Fremtiden

Det er selvsagt umulig å si med 100% sikkerhet hva som vil skje med boka i fremtiden. Men basert på dagens utvikling kan vi gjøre noen kvalifiserte gjetninger om hvordan tilstanden vil være i f.eks. 2020.

Bøkene

Den vanligste feilen som gjøres når folk forsøker å forestille seg ebøker, er å tenke seg lesing på dataskjerm. Det kan vi like godt rydde opp i med en gang: det er ingen i bransjen som arbeider for at lesing på dataskjerm av dagens modeller skal bli fremtidens ebok.
    Dagens ebøker benytter seg av flate LCD-skjermer, ikke ulike dem som brukes på bærbare PC'er. LCD-skjermer er imidlertid svært strømkrevende, og derfor arbeides det med andre alternativer.
    En spennende mulighet er "digitalt papir", som til forveksling vil minne om vanlig papir. På et papirliknende medium er millioner av små kuler festet. De er halvt hvite, halvt svarte, og kan påvirkes av et magnetfelt. Med en magnetisk penn kan man få kulene til å vende seg med den svarte siden opp, og slik lage svarte streker på "papiret". Teknikken gjør det mulig å lage svært billige skjermer, flate og antagelig myke som papirark.
    Prisen på slike "mykskjermer" vil bli langt lavere enn dagens LCD-skjermer. De vil kunne lages store nok til å fungere som avissider, de kan brettes sammen og kastes etter en tid.
    En annen spennende utviklingsretning er virtuell virkelighet. Med små brilleskjermer eller laserstråler som skanner informasjon rett inn på øyet kan man selvsagt også lese tekst. På lang sikt vil kanskje den gammeldagse papirboken fungere som en nyttig metafor i en virtuell virkelighet der man leser tekst.
    Utviklingen av filformater som XML og Open eBook åpner også for muligheten av å la en boktekst ta mange former. For eksempel vil det bli lett å la en elektronisk stemme lese teksten i en bok du har kjøpt, fra nærmeste radio eller stereoanlegg.
    Kan hende vil all informasjon du har kjøpt ha basis i mobiltelefonen din, og simpelthen følge med deg hvorhen du går. Så snart du kommer i nærheten av en enhet som kan vise eller lese opp informasjonen, får du en forespørsel om du er interessert i å få siste avisutgave eller fortsette lesingen av en roman.

Leserne

For et teknologivant publikum er ebøker og etekster nesten utelukkende en fordel. Etekster vil bli langt billigere fordi trykking, distribusjon, lagerhold og forhandlerprovisjon kan kuttes ut. De blir uhyre lett tilgjengelige, antagelig vil det være nok å gi en muntlig beskjed til mobiltelefonen for å hente ned det du måtte ønske.
    Etekster kommer på markedet i samme øyeblikk som de er ferdige, så det blir ingen venting på trykking i utlandet. Lesere vil kunne abonnere på oppdateringer av tekst, noe som særlig vil være nyttig for lærebøker på alle utdannelsestrinn. Det vil for alltid bli slutt på at elever leser lærebøker der forlengst døde statsministre fremdeles regjerer. Begrepet "backlist" forsvinner når alle utgitte titler vil bli liggende permanent tilgjengelige. En leser som ønsker å følge et forfatterskap fra begynnelsen av vil få en langt enklere jobb enn i dag.
    Den største utfordringen blir å finne frem i havet av tilgjengelige tekster. Intelligente agenter, dataprogrammer som utfører automatiske søk på vegne av brukeren, vil delvis løse problemet. Men enda viktigere vil det bli å ha gode bibliotekarer, voksne mennesker med erfaring i å finne og ikke minst vurdere informasjon kritisk.

Forfatterne

Ebøker høres i første omgang ut som en drøm for forfattere. Endelig en mulighet til å bryte fri fra forlagene! Og det er ingen tvil om det vil bli mye lettere å publisere selv. Den digitale teknologien vil gi forfattere friheten til å publisere uten fare for ruin, liksom MP3 og digital video allerede har senket den teknologiske terskelen for musikere og filmskapere. Men faren for å drukne i mengden er overhengende. Å markere seg på Internett kan bli forfatterens største problem.
    Det er også viktig å unngå at egenpublisering fører til kvalitetssenkning. Forlagssystemet medfører at pbøker stort sett holder språklig og faglig mål, og ukritisk egenpublisering kan undergrave tilliten til boka som medium. Allerede nå er det vanlig at etekst-kjøpere får prøvelese en del av boka før de bestemmer seg. Det vil stille høye krav til forfatteres evne til å rive leserne med fra første stund.
    Det vil sannsynligvis også bli stilt høyere teknologiske krav til forfattere. Faglitterære forfattere må skaffe seg kjennskap til hvordan man formaterer fagtekster i eBook-formatet, for eksempel.
    At bøker vil komme ut raskere og være i salg i hele forfatterens levetid er selvsagt bare en fordel. Det vil sannsynligvis gjøre opp for inntektstapet som priskonkurranse kan føre til.

Forlagene

Forlag vil sannsynligvis eksistere i fremtiden, men antall ansatte må reduseres kraftig når de papirtilknyttede delene av virksomheten forsvinner. Forlagenes store fordeler i kampen for tilværelsen er kompetanse på tekstbearbeidelse og en lang liste av tidligere utgitte kvalitetsbøker.
    Riktignok har forlagene kun førsterett til elektronisk utgivelse, men forfattere flest er relativt lojale og vil derfor ha en tendens til å bli hos sitt forlag. Hvis en forlegger kan tilby generøse vilkår og avtaler om livstidslang oppbevaring av etekster, kan de fleste samarbeidsforhold opprettholdes.
    Forlagenes største utfordring vil være nye leverandører av innhold, ikke minst små, uavhengige e-forlag som har startet uten "bagasje" i form av en gammeldags produksjonsstruktur. Endringene i bokbransjen vil før eller siden også påvirke de offentlige støtteordningene, og det må legges om til bokproduksjon som ikke baserer seg på offentlige tilskudd.

Bokhandlerne

For bokhandlerne kan fremtiden se riktig dyster ut. I 2000 er den tradisjonelle bokhandelen presset av nettbokhandlere, og dette vil forsterke seg i årene som kommer. Både når det gjelder pris og utvalg er bokhandlere nærmest dømt til å tape i kampen med etekstselgere med minimale løpende utgifter.
    Et annet eksempel: tilbudet av fritekster er allerede enormt, og vil øke på i årene som kommer. En ebok vil i utgangspunktet være utstyrt med flere tusen gratis titler av høy kvalitet. For å kunne konkurrere med dette må en bokhandel til enhver tid kunne tilby bokkjøpere en pall med klassikere med på kjøpet, fullstendig gratis.

Bibliotekene

Biblioteket har i utgangspunktet samme problem som bokhandlerne: hvordan tiltrekke seg lånere når stadig mer informasjon blir tilgjengelig overalt. Det er en reell fare for at det konkrete biblioteket, det vil si huset som er fullt av bøker og annen papirbasert informasjon, på sikt vil forsvinne.
    Papirbøker vil fortsette å være viktige i overskuelig fremtid, og utvalget av papirbøker på et godt bibliotek vil alltid være mye bedre enn i en bokhandel. Men før eller siden må bibliotekvesenet fokusere på sin største styrke: bibliotekarer er unikt godt utrustet til å finne, vurdere og organisere informasjon på vegne av brukeren. Fremtidens bibliotekar blir i stor grad en informasjonslos som hjelper brukerne å finne frem i et hav av informasjon. Det er en egenskap som vil bli høyt verdsatt i informasjonssamfunnet.
    Ebøker kan lånes ut, og det finnes amerikanske bibliotek som gjør det på prøvebasis. Men hovedspørsmålet er om etekster kan lånes ut. Det er mulig å skape systemer for utlån av etekster som ikke konkurrerer for sterkt med etekstselgere. En mulighet er å gi leseren en fil som sletter seg selv etter en viss tid, og som biblioteket så kompenserer forfatteren eller forlaget for.
    Biblioteket kan også få en viktig rolle i utviklingen av fritekstmarkedet. Det vil være naturlig for biblioteket å gjøre dette som et ledd i det generelle arbeidet for å øke lesningen. Spesielt kan mindre bibliotek påta seg å skanne inn materiale av lokalhistorisk betydning, for eksempel. Dermed blir biblioteket ikke bare et sted der man får låne bøker, men hvor bøker blir gitt bort.
    Bibliotekarer kan også komme til å få stor betydning for uavhengige ebok-forfattere. Den som ønsker å publisere selv vil mangle godkjenningsstempelet som utgivelse på et anerkjent forlag fremdeles kan bety i fremtiden. Men hvis bibliotekene anbefaler boken, eventuelt inngår en digital låneavtale, vil det ha stor betydning for forfatteren.

Sist oppdatert 21.05.2001 12:21

Copyright © 2001 Eirik Newth