Glossar: viktige ord og uttrykk

Nedenfor vil du finne forklaringer på ord og uttrykk som er viktige for alle som er interessert i e-publisering.

a

analog: All informasjon - fra steintavler til film - som ble produsert før datamaskinen, er i analog form. Den enkleste definisjonen på analog informasjon, er denne: informasjon som ikke er omgjort til digital form.

analogisering: Når digitalt innhold skrives ut til et analogt medium. Et klassisk eksempel er bokproduksjon, der tekst som leveres fra forfatteren på diskett, bearbeides, formgis og oversendes til trykkeriet i digital form, ender opp på det analoge mediet papir. Analogisering er også vanlig i aviser og i film- og fjernsynsbransjen.

ASCII: Forkortelse for American Standard of Computer Information Interchange, eller direkte oversatt Amerikansk standard for informasjonsutveksling mellom datamaskiner. Dette dataformatet er et minste felles multiplum for dataoverføring mellom ulike typer maskiner, men har ulemper som egentlig gjør det uegnet som medium for etekster.
    Den største ulempen er at man ikke kan sette inn tekstkoder for effekter som kursiv, understreket eller fet tekst. ASCII-tekst fungerer best som råmateriale for mer avanserte oppmerkingsspråk, som HTML, XML og Open eBook. Derfor er det et stort problem at tekstsamlinger som Project Gutenberg stort sett baserer seg på ASCII-tekst.

b

Bernkonvensjonen: En internasjonal avtale om beskyttelse av opphavsrettigheter til åndsverk. Initiativet til konvensjonen ble tatt i Sveits i 1882, og Norge sluttet seg til den i 1886. Siden er norsk lovverk blitt tilpasset konvensjonens målsetninger. Se også: Bernkonvensjonens norske tekst og World Intellectual Property Organisation's hjemmeside

c

Cascading Style Sheets: Ofte forkortet CSS. Et style sheet - ofte kalt "stilsett" på norsk - er en fil som bestemmer utseendet på en HTML-fil. Slike filer har navn som slutter på CSS. Tanken bak stilsett er at man ved å skille innholdet, det vil si teksten i en HTML-fil, fra informasjon om hvordan teksten skal se ut, får langt større fleksibilitet når man skal publisere etekster.
    Hvis hundre tekstfiler deler den samme stilsett-filen, kan utseendet til alle hundre forandres ved å endre i den ene filen. For den som driver omfattende nettpublisering (som undertegnede) er dette en stor fordel. Likeså kan teknikken i fremtiden gjøre det enklere å f.eks. forvandle en ebok som vises på skjerm til en lydbok eller bok som vises på en Braille-skinne. Alt som skal til er at en tekst kobles til en stilsett-fil spesialtilpasset lydbøker, for eksempel.

CD-ROM: Et medium for formidling av digital informasjon. En CD-ROM-plate - i virkeligheten en musikk-CD modifisert for bruk på datamaskin - kan inneholde digital tekst, bilder, lyd, video og dataprogrammer. Mediet egner seg spesielt godt for mindre leksika, der bruk av hypertekst og multimedia gjør oppslag til en enkel og underholdende opplevelse. Generelt har CD-ROM som hjelpemiddel i undervisning og kunnskapsformidling vært en økonomisk fiasko.
    En CD-ROM-plate kan romme ca 640 millioner tegn, eller 640 Megabyte (forkortet Mb) på fagspråket. Dette er for lite til å lagre store mengder tekst, bilder og film. Derfor er DVD-ROM i ferd med å overta for formidling av leksika i full tekst, samt langfilmer.

Cleartype: Teknologi brukt i Reader, et program utviklet av Microsoft. Skal øke skarpheten på skrift på skjerm og dermed bedre leseligheten. Men programmet fungerer bare på flatskjermer med LCD-teknologi, og er spesielt innrettet på PDA'er

copyleft: Det motsatte av copyright. Betyr at en opphavsmann gir fra seg sitt åndsverk uten noen begrensninger hva angår kopiering, modifisering eller liknende. Prinsippet bak copyleft er brukt med stort hell i det såkalte GNU-prosjektet, likeså er det en grunntanke bak det gratis operavitsystemet Linux.

copyright: På norsk foretrekkes opphavsrett. Det engelske ordet betyr bokstavelig talt "kopi-rett", det vil si at en opphavsmann kan bestemme hvem som får mangfoldiggjøre hans eller hennes åndsverk og hva som eventuelt skal betales. I Europa er det nå vanlig at et åndsverk er copyright-beskyttet i 70 år etter opphavsmannens død.
    En fritekst kan godt være beskyttet av copyright. En forfatter kan altså gi bort sine tekster gratis, men likevel forbeholde seg retten til å bestemme hvordan den skal mangfoldiggjøres videre. Om dette er realistisk, er en annen sak.

CSS: se Cascading Style Sheets.

d

digital: Maskinlesbar. Når informasjon i form av bilder, tekst, lyd etc er forvandlet til tall som er lesbare for datamaskin (i praksis en serie med 1-tall og 0'er), sier vi at den er i digital form. Den store fordelen med digitalisering er fleksibiliteten: en digital tekst kan vises på mange slags maskiner, mens den samme teksten i analog form er bundet til papiret.
    En stor ulempe er at det finnes mange digitale formater, det vil si mange ulike måter å lagre data-tallene på. Dermed kan det oppstå problemer når du skal lese en digital tekst lagret i et tekstbehandlingsprogram du selv ikke har. Heldigvis finnes det noen svært utbredte standarder for digital tekst, såsom ASCII og HTML.

digitalisering: Prosessen som forvandler analog informasjon til digital eller maskinlesbar form. For tekst skjer dette som regel ved innskanning på en skanner koblet til en datamaskin. Bildet av en tekstside gås gjennom av et automatisk tekstgjenkjennelsesprogram (OCR på fagspråket), som lagrer teksten i et vanlig digitalt tekstformat.

DVD-ROM: En avansert versjon av CD-ROM-teknologien. DVD-ROM har 10 - 20 ganger høyere lagringskapasitet enn CD-ROM, hvilket betyr at digitaliserte langfilmer og flerbinds leksika med illustrasjoner får plass på én plate.

e

ebok: Forkortelse for elektronisk bok. En digital tekst tagret i et proprietært format for visning på en bestemt leseplate, eller i et åpent format for å være tilgjengelig for alle Internett-brukere. Det er viktig å skille mellom den digitale eboka som overføres som elektromagnetiske signaler på internett, og leseplaten som er en konkret, fast gjenstand laget av plast og metall.

eforlag: Forlag som helt eller delvis publiserer ebøker. I 2002 finnes det et utall av "skrivebordsforlag" som kun publiserer via Internett, og som tilbyr sine tjenester til vordende eskribenter.

eskribent: En person som skriver direkte til et digitalt medium uten å gå veien om analoge medier. Takket være Internett finnes det i dag langt flere eskribenter enn papirbaserte skribenter.

etekst:

etekstleser: Se leseplate.

f

format: En måte å lagre digital informasjon på. Det finnes egne digitale formater for tekst (f.eks. DOC, RTF, HTML, ASCII, PDF, XML), bilder (GIF, JPEG), lyd (MP3, WAV) og video (AVI, MPEG), Som bruker vil du ofte ikke vite noe om hvordan formatet egentlig er bygd opp, men du vil likevel merke forskjellen mellom formater i ditt daglige virke.
    For eksempel finnes det formater for digital tekst som er spesifikke for ulike tekstbehandlingsprogrammer. Forskjeller i formatet gjør at en tekst skrevet med et program laget av en produsent ikke alltid kan bearbeides med et program skrevet av en annen produsent.
    Særlig er det dominerende firmaet Microsoft beryktet for å lage stadig nye proprietære filformater til sin tekstbehandler Microsoft Word, med den følge at profesjonelle skribenter og bedrifter tvinges til å kjøpe nye versjoner av Word for å kunne lese dokumenter de mottar fra andre.

fritekst: En tekst som ikke lenger er beskyttet av copyright og som fritt kan formidles videre i den form man måtte ønske, eller en nyskrevet tekst som opphavsmannen selv ønsker å distribuere uten å ta betalt for det. Det finnes nå en rekke prosjekter for å formidle digitale fritekster via Internett. Fritekster benytter seg som regel av åpne filformater

g

GIF: Forkortelse for Graphic Interchange Format. De fleste eskribenter bruker bilder, og da er GIF et vanlig digitalt format for bildelagring og -visning på Internett. Den store fordelen med GIF-filer er at alle nettlesere kan vise dem. GIF-filer egner seg godt for svarthvittbilder og strektegninger, og er derfor mye brukt i filer som vises på Rocket eBook og Softbook, som har svarthvitt-skjermer. GIF-filer kan også brukes til enkle animasjoner. På den annen side tar GIF-filer mye plass og kan bare vise 256 farger, og derfor foretrekkes stadig oftere JPEG-formatet isteden.

h

hypertekst: Et dokument som inneholder hypertekstkoblinger (også kalt pekere, lenker, linker m.m.) til andre deler av dokumentet, eller til andre dokumenter. Ved å klikke på hypertekstkoblingen hopper man vekk fra koblingen og til målet som koblingen peker mot. Dokumentet du leser nå er et eksempel på en hypertekst på Internett. Hypertekst er selve grunnlaget for Internett slik de fleste av oss kjenner og bruker det i dag.

hypertekstkoblinger: Et ord eller en setning som er markert på en bestemt måte (ofte med understrekning eller en annen farge), og som fører leseren til en annen del av dokumentet eller til et annet dokument når leseren klikker på setningen med muspekeren.

HTML: Forkortelse for Hypertext Markup Language, eller markeringsspråk for hypertekst. Hjemmesider på Internett er nesten alltid laget ved hjelp av HTML. Utgangspunktet for en HTML-side er en tekst i ASCII, som man så setter koder inn i. HTML-kodene bestemmer utseendet og plasseringen til teksten, plassering av bilder og hvordan hypertekstkoblinger fungerer.
    Gjennom årene er HTML blitt utvidet og forbedret en rekke ganger, med versjonsnavn som 1.0, 2.0, 3.2 og 4.0. Moderne nettlesere som Netscape og Internet Explorer vil stort sett håndtere filer med koder som tilsvarer versjon 4.0 av HTML. Det er World Wide Web Consortium (W3C) som håndterer utviklingen av HTML. Se også: http://www.w3.org/

i

internett: Et verdensomspennende nettverk av datamaskiner, knyttet sammen med kabler og satellitter. Flere hundre millioner mennesker har nå tilgang til de viktigste tjenestene på Internett, det vil si "World Wide Web" og epost. Internett er også det viktigste distribusjonsnettverket for ebøker, da det muliggjør kjøp og salg av produkter.

j

JPEG: Forkortelse for Joint Photographic Experts Group (JPG er en annen forkortelse). JPEG-filer brukes til å lagre bilder, og er i dag det mest populære formatet for bildevisning på Internett. Årsaken er at JPEG-filer lagrer mye bildeinformasjon på relativt lite plass.
    En GIF-fil av samme bilde vil typisk ta mange ganger så mye plass, hvilket betyr lengre nedlastingtid for nettsurfere. Men man får ingenting gratis her i livet: den effektive komprimeringen av bilde-data som skjer med JPEG-filer, fører ofte til at bilder blir litt uskarpe.

m

leseplate: En maskin som brukes til lesing av en ebok. En leseplate veier mellom 200 gram og 1 kilogram, og har som regel en flatskjerm av LCD-typen. Noen leseplater er spesialkonstruert for formålet, andre er i hovedsak elektroniske avtalebøker med installert programvare som gjør det mulig å vise tekst.

m

minnebrikke: Minnebrikker er laget av silisium, og gjør det mulig å lagre store mengder informasjon i f.eks. en leseplate uten bevegelige deler. I 2000 kan store brikker lagre 250 millioner tegn, altså over en tredel av kapasiteten til en CD-ROM-plate. Minnebrikker er grunnlaget for moderne PDA'er og digitale kameraer. Flash disk og Smart media er to utbredte minnebrikke-standard.

o

OCR: Engelsk forkortelse for Optical Character Recognition, eller "optisk tegngjenkjennelse". OCR-programmer er i stand til å gjenkjenne bilder av bokstaver og lagre bokstavene i et digitalt format. Bokstav-bildene får OCR-programmet som regel fra en skanner, en maskin som leser inn boksider og sender det til en datamaskin. Idag er OCR en vanlig teknikk bak fritekster.

Open eBook: Et samlet standardformat for produsenter av ebøker er helt nødvendig for at flere lesere skal lokkes til mediet. Sent i 1999 inngikk en rekke tunge aktører i data- og publiseringsbransjen en avtale om utvikling av en slik standard. Den fikk navnet Open eBook, og som navnet antyder skal den være åpen for alle som er interessert i å publisere etekster.
    Formatet tar utgangspunkt i eldre standarder som HTML og kommende standarder som XML. Hensikten er å gjøre formatet så fleksibelt som mulig, så det kan brukes på leseplater av alle slag - fra mobiltelefoner til TV-apparater.

opphavsmann: En person (kvinne eller mann!) som skaper et åndsverk.

opphavsrett: Det norske ordet for det mer kjente copyright. Opphavsretten regulerer bruken av åndsverk som er gjort tilgjengelige for allmenheten. Opphavsretten sikrer blant annet opphavsmannen kontroll over mangfoldiggjøring av sitt åndsverk, og retten til å bli identifisert som den rette skaper av verket. Beskyttelsen av åndsverk varer generelt i 70 år etter opphavsmannens død.
    I Norge kalles lov om opphavsrett også "Åndsverkloven". Og i motsetning til hva mange synes å tro, gjelder åndsverkloven for verker som er tilgjengelige på Internett. Se også: Teksten til Åndsverkloven

p

pbok: En tekst som er trykket på papir. I 2000 er ordet bok synonymt med pbok, men på sikt kan dette ordet bli nødvendig for å skille mellom de ulike formene for bøker som vil finnes på markedet.

PDA: Engelsk for Personal Digital Assistant, eller lommedatamaskin på godt norsk. En PDA kan i 2000 utføre omtrent samme oppgaver en stor bord-datamaskin - avtalestyring, tekstbehandling, regneark, epost, internett osv - men har fordelen av å være ekstremt bærbar. Palm Pilot og Psion er ledende på PDA-markedet for tiden.
    En PDA har normalt ingen bevegelige deler, det vil si at all programvare og alle data lagres på minnebrikker. Stadig flere PDA'er har innebygd tilkobling til nettet. Undertegnede hører til dem som derfor mener at PDA-teknologien representerer fremtiden for databransjen. PDA'er kan også brukes som leseplater, og Cleartype-teknologien er spesielt tilpasset lesing på slike maskiner.

PDF: Forkortelse for Portable Document Format, et proprietært tekstformat utviklet av firmaet Adobe. PDF-formatet bevarer layouten til et komplekst dokument nøyaktig slik det tar seg ut på papir, med skriftsnitt, tabeller, illustrasjoner, spalter osv. Dermed egner PDF seg svært godt for elektronisk overføring av brosjyrer, tidsskrifter og tekster som skal skrives ut på papir.
    Programmet som leser PDF-filer og viser dem på dataskjerm er gratis og er allerede lastet ned av titalls millioner brukere. For å lage PDF-filer må man derimot kjøpe et kostbart program som bare lages av Adobe. Dette har begrenset utbredelsen av PDF-formatet. Et annet problem er at PDF-sider ikke egner seg for lesing på små leseplater. Sidene er gjerne i A4-format, og det betyr at en REB eller en Palm Pilot bare kan vise en liten del av siden av gangen. Forstørrer man skriften i et PDF-dokument, ser man bare en enda mindre del av siden.

print-on-demand: På norsk "trykking på bestilling". En trykketeknologi som tillater trykking av en pbok av gangen. Lesere kan bestille en tekst via Internett, og bestillingen sendes til en spesialkonstruert skriver som trykker og binder inn teksten. Deretter kan den ferdige pboka sendes til leseren i posten. Print-on-demand kutter ut et kostnadsdrivende mellomledd (bokhandleren), men leseren må fremdeles betale for papiret. Derfor må denne teknologien regnes som et mellomstadium.

proprietært format: Et digitalt format som er kontrollert av en enkelt produsent. Typiske eksempler er formatene til Microsoft Word (forkortet DOC) og Corel Wordperfect (forkortet WPD), samt Adobes PDF-format. Det største problemet med proprietære formater er at man må som regel må kjøpe dyre programmer for å kunne dra full nytte av innholdet. En DOC-tekst vil ofte ta seg dårlig ut i WordPerfect, for eksempel. Det motsatte av proprietære formater er åpne formater.

r

RTF: Forkortelse for Rich Text Format. Dette tekstformatet er utviklet av firmaet Microsoft, og benyttes derfor på maskiner med operativsystemet Windows. Fordelen med RTF er at tekstens utseende bevares relativt godt, samtidig som formatet ikke er begrenset til en bestemt tekstbehandler (som Microsoft Word, Lotus WordPro eller WordPerfect). Ulempen er at det først og fremst fungerer på Microsofts eget operativsystem.

s

SGML: Forkortelse for Standard Generalized Markup Language. Dette er en internasjonal standard som definerer hvordan man kan sette koder i dokumenter, uavhengig av operativsystem. SGML er ekstremt fleksibelt, og danner utgangspunkt for både HTML og XML. Men samtidig er SGML meget komplisert og har derfor aldri nådd utover spesialistmiljøer, slik særlig HTML har.

Style Sheets: se Cascading Style Sheets

t

trykking på bestilling: Se print-on-demand.

x

XML: Forkortelse for eXtensible Markup Language. XML er en videreføring av HTML som gir langt større fleksibilitet når tekst skal kodes. Når man skal bestemme utseendet til en HTML-tekst, finnes det i dag et begrenset antall koder. Ofte vil de ikke strekke til, hvilket er årsaken til at HTML ikke kan brukes av profesjonelle formgivere.
    Med XML kan man definere alle de koder som måtte være nødvendige. Slik kan fagbokforfattere lage spesielle XML-koder for enklere generering av register, mens den som vil forvandle ebøker til lydbøker kan definere koder som f.eks. styrer lydnivået på høyttaleren. XML er - som navnet antyder - utvidbart.
    Som for HTML er det World Wide Web Consortium (W3C) som anbefaler XML-standarder. Se også http://www.w3.org/XML/

å

åndsverk: I juridisk forstand er et åndsverk "litterære, vitenskapelige eller kunstneriske verk av enhver art og uansett uttrykksmåte og uttrykksform". Det inkluderer blant annet skrifter av alle slag, muntlige foredrag, sceneverk, musikkverk, filmverk, fotografiske verk, malerier, tegninger, grafikk og lignende billedkunst, skulptur av alle slag, datamaskinprogrammer og oversettelser og bearbeidelser av verk som er nevnt foran.
    Sistnevnte er viktig for den som vil skape fritekster, fordi en bearbeidet utgave av en forfatters verk (for eksempel oppdatering av rettskrivningen) kan være beskyttet av loven selv om det er gått mer enn 70 år siden forfatteren døde.

åpent format: Et filformat som ikke eies og kontrolleres av en enkelt produsent. I motsetning til proprietære formater kan hvem som helst lage programmer som benytter seg av åpne formater, og ofte utvikles de videre av komiteer med representanter fra mange ulike miljøer. Gode eksempler på åpne formater er HTML og XML.

Sist oppdatert 21.05.2001 12:30

Copyright © 2000 Eirik Newth