50 år siden Gagarin idag…

…og det er selvsagt et jubileum verdt å markere. Men hva er status for bemannet romfart på halvthundreårsdagen? Litt både og, egentlig.

På minussiden:

  • USA er i ferd med å avvikle romfergeprosjektet, og vil for første gang siden perioden mellom 1975 og 1981 stå uten egen kapasitet til å skyte opp astronauter.
  • Oppfølgeren til romfergen, Constellation-programmet, er i praksis lagt på hylla. Grunnene er talende nok: lite tydet på at NASA ville klare å nå målene om et nytt romfartøy og en ny klasse med bæreraketter innen rimelig rimelige budsjettrammer og tidsperspektiver.
  • Spørsmålet er om USA noensinne vil få igjen den unike kombinasjonen av stormaktsambisjoner og politisk og økonomisk lederskap som i sin tid muliggjorde Apollo- og romfergeprogrammene.
  • Alternativet til romfergen er Sojuz, som først ble tatt i bruk i 1967 (og som slekter på sterkt på Vostok 1 på bildet over). Russerne prater mye om å bygge en erstatning, men har verken menneskene eller de økonomiske og tekniske ressursene som skal til.
  • Kineserne har et bemannet romprogram, men går fryktelig forsiktig frem. Etter Yang Liwei ble skutt opp med Shenzhou 5 i 2003 har kineserne gjennomført ytterligere to romferder. På like lang tid kom USA seg fra John Glenn til Månen.
  • Robotene blir stadig bedre til å gjøre våre jobber. Les om Curiosity-Marsbilen som skal sendes opp senere i år, legg til 20 års erfaring med teknologi som NASAs robonauter, og fortell meg at vi vil trenge folk på Mars i 2031…
  • Inntil vi eventuelt klarer å bygge romheisen mot slutten av århundret, er det ingen mirakelteknologi i kjømda som vil gjøre det dramatisk mye billigere eller sikrere å skyte opp nyttelast fra Jorda.
  • De høye kostnadene begrenser mulighetene for kommersiell utnyttelse av rommet, som f.eks. rombasert solenergi eller utvinnelse av av fusjonsbrennstoffet Helium-3 på Månen.

På plussiden:

  • USA er i ferd med å avvikle romfergeprosjektet, som var et kostbart og dødelig blindspor. Niks flere prestisjeoppskytninger til lav jordbane til en milliard dollar stykket frigjør midler til å gjøre det NASA kan best – som er å sette kursen mot fjernere mål.
  • Obamas rompolitikk frigjør midler til å kjøpe tjenester fra private leverandører. Prosessen er forlengst igang, under programmet kalt Commercial Resupply Services.
  • Selskapet SpaceX fører an på den kommersielle siden, med romskipet Dragon og den nylig lanserte bæreraketten Falcon Heavy, som med en løftekapasitet på 50 tonn til lav jordbane er den kraftigste siden Apollo-raketten Saturn V.
  • Om Virgin Galactic blir en suksess kan det skape en kommersiell romturismeboom. Bigelow Aerospace vil se seg tjent med å sende opp sitt romhotell i 2015, og ferder rundt Månen med Dragon-romkapsler på toppen av Falcon Heavy kan bli en realitet før 2020.
  • India snakker stadig høyere om å satse på bemannet romfart, hvilket antagelig er det som må til for å få kineserne til å skru opp tempoet noen hakk.
  • Vi har fremdeles romstasjonen, som med litt kreativitet kan settes til oppgaver ingen av de opprinnelige konstruktørene hadde sett for seg.
  • Det jobbes aktivt med å korte ned reisetiden til planetene. Et eksempel er VASIMR-raketten, som ikke er kraftig nok til å løfte et romskip fra Jorda, men som potensielt kan redusere overfarten fra Jorda til Mars fra måneder til uker eller dager.

Noen punkter jeg har oversett her? Kommenter gjerne!

Share/Bookmark

16 kommentarer

  1. Åsmund says:

    Hvor har du hentet portrettet av Gagarin fra? Det var jo søtt – han ser ut som en “Kindergarten CCCP”.

  2. Eirik says:

    @Åsmund: Jeg valgte det blant mange Google-treff. Det er jo slik Gagarin ble fremstilt i sin egen samtid, så jeg syns det var passende. :)

  3. Åsmund says:

    “Space, the final frontier” – og alt det der. Her har folk muligheten til å være med på en diskusjon om de virkelig store ting – og så er det like muse stille her som i kosmos. Er det bare de små og veldig nære ting som fenger – som lesebrett og DRM?

  4. Eirik says:

    @Åsmund: Ser slik ut. Det bekrefter noe jeg og andre har skrevet om lenge – det kan virke som om nettet tar fra oss i Vesten mye av incentivet til å utforske det ytre rom. Jeg kjenner jo en del romnerder fra vår del av verden, men omtrent alle er på min alder eller eldre.

    Yngre folk flest er kanskje fornøyde med å dille med dingsene sine, og syns det er greit å la det bli indiske og kinesiske (milliardærer) som drar tilbake til Månen og kommer først til Mars (finnes selvsag unntak, som disse flinkasene)… I så måte var dette et nyttig eksperiment.

    Ellers er det erfaringsmessig aldri et sjakktrekk å be om kommentarer. Bummer. ;)

  5. Varg says:

    Interessant innlegg, Eirik. Jeg lærte faktisk noe nytt også.

    Jeg er noe så sjeldent som en ung romfartsnerd, og jeg mener vi må jobbe aktivt for å kolonisere hele universet, siden det uansett ser ut til å være ledig. Vi må snarest gjenopplive visjonene fra femtitallet om et interstellart, atombombedrevet multigenerasjonsskip som kan frakte mennesker og roboter til Epsilon Eridani eller et annet passende system. Videre må vi utvikle nanoteknologiske selvreplikerende von Neumann-sonder som kan reise utover i kosmos med lysets hastighet. Vi må starte med gruvedrift i asteroidebeltet og bygge permanente bosetninger på Månen og Mars. Til Europa (og Callisto?) og Triton må vi sende sonder som kan bore seg gjennom isen og utforske havene under, på jakt etter liv. Høyt oppe i Venus’ atmosfære må vi ha menneskelige bosetninger hengende i ballonger laget av et nanoteknologisk fremstilt materiale som er sterkt nok til å tåle svovelsyren der oppe. På en viss høyde i Venus’ atmosfære er faktisk trykket og temperaturen ideelt for å opprettholde menneskelig liv, noe du sikkert vet, Eirik, men svovelsyren kan selvsagt by på utfordringer.

    Jeg tror mer og mer på Rare Earth-hypotesen, og mener det er menneskets skjebne å kolonisere hele universet. Jeg tror sjansen er minimal for romfarende sivilisasjoner annetsteds i kosmos, og mener vi må planlegge som om vi har hele universet for oss selv. Det kan nok finnes mikrobisk liv på enkelte himmellegemer, også i vårt eget system, men vi må ikke la kontaminasjonsfrykt hindre oss i å etablere humane kolonier på Mars eller andre kloder.

  6. Varg says:

    (Romseil drevet av solvind er selvsagt også en lovende teknologi jeg glemte å nevne i innlegget ovenfor.)

    Jeg er forøvrig blant dem som gremmes over at JPLs Terrestrial Planet Finder ble kansellert(/utsatt?), men ser frem til å høre mer om funnene Kepler har gjort i det siste. Imidlertid er jeg ikke blant dem som tror på noen Star Trek- eller Star Wars-lignende fremtid for menneskeheten. Snarere, om jeg først må gripe til spekulativ sci-fi, tror jeg på et scenario i retning av det man finner i Battlestar Galactica (Reimagined), altså et stort sett tomt univers hvor de eneste komplekse livsformene er mennesker og maskinene de selv har skapt. Nå er det jo blitt så utbredt å tro på et univers fullt av romfarende sivilisasjoner, blant legfolk såvel som fagfolk, at man nærmest er opposisjonell om man argumenterer for Rare Earth. Dette gjør det bare desto mer fristende for meg å tro på sistnevnte hypotese. Jeg tror SETI er dømt til å mislykkes, men støtter likevel Frank Drake, Seth Shostak og hele den gjengen der.

  7. Eirik says:

    @Varg: Mange takk for god kommentar. Her var det mange gode forslag man ikke leser så ofte (jeg har sansen for ideen om å bo i atmosfæren til Venus, eventuelt til gasskjempene, men vet ikke om jeg hadde valgt den livsstilen selv!)

    Jeg er, som du kanskje vet, også blitt en uttalt tilhenger av en modifisert “Rare Earth”-hypotese. I den grad det finnes liv andre steder (og jeg mistenker at det er sjelden), tror jeg intelligent liv er ekstremt uvanlig. Så joda, jeg er gjerne med på tanken om at galaksen er “ours for the taking”. Selvreplikerende “seed ships” er min foretrukne spredningsmetode, forøvrig.

    Ellers var mitt intrykk av laber interesse ikke bare basert på responsen i denne bloggen, men det generelle mediebildet. Det har vært noen artikler og spesialprogrammer i TV, men ikke mye mer enn det. Jeg husker 40-årsjubileet som langt travlere for undertegnede og andre enn årets markering.

  8. Varg says:

    Var faktisk ikke klar over at du også støtter en modifisert RE-hypotese. Kudos!

    Selv liker jeg faktisk tanken på at vi kanskje er alene som romfarende art (ser her bort fra bakterier o.l. i meteoritter) i universet. Det er noe kjedelig med et Star Trek-scenario fullt av intelligente humanoider med psykologi bemerkelsesverdig lik menneskets. Nei, da foretrekker jeg heller insektlignende skapninger blottet for evnen til å empatisere med annet liv, selv om jeg tviler sterkt på at noe slikt finnes i umiddelbar nærhet til jorda. Uansett består jo den såkalte fantasien vår bare av syntetiserte bilder av det vi allerede kjenner fra vår egen planet, så om man noensinne skulle oppdage utenomjordisk liv, ville det høyst trolig “overgå fantasien”, bokstavelig talt. Ett av mange spørsmål som melder seg er jo om DNA/RNA er et virkelig universelt arvestoff eller bare det som ’tilfeldigvis’ fikk fotfeste på jorda.

    Men ja, mediebildet er jo preget av diverse andre saker som vel anses for å være viktigere nå. Ved førtiårsjubileet var det kanskje ikke like mye action som fant sted rundt om i verden. Selv er jeg for ung til å vite hvorvidt ting egentlig var “bedre før”, eller om det bare virker slik nå. Men sikkert er det vel at ungdommen nå til dags har betydelig flere underholdningsformer å velge blant. Det er kanskje ikke så interessant å lese om romfartsvisjoner når man heller kan være en space marine i Halo Reach.

  9. Åsmund says:

    Det at vi ikke har hørt fra eller sett tegn til andre vesener kan jo også være fordi de er glupe nok til ikke å la seg bli oppdaget. Noen påstår jo at det sikreste tegn på at det finnes intelligent liv “der ute” er at vi aldri har hørt noe fra dem… ;-)

  10. Varg says:

    Ja, jeg kjenner til det tongue in cheek-argumentet. Men for å holde seg til alvoret: Det er svært mye som må klaffe for at en sivilisasjon skal utvikle seg på den måten det har skjedd her på jorda. At intelligente arter sender ut radiobølger annetsteds i galaksen, er nok dessverre mer usannsynlig enn Drake og Sagan tror/trodde.

    Det kan godt hende vi er den første arten som har nådd dette nivået, men jeg vet jo at både Hawking og David Brin advarer mot å sende ut signaler og mener vi, med føre var-prinsippet i mente, aldri burde tilkjennegitt vår eksistens, siden vi risikerer å havne i søkelyset til en ondartet utenomjordisk sivilisasjon som kan finne på å utslette oss. Og helt umulig er det jo ikke.

  11. Varg says:

    For alt vi vet er de på vei mot oss nå.

  12. Åsmund says:

    Helt enig i at en ikke bør tilkjennegi hvor og hvem man er for andre vesener. Det er vel omtrent like smart som å gå inn i et smug i Sao Paulo og begynne å vifte med lommeboka si.

  13. Eirik says:

    @Åsmund, Varg: Jeg syns Enrico Fermi traff godt med sitt berømte paradoks, som kan oppsummeres med spørsmålet “hvor er de hen?” Om galaksen myldrer av sivilisasjoner, er det rett og slett urimelig å anta at de alle har klart å holde seg perfekt skjult gjennom millioner av år. Frivillig eller ufrivillig lekkasje av radio- eller andre signaler ville ha forekommet. Så Åsmund: vi begynte å vifte med våre metaforiske lommebøker så snart vi sendte de første radiosignalene som nådde gjennom Jordas øvre atmosfære.

    Og selv om interstellar romfart skulle vise seg å være upraktisk innenfor den rimelige levetiden til en typisk organisme, utelukker det ikke automatiske alternativer. Over nevner jeg selvreplikerende “seed ships” eller frøskip på norsk, det vil si langsomme stjerneskip som har utstyret som trengs for å “så” en planet med liv, og så lage kopier av seg selv som sendes til nærliggende stjerner.

    Overalt der frøskipene finner råmaterialene til å kopiere seg selv vil de formere seg eksponentielt, som en bakteriekultur, og bre seg utover i galaksen. I løpet av noen hundre millioner år (som er kort i forhold til vår galakses levealder) vil frøskip kunne nå hver eneste klode med potensiale for liv. Inklusive vår. Men vi har altså ikke funnet noen tegn til slike frøskip (eller annen utenomjordisk aktivitet), hvilket var Fermis poeng.

    Eller kanskje har vi det? Er livet på Jorda resultatet av et frøskip-besøk for milliarder av år siden? ;)

  14. Åsmund says:

    Og siden den gang (milliarder av år siden) har frøskipkunnskapen gått i glemmeboka?

  15. Eirik says:

    @Åsmund: Nei, siden den gang har Jorda vært flagget i det intergalaktiske frøskipregisteret som “Seeding successful, do not reseed.” På klingonsk, selvsagt. ;)

    Men fra spøk til revolver: det var nettopp dette som var Fermis poeng. Hadde det eksistert avanserte sivilisasjoner før oss, ville noen av dem ha kommet på metoder for enten å sende signaler eller å spre informasjon og gener gjennom universet via roboter. Frøskipet er jo ikke akkurat noen revolusjonerende tanke – det er den mekaniske ekvivalenten til det som skjer i naturen hele tiden. Så nei, jeg tror ikke at Jorda ble sådd…

  16. Åsmund says:

    Halleluja!

Legg inn kommentar

Vis folkeskikk, vær relevant. Din ytringsfrihet er ikke min publikasjonsplikt.