En iPod med påklistret kassettspiller

Harald Hansen spør i en kommentar om at jeg vil skrive noe om denne saken fra Digi.no, om bokhandelen Norli Libris (eid av Aschehoug forlag) som vil begynne å selge ebøker via såkalte Digikort på et spesialutviklet lesebrett. Hansen lurer på om det er en aprilspøk, og han er ikke alene. For to dager siden utløste historien om magnetkortene den reneste leserstormen på Twitter.

Et søk på stikkordet magnetkort viser at bokbransjen på fredag fikk en omgang virtuell juling som til og med overgår det som skjedde på lanseringsdagen for Bokskya i vår. Som sist kom mye av kritikken fra brukere med god peiling på ebøker, og hovedreaksjonen var først og fremst hoderystende oppgitthet. Vi snakker om en bransje som ennå ikke har klart å lage et norsk motstykke til iBooks og Kindle Store, og så satser man på dette? De bløte vitsene satt løst denne dagen, jamfør utvalget nedenfor:

Normalt er oppgitt latter det aller siste man ønsker at en produktlansering skal bli møtt med, men i dette tilfellet gir bokbransjen beng, for å si det på godt norsk. For i Digi-saken sies det rett ut at målgruppen ikke er folk som twitter-brukerne over. Digi.no siterer Caroline Heitmann i Norlis ehandelsavdeling slik: “Det finnes masse mennesker som ikke vil laste ned bøker”.

For alt jeg vet har bokhandlerne brukerundersøkelser som viser at det er folk der ute med så stor teknologiskrekk at de ikke tør bruke den integrerte nettbokhandelen Norlis lesebrett også er utstyrt med. Jeg sliter med å tro på det, i et land der 94% har tilgang på PC, 93% har internett og 84% har bredbånd, og der bruken av nett og digitale medier også eksploderer i den siste gjenværende kategorien med antatte analog-lojalister – gruppen over 67.

Men om så var, gjør ikke det Digikort-løsningen mindre problematisk. Med dette har Norli kastet ti års erfaring med design av digitale mediadingser ut av vinduet. Istedenfor å gjøre som Amazon med Kindle, og gi brukerne et produkt de ikke visste at de ville ha (eller ville tørre å bruke) ved å tvinge dem rett på en nettløsning, vil man føye brukerne ved å gi dem en slags hybrid. Norlis lesebrett er en iPod med en kassettspiller teipet til baksiden.

Denne kassettspilleren blir ikke Norli kvitt med det første. Kommende generasjoner av lesebrett og nettbrett må jo også ha et hull i kredittkortstørrelse på baksiden, så brukerne kan lese sine gamle Digikort-ebøker. Så mens giganten Amazon kan ta sømløse (og dermed mye billigere) sprang fra e-inkbaserte lesebrett til det Androidbaserte nettbrettet Kindle Fire fordi alt innhold ligger i nettskyen, må lille Norli fra nå av ha fokus på hardware-bakoverkompatibilitet. Way to go.

I motsetning til mange av dem som kommenterte på Twitter har jeg prøvd Digikort, og likte det dårlig. Kortene er det største fysiske lagringsmediet jeg har sett siden 3,5″-diskene forsvant, magnetlåsen er plundrete og jeg opplevde problemer med avspilling (der er jeg tydeligvis ikke alene). At kvaliteten er så som så overrasker ikke. Vi snakker om en norskutviklet hardwarestandard som brukes i dedikerte lydbokavspillere fra én lydbokaktør, med andre ord er konkurransen på pris og kvalitet du normalt finner i IT-sektoren helt fraværende.

Det i sin tur betyr at brukerne må stole på at Norli (som for bare to år siden måtte reddes fra konkurs av Aschehoug forlag, forøvrig) og eventuelle samarbeidspartnere klarer å holde den sære standarden i live. Twitreren Mariusgenser, som er blitt en av bokbransjens mest taleføre kritikere på ebokfeltet, sier det i grunnen aller best:

Men jeg tenker nok at i 2013, så er det en fire-femhundre stykker som forelsket seg totalt i et dødsdømt format som fremdeles diller med Digikort for ebøker. Og da vil ikke bokbransjen tjene noen verdens ting på å produsere disse kortene, og så forsvinner de. Det der med at dere håper det blir en standard i bransjen tror dere ikke på selv engang, Norli.

Det mest problematiske i denne saken er at enhver med et minstemål av peiling på teknologi vil lukte lunta og skygge unna Digkort-ebøker. Isteden er det forbrukere som ikke vet bedre som skal lokkes til å velge en løsning som er tungvint, kostbar (Norli vil ikke engang gi kjøperne rabatt for e-momsen bokhandelen sparer ved å selge på Digikort) og høyst sannsynligvis dødsdømt på sikt.

Det er mer enn problematisk: det fremstår rett og slett som ganske kynisk.

Oppdatering: Mariusgenser har gjort det igjen. Word. som ungdommen nu til dags har for vane å si.

Share/Bookmark

85 kommentarer

  1. Tina Holmboe says:

    @Eirik:

    “Prisen på Digikort er ikke bare et logistikkproblem. Det er også en direkte konsekvens av at formatet er norskutviklet og i begrenset bruk”

    Det var en viss ironi i hva jeg skrev – men jeg er ikke videre bra på slikt.

    Om de hadde valgt ett standard kortformat, f.eks. microSDHC, og standard ebok-format, så hadde kostnaden vært mye, mye mindre. Dermed er dette, for meg, ett rent logistikproblem … som de har løst feil. Kostnaden for kortene er mao. en direkte konsekvens av feil valg, ikke av selve teknikken.

    Ellers helt enig.

    Reflekterer over, dog, at jeg personlig ofte titter på, men ikke ikke kjøper lydbøker – til tross for fantastisk utvalg her i Sverige: først må jeg frakte dem hjem, rippe til FLAC, kopiere tilbake til Nokia’n … tenk om jeg kunne kjøpt ett MicroSDHC-kort i butikken, dyttet inn i telefonen, og LYTTET på veien hjem istedet?

    Klart og tydelig er jeg for lat :)

  2. “Du begynner slik:
    -Kjøp en e-bok på libris.no. På kvitteringssiden får du tilbud om hurtigkjøp (kun CVC2 neste gang du handler).
    -Koble deg til Libris-appen/Bokskya på Min Side (må fylle ut skjema) Her får du loggin-info til appen.
    -Last ned app. Du får lenke ved å sende LIBRISAPP til 1938, evnt scanne QR-kode på web-forsiden vår. Du logger inn på appen, og boka er der.”

    Ok, dette skulle jeg klart, men for å sitere min samboer med en teknologi-lunte på ca i nanometer:

    “Når jeg fikk kindelen min ble jeg ikke sur, ting bare fungerte”.

    Jeg kan garantere at hvis hu skal teste dette går jeg ut av rommet, for her er det store sjangser for feil, sider som ikke lastes, passord som ikke ankommer, sesjoner som timer ut, dingser som ikke er på nett ++”.

    Ja, det er vanskelig å kjempe mot Amazon, men verden er nå en gang slik at de er en verdig aktør i markedet (ihvertfall for alle oss “elitister” som klarer (og liker) å lese på engelsk”.

    Så, lykke til, men husk at forbrukerene dømmer strengt, og målgruppen deres (dvs ikke-”elitistene”) har meget kort “teknologilunte”. Jeg kan god bruke 2-3 timer på å få nettbanken til å funke på Ubuntu, men de som ser på teknologi som et middel, og ikke et mål i seg selv, snur seg etter andre løsninger.

  3. Eirik says:

    “Jeg kan god bruke 2-3 timer på å få nettbanken til å funke på Ubuntu”

    Du også, ja? ;)

  4. Tina Holmboe says:

    @Atle Frenvik Sveen:

    Hm. Der hadde du faktisk ett meget godt poeng … du får unnskylde, Eirik, jeg skriver mer jeg :)

    “Last ned app. Du får lenke ved å sende LIBRISAPP til 1938, evnt scanne QR-kode på web-forsiden vår. Du logger inn på appen, og boka er der”

    og

    “Ok, dette skulle jeg klart”

    Ett av mine jobb er å bygge programmvare for å skape EPUB fra ofte høyst ustrukturerte manuskript. Jeg nevner dette for å poengtere at, ja, jeg vet littegrann om dette med e-bøker; jeg fikser nok de fleste slike kompliserte greier.

    Men. Jeg kan ikke sende noesomhelst til ’1938′. Kanskje de ikke VIL selge bøker til nordmenn i utlandet? Hm. Ok. Jeg KAN installere en applikasjon for å scanne en kode som lar meg innstallere en applikasjon som lar meg lese en bok … på en enhet jeg ikke har.

    Så ja. Jeg gir også mine penger til Amazon. Si ifra når dere vil ha litt dere også da, Bokbransjen.

  5. Eirik says:

    @Tina: Ingenting å unnskylde. Vi er ennå laaangt fra å overskride WordPress’ kapasitet… ;)

  6. [...] Caroline Heitmann, e-handelsansvarlig i Norli [...]

  7. Eirik says:

    “Fredrik: Selvsagt. Selv har jeg blogget om dette i årevis. For å spare deg for mye lesing kan jeg oppsummere det slik: Norli Libris’ lesebrett uten uten den forvirrende og prisdrivende Digikort-opsjonen er ville ha vært en god start. Sammen med en kraftig oppdatert og utvidet Bokskya, selvsagt.

    Som Øyvind Solstad påpekte på Twitter er hovedproblemet at man nå lanserer en ny hardwareløsning – samtidig som det som er (og burde være) hovedsatsingen langt fra er i god nok stand. Vi vet at vanlige lesere fullt ut fikser skybaserte ebokløsninger (jamfør Amazon Kindle), så dette er et problem som lar seg løse.

  8. @Eirik Kunne ikke vært mer enig. Men, jeg var nok litt utydelig: hvordan skal bokbransjen løse “høynivå”-problemene som hindrer dem i å lage en god bokleser for små flater som mobil og iPad, på tvers av plattformer?

    Jeg vet faktisk ikke om det er mulig. Vi kan le så mye vi vil av magnetkortene, men for norske forleggeres del håper jeg selvsagt at de lykkes. Magnetkort er interessante i og med at de kan pakkes inn og gisbort, lånes til venner og selges brukt. Det kan du jo ikke med Kindlebøker.

    Men, parallelt med alt dette håper jeg Norli og de andre bygger bøker for iPad osv for å få erfaring med plattformen. Her heier jeg på Origami Engine, plattformen som nye Katachi Magazine bygger på. Den tilbyr bedre typografi og brukeropplevelse enn Kindle (på tvers av enheter), men da må Norli & co orke å forholde seg til Apple-universet.

  9. Eirik says:

    @Fredrik: Interessante visjoner, men slik jeg kjenner bokbransjen har ikke Norli Libris en sjanse i havet til både å utvikle et godt dedikert lesebrett basert på e-Ink, lansere en helt unik hardwarestandard og i tillegg bygge app-bøker for Apple-universet. Vi snakker om et firma som hovedsaklig pusher papir i ulike varianter, med høyst begrenset teknologisk utviklerkompetanse. Norli og Amazon er bokhandlere på samme måte som Elkjøp og Apple driver med elektronikk.

    Her er det også verdt å nevne at det faktisk er en Norli-standard vi snakker om. Hva de andre aktørene i bokbransjen ender opp med å gjøre er høyst usikkert. CappelenDamm har så langt vært negative, mens Gyldendal er tause. Og småforlagene? De ser ut til å satse for fullt på iBooks. Det ligger med andre ord an til en fragmentering av det mikroskopiske norske ebokmarkedet. Noen tror tydeligvis at fragmenteringen vil føre til vekst og suksess. Jeg mener all erfaring fra andre ebokmarkeder viser det motsatte.

    Forøvrig kan også ebøker i skyen gis i gave bort uten problemer. Jeg har gjort det ofte, og folk som er vant til å lese bøker i skyen blir like glad for slike gaver som de ble for papirbøker. Poenget med å låne bort, selge og gi bort er interessant, men hvor har du det fra at Digikort knyttet til Norlis leseplate lar deg gjøre slikt? Såvidt jeg har skjønt er kortene DRM-beskyttet, og det vil i så fall si at de er bundet til en spesifikk bruker.

  10. Tina Holmboe says:

    @Fredrik Matheson:

    “Men, jeg var nok litt utydelig: hvordan skal bokbransjen løse “høynivå”-problemene som hindrer dem i å lage en god bokleser for små flater som mobil og iPad, på tvers av plattformer?”

    Dette er fordelen med standarder: norsk bokbransje behøver ikke bekymre seg om lage boklesere, ELLER bokleserapplikasjoner. Det de bør bekymre seg om er å publisere bøker, helst i EPUB, helst uten DRM, med godt designet framside/grafikk og god typografi.

    Og overlate design og implementasjon av *lesere* – være det seg rene boklesere eller ‘tablets’ – til de som kan dette. Som sagt: jeg kan lese en epub på telefonen, på PC’n, på tablet’n og på bokleser’n. Norli kan fokusere på boka, de, om de vil.

  11. Eirik says:

    @Tina: Amen. Denne hangen til å leke Amazon er både teknologisk og økonomisk galimatias. Det kan – paradoksalt nok – faktisk fremskynde den uunngåelige nedleggelsen av mange Norli-butikker.

  12. Ole Irgens says:

    Saken er publisert på Engadget, og kommentarene er kostelige: http://www.engadget.com/2011/11/21/norwegian-bookseller-begins-selling-e-books-on-memory-cards-for/

  13. Sveinung Moesgaard Skjesol says:

    @Eirik og @Caroline;

    Angående DRM i kortene, spekulerer jeg følgende:

    Slik jeg forstår kortkunsten, er det snakk om direkte plug and play, det vil si “sett inn kort, les bok”. Ingen kobling til ID hverken i plate eller hos bruker. Ta ut kortet, og boka er borte fra brettet. Da kan boka også plugges inn i naboens Kibano leseplate i neste trekk, og leses av en ny leser. I og for seg en tiltalende egenskap. Men det veier ikke opp alle ulempene.

    (Det er ikke bruk for DRM, for det finnes ikke andre lesere enn dem som sitter i bretta Norli har mekka sjæl. Og de lar deg ikke kopiere innholdet noen steder, bare lese det i deres egen software. Helt til noen skriver en Android-app som ripper boka til SD-kortet, altså.)

    Den verste ulempen er om de IKKE gir mulighet for å registrere boka på brukeren som har kjøpt eller fått Digikortet i gave. Hvis dette ikke skjer, slik at man får rett til å hente boka fra skya, mister man den jo ved ett av følgende, og helt sikkert flere scenarier;
    - hvis man en gang vil bytte leser til en annen uten magnetkortleser
    - når (ikke hvis) salg og support av leseplater med magnetkortleser opphører
    - hvis man mister eller ødelegger kortet
    - hvis man får et magnetkort i gave uten å eie den rette leseplata
    (alt det som kvalifiserer forretningsmodellen til betegnelsen bondefangeri, altså)

    Uten “backup i bokskya” vil disse bøkene bli de minst tilgjengelige etter Gutenberg.

    Men hvis Norli/Libris faktisk får på plass “backup i bokskya” automatisk inkludert med Digikortene, så ser saken litt annerledes ut. Da er det ikke så mye bondefangeri av teknologisk utfordrede, men kanskje snarere en ny inngangsport til det virkelige e-boklivet for de nølende. Og det er jo en flott tanke. Hvis tante Bitten blir glad i å lese Digikortbøker på brettet sitt, så skal du se at hun drister seg til å kjøpe ei bok fra skya, en dag hun er utlest og har niesa på besøk. Og da har du det gående :-)

    Dette endrer ikke på det lett uforståelige i at Norli/Libris skal lage sitt eget brett. Med eller uten magneter. Jeg hadde nemlig gjettet helt av meg selv at enhetskostnaden i produksjon av kortene ikke var spesielt vennlig. Regninga for eventyret går til tante Bitten, er jeg redd.

  14. Tina Holmboe says:

    Engadget er morsomme, ja. De pleier å være det.

    Og, som så vanlig med morsomhetene derifra: de henger seg opp i hva de TROR er ‘gammeldags’, når det ellers er MÅTEN det er gjort på som er det faktisk problemet.

    Men jeg skal ikke rante (nytt, norsk verb?) i vei om DEN gjengen. Da blir vi aldri ferdige.

  15. Eirik says:

    @Tina: Oh, do go on, please. Du skulle se Google Analytics-tallene for denne postingen… ;)

  16. Tina Holmboe says:

    @Eirik: Jeg kan klippe inn den lange testen av ebok-lesere for Android jeg akkurat sitter og finpusser på, om DET hjelper? ;)

  17. Eirik says:

    @Tina: Du bør i alle fall legge inn en peker, så får ditt nettsted trafikken. :)

  18. Svein says:

    Som nordmann bosatt i utlandet vil jeg kort nevne hvor kjærkommen en god norsk ebok-tjeneste hadde vært. Tenk om jeg kunne kjøpt og lastet ned Knausgårds siste roman og lest den uavhengig av hvor jeg måtte befinne meg i verden. Hvilken luksus hadde ikke det vært! Men det er visst en luksus forbeholdt andre språk. Jeg betaler allerede for norske aviser på nett (PDF, nettaviser skyr jeg som pesten) og er svært fornøyd med det. Men det er underlig at det ikke finnes tilsvarende for bøker.

    (Nå har jeg ikke finlest alle kommentarene i denne tråden, så jeg beklager dersom jeg gjentar andres poeng.)

  19. [...] (før jeg publiserer denne posten), kun ett treff på ordet “teknologi-lunte”, nemlig min kommentar på en bloggpost hos Eirik Newth. Det er ikke så rart, for det var her jeg brukte ordet første [...]

  20. Eirik says:

    @Svein: Det du nevner her er et virkelig interessant moment – og du er den første som tar det opp. Det bor til enhver tid svært mange nordmenn i utlandet – bare pensjonister i Spania utgjør periodevis langt over 100 000 ifølge tall jeg spadde opp for noen år siden. Legg så til studenter og expats som deg, og vi har et marked av en ikke-neglisjerbar størrelse.

    Nå er det vel slik at Bokskya burde fungere fra utlandet, men der er jo utvalget fremdeles ganske skralt…

  21. [...] at Norli kommer til å selge så mye som et titalls enheter. Videre kommer det bunnsolid PR-stoff i kommentarfeltet på bloggen til Eirik Newth: Premissleverandører som Apple og Adobe gjør det svært vanskelig for verdens bokhandlere å lage [...]

  22. Tina Holmboe says:

    @Svein: “Tenk om jeg kunne kjøpt og lastet ned Knausgårds siste roman og lest den uavhengig av hvor jeg måtte befinne meg i verden”

    Altså … hvorfor i ALLE dager vil du gjøre deg selv så vondt? ;)

    Nuvel, spøk til side: Enig. For sikkerhets skyld kjøpte jeg akkurat en e-bok av Tom Egeland. På engelsk. Fra Amazon.

    Når jeg må kjøpe *norske bøker oversatt til engelsk* for å få dem som e-bøker, blir jeg – unnskyld min Klatchiske – dritt forbanna på norske forlag.

  23. Bente says:

    Jeg visste jeg kunne stole på deg, Eirik! Da jeg leste om magnetkortene trodde jeg ikke mine egne øyne. Helt utrolig. Jeg lurer på hva forretningsmodellen er for denne dingsen – og hvem som har blitt lurt.

    Det måtte komme en kommentar fra deg – og her ser jeg at jeg hadde rett.

    Og jeg slutter meg til: “Jeg kan god bruke 2-3 timer på å få nettbanken til å funke på Ubuntu” haha

  24. Svein says:

    @Tina: Han godeste Knaus har vi visst alle et elsk/hat-forhold til. ;) Men nå kom jeg på en sak til, som også er kjekt med eboka. Knausgårds prosjekt endte vel til slutt på 3300-3400 sider, og slike monsterromaner/føljetonger er som skapt for lesebrett, spesielt når teksten refererer til tidligere passasjer. Hvis jeg er ut og reiser med en Knausgård-roman på 1120 sider tar den ikke bare unødvendig mye plass, jeg har heller ingen mulighet til å sjekke hva han refererer til i et av de foregående bindene. Igjen, tenk å ha f.eks. et helt forfatterskap liggende på brett. Hvis Knausgård og forlaget hans er litt lure relanserer de en digital versjon av Min kamp om noen år, med fotnoter og lenker, hvor Knausgård smører på med ytterligere et ekstra metanivå. Eller nei, huff, kanskje de bør la det ligge…

  25. Ikke mulig å kjøpe gode, norske bøker enkelt og kjapt fra utlandet?

    På tide med litt reklame, kanskje.

    Kjøp den beste krimboka fra 2009 på norsk for 79 kroner rett i Padda her.

    Og fortell meg gjerne hvor mange sekunder du brukte på kjøpet.

  26. Linn Jacobsen says:

    Svein! Ibookstore på norsk ble åpnet for 3 uker siden. Vi har foreløpig lagt ut en av våre krimbøker. For 79 kr kan den lastes ned herfra: http://itunes.apple.com/no/book/klientelleffekten/id479148686?mt=11
    Og som Roar nevner: Oppgi gjerne hvor mange sekunder du brukte på kjøpet!

  27. Helt enig når det gjelder å kjøpe bøker fra utlandet. Selvfølgelig har ting blitt litt bedre (og heldigvis er det lett å fjerne DRMen fra bokskya så jeg kan lese på Kindlen min), men det koster allikevel alt for mye. Jeg ender ofte opp med å kjøpe fra elib.se, liker godt å lese på svensk også… Det er forresten en god del svenske og danske lydbøker på audible – hadde samlet meg opp en god del credits, og kjøpte en haug med dem før jeg la ned abonnementet.

    Bokskya kan man i allefall handle med hvor som helst i verden, noe som ikke er tilfellet med de fleste norske websider med filmer (nå klarte jeg faktisk å se Taxi fra NRK i Canada, det var første gang streaming funket, kanskje de har oppgradert). Men Amazon som nå har lansert i både Tyskland, Italia og Spania, er fortsatt “geographically challenged”. Gikk inn på amazon.it, og fant et par interessante bøker for Kindle, men da jeg logget inn sa de nei, du må gå på Amazon.com der du har konto fra. Og der var jo ikke bøkene tilgjengelig…

    Kan ikke tenke meg at det er så enormt marked for å selge bøker på italiensk i utlandet? (Oversettelser er noe annet)… Uansett, gleder meg til verden blir litt mer globalisert, og man kan kjøpe bøker og filmer på alle språk uansett av hvor man bor! ;) (Og til dess har vi jo fildeling… Men jeg betaler jo gjerne for bøkene da, hvis det er lett og ikke for dyrt).

  28. “Men jeg betaler jo gjerne for bøkene da, hvis det er lett og ikke for dyrt).”
    Stian Håklev

    Når det gjelder pris, er jeg veldig interessert. Hva mener man en norsk roman bør koste på iBooks eller i Bokskya, for den saks skyld?

    Hva mener de som jevnlig kjøper bøker på nettet via Amazon og andre steder? Hvor går smertegrensen?

    En ny e-roman bør vel koste mer enn en gammel roman eller hur?

    Er 79 kroner for en to år gammel e-roman for drøyt?

    Er 100 kroner for en ny e-roman for mye?

  29. [...] ønsker jeg å gå litt mer inn på argumentasjonen som Erik Newth har presentert på sin blogg og som tilsynelatende ser ut til å være delt av mange – om vi da bruker twitter og bloggmiljø [...]

  30. KindleJoy says:

    Herlig! Jeg trodde først at e-bøker via digikort på en nyutviklet dings var en spøk, men dengang ei. Dette er direkte pinlig, Norli – med mindre målgruppen deres er de ytterst få her i landet som a) har et brennende ønske om å være “teknologer” men b) ikke tør/kan/vil/får til å bruke teknologien… For disse menneskene finnes det da fremdeles papirbøker såvidt jeg vet?! Dette er så tragisk at jeg nesten må le…
    Bruk heller tiden på å få drm frie, norske .epub bøker ut på markedet så vi nordmenn faktisk har et (om enn lite) alternativ til engelsk litteratur!
    Baaahhhh… (sorry..)

  31. Ken Hansen says:

    Å kunne “sample” ei bok, som på Kindle og nå iBooks gjør det sekundenkelt å kjøpe hele boka om jeg liker den, spesielt om prisen er under 100 kroner, så der går min smertegrense for enkle kjøp, men jeg har jo kjøpt bøker til mer enn det også. Vil jeg lese resten av noe jeg har “samplet” så kjøper jeg, og fortsetter noen sekunder seinere.

  32. Roar,
    jeg bryr meg egentlig ikke noe om hvor mye det evt. koster å produsere en bok i Norge – faktum er at hvis det er for dyrt så får de ikke pengene mine i det hele tatt. Jeg kjøper veldig mye bøker nå, enn jeg gjorde før jeg hadde eleser – nesten alt jeg har lest i hele mitt liv har vært fra biblioteket, eller en pocket fra en eller annen kasse med billigbøker. Kan ikke huske å ha kjøpt mange bøker over 100 kr, om det ikke var en julegave…

    For meg er smertegrensen ca 100 kr for norske bøker (betaler ikke så mye for engelske, om det ikke er noe helt spesielt). Når det er sagt, ville jeg nok kjøpt veldig mye fler bøker om de lå rundt 50/60 kr, da kan man egentlig kjøpe uten å tenke seg så mye om. Mens ved 100 kr ville jeg måtte kjøpe av og til… Tror de hadde tjent mer på en lavere pris. Har kjøpt en del på elib.se i Sverige, og der kan man ofte få bøker fra et par år tilbake for 50-60 kr.

    Det interessante fra bokbransjens side bør jo være om folk samlet sett bruker mer eller mindre på bøker hvis prisene forandrer seg. Jeg tror nok at jeg bruker mer, samlet sett. Og siden marginalkostnaden er nærmere null, bør det jo da lønne seg å gjøre det billigere. Så er også spørsmålet om fordelingen blir annerledes hvis bøkene blir billigere – jeg tror dette kan gynne smalere bøker. Hvis bøker koster 350 kr, og man bare skal kjøpe seg en bok, så kjøper man seg kanskje Knausgård eller Nesbø eller hva det måtte være. Men hvis man for samme penge kan få kjøpt seks bøker, kan man kanskje også trå til med en novellesamling, en finsk oversettelse og litt annet.

    (Dette er selvfølgelig bare teorier, men det er ting som kan etterprøves med litt eksperimentering. Og det hadde jo vært veldig interessant å fått litt mer inngående analyser av forandringen i Sverige, annet enn å si at der leser de bare krim ;))

    Stian

  33. [...] Astrofysiker og teknologientusiast Eirik Newth kalte lesebrettet «en iPod med påklistret kassettspiller». [...]

  34. [...] 10 år på å akseptere. De norske forlagene i følge den høyest oppegående mannen Eirik Newth “En iPod med påklistret kassettspiller” - [...]

  35. Veldig bra skrevet Newth. Det er lenge siden jeg leste den, men måtte skumme gjennom en gang til etter Herodes Falsks herlige kronikk i Aftenposten: http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Forlag-i-fosterstilling-6734496.html

    “Jeg kan god bruke 2-3 timer på å få nettbanken til å funke på Ubuntu”

    Jeg også. :-)

    Jeg har til og med ringt de og spurt for det er helt umulig å få til kombinasjonen Chromium – Ubuntu hos DNBs nettbank. Etter en lang og grundig forklaring av problemet med skjermdumper på epost, fikk dette svaret: “Har du forsøkt om det virker med Firefox?”. Jeg tror ikke jeg gadd å svare …
    Det tragikomiske er Chromium passerer testen til DNB, men den vil ikke laste inn Java appleten til BankID. ;-)

Legg inn kommentar

Vis folkeskikk, vær relevant. Din ytringsfrihet er ikke min publikasjonsplikt.