Som nevnt var Jorunn og jeg nylig i Etiopia for å hente vår sønn. Den såkalte “hentereisen” har ulik lengde, avhengig av landet det adopteres fra. I Etiopias tilfelle pleier norske adoptivforeldre å måtte oppholde seg i landet i minst 11 dager for å være sikker på at alle papirer er i orden før man kan reise hjem med barnet. Vi ville ha litt bedre tid på oss, og ble i 14 dager. Selv om hentereisen er enestående og livsforandrende, kom det ikke på tale for meg å reise uten rikelig med bøker. Nybakt far eller ei, jeg må ha min daglige dose intravenøs tekst.
Men samtidig visste jeg at det ikke kom på tale å ha med en stabel pbøker. Selv om vi hadde dobbel vektkvote på flyet, regnet vi med at vi at vi ville trenge hvert gram til gaver, klær, leker og nødvendige matvarer (det holdt stikk: vi sprengte vår 90 kilos kvote da vi troppet opp på flyplassen i Addis Abeba på fredag). Altså niks bøker med fra Norge, og samtidig kunne vi ikke regne med å få fatt i spennende lesestoff i Addis. Følgelig tok Jorunn med seg PRS-600, mens jeg nøyde meg med lille PRS-300. Før avreisen raidet jeg Sony Reader Store, og fylte platen med et variert utvalg av romaner og fagbøker.
Allerede under flyreisen ned oppdaget jeg hvor godt det er å ha batterilevetid som måles i uker snarere enn timer. Selv om man har et opphold i Frankfurt som i teorien gir mulighet for lading, må man i praksis regne med å være uten ladestrøm fra man tar av i Oslo til man lander i Addis, et halvt døgn seinere. Ikke en situasjon der man vil basere seg på batterilevetiden til mobilen/netbooken/iPaden, med andre ord. Og det blir ikke nødvendigvis bedre når man kommer fram. I Addis går strømmen ofte, og man er avhengig av at hotellet har en pålitelig generator for å være sikker på å få ladet dingsene. I vårt hotell var det så som så, så nok en gang var det greit å vite at lesingen ikke var avhengig av jevnlig lading.

Her må det legges til at leseplatene hadde omslag med innebygd lys (kalt PRSA-CL3), som gir godt leselys i ukesvis med ett AAAA-batteri. Kjekk å ha på senga for alle som deler den med en som ikke vil bli plaget av vanlig leselys, og altså ekstra kjekk å ha i et land der leselyset kan forsvinne når som helst. Det som i vår verdensdel er en ulempe – PRS-modellenes manglende wifi- og 3G – blir uinteressant eller til og med fordelaktig i et land som Etiopia. Når nettverkene ikke er der uansett, kan det være bedre å ha en billigere og enklere enhet med lavere batteriforbruk (når det er sagt finnes det også lykkelige Kindle-eiere i Etopia).