Hvorfor kommer eboka?

Den trykte boka - papirboka eller pboka - har eksistert i 550 år i Europa, og i ytterligere 500 år i Kina. Bare i Norge produseres mer enn 4000 bøker hvert år, og de regnes som så viktige for samfunnsutviklingen at de har solide støtteordninger i ryggen. Derfor virker det utenkelig at boka slik den nå er kan forsvinne en dag.
    Og helt borte blir nok papirboka ikke. Systemer for "print-on-demand", som gjør det mulig å trykke en og en bok på bestilling, vil sørge for det. Men i årene som kommer vil stadig flere tekster publiseres direkte til ebøker. Hvorfor jeg er så skråsikker på det, kan du lese om i det følgende.

Teknologi

Vi lever i et teknologidrevet samfunn. Dersom dette ikke endrer seg vesentlig, vil eboka komme som følge av den viktigste teknologiske endringen i vår tid: all ny informasjon er i ferd med å digitaliseres. Musikkbransjen var først ute med CD-platene, nå følger video, radio, TV og kinofilm etter i rask rekkefølge. Digitalisering gir så mange fordeler og så store innsparinger at ingen bransje i lengden kan la være å digitalisere.
    Samtidig har Internett gjort det mulig å distribuere informasjon uhyre effektivt og rimelig. Etekster egner seg særlig godt for Internett fordi de er små i forhold til informasjonsinnholdet. Derfor vil etekster lett kunne formidles over et mobilt Internett, som vil blir en selvskreven del av våre liv om få år. På sikt vil alle bruksgjenstander som har behov for det, knyttes sammen og kobles opp mot internett. Hver og en av oss blir kjernen i vårt eget lille nettverk, og formidling av digital informasjon blir en naturlig del av nettverkets oppgaver.
    Internetthandel er drivkraften i den raskt voksende nettverksøkonomien. Fremdeles er det først og fremst konkrete produkter som selges over Internett (inklusive papirbøker), men direktesalg av informasjon av alle slag vil på sikt bli et hovedprodukt.
    Samtidig pågår det stadig forskning for å utvikle en erstatning for papir. Næringslivet, som har fått sanne at datamaskiner i sin nåværende form ikke har skapt det lovede papirløse samfunnet, er en svært viktig pådriver. Med "digitalt papir" og lette ebøker kan informasjonsflyten i store bedrifter gjøres langt enklere, samtidig som kostnadene til papir reduseres. Det er også derfor vi nå får et standardformat (Open eBook) for etekster.
    Forfattere og forlag er allerede kommet langt i digitalisering. De fleste manuskripter skrives på datamaskiner og leveres på diskett eller sendes som e-post. Trykkeriene er datastyrte, og trykker gjerne digitale filer fra forlagene direkte. Men sluttproduktet er analogt. Og det er overføringen fra digital til analog form (kall det gjerne "analogiseringen") som medfører brorparten av kostnadene ved en bok. Det handler om utgifter til papir og trykking, men også om tranport, distribusjon, salg i bokhandel og markedsføring.

Bransje

Bokbransjen er svært utsatt for økonomiske svingninger. Man skal ikke ha vært forfatter lenge før man får høre hvor ulønnsomt det er å produsere bøker. Fordi politikerne (med rette) anser litteratur for å være vårt fremste bolverk i forsvar av norsk språk og skriftkultur mottar bokbransjen omfattende støtte som gjør det mulig å opprettholde vårt høye antall utgivelser.
    Men det har også ført til at bokbransjen er blitt avhengig av myndighetens godvilje for å kunne drive lønnsomt. Dette er en farlig situasjon for enhver bransje (spør en hvilken som helst tidligere verftsarbeider). På sikt kan og bør ikke litteraturen være avhengig av offentlig mesénvirksomhet. Digitalisering vil bli en naturlig vei ut av uføret, ved at ekstremt gammeldagse produksjonsmetoder forsvinner.
    Det beste eksempelet på dette er den norske bokhøsten, som i praksis fungerer som det gamle sovjetiske landbruket. Fastsettelse av opplagstall er hovedroblemet. Ingen kan på forhånd si nøyaktig hvor mange eksemplarer en bok vil selge, og man må vilkårlig sette et opplagstall som alt for ofte blir for høyt. Salgsperioden er kunstig kort (som regel to-tre måneder før jul), og etter nyttår er fjorårets bøker glemt og produksjonen av den kommende høstens bøker i full gang. Resultatet er mammutsalg, en orgie i ressurssløseri som ender opp med at bøker forsvinner ut av sirkulasjon.
    Etekster og ebøker vil løse dette problemet med ett slag. Begrepet opplag eksisterer selvsagt ikke for etekster. En kopi kan duplikeres i et vilkårlig antall eksemplarer. Siden etekster tar lite plass (1500-2000 romaner får plass på en CD-ROM-plate) vil salgsperioden kunne gjøres mye lengre. Det er strengt tatt ingen grunn til at ikke en etekst kunne være i salg i hele forfatterens liv.

Samfunn

Ingen bransje kan stille seg over den generelle samfunnsutviklingen. Bokbransjen har kunnet stole på bokelskere, en usedvanlig trofast kundegruppe som lenge har funnet seg i kostbare bøker som selges i en kort periode i et begrenset antall butikker. Det er imidlertid ingen grunn til å tro at det fortsatt vil være slik. To tendenser vil prege utviklingen fremover: et økende krav om tilgjengelighet og illojalitet.
    Vi er i ferd med å få en meget teknologivant generasjon unge lesere. Mye av lesingen foregår på Internett, som gir en forventning om at informasjon kan hentes raskt og effektivt. Internettsalg er også i ferd med å venne forbrukere til at stadig flere produkter skal være noen museklikk unna. Fremdeles hører de fleste lesere til generasjonen som vokste opp uten Internett, ja endog uten TV.
    Men de kommende lesergenerasjonene vokser nå opp med to nye medier som hele tiden oppfordrer til kanalskifte. For fremtidens lesere er kanalbytte det naturlige, og det blir formidlernes oppgave å holde oppmerksomheten rettet mot sin kanal. Stilt overfor denne kundegruppen er det vanskelig å tenke seg at bokbransjen i sin nåværende form kan overleve.

Sist oppdatert 21.05.2001 12:22

Copyright © 2001 Eirik Newth