Kindle og den engelske leserkulturen i Norge

I flere tiår har vi hatt grupper av nordmenn som har lest mye eller helt og holdent på engelsk. Da jeg var student på 1980-tallet, var det i alle fall to lett gjenkjennelige kategorier: fantasy- og science-fictionlesende medstudenter som kjøpte via spesialbokhandlere, og litteraturinteresserte som gikk på Qvist bokhandel i Drammensveien. Den var kjent for å ha ansatte som kunne grave fram de engelske og amerikanske bøkene som andre bokhandlere kunne hevde ikke fantes.

Den første gruppens forhold til norsk forlagsbransje var ikke særlig positivt. Forlagene oversatte lite fantasy og scifi, og når det en sjelden gang skjedde var ikke alltid kvaliteten den beste (den første oversettelsen av Ringenes Herre, kalt Krigen om ringen, er et eksempel jeg fremdeles husker med gru). Jeg skal ikke påstå at gruppen var stor, men jeg vil hevde at den var interessant. For science fiction og fantasy har alltid gått hånd i hånd med nerderi, og da nettbokhandlere begynte å dukke opp var disse leserne tidlig ute med ta dem i bruk. Min første Amazon-bok ble kjøpt på anbefaling av en scifi-lesende venn.

Ditto med ebøker: selv om den første satsingen krasjet med dotcombransjen forøvrig i 2001, fortsatte salget av ebøker til spesielt interesserte. Som undertegnede, som kjøpte scifi-ebøker til PDA og smarttelefon lenge før Amazon lanserte Kindle. Med den internasjonale lanseringen av Kindle ifjor høst tok skruen en ny kraftig omdreining. Jeg omtalte det da som et amerikansk brohode inn i den norske bokbransjen, og det er et bilde som holder fremdeles.

I løpet av året som har gått, har Amazon konsolidert brohodet. Selv om vi mangler konkrete tall (Amazon holder kortene tett til brystet), er det liten grunn til å tvile på at selskapet også er Norges ledende forhandler av ebøker. Skal jeg dømme etter henvendelsene jeg nå får muntlig og via epost og Twitter, vil lanseringen av den billigere og teknisk langt bedre Kindle 3 styrke posisjonen ytterligere. Som bruker av Sony-lesebrett er det bare å innse at Amazon har klart å skape en nesten perfekt kombinasjon av pbok- og ebokhandel for engelsklesende nordmenn.

Som tidligere blogget tror jeg ikke tapet av denne gruppen som bokkjøpere i Norge bekymrer bokbransjen stort. Norske forlag forholder seg til en annen leserkultur. En majoritet som handlet mindre på nettet ifjor enn i 2008 (og enda mindre i utlandet, selvsagt), som leser sine lokalproduserte krimserier med glede, og knapt kan vente til neste bok om mistilpassede vestkantsærlinger fra Lars Saabye Christensen. For mange i denne gruppen er bokkjøp på Kindle-manér like hverdagsrelevant som romturisme. Og slik vil det forbli i årevis fremover.

Men om engelsklesende ikke bidrar stort til forlagenes budsjetter, burde andre trekk ved gruppen være av interesse. Vi snakker tross alt om den første generasjonen av bokkjøpere på nettet, som nå er i ferd med å gå over til ebøker i større skala. Deres erfaringer, vaner, kjøpsmønstre og forventninger er en studie verd, om ikke annet så for å få en slags forestilling om hva slags kunder man må forholde seg til når det en dag åpnes for fullt salg av norske ebøker.

Det er dessuten ikke gitt at engelsklesingen er så frakoblet fra det norske bokmarkedet som jeg har antydet. Twitter-kommentarene over er ganske typiske for responsen jeg får, og erfaringene til @bokstavheksa er min egen. Etter at jeg begynte å lese på lesebrett ifjor høst har jeg lest enda mindre på norsk enn tidligere (unntatt barnebøker som leses sammen med sønnen). Pris og tilgjengelighet er blitt langt viktigere enn jeg hadde forventet på forhånd.

Hvor representative våre erfaringer er, vet jeg ikke. Men det vet heller ingen andre i Norge. Hvilket gjør det til et problem for bokbransjen.

Oppdatering: Et godt eksempel på den totalt avslappede (for ikke å si avvisende) holdningen norsk forlagsbransje har til ebøker finner man i gårsdagens Klassekampen, der forlagsredaktør og forfatter Vidar Kvalshaug uttaler at “Det er bare en ørliten elite i Norge som har lesebrett” og “Dagens lesebrett er premature”, samt relanserer den gamle forlagsideen om interaktivitet og lesermedbestemmelse som forutsetning for å lykkes. Så der har dere det, folkens: sjansen er større for at forlagene forsøker å gjenta fiaskoen med CD-ROM på 1990-tallet, enn at de velger å bruke dagens plattformer. ;-)

37 thoughts on “Kindle og den engelske leserkulturen i Norge

  1. Amen. Jeg har ikke tatt i en papirbok siden jeg kjøpte Kindle, og nå kjøper jeg 4-5x så mange bøker ifht før kindle-kjøpet.

    Bøker leses elektronisk, så får det bare bli de bøkene som er tilgjengelige.

  2. @Odd Rune: Her kommer du jo med en interessant bekreftelse av det Amazon lenge har sagt, nemlig at Kindle-kunder kjøper langt flere bøker. Dette ene poenget er nok til å rettferdiggjøre en studie i Norge, spør du meg.

  3. Tror du har mye rett i kommentarene dine. Og vi har, som du nevner, også en generasjon som kommer etter oss.

    Da jeg i går ettermiddag pakket ut min nye Kindle var datteren min på 10 raskt på plass ved siden av meg i sofaen og lurte på hva dette var for noe. Etter en rask forklaring og kjøp av en bok over nett var beskjeden klar: Dette så veldig spennende ut!

    Nå er hun kanskje ikke klar for å begynne å lese bøker på engelsk riktig ennå, men hun ser mulighetene og hvor enkelt det er å få tak i bøker. Dermed er helt klart et frø sådd for å bli en ivrig leser av ebøker litt fram i tid.

    Forøvrig var de to første bøkene jeg kjøpte fra Amazon i går kveld Ringenes Herre og Hobbiten. Har begge to i bokhylla fra før av, men det å kunne ha dem med meg på et lesebrett overalt er helt supert. Så nå starter jeg å lese dem på nytt for niende gang :-)

  4. Kjenner meg veldig godt igjen i dette. Jeg har vel kjøpt rundt 30-50 bøker i året i bokhandel + en bunke barnebøker. Nå kjøper jeg flere bøker – men bare barnebøkene i (nett)bokhandel. Resten kjøpes via Amazon rett til Kindle. Eksempel: I dag kunne oversetter fortelle at ny australsk bok var lagt ut for salg. Jeg tok tipset – men kjøpte boka på engelsk på Amazon…

  5. Synd at språk- og litteraturpolitikk i Norge nesten unntaksløst går ut på å subsidiere, støtte og skjerme fra konkurranse p-bokutgivelser. Skal norsk språk reddes fra å bli et annenrangspråk for husbruk, mens alt av “ordentlig” fag- og jobbkorrespondanse blir på engelsk, må innholdet som folk ønsker å bruke tiden på være norskspråklig. Både nettsider og på elektroniske dingser. Hvis jeg lurer på noe – hva som helst – er det trefiredelssjangs for at svaret kun finnes på en engelskspråklig nettside. Har jeg tålmodighet i en engelskspråklig p-bok. Men domenet som norsk er mest egnede språk skrumper diverre stadig inn :-(

  6. Som flere andre her, har jeg lest vesentlig mer på engelsk og mindre på norsk etter at jeg vant et lesebrett fra Sony for et drøyt år siden, og tilgangen på Kindle har forsterka denne tendensen ytterligere.

    For mitt vedkommende har den økte lesinga av engelskspråklige bøker interessant nok gått mer på bekostning av biblioteklån enn bokkjøp, men jeg trur egentlig ikke jeg er særlig representativ verken for norske boklesere generelt eller Kindle-brukere spesielt.

    Som Eirik påpeker, er nok ikke bokbransjen i Norge – i hvert fall ikke forlagene – særlig bekymra over at “sånne som oss” leser engelske e-bøker fra Amazon i stedet for norske bøker, det være seg på papir eller elektronisk. Det trur jeg imidlertid de burde være. I skrivende stund er det nok først og fremst dingsefriker, boknerder og andre såkalte early adaptors som har skaffa seg Kindle eller andre lesebrett her på berget. Det er altså godt mulig vi snakker om nokså adskilte lesekulturer og markeder akkurat nå, men jeg trur ikke de kommer til å forbli adskilt veldig lenge.

    Jeg mener allerede å se klare tendenser til at ivrige lesere i alle slags grupperinger begynner å snuse på lesebrett, og da særlig nettopp Kindle. Over dammen er dette enda tydeligere. Så vidt jeg har skjønt, er det vel så mange litteraturinteresserte kvinner på 40+ som kvisete nerdegutter med stor apetitt på sci fi blant amerikanske Kindle-kjøpere, og det skulle forundre meg om ikke kapitalsterke (både kulturelt og økonomisk) norske lesere følger denne trenden.

    Om ikke den norske bokbransjen begynner å skjelve litt i buksene snart, trur jeg de kommer til å våkne opp om ti år og lure alvorlig på hva i all verden det var som traff dem så hardt. Og for å si det på kampsportspråk: Makan til telegrafert slag skal man leite lenge etter…

  7. Utviklingen har på kort tid gått så langt at jeg nå prøver å unngå kjøp av fysiske bøker. Det er bare når jeg absolutt må ha en spesifikk bok, og den ikke finnes digitalt, at jeg ender opp med å kjøpe en papirbok.

    Selv foretrekker jeg å handle i Amazons Kindle-store, men lese bøkene på iPad.

    Jeg vet at du foretrekker et åpent format, og som jeg har sagt tidligere så er jeg prinsippielt enig, men Amazon har med sitt enkle html-format (som dessverre komprimeres og krypteres til det proprietære), klart å bygge en struktur som er lett å forholde seg til.

    Den eneste flaskehalsen som gjenstår nå, er at de åpner opp for salg av norsk innhold på Kindle. Det blir nådestøtet for norske forlags forsøk med e-bøker. Desverre.

  8. @Sungame: Sosiologien i eboklesingen er definitivt et studium verdt, ja. Etterhvert som lesebrett og tavler av ymse slag synker i pris og havner på Elkjøp, vil vi helt klart se det opptaket i nye brukergrupper som man har sett på PC-markedet de siste par årene. Men det fordrer at løsningene blir mindre plundrete enn de er nå. P.t. er det bare ett lesebrett jeg i praksis kan anbefale min far å bruke.

    Det er det som ikke krever installasjon av ADE, Sony Reader-programvare og dilling med USB-kabler, etterfulgt av programvare for å jukse seg til en amerikansk IP-adresse. At min far allerede er en av Amazons største kunder i Norge gjør overgangen VELDIG mye enklere… ;-)

    @Anders: Jeg ser flere EPUB-tilhengere rundt forbi som i likhet med meg innser at Amazon har vunnet denne runden, og at seieren er vel fortjent. Selskapet har simpelthen laget et produkt som er så nær en fungerende elektronisk bok vi kan komme idag, og da blir formatspørsmålet underordnet.

    EPUB-baserte utfordrere som Sony og Barnes & Noble har snart hatt et år på seg til å komme med et tilsvar, og har i praksis gjort lite utenfor USA. Så får vi håpe på at den dominerende markedsposisjonen ikke går til hodet på Jeff Bezos. Enn så lenge virker de veldig lite skremt av Apple, for å si det slik.

  9. En annen gruppe engelskspråklesere: Alle dem som grabber en bok på en flyplass. Selv om Gardermoen har et standard norsk utvalg av norske bøker også, har jeg kjent mange gjennom tidene som primært har fått sine bøker på en eller annen flyplass, og primært på engelsk. Og det er ikke bare Freakonomics- og management-bøker det går i. Jeg tror vi kan finne flere grupper også…

    Jeg savner forøvrig statistikken over salg fra Amazon til Norge — den var mulig å hente ut før, men vet ikke helt hvordan man gjør det nå.

    Ad oversettelse: Selv om jeg er blant dem som har et bokbudsjett for engelskspråklige bøker som er minst ti-gangen av budsjettet for det norskspråklige (selv franskbudsjettet er vel større enn det norske for tiden), finnes det også gode språklige grunner for litteraturglade til å lese oversatte bøker, uansett hvor god man er i originalspråket. Ringdrotten, LoTR på nynorsk, er et utmerket eksempel i mine øyne: En språklig svir og berikelse.

  10. Jeg lurer veldig på hvor stor andel av litteratur myntet på de over 15 som konsumeres på engelsk i Norge. Det handler jo ikke bare om Amazon, norske bokhandlere og kiosker pusher selv en stor mengde engelske bøker etter hvert. Mener en Ark-salgs-fyr jeg snakket med for flere år siden allerede da snakket om å vippe Ark pocket-fordelingen fra noe sånt som 60/40 norsk/engelsk til det motsatte. Vet ikke hvordan det fordeler seg i dag, men noen burde virkelig gjøre forsøk på å telle på dette, og å finne ut hvor mye engelsk som selges av den norske bransjen selv, ville jo være et sted å starte.

  11. @Stig: Det har ikke vært mulig å få landsspesifikk Amazon-statistikk på en god stund – de er ordknappe nok med sine samlede salgstall. Men ifølge anslag fra norske bransjefolk jeg har hørt, er Amazons markedsandel på rundt 10-15 % av det norske nettbokhandelsalget. Det i sin tur er knappe 10 % av bokomsetningen, som vel utgjorde rundt seks-sju milliarder ifjor. I så fall har Amazon en omsetning i Norge i nabolaget av 60-70 millioner. Virker det rimelig?

  12. Veldig bra, Eirik, her har vi nok tråkket i de samme sporene. For egen del ble alle sommerferier tilbragt i England i barndommen og de store bokhandlene til Dillons og Foyles i London var det stort å være alene i en hel dag. Erik Qvist var viktig, jeg brukte også en del tid i Tanums engelskavdeling husker jeg og lette etter historiebøker og bra non-fiction, som nesten aldri var oversatt til norsk. Amazon har jo vært en åpenbaring for oss i denne nisjen, også den papirbaserte versjonen av Amazon som har ført til at engelskseksjonene i bokhandlene i Oslo er krympet. Vi er vel en del folk, men vi er en vanskelig gruppe lesere som forlagene ikke trenger å bry seg om, slik du er inne på.

    Problemet til bokbransjen er at denne nisjen vokser raskt, for den oppvoksende slekt har et helt annet forhold til engelsk enn vår generasjon. Mange tenåringer synes det er omtrent like naturlig å lese engelsk som norsk, hvis de først leser bøker. Jeg innbiller meg at det er ikke så nerdete å lese Harry Potter, Tolkien eller Twilight på engelsk som det var å lese Ray Bradbury, Arthur C. Clarke eller Asimov for 30 år siden. Og når du først venner deg til å lese på den måten, og trener på det ofte, så er vel spørsmålet hvor lang tid det går før ganske mange er tapt for norske bokhandler. Det paradoksale er at vi vil kjøpe flere bøker enn før, men det vil ikke hjelpe verken bokhandler eller norske forlag. Bokhandlene kan nok ikke reddes, men forlagene burde forstå hva som skjer.

  13. @Paul: Ah, Foyles ja! Barndommens Londonturer inkluderte alltid besøk dit og til så mange andre av de store bokhandlene det ble tid til. Vi barna hang gjerne rundt i barne- og ungdomsseksjonen og så på Roald Dahl-bøker vi visste ikke ville bli oversatt til norsk på mange år, mens min far kjøpte så mange bøker at han som regel måtte få dem ettersendt til Norge.

    Point being: Typisk for gruppene jeg skildrer over er at de har et pasjonert forhold til bøker i tillegg til å være teknologisavvy. Den vanligste og mest irriterende misforståelsen av ebokkjøpere er at vi har noe imot papiret. Amazons egne tall og min erfaring viser det motsatte: Et Kindle-hjem er høyst sannsynlig et hjem som bugner av pbøker.

    Jeg mistenker at dette også kan bli en faktor i den pågående duellen mellom Apple og Amazon, forøvrig. Mens det aldri har hersket tvil om at Jeff Bezos er bokhandler inn til margen, er Steve Jobs’ forhold til bøker langt mer avmålt. Det er rett og slett ikke der pasjonen hans ligger.

  14. Gode observasjoner dette, Eirik, og store dilemmaer og utfordringer for bransjen. Og jo, vi er bekymret for det engelske, svært bekymret (selv om “vi” er lite homogent da, jeg bør nok straks gå over i jeg-form). Etter min mening er nettopp språket og tilvenningen til engelskspråklig litteratur, men enda mer til amerikanske forretningsløsninger, hovedargumentet for at det nå haster med norske e-bøker. Jeg skal passe meg for å dra hele leksa med unnskyldninger her for hvorfor det ikke er lansert enda, men det har blant annet å gjøre med nettopp den “state of the art”-løsningen som Kindle viser fram. Kindles innovasjon er så kjapp og smart at egne løsninger truer med å bli steinalderske før vi rekker å lansere dem. I øyeblikket jobbes det blant annet for å tilpasse løsningen så den kan integreres smertefritt med de mest populære platformene. Som i øyeblikket helt klart er Kindle og etter hvert iPad, og så kommer altså Google fra skyen…

    Så kan jeg på forhånd høre koret som vil svare meg her inne: Se for f. til å få lansert en betaversjon da, og det tror nok jeg mer og mer blir nødvendig, men så var det dette med jeg og vi igjen…

  15. @Bjarne: Takk for innspill. I det siste har jeg blitt mer og mer overbevist om at bransjen, mens den venter på at regjeringen skal bestemme seg og Sony/Adobe skal finne et tilfredsstillende svar på Kindle, hadde stått seg på en mer begrenset lansering. Et e-imprint om man vil, et heldigitalt Flamme forlag, med forlagsfolk og forfattere som virkelig tror på dette og får muligheten til å prøve seg fram.

    Eller er det jo ikke bare svart middelalder, da. Sopp-appen til Gyldendal er et glimrende eksempel på hvordan man kan ta gammelt innhold og gi det en ny form. Og vinne nyttige erfaringer i samme slengen, vil jeg tro. Soppelskende iDings-brukere: løp og kjøp! :-)

  16. Min mor leser nok flere norske bøker enn de aller fleste. Hun har uttrykt stor skepsis til e-bøker, men jeg er overbevist om at dersom det hadde vært en god norsk løsning hadde pipen fort fått en annen lyd – rett og slett fordi det er så enormt praktisk å ha med seg hele biblioteket.

    “If you build it, they will come”.

    På SFFWorld bladde jeg nettopp gjennom en diskusjontråd fra 2008 som handlet om e-bøker og det var en veldig skeptisk tone fra de aller fleste – en tone som ikke er tilstede i samme forum i dag. Det er selvsagt fremdeles skeptikere, men ikke i nærheten like mange og mange av motargumentene har rett og slett forsvunnet. Jeg tror paradigmeskiftet til ebøker vil skje fort, og jeg vil bli veldig overrasket om det finnes rene bokhandlere om ti år. Jeg vil hvertfall bli overrasket om de bokhandlerne som eksisterer har god økonomi :-)

    Selv er jeg SF&F-leser og med den nye Kindle er ikke mangel på epub lenger et godt nok argument for ikke å kjøpe (før var det mangle på epub OG elendig design :-) ) og ordren er lagt inn hos Amazon. Med Gutenberg, Manybooks, Calibre og verktøy for å fjerne DRM fra bøker jeg kjøper går jeg optimistisk fremtiden som ebokleser i møte.

  17. Innovasjonsguru Clayton Christensen ved Harvard Business School er verdens kanskje fremste ekspert på det han kaller “disruptiv innovasjon”. Det er gjerne nye teknologier og/eller forretningsmodeller som gjør at noe kan gjøres langt enklere og/eller billigere enn før (tenk Ikea, finn.no, transistor radio, iPod, pc, digital foto). Det er sjelden bedre kvalitet i første runde, men det er ikke så farlig, for de kundene du skal nå er ofte de som ikke trenger den mest avanserte funksjonaliteten, eller de er “non-conusumers” i dag.

    Det er nesten alltid utfordrerne som vinner over “incumbents” når det er disruptiv innovasjon på gang, for de etablerte er tvunget til å forsvare sine høye marginer i den øvre enden av markedet. Og de gangene de tar i bruk ny teknologi skjer noe som Clayton Christensen kaller “cramming”, at nye og disruptive teknologier forsøkes puttet inn i de eksisterende forretningsmodellene. Det er dette som skjer når man tilbyr fremkalling av digitale bilder i fotobutikker. Posten prøvde seg for noen år siden med “hybridpost”, man kunne sende e-post til posten og så printet de den ut og la i en konvolutt og leverte hos mottaker. Jeg er redde det er denne type “cramming” forlagene driver med for å redde deler av sin verdikjede.

  18. @Paul Chaffey: Interessant det du nevner om “cramming”. Selv forsøkte jeg for noen år siden å sende brev til meg selv via posten ved å skrive bare epostadressen min på konvolutten. Det ble visst en for stor utfordring for posten – så jeg fikk aldri noe brev eller beskjed tilbake hverken som p-post eller epost.

  19. Bjarne, man trekker ikke bare se over dammen til USA, men kan også se til Sverige, der elib.se tilbyr et stort utvalg ebøker gjennom mange bokhandler. Disse tilbys ofte i mange formater, bl.a. vannmerket epub, som funker på nesten alle eboklesere (inkludert Kindle og iBook tror jeg). Selv leser jeg på iPod Touch foreløpig (funderer på en ebokleser, men har lest _mange_ bøker på iPod Touch uten problem). Det flotte med iPodden er at man har så mye valg – jeg har Stanza, som både er koblet til PD bøker, Creative Commons greier, og for eksempel FictionWise. Så har jeg Barnes&Noble appen, Kobo (som har ganske bra utvalg, kjøpte litt kanadiske bøker derfra), og selvfølgelig Kindle. Men jeg misliker virkelig DRM – jeg kjøpte 4 hour work week, fordi jeg ville lese den. Veldig interessant bok. Så sa min romkamerat at hun også var interessert i å lese den. Jeg ble så frustrert over at jeg ikke enkelt kunne gi den til henne (om jeg så hadde måttet slette den på min egen iPod hadde det vært helt greit), at jeg tror ikke jeg kommer til å betale for DRM ebøker i framtiden (på samme måte som jeg ikke betaler for DRM musikk). Samtidig har jeg kanskje brukt 400 kr på svenske ebøker uten DRM (med vannmerke), som gjerne koster 45 kr stykke. De får det til!

  20. Jeg kjøpte min Sony ereader 505 for to og et halvt år siden og har et stort bibliotek på serveren min. Dette er selvfølgelig hovedakelig engelskspråklige bøker, men her om dagen gjorde jeg genistreken som kan forandre lesevanene til svært mange. Jeg lastet ned Kindle (gratis) til min nye android-telefon (HTC Legend) som apps.
    Leseplata mi bruker jeg på senga eller når jeg skal lese over lenger tid, men telefonen var faktisk helt utrolig bra å lese fra. En Amazon-konto og et registrert kredittkort, så er du igang.

    Nå leser jeg stort sett over alt og når det måtte passe seg. Telefonen bærer jeg med meg hele tiden og lesingen trekker mindre strøm enn de fleste andre applikasjoner.
    Min spådom er at Kindle på telefonen vil bli brukt i stort monn og at leseplata ikke lenger er et must.
    Telefonen eier man allerede og applikasjonen er gratis.

    At norske bokhandlere ikke har sett dette markedet, må da gå inn i historien som det totale fravær av foretningsintelligens. Likeså får det Klassekampens representant som du beskriver i innlegget ditt til å fremstå som erke-reaksjonær og lite oppdatert. Er det noe ungdommen følger med på i disse dager så er det androidtelefonene og iPhones.

    Aldri har jeg lest mer og med mer entusiasme, og engelsken min har blitt kraftig forbedret i løpet av tiden jeg har lest engelskspråklige bøker. Å kjøpe norske bøker som ikke forholder seg til det som nå etablerer seg som et defacto-system, finner jeg som usannsynlig, – om det ikke dukker opp helt klare “must have” bøker da. Vi får se. Inn til videre er det Amazon som tjener mest på meg, og da snakker vi om flere hundre dollar i året.

  21. Vidar Kvalshaug er etter min mening helt på viddene, og det er i seg selv et alvorlig problem da han visstnok også uttaler seg som forlagsredaktør. At norske forlag fremdeles klarer å hale ut tiden før e-bøker på norsk blir en realitet, er kynisk sett ikke til forundret over, men er og vil garantert (paradoksalt nok) å sage over den grønne grenen de sitter på, gitt den teknologiske utviklingen som allerede har skjedd og når man tar i betraktning markedsmekanismer og utviklingen av lesevaner hos norske lesere.

    En noe brå avslutning: Lesere som vil lese også norske bøker, har nå et – laaaangt fremskredet – legitimt “krav” om å kunne lese gamle og nye bøker på norsk på lesebrett – og kom nå ikke drassende med momsspørsmålet….

    Det passet forlagene så altfor godt at de fikk (det riktignok reelle) momssrørsmålet å skylde på. Regjeringen bør etter min mening for øvrig i dette spørsmålet vise et visst minimum av evne til logisk tenkning og konsistens, og da behøver man ikke en gang skrive ut i klartekst hva det så absolutt bør beslutte, og det så snart som mulig. Tiden går, utvikling skjer, og toget kan smertefullt gå.

    Virkeligheten vil med nødvendighet innhente norske forlag – og regjeringen. Det er bare et spørsmål om tid, og det er ikke lang tid vi snakker om lengre.

  22. Når det er snakk om gode barndomsminner så husker jeg at faren min ga meg min første fantasybok – på engelsk – kjøpt på Narvesen. Den var så spennende at jeg bare _måtte_ lære meg å lese på engelsk, og siden har jeg fortsatt med det :-)
    Norsk litteratur virker så uendelig snever, grå og navlebeskuende når man ser alle de andre flotte bøkene man kan få på engelsk.
    Og så trenger man ikke å vente i lang tid på oversettelsene og kjøpe boka for tre ganger prisen av originalutgaven. Vinn-vinn for alle bortsett fra norske forfattere og forlagsbransje.

  23. Fiasko med CD-rom? Jeg har Dag Solstads samlede (tom. T. Singer) på CD-Rom og er strålende fornøyd. Ikke har du DRM-heller, bare å lime teksten inn i et rtf-dokument og laste over på Sonyleseren. Fantastisk effektivt og brukervennlig. Det er utgitt alt for få bøker på CD-rom i Norge. Nå som lydbøker er kommet i mp3-format burde tekstversjonene fulgt etter.

    (Litt halvironisk, men ikke helt. Tror absolutt det kunne vært et lite marked for å selge litt eldre “samlede verker” på denne måten. I bokhandelen. Og kostnaden ved å produsere ville i en slik sammenheng være tilnærmet null.)

  24. Godt å finne en diskusjon om dette som utspiller seg i 2010, og ikke i 1998 eller hvor nå de ulike aktørene bl.a. i Klassekampens serie fant å ville skru til persiennene. Jeg lånte litt fra denne debatten til web-versjonen i mitt essay i nyeste Prosa under tittelen «E-volusjonsteorier». Der snakkes det imidlertid lite om å lese bok på mobiltelefon, noe jeg hittil ikke har prøvd og har helt forutsigbare fordommer mot. Det hadde vært interessant om noen her gadd å lese essayet og kjefte meg huden full. Prosa har ikke noe debattforum.

    Prosa-artikkelen ligger her

  25. @Torgrim: Først: Takk for at du ønsker å ta debatten som burde reises i etterkant av ditt essay her. Jeg leste essayet med stor interesse, og anbefaler det varmt for andre lesere her. Ikke minst bør bransje- og prisanalysen din leses – som innsider vet du mer om dette enn de fleste som engasjerer seg i debatten.

    Når du først åpner for konstruktiv kritikk kan jeg godt peke på et par elementer. Det første er av formmessig art: du favner over så store områder at det blir litt vanskelig å få oversikten. Jeg skjønner at det er nødvendig (jeg mistenker at flertallet av Prosas lesere, for ikke å snakke om DnF-forfatterne som undertegnet oppropet mot ebokmoms, neppe har lest en ebok til ende), men det gjør noe av stoffet vanskeligere tilgjengelig enn det fortjener.

    Det andre er troen på berikede bøker. Her er det nok den gamle fag- og lærebokforfatteren i meg som gir seg til kjenne, men jeg har liten tro på at dette blir et stort eboksegment i Norge. Utvikling og rettighetskjøp til berikede bøker vil nødvendigvis bli dyrt, og vil kreve støtteordninger lik dem som idag går til forlagenes skolenettsatsinger for at det skal bli regningssvarende.

    Det som derimot kan lykkes rent kommersielt, er apps basert på bestselgere eller rettet inn mot bruksområder hvor de kan tilføre merverdi. Tenk koke- og reisehåndbøker, “Varg Veums Bergen” eller – for å bli konkret – sopp-appen som nå er lansert av Gyldendal. Smart konsept, og en pekepinn om at det vil finnes nisjer her i fremtiden. En følge av det jeg sier her, er at jeg tror mobiltelefoner blir en viktigere plattform for forlagsproduserte apps enn tavle-PCer.

  26. Eggen nevner i sitt essay “berikede bøker”. Dette er vel hva man i kuriøse akademiske sirkler kaller elektronisk litteratur. Definert som litteratur som er skrevet og lest på en digital maskin og som tar i bruk en digital maskins egenskaper (eks: bilde, lyd, animasjoner, lenker). Det vil være et seminar om elektronisk litteratur i bergen 20. og 21. september for de som eventuelt er interessert.
    http://elmcip.net/bergen-seminar-electronic-literature-communities-sept-20-21-2010

  27. Slutter meg til Eirik. Kronikken til Torgrim Eggen er lesverdig og interessant. Ettersom jeg feirer 10-års jubileum som leser på dedikerte ebokleseapparater i år, og har lest på det meste av det som fins av tilgjengelige plattformer, fra mobil til stasjonær PC kan jeg bare si at det er basisteksten som har sin store styrke på eboksiden. Berikede produkter vil være et nisjesegment, både pga produksjonskostnader- og opphavsrettighetsproblemer, men også fordi jeg ser at folk som får leseplater av typen Kindle etc. vender tilbake til den nakne teksten og får stor glede av den.
    Det jeg er mest spent på er neste generasjon av eblekk hvor jeg tror typografi igjen vil bli viktig som virkemiddel.

    Og som Eirik tror jeg på dedikerte apps for en god del typer fagbøker, både på koke-, reise og hobbybokfronten er det mange flotte muligheter. Ser for meg at bilreprasjonsbøker vil komme som iPad-apps om ikke så alt for lenge:-) I denne delen av markedet kommer nok berikelsen til å ligge på den grafiske siden av produktet.

    Jeg er nå større optimist på tekstens vegne enn jeg har vært på mange år. Ikke minst er jeg spent på hva slags nye tekster som unge forfattere vil komme med i årene som kommer.

  28. @Torgrim: Det er ikke mye å sette fingeren på, men det er en påstand jeg ikke er helt enig med. Du skriver: “Påstand: tilstandene i bokhandelen driver leserne til å handle elektronisk. ”

    Jeg tror ikke bokhandelen er noen stor part i denne utviklingen. Jeg føler ikke at det å handle på nettet (og da særlig i automatiserte løsninger som Appstore og Amazon) lar seg sammenligne med å handle i butikker. Ikke i den grad at bokhandelens tilstand den ene eller andre veien skulle være med å påvirke mine valg og drive meg over på netthandel.

    Det er den tiltrekkende kraften som virker inn, ikke den frastøtende om du skjønner hva jeg mener.

    Den bokhandelen som skal kunne klare å konkurrere med Appstore og Amazon vil rett og slett ikke være lønnsom å drive. Om den er mulig å lage i utgangspunktet, noe jeg ikke er helt sikker på. For hva skulle den inneholde?

    Bøker selvsagt, også digitale (“bare sett kindlen din nedi sprekken der”).
    Kunnskapsrike selgere som skjønner hva du vil ha. (I de få tilfellene der google kommer til kort. jeg gjentar få.)
    Flotte og ikke minst sentrale lokaler.
    Hva mer kan man putte inn? Bevertning? Lesekroker? Diskusjonsgrupper?

    Jeg tror nok at bokhandelen er i ferd med å bli en nisjebedrift, men det er kanskje ikke så dumt når det kommer til stykket? For det slår meg at du sikkert vil trives bedre i bokhandelen “Nisjeboken” enn bokhandelen “Storkjedeulempa”. ;-)

  29. Takk for feedback, mine herrer. Ja, jeg følte at det var nødvendig å ta problemstillingene fra bunnen av for disse leserne, og jeg er lei for det hvis dette gjorde artikkelen unødig komplisert og uoversiktlig. Nå er det slik at Prosa er et tidsskrift man gjerne har i huset en stund, og det skulle være mulig å plukke frem artikkelen flere ganger, for å få med seg det man eventuelt gikk glipp av. Jeg har heldigvis sluppet unna alle invitter til å diskutere den i NRK og slike steder, ettersom jeg har vært i Italia det meste av uka. Det er helt umulig å sammenfatte eller forsvare en slik tekst på 4-5 minutter overfor et menneske som ikke aner filla om hva vi snakker om.

    Om de berikede bøkene: Gyldendals sopp-app er jo en formidabel idé. På mine stort sett fruktløse soppraid i fjor høst hadde jeg med bok, og selvsagt er det mye kulere å ha dette på mobilen! Det jeg tror eller mistenker, og som jeg skriver i essayet, er at tablet-maskinene vil appellere sterkt til markedet for illustrerte barnebøker. Jo større interaktivitet i disse (les: luker, lyder etc), desto dyrere å lage dem på papir. Trolig vil det først skje ved at internasjonale utgivelser blir utstyrt med norsk tale. Så vil norske forlag — eller hva det nå blir — se muligheten for egenproduksjon.

    Ellers en innrømmelse: jeg skriver et sted at «berikede bøker» får meg til å assosiere til «anriket uran». For så vidt riktig, men den første assosiasjonen var egentlig hvordan hardcore innvandringsmotstandere bruker begrepet «berikelse»; som noe vi fint hadde greid oss uten. Og det kan jo være riktig i bokbransjen også.

  30. @ftw: Det er nok til en viss grad riktig som du hevder, at bokhandelen ikke er noen vesentlig part i utviklingen. Men i den norske bransjen ønsker man at den skal være det, og at bokhandelen som jeg nevner skal ha en større del av utbyttet enn forfatteren.

    At tilstandene i bokbransjen driver leserne til å handle elektronisk, foregår til en viss grad allerede. Jeg trenger bøker fort. To ukers bestillingstid er for lenge når jeg har Kindle-konto tilgjengelig. Det er klart at hvis jeg IKKE hadde kontoen, ville jeg ventet tålmodig. Og betalt det dobbelte, bare for privilegiet å få møte en kjekk bokhandler ansikt til ansikt og muligheten til å støtte en næring i fare.

    Klart at bokhandelen «Nisjeboken», som jo er utgangspunktet for debatten her, er stedet jeg ville valfartet. Et tips til den eller de kapitalister som måtte ferdes i Eiriks rikholdige bloggunivers: Hadde jeg hatt X millioner og adgang til Y kvadratmeter sentrumslokaler i Oslo, ville jeg åpnet Europas største krimbokhandel. ARK, Libris, Tanum osv. ville bare ble stående og lure på hva som traff dem.

  31. @Thomas: Du planlegger å ta iPaden med ut under bilen, altså? Du er syk, mann…

    Ellers er vi iferd med å innvie poden i Philippe Fix’ makeløse univers for tiden. Og jeg innrømmer det: om bøkene om Serafin og Plym kommer i app-beriket utgave, er også jeg villig til å vurdere innkjøp av iPad. Det ville være en “killer app” i denne familien. :-)

  32. Hei Eirik – enig med tidligere innlegg at flyplasser har vært et viktig forum for engelskspråklig litteratur. Det er det faktisk fortsatt, selv om jeg ikke reiser like mye i jobben som før, det føles helt greit å la en pbok ligge igjen i solstolen når man går ut å bader. Hadde ikke turt å la min Sony eReader ligge igjen på solsenga på samme måte.
    Det er befriende å surfe rundt i nett-bokhandlere på oppfølgeren til boken man akkurat leser nå. Synd ikke det er mulig i Norge ennå. Jeg er også en av de som har “lurt” disse bookstore i Amerika med vanlig norsk Visa kort men med zipkode fra en eller annen bedrift i Statene for å få gjennomført handelen. Savner virkelig å kunne handle nye norske bøker på tilsvarende måte. Har hatt mitt lesebrett (Sony eReader Touch) ett år nå og synes leseopplevelsen er fantastisk. Har også iPhone med Stanza, Kobo, og iBook, men synes det er litt knuslete i forhold til et rent lesebrett, sånn leseteknisk med full kons om handlingen..

  33. @eirik: Faderullan, jeg hadde helt glemt Philippe Fix! Jeg vet om ei lita jente som snart er moden for Serafin og Plym. På papir, om nødvendig. Går de an å skaffe?

  34. @Torgrim: Gyldendal ga bøkene ut på ny for fem år siden (Haugenbok har i alle fall de to siste, nummer én må du vel til antikvariat for å få), delvis som følge av langvarig press fra slike som undertegnede vil jeg tro. Kvaliteten er ikke helt på topp, da det viste seg å være svært vanskelig å spore opp originaler, enn si Philippe Fix himself.

    Men magien er der fremdeles, bevares. Poden drømmer om å bygge den mekaniske dragen fra bok 1, mens mor og far blir lettere sjokkert av hvor ultraliberalistisk tonefallet er i bok 3. :-)

  35. Litt på siden, seint på kvelden dette, men det slår meg hvor vanskelig det er å både være entusiast rundt brukervennlighet OG opptatt av fungerende konkurranse/åpne systemer innenfor den digitaliserte kultursektoren. Særlig med Apple og Amazon som cases.

    I den forbindelse – og siden enchanced ebooks har blitt nevnt – tar jeg meg den frihet å ri egen kjepphest om at Cappelen Damm i disse dager utgir konseptet Levende bok: http://www.levende-bok.no. Det er noe så traust som en DVD med lydbok koblet sammen med bildene fra den trykte boka. På samme DVD-plate finner man imidlertid også videofiler og menybasert guiding for (momsfri) overføring av filmene fra DVD’en til iPad/iPhone/Android/Nintendo DS/se fra PC-skjerm osv. osv.

    Er selv bruker av både Kindle og iPhone m/Gyldendal-apps, og skal heller ikke påberope Levende bok noen ekstraordinære kvaliteter. Men synes det er et poeng at mens Gyldendal har satset på (utmerkede) apps til salgs fra en lukket løsning har Cappelen Damm i dette tilfellet gått den andre veien med å fokusere på at brukeren selv skal kunne velge hvor han vil spille av innholdet. I det stadige fokuset på brukeropplevelsen hos Apple og Amazon synes jeg dette er et perspektiv som ofte havner noe i bakgrunnen. Skulle for øvrig gjerne utgitt Serafin og Plym som Levende bok, men de er det Gyldendal som har rettighetene til:)

    I all vennlighet, Håkon

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *