanske fonda stiller enorme krav til kreativitet og modernitet slik Brenna legg på bordet, men eg trur ikkje Fritt Ord spelar i den divisjonen. Hadde vore artig om dei kunne rista av seg preget av Lions, Rotary og Frimurarlosjen og tenkt litt nytt.

  11. [...] dårlig i 2010-utgaven av det mest respekterte leksikonet i verden og et interessant apropos til diskusjonen om Store Norske. Selv for meg som elsker oppslagsverk illustrer dette hvorfor Wikipedia er hovedkilden til [...]

Legg inn kommentar

Vis folkeskikk, vær relevant. Din ytringsfrihet er ikke min publikasjonsplikt.