Ebøker = digitale tekster

Ebøker er kort fortalt enhver tekst som er lagret i et digitalt format. Om teksten er kort eller lang er ikke avgjørende, ei heller om teksten benytter seg av virkemidler som hypertekst (pekere). Internett er hovedsaklig et tekstbasert medium. Det store flertallet av de 200 millioner hjemmesidene som tilsamme utgjør Internett, er tekstbaserte.
    Dette skyldes dels at nettet ble utviklet av og for akademikere, som er flittige skribenter. Men det er også praktiske årsaker. Det nye mediet understreker noe vi har visst i årtusener: tekst er en uhyre konsis og lite plasskrevende måte å formidle informasjon på. En roman i digitalt format tar kortere tid å laste ned enn et bilde. For vanlige brukere som kobler seg til internett via langsomme telefonlinjer er dette et viktig poeng.
    Fra pekersiden kan du gå til noen av de viktigste kildene til e-tekster, bibliotek der tusenvis av bøker kan hentes ned med et museklikk.

Fritekster

De aller fleste tekster på Internett kan leses gratis. For ebokbransjen er særlig fritekster viktige, og deres betydning vil øke i årene fremover. En fritekst er en tekst skrevet av en forfatter som døde for mer enn 70 år siden, og som alle dermed kan kopiere, gi bort, låne ut eller selge uten at du behøver å tenke på å honorere etterlatte. En lovlig fritekst er altså ikkei strid med gjeldende opphavsrett.
    Opphavsretten er grunnlaget for forfatterens levebrød. Så lenge forfattere er i live og i et antall år etterpå sørger lovverket for at de får inntekter av sine verker og beskyttelse mot at andre utgir dem under eget navn. Uten opphavsretten ville profesjonelle forfattere miste mye av incentivet til å skrive. Men opp mot dette settes et annet hensyn: samfunnets interesse av at åndsverker blir lettest mulig tilgjengelige. Derfor er verker beskyttet i et begrenset tidsrom.
    I utgangspunktet er ingen bøker av forfattere som døde for over 70 år siden i digitalt format. Gamle tekster må alltid digitaliseres, og det gjøres som regel ved at boksider skannes inn og leses med et tekstgjenkjenningsprogram. På internett har det lenge vært vanlig å gjøre dette på dugnadsbasis og gi tekstene bort gratis. Det er bakgrunnen for prosjekter som Gutenberg, som i 2001 rommer mer enn 10 000 fritekster. Tilsvarende samarbeidsprosjekter finnes i mange land - i Norden har vi for eksempel prosjekt Runeberg.
    I Norge har det vært gjort lite på dette området. Mange av våre mest kjente skribenter fra 1800-tallet (Wergeland, Welhaven, Collett, Bjørnson, Kielland, Skram og Lie) er knapt blitt digitalisert. Hvilket er synd, fordi digitalisering av disse forfatterne ville gitt oss muligheten til å gi bort førsteklasses litteratur i bøtter og spann til unge lesere.
    Fritekstenes betydning for ebok-markedet vil øke i takt med at flere verker blir fristilt. Fritekster gir eboka et enestående konkurransefortrinn. På sikt kan vi tenke oss at enhver ebok selges med flere tusen fritekster forhåndsinstallert, hvilket ville være som om en moderne bokhandler leverte et bibliotek med klassikere sammen med hver eneste solgte bok.
    I norsk sammenheng er det spesielt to årstall som kan bli avgjørende for fritekstmarkedet: 2019 og 2022. Da er det gått 70 år siden henholdsvis Sigrid Undset og Knut Hamsun døde.

Se også: Pekersiden

Kjøpetekster

Drivkraften i bokmarkedet er og blir nye bøker, og etekst-bruken vil aldri ta av før flertallet av nye bøker også tilbys i digitalt format. Her er vi i en "Catch-22"-situasjon: for å få mange til å kjøpe ebøker, trengs rikelig med nye etekster tilgjengelig. Men det har egentlig ingen hensikt å produsere etekster i stor skala hvis ikke det finnes nok eboklesere.
    Her kommer delvis teknologien oss til hjelp. I 2001 er omtrent alle utgitte bøker i digitalt format før de går i trykken og "analogiseres". I praksis vil det si at eboka allerede er en etablert standard i bokbransjen.
    I de fleste tilfeller dreier det seg om en enkel konverteringsprosess å lage en e-versjon av en papirbok. Programvaren finnes allerede, og det som mangler er i hovedsak rutiner. Lagring av originale bokfiler bruk blir stort sett ikke tilbudt forfattere, selv om det ville innebære små kostnader for forlag å f.eks. brenne bokhøsten inn på CD-ROM-plater for senere bruk. Det er opp til hver enkelt å forberede seg på den digitale fremtiden. Jeg har gjort det ved å lage sikkerhetskopier av alle mine bøker i ulike digitale formater og plassert dem i bankboks.
    Lenge var kopibeskyttelse et stort problem. Profesjonelle forfattere vil aldri selge sine bøker via Internett hvis ikke deres ideelle opphavsrett (altså retten til å bli identifisert som verkets forfatter) og inntekt fra salg blir ivaretatt. Det siste bokbransjen ønsker seg er en situasjon lik den musikkbransjen har havnet i. Filformatet MP3, som gjør det mulig laste ned musikk i CD-kvalitet fra Internett, har med rette skremt musikkbransjen.
    Var det like lett å tyvkopiere papirbøker som det nå er å kopiere CD-plater (putt platen i CD-ROM-spilleren og kjør et dataprogram) ville vi sannsynligvis hatt samme problem. Men så lenge man må skanne inn 200-300 boksider manuelt og deretter tilrettelegge dem for hånd er den typiske datatyven (kvisete 15 - 25-åring av hankjønn, med sterk vegring mot manuelt arbeide) ikke interessert.
    Det er når bøker er digitalisert, og tyvkopiering kan gjøres med noen museklikk at problemet oppstår. Dagens kjøpetekster forsøker å løse dette problemet ved å binde teksten til en bestemt e-bok. I hver enhet finnes det en unik kode, og teksten som kjøpes kan bare fungere med kjøperens ebok. Systemene som finnes i dag er gode nok til å brukes av store amerikanske forlag, men ryktene vil ha det til at kodene de store ebokformatene allerede er knekket.
    Spørsmålet blir derfor ikke hvorvidt bøker blir tyvkopiert (noe som alltid har skjedd), men heller om man kan tjene nok på ebøker på tross av tyvkopieringen til at det lønner seg.

Se også: Pekersiden

Formater

For etekst er filformatet svært viktig. Hittil har to dominert: ASCII ("ren tekst") og HTML, som brukes på Internett. I bunn og grunn er HTML-tekst bare ASCII-tekst tilført koder som bestemmer utseende og egenskap ved teksten. Begge filformater har imidlertid så store begrensninger at de ikke kan danne standard for fremtidens etekster. Et omfattende utviklingsarbeide pågår for tiden, og ingen vet ennå når en standard blir ferdig og hvordan den vil se ut.
    Høsten 1999 ble en første skisse til et format for etekster, Open Ebook, vedtatt av en rekke tunge aktører i bransjen. Blant dem var programvareselskap som Microsoft, ebokprodusenter som Gemstar og forlag som Simon & Schuster. Open Ebook baserer seg på neste generasjons Internett-språk, XML.
    XML er et langt mer fleksibelt og utvidbart språk enn HTML, og egner seg derfor bedre til det store mangfoldet av ebøker vi vil se i fremtiden. Open Ebook har også hentet ideer fra programvareselskapet Adobes filformat PDF. I motsetning til ASCII, HTML og XML tar PDF vare på tekstens og layoutens utseende. Skriftsnitt, bilder, rammer etc blir liggende der designeren har lagt dem. Dermed benyttes PDF ofte i produksjonen av illustrerte tekster, nyheter, brosjyrer o.l. på Internett
    Ulempen med PDF, og grunnen til at det ikke er mer utbredt, er at det kontrolleres av Adobe i sin helhet. Du kan laste ned en gratis PDF-leser, men du må kjøpe et kostbart produkt for å lage PDF-filer selv. HTML og XML kan hvem som helst sette seg inn i.

Se også: Pekersiden

Sist oppdatert 21.05.2001 12:18

Copyright © 2001 Eirik Newth