Hvor står ebokbransjen etter iPad-lanseringen?

Noen dager etter lanseringen av Apples netbook-utfordrer, skal det godt gjøres å si noe entydig om hvordan bokbransjen vil påvirkes. Det norske journalistkorpset vil selvsagt insistere på at verden aldri blir den samme etter dette, slik det har gjort de siste par månedene i sitt forsøk på å overbevise seg selv om at redningen for papiravisen er nær. Bokbransjens fremste mann på ebøker, Bjarne Buset i Gyldendal, sier til Aftenposten at iPad vil gjøre vei i vellinga, uten egentlig å få anledning til å utdype hva han mener med det. Her er noen av mine refleksjoner:

iPad vil føre til økt salg av ebøker. Selv om denne dingsen innflytelsesmessig viser seg å være en Macbook Air snarere enn en iPhone (noe de mange manglene kan tyde på), vil salg til fanbasen alene utgjøre mange millioner enheter. Mange av dem vil ønske å prøve den nye iBooks-bokhandelen, noe som vil bidra til et godt løft i et ebokmarked som idag baserer seg på en lesebrettbase på bare 2-3 3-4 millioner enheter.

iPad vil føre til økt oppmerksomhet om ebøker. Apple har som nevnt svært mange ihuga tilhengere i journaliststanden, og om selskapet gjør interessante grep noe som helst med iBooks-tilbudet vil det utvilsomt få bred dekning i pressen, med ditto oppfølging i sosiale nettmedier.

iPad vil ikke bli det endelige gjennombruddet for lesebrett. Det er vanskelig å se for seg hvordan en gjennomsnittlig romanleser skal la seg lokke til å investere i en dings som er større og tyngre enn en typisk bok, og som høyst sannsynlig ender opp et sted mellom 4000 og 6000 kroner (pluss noen hundre i måneden til 3G). Størrelsen og prisen indikerer snarere at målet kan være fag- og lærebokmarkedet. I så fall er det vanskelig å forstå beslutningen om å lansere en forstørret iPhone, uten støtte for Flash og multitasking. Nei, jeg er ikke overbevist om at Steve Jobs har skiftet syn på boklesing.

iPad innvarsler ikke slutten for Kindle 2, som bl.a. Forbes påpeker. iPad er stor og tung sammenlignet med Kindle 2 (for ikke å snakke om lommebrettene til andre leverandører), er mye dyrere i innkjøp og drift, har dårlig batterilevetid og en bakgrunnsbelyst (og dermed lite lesevennlig) LCD-skjerm. Men ikke minst: Kindle Store er verdens største, billigste og mest avanserte ebokhandel. Regn med at Amazon gjør alt for å holde på den posisjonen det nærmeste året.

iPad vil antagelig gi lavere priser på lesebrett. Som énfunksjonsdings må det konvensjonelle lesebrettet legge seg betydelig under en multifunksjonsdings i pris. Regn i første omgang med noe lavere pris på Kindle 2 og grunnmodellene til Sony med flere, og betydelig lavere pris på dyrere og større modeller som Kindle DX og Sony Daily Edition. Eller om man vil: på litt sikt er iPad vårt beste håp om lesebrett til under tusenlappen.

iPad vil neppe gi lavere priser på ebøker. Standardprisen i iBooks vil ligge 2-5 dollar over Amazons 10-dollarsmerke. Her satser Apple og samarbeidsforlagene åpenbart på at brukerne er villige til å betale en ekstra “epleskatt”, og Amazon har lite å vinne på å presse prisene enda lavere ned. Vi kan til og med komme til å se en generell økning i ebokprisene en tid fremover, fordi forleggere vil bruke iBooks som pressmiddel mot Amazon.

iPad innvarsler slutten for Kindles format. Det siste halve året har jeg brukt mye tid på å si at Apple ville velge et av de to rådende formatene (EPUB og Kindle-formatet) snarere enn å utvikle et tredje, og at man sannsynligvis ville gå for EPUB. Det viste seg å slå til. Selv om Kindle-brukere vil kunne lese sine bøker på iPad via en app, er det på sikt et smartere grep å konvertere bokhandelen til industristandarden, slik Sony gjorde med Reader Store rett før jul.

iPad innvarsler ikke slutten på formatforvirring for kundene. For øyeblikket ser det ut til at Apple har valgt sin egen DRM-standard for EPUB, snarere enn Adobe Digital Editions. Resultat: bøker kjøpt i iBooks kan ikke leses utenfor iTunes-systemet. Nå kan ADE-krypterte ebøker leses via en app, og dermed vil norske forlag kunne selge ebøker til iPad selv om iBooks ikke skulle åpnes i Norge med det første. Resultat: om et halvt år kan vi ha ebokkunder med tre separate og innbyrdes inkompatible boksamlinger på samme dings. Si hva man vil om DRM, men kundevennlig it ain’t.

Summa summarum: Dette er neppe et “iPod moment” for bokbransjen. Og om det så skulle være, vil det trenge tid på å utvikle seg, slik det virkelige iPod-øyeblikket også gjorde. For den norske bokbransjen handler det nå om ikke å miste fokus, og sørge for at et så bredt utvalg som mulig av EPUB-titler blir gjort tilgjengelige for salg i mars.

76 thoughts on “Hvor står ebokbransjen etter iPad-lanseringen?

  1. @Henrik: Du har åpenbart ikke levd med et produkt med to ukers batterilevetid… ;-)

    Men seriøst: den lange batterilevetiden er et svært stort pluss for en lesemaskin. Du tar utgangspunkt i at iPaden er fulladet, slik at du virkelig har ti timer til rådighet. Det innebærer at du i stor grad må tenke som du gjør ift en bærbar PC – før du tar den med deg ut må du passe på å lade den, eller ta med deg lader.

    Bruksmønsteret for et lesebrett er fundamentalt forskjellig. Jeg husker for øyeblikket ikke sist jeg ladet brettet jeg leser på nå, men skal jeg dømme etter batteriindikatoren var det i løpet av de siste 10 dagene elns. Det er uansett ikke noe jeg tenker mye på eller å behøver å ta hensyn til i det daglige – som med en bok.

    Dette blir uansett mye av en epler og appelsiner-diskusjon: jo mer jeg leser om iPad, desto tydeligere blir det at bøker aldri var hovedsaken. Størrelsen, tyngden og profilen forteller meg at dette er mer av en mediekonsumsmaskin for sofakroken, med hovedvekt på spill, bilde og lyd.

  2. @Eirik: Nei, du har helt rett, det har jeg ikke, ihvertfall ikke de siste 10 årene. Men når det er sagt så lever jeg i en hverdag der jeg omgir meg med og er avhengig av mange dingser som går på batteri – å holde styr på ladestatusen til de ulike dingsene er for meg blitt en helt integrert del av hverdagen, så om jeg må ha platen opp og sette den i en dock et par ganger i uka – eller hver dag for den saks skyld – så ser jeg bare ikke problemet i det, uansett om rendyrkede leseplater kan brukes i ukesvis uten å måtte lades. ;)

    Jeg er helt enig i at lesebrettfunksjonen til pad-en ikke er hovedsaken, så derfor er det ganske åpenbart at hvis man ser på iPad-en gjennom lesebrettbriller vil man ikke se mye å rope hurra for.

    Det første jeg tenkte på da jeg så iPad-en var reisekompanjong. Jeg skal på reise i 3-4 uker i sommer – det spørs om jeg ikke kommer til å la laptopen, men også en liten bunke bøker, ligge hjemme til fordel for en iPad når den tid kommer.

  3. Hjemme eller til og fra jobb er 10 timers lesetid (eller 5 for den sags skyld) helt OK, men hva med helgturen, en lang flytur eller ferien? IPaden veier allerede mer enn dobbelt så mye som mange av lesebrettene og totalt blir det vesentlig mer å drasse på. Jeg hadde store forventninger til iPad og tenkte det kanskje ville bli mitt første Apple produkt. Det gikk rykter om OLED-teknologi og hadde det slått til hadde nok vekten gått ned og batterilevetiden opp, men med IPS-teknologi (som er veldig bra, men krever bakgrunnsbelydning) blir iPaden for tung for meg. Vekt og batterilevtiden er ikke stort bedre enn på mange netbooks, og da vil jeg jo mye heller bruke det enn en iPad hvis jeg skal ha med noe mer enn en ebokleser.

    Jeg må jo si iPaden er stilig, og jeg forstår ikke helt argumentene om at lesebrett er så mye mer behagelig å lese på enn en LCD-skjerm. I dårlig lys vil jeg foretrekke iPaden fremfor leselyset til for eksempel Sony 600. En aktiv matrise LCD-skjerm flimrer jo ikke og det plager meg ikke å jobbe på LCD-skjermer hele dagen. Oppløsning på 1024×768 er jo heller ikke så verst på en 10-tommers skjerm så jeg lurer på hvorfor lesebrettskjermene regnes som bedre. Jeg bruker en Sony, og den er bra, men ikke fatastisk. I sollys er imidlertid e-ink klart bedre, men normalt leser jeg på steder hvor sterkt lys ikke er noe problem. Noen som har en forklaring på hvorfor LCD-skjermer regnes som “uegnet” for lesing? En link, en undersøkelse?

  4. @Svein: Den viktigste undersøkelsen på dette området er markedet selv. Ebøker er jo ikke et nytt fenomen. Microsoft Reader, som ble utviklet for LCD-baserte plattformer, har eksistert i et tiår nå uten noensinne å få gjennomslag. Det er først da elektronisk blekk kom at ebokmarkedet tok av. E-ink er realiteten, LCD en hypotetisk mulighet.

    Kanskje får Apple til noe mirakuløst for ebokmarkedet med en tung, dyr LCD-dings med kort batterilevetid. Jeg tror det altså ikke, som det fremgår av postingen min. Ellers merker jeg meg at du sammenligner LCD med PRS-600. Som du sikkert vet, er kontrasten på denne skjermen dårligere enn på de fleste lesebrett, takket være det berøringsfølsomme laget.

    Kontrasten er bedre på Kindle, og i den forestående industrifighten står det i hovedsak mellom Apple og Amazon. Jeg hører til dem som tror Kindle 2 kommer til å hevde seg godt mot iPad, mens Kindle DX til den nåværende prisen kan komme til å slite.

  5. @svein&Erik: Jeg er kanskje ikke nøytral, men for det første synes jeg ikke Sony PRS-600 har merkbart dårligere kontrast enn PRS-300 (som så vidt jeg vet har like god kontrast som Kindle da det ikke er touch-belegg). Har holdt flere Readere ved siden av hverandre og sammenlignet. Mellom PRS-300 og 600 ser jeg liten forskjell, og vil anbefale PRS-600 normalt. Har også holdt PRS-600 og PRS-700 (som ikke produseres lengre), og der derimot er PRS-700 merkbart dårligere på kontrast, men det er jo ikke p.g.a. touch-belegget da begge har det, men p.g.a. et ekstra belegg for belysning av skjermen på PRS-700. Jeg har brukt PRS-700 en del (særlig ute) og den er god å bruke, men PRS-600 er tydelig bedre (synes ikke PRS-300 eller PRS-505 som er lik Kindle uten touch er merkbart bedre, så jeg foretrekker uansett PRS-600).
    Det er riktig at LCD ikke flimrer, men for det første sitter man inne på et kontor og for det andre stirrer man som oftest ikke konstant på skjermen hele tiden (som med en bok). En bok ønsker man ofte å lese andre steder. Mange ønsker også å jobbe på en bærbar ute i parken e.l. slik som på reklamen, men de som har prøvd vet at det kan være nesten umulig.
    Det kan være forskjellig hvor man liker å lese, men mange av oss gjør det oftest ute, og når man har ferie (hvem kan sitte og lese en krim i påsken like etter at ebøkene slippes i Mars og lese den ute i hytteveggen med en iPad eller bærbar PC/MAC?).

  6. @Eirik: Takker for svar. Jeg vet at PRS-600 har noe dårligere kontrast enn en del konkurrenter, men valgte å ofre det for å få touchscreen. Jeg har så vidt sammenlignet den med en Kindle, og forskjellen var ikke så stor.

    Jeg kjøpte forresten min første ebok rundt 2001, og prøvd å lese den på en iPaq med for liten skjerm og for dårlig batterikapasitet. Ingen god opplevelse selv om jeg kom gjennom boken til slutt (men ikke på iPaqen), og min neste ebok var for PRS-600 sist høst. Jeg opplevde imidlertid aldri LCD-skjermer som problemet i seg selv, det var for dårlig batterikapasitet og/eller for store og tunge enheter som var problemet. Det gjelder slik jeg ser det for iPaden også, men skjermen skulle jeg gjerne hatt.

  7. @Gunnar: Opplevelsen av kontrastforskjellen er selvsagt individuell, og jeg oppfordrer alltid folk til å prøve selv om de kan. Men etter å ha reist rundt en hel høst og vist fram lesebrett for et bredt publikum, er min erfaring at de fleste opplever kontrastforskjellen som merkbar – i PRS-600s disfavør. Til gjengjeld gir 600en en langt bedre og kjappere brukeropplevelse når folk får leke litt med den…

  8. @svein&Erik: Ja, dette kan nok være ganske individuelt. Når det gjelder behovet for touch kan noen ønske dette fordi de er vant til å tegne/understreke/markere/notere i bøker eller egne notater som i en vanlig bok, eller p.g.a. enklere/raskere navigering. Også når det gjelder skjermteknologi og opplevelse av forskjeller kan det være individuelt. Alle vet jo hvordan en LCD skjerm er, og mange liker de, også til å lese tekst. Men det er en god idé å prøve ut e-ink også. En mulighet er på biblioteket (foreløpig kun Buskerud), der man også kan låne et begrenset utvalg ebøker fra et nettsted</a
    et begrenset utvalg ebøker fra et nettsted. Da har man mulighet til å prøve det i forskjellige omgivelser der man vanligvis ønsker å lese bøker. Selv ser jeg også frem til bærbare maskiner man både kan jobbe og lese (og alt det andre) på i vanlig dagslys (ikke bakgrunnsbelyst LCD). Når den teknologien er klar og rimelig, kompakt, lett etc. tror jeg papir-aviser/bøker/blader vil bli for spesielt interesserte, og bærbare datamaskiner virkelig kan benyttes over alt (slik de egentlig var ment). Men mange kan nok være fornøyd med iPad også til eboklesning.

  9. Min erfaring er at PRS-600 har litt lavere kontrast og mye mer gjenskinn enn sine søster uten berøringsskjerm (PRS-505, Cybook, Kindle 2). Hvor mye man lar seg merke med slikt er nok individuelt, men for min del innebærer det at jeg ikke bruker den, på tross dens overlegne brukergrensesnitt.

  10. Beklager manglende avslutning av link.
    Når det gjelder forskjell på forskjellige “E ink™” skjermer, er erfaringen jeg har at forskjellen blir mindre jo bedre belysning man har. Selve displayet er det jo foreløpig bare en produsent som produserer, så de er like bortsett fra størrelse og evt. lag som måtte være lagt over displayet. Utendørs eller i tilsvarende dagslys synes jeg alle “E ink™” dispayer er suverene. LCD (iPad) er (som nevnt) ganske ubrukelig utendørs. Bøker man ikke kan lese ute er jo et tilbakeskritt i forhold til en gammeldags papirbok. Det og faktumet at den må lades oftere (som man ofte ikke kan når man er utenfor hjemmet) er de 2 tingene som trekker mest ned, og faktisk er et tilbakeskritt (“E ink™” var det som førte til gjennombruddet for ebøker – p.g.a. at en vanlig leseplate med denne teknologien ikke har noen ulemper i forhold til en vanlig bok, og opplevelsen av at man faktisk ser på et papir og ikke en skjerm). Skulle man finne på å spille et litt krevende spill eller se en film på en iPad, vil man risikere at den tiden man trodde man hadde igjen av batteritiden har blitt redusert drastisk, og man får ikke tid til å lese i boken når man hadde tenkt, og faktisk har tid til det. Dødtid er ofte når man reiser etc., og da passer det å lese. Jobs uttalelse om at iPad tilpasser seg “deg” blir litt feil på dette feltet. Man må sette seg inn på et sted med dunkel belysning (og kanskje med tilgang til strøm) for å bruke iPaden, slik man også må med en annen maskin med LCD (som jo har like god skjerm som iPad).

  11. TA PIRATTRUSSELEN PÅ ALVOR!

    Når man agiterer for digital tilgjengliggjøring av kulturprodukter, må det forventes at man også kan fremlegge en realistisk og konsistent modell for hvordan utvikling av ny litteratur, film og musikk skal finansieres. Alt annet ville være kulturelt uansvarlig. Det holder ikke at man først skyter skapere av åndsverk i knærne, og så forsvarer nedskytningen med at vi nok i fremtiden finner en måte å hjelpe dem på slik at de fortsatt klarer å lage noe nytt som samfunnet har behov for.

    Holdningskamp
    Hvor alvorlig er pirattrusselen? Den er akkurat så alvorlig at den truer hele det økonomiske incentivfundament som ny litteratur, film og musikk i dag er basert på. På grunn av den lemfeldige innstillingen mange har inntatt til piratkopiering, har det utviklet seg holdninger som gjør at mange ikke en gang tenker på at de skader noen når de piratkopierer. Hva vi fremfor alt trenger nå, er klare og utvetydige holdninger til piratkopiering. Enten får man si at piratkopiering er greit, og så ta debatten og prøve å forsvare dette ståstedet. Ellers så får man si klart og tydelig i fra at denne uthulingen av det bærende økonomiske fundamentet for forfattere, filmmakere, komponister og musikere er forkastelig.

    Umulig å konkurrere mot gratis
    I dag er situasjonen i Norge den at man risikofritt kan laste ned kopier av bøker, filmer og musikkverk som er lagt ulovlig ut på Internett. Det er all grunn til å frykte at piratkopiering får en ødeleggende effekt i det sårbare norske bokbransjesystemet, som i utgangspunktet er på felgen økonomisk, hvis man ikke tar pirattrusselen på alvor. Man gjør det særdeles lett for seg selv når man avfeier piratrisikoen som et katastrofescenario, og nekter å godta denne som premiss i en debatt om fremtidens e-bokmarked.
    Ja, ny forskning om piratkopieringens skadevirkninger er vel og bra. Og, ja, kanskje overdriver musikkindustrien piratkopirelaterte tap. Men faktum er at omsetningen av musikk i Norge har falt med over 40 prosent fra 2000 til 2009, en periode da forbruket av musikk har økt sterkt. Dette tallet kan dokumenteres igjennom plateselskapenes revisorgodkjente årsregnskaper.
    Vi trenger ikke gjøre dette vanskeligere enn det er. Når man kan skaffe seg filmer, bøker eller musikk gratis ved å klikke litt på et tastatur uten risiko for å bli straffet, er det urealistisk å tro at ikke mange velger dette fremfor å betale. Leilighet skaper som kjent tyv.

    Stipendier, trygd og borgerlønn
    Stipendier er vel og bra, når man først får dem. Men å erstatte markedsbasert omsetning av kulturprodukter med stipendier, eller gjøre stipendier til et hovedinstrument for å finansiere forfattere og andre ”innholdsprodusenter”, er ingen god vei å gå. Noen må dele ut stipendiene, og noen må lage kriteriene. Norske Kopinor har hatt og har stor betydning for norsk faglitteratur, men representerer en fordelingsmekanisme som ikke tar hensyn til hvilke verk og hvilke forfattere som genererte inntektene som i sin tur deles ut som stipendier. Hvor rettferdig og riktig er egentlig dette?
    Trygd er bra for dem som trenger det, men de fleste av oss vil helst tjene pengene våre selv om vi har muligheten til det. Og borgerlønn er ren nonsens som ikke-økonomer tror er et vidundermiddel som løser alle problemer.

    Statsklienter
    I velferdssamfunnet Norge, FrP’ernes ”verdens rikeste land”, er det en utbredt tendens til å trekke inn staten når markedet ikke fungerer helt som ønsket. Når vi ser bort fra samfunnsoppgaver som helse, utdanning, transport, forsvar og lignende, gir økonomisk historie oss utallige eksempler på hvor galt det går når staten og offentlige finansieringsinstrumenter skal erstatte markedet. Det er den ene siden av saken. Den andre er at det neppe vil fremme kvaliteten på kunstneres produksjon om de blir klienter av staten. Og igjen: hvem skal bestemme hvem som skal få bli klienter, og hvilke kriterier skal være avgjørende?

    Drømmen om en nettskatt
    Vi har i Norge i dag en rekke personer som har ulike motiver for å mene at ”nettets delingskultur ikke bør motarbeides”, og som heller vil lefle med piratkopistene enn å ta en klar og tydelig posisjon mot deres undergraving av rettighetshaveres levebrød. Deres kronargument mot nye lovregler og en håndhevelse av regelverket som kunne gjort at det ikke er risikofritt å piratkopiere, er at dette vil true forbrukerrettigheter og personvern. Noen av de samme personene mener at vi heller bør utrede en leverandørfinansiert nettskatt (hva nå det måtte være) og statsfinansiert nettvederlag som alternativ til endring i lovverket. Hvis og når slikt blir teknologisk gjennomførbart, vil ikke også dette true de forbrukerrettighetene og det personvernet piratleflerne er så opptatt av?

  12. Tror bare det er en vei ut av dette, og om denne veien foreløpig bare er en sti, kan den bli en vei om mange nok går den. Jeg tenker på at man betaler for det man kjøper på nett. At man da får noe i tillegg som piratene ikke får. Bedre kvalitet, mer info. Gode muligheter for browsing etc. Dette gjelder først og fremst for musikk. Men for ebøker tror jeg også gode nettbutikker med kompetanse og mulighet for nedlasting til de beste plattformer kan kapre sjeler før de blir varige pirater. Merkevarebygging muligheter for kontakt med artister forfattere etc. Tror ikke en generel apell til moral har en tjans. Vanen er for inngrodd hos for mange Dog så man at aksjonen mot Pirate Bay dempet aktiviteten. Kanskje en jamt pågående krig må til?

  13. @Nils: Fornuftig tenkt. Du har – i motsetning til litt for mange i bokbransjen – skjønt hva som motiverer Amazon og Sony og Apple og hundrevis av samarbeidende forlag til å satse på ebøker nå.

  14. @Nils og Eirik: Jeg tror ikke vi kommer unna en kombinasjon. Altså både en vedvarende holdningskampanje og utvikling av gode løsninger. Amazons og Apples motivasjon er vel først og fremst å ta markedsandeler fra den etablerte industrien.

  15. @Bjarne: Jeg tolker Apples lansering i et mye videre perspektiv enn dette. Selv om jeg ikke tror at iPad alene vil gi oss en helt ny medie-infrastruktur og redefinere PC-begrepet, er jeg enig med dem som ser på dette den langsiktige strategien bak lanseringen. På sitt beste fungerer Apples teknologi forøvrig som en holdningskampanje i seg selv: filer som er lette å få tak på og bruke, som har god kvalitet og en rimelig pris, er et kraftfullt signal om at det lønner seg være lovlydig. Legg til hardware med høy status, og man er inne på noe…

  16. Tenkte bare jeg skulle legge inn to raske kommentarer før jeg legger meg. For det første, dette med pirattrusselen osv. Dere må ikke tro at det ikke piratkopieres fordi om bøker ikke blir lagt ut på nett. Jeg har i allefall små problemer med å finne de fleste bøkene jeg er interessert i, i piratutgave – også bøker som aldri har blitt publisert elektronisk. (Sikkert vanskeligere for norske bøker, men det kommer nok). I tillegg er det nok at en elektronisk utgave blir cracket, for at den kan distribueres overalt. Filmer burde jo være et godt eksempel – hjelper ikke med masse DRM på DVD plater, om jeg kan laste ned Oscar-screenere og slikt. Så problemet, som med musikk, er ikke hovedsaklig hvordan man kan hindre piracy teknisk eller lovlig, men hvordan man kan gjøre det å kjøpe bøker så mye lettere at folk ikke gidder å laste ned.

    (Jeg låner nesten alle bøkene jeg leser på biblioteket uansett, hvis jeg velger å kjøpe en bok er det ofte fordi jeg vil ha den i mange mange år, låne den ut til venner og kjente etc. Hvis du ikke gir meg muligheten til å ta den med til nye devicer, låne ut etc, hvorfor skal jeg da betale så mye penger for den?).

    Det andre er dette med hva man liker å lese på. Jeg har prøvd lesebrett, og syntes det var veldig ålreit opplevelse (lånte en Cybook av en venn i en uke). Kunne godt tenke meg å hatt ett, men for dyrt / dårlig ennå… iPod touch på den annen side – hadde absolutt ikke planlagt det, men har lest en mengde bøker på den. Hovedsaken er at det er så lett å få tak i materiale, noe har jeg lastet ned, noe ekstrahert fra PDFer, og noe har jeg kjøpt – pga apps trenger du ikke å velge hvor du skal kjøpe boka fra, og det meste jeg har kjøpt har vært fra mindre kjente forfattere, som var billigere -men ofte utrolig bra bøker jeg ikke ville oppdaget ellers.

    Knytepunktet er at ipodden har jeg i lomma hele dagen. Så når jeg står i kø, venter på at kona skal gjøre seg klar, kan jeg fiske den opp og lese et par sider. Og når jeg bruker 45 minutter hver vei hver dag på Beijing metroen, hvor man er klemt som sild i sardin og må holde seg fast med ene hånda stående, kan man komfortabelt lese med ipodden i en hånd (og bla), noe som ikke går med en papirbok. Jeg påstår på ingen måte at ipodden er den ideelle lesemaskina, men nettopp fordi så mange har den, og den alltid er med deg, er det overraskende hvor bra det funker.

  17. Alle er vi vel enige om at e-bøker er veldig mye billigere å publisere, distribuere og selge. Ikke hugger vi ned skogen, ikke må vi betale trykkeriet, ikke må bøkene lastes på trailere og sendes land og strand rundt, ikke må bøkene utstilles i dyre lokaler med mange ansatte. Mitt anslag er at ca 2/3 av kostnadene forsvinner.
    Spørsmålet er hvem som skal tjene på at kostnadene blir dramatisk redusert? Forfatteren, leseren, forlaget eller e-bokhandelen?
    Hva skjer dersom fastprisen og rettighetsavtalene videreføres fra papirbøker til e-bøker?
    Hvis prisen på e-boka blir fast og noenlunde det samme som for papirboka og 2/3 av kostnadene blir borte så mangedobler forlaget sin fortjeneste. Nå er det min erfaring at forfattere ikke kan regne, men et så enkelt regnestykke burde alle klare.
    Så har du det spesielle forholdet i Norge at forlagene eier bokhandlene og spesielt nettbokhandlene som er aktuelle som videreselgere av e-bøker.
    Sannsynligvis får ikke e-bokhandlere som Amazon eller iStore få lov til å selge norske bøker, eller de vil ikke selge så lenge norske forlag kan bestemme både utsalgsprisen og innkjøpsprisen.
    Skal så forfatterne nøye seg med 17 % av utsalgsprisen som er det de får for papirboka? Det er hårreisende dårlig, og det er åpenbart at avtaler fra papirverden ikke kan overføres til e-bøker.
    I USA og andre land ser det ut som normen for e-bokavtaler er 50 % til forfatteren og 50 % til forlaget – av retailprisen.
    Hvordan vil regnestykket for en e-bok da kunne se ut. Papirboka koster kr.390,- e-boka koster 1/3 er lik kr.130,-. Forfatteren får kr.50,- forlaget får kr.50,- e-bokhandelen får kr.30,- Den store vinneren blir bokleseren. Forfatteren og forlaget får noenlunde det samme som i papirverdenen, men sannsynligvis en god del mer fordi antall solgte eksemplarer vil øke når prisen blir en tredel.
    Sannsynligvis vil e-bokhandelens fortjeneste synke ytterligere fordi salgskostnadene er så lav. Amazon har allerede senket sin fortjeneste fra 60 % til 30 % – og mitt tips er at nivået vil bli 10 % når det blir konkurranse.
    Den norske e-boksatsningen kommer i mars. Hvis de velger modellen med faste høye priser på e-bøker og å beholde avtalene for papirbøker så blir regnestykket slik. Pris kr.390,- Forfatter 17 % = kr.66,- Forlag + ebokhandel = Gyldendal,Aschehaug, Cappelen/Damm = kr. 333,- pr bok.
    Overføres fastpriser og avtaler fra papirbøker til e-bøker så vil forlagene på papiret tjene enorme summer – men i virkeligheten vil ingen tjene noe fordi leserne ikke vil være villig til å betale en overpris, men laste ned bøkene gratis.

  18. Hvem er dårlig til å regne? Jeg dessverre, 17 % av 390 = 66,30 og da blir det kr.323,70 tilbake til forlag og bokhandel.
    Eksemplet blir kanskje bedre hvis vi lar e-boka koste kr.190,- Da vil forfatter og forlag få det samme som de nå får for papirutgaven, kr.66,50 hver og e-bokhandelen kr.57,-. Jeg tror vi på e-bøker vil få den samme prisdifferansieringen vi har på papirbøker. Det vil si at e-boka kanskje har halve prisen av papirutgaven når den er ny, at prisen synker tilsvarende paperutgivelsene etter en stund og at den kanskje nærmer seg null etter noen år. En e-bok blir som kjent aldri utsolgt – men det blir spekulasjon hva e-boka vil koste etter 5-10-20 år.
    Nettbokhandelen selger papirbøker 20-40% rimeligere en fysiske bokhandlere. Det kan de gjøre i land med fripris fordi kostnadene er så mye lavere enn det er å selge bøker i en fysisk bokhandel. Nettbokhandelens største utgift er distribusjon og porto. Denne kostnaden slipper e-bokhandelene og kan derfor selge bøkene enda billigere, og likevel tjene mer pr salg.

  19. @Ivar Tronsmo: En ebokhandel kan dessuten spare mye både på lagerplass og lønnskostnader. Endel av dette vil nok spises opp av kostnader til drift av servere, men allikevel.

  20. Dette innlegget er verken velskrevet eller nødvendigvis særlig godt. Videre har jeg liten/ingen kunnskap om ebøker annet enn at jeg har kjøpt et par bøker via Kindle sin iphone applikasjon samt et par fra digitalbok.no.Det er mer en frustrert forbruker sitt syn på problemer knyttet til drm.

    Selv er jeg verken forfatter, forelegger eller på noen måte involvert i bransjen, men jeg har likevel noen meninger om DRM. Som en ivrig forbruker av spill, musikk og filmer (samt noen spede forsøk på ebøker) i digitale formater har jeg alltid ergret meg over DRM sin begrensning på lovlydige forbrukere. DRM slik den er i dag bidrar bare til å gjøre vondt verre og jeg er overrasket over at ikke andre bransjer tar lærdom av spill- og filmbransjen (artikkel om et av tidenes mest piratkopierte spill og om noen av årsakene til nettopp dette http://www.forbes.com/2008/09/12/spore-drm-piracy-tech-security-cx_ag_mji_0912spore.html). Få inn en ordning som gjør det lett å være ærlig og uten alt for mange restriksjoner, det er mitt ønske når det gjelder ebøker. Inntil da får jeg lese bøkene min på papir.

  21. Fantasisk,nå har jeg brukt den nye iphone i snarty et år og ser med glede på at den nye I Pad kommer i handelen.
    Håper barna mine kan kjøpe alle skolebøker digitalt og dra på skolen bare med en tynn og lett Ipad. Hva gjør norske bokbransjer, ligger de og sover? Det burde selvfølgelig være klart med mange norske titler samtidlig med at salget av I pad starter om kort tid.

  22. @Per Tormod: Skjøre, kostbare epledingser i norske klasserom? In your dreams. :-)

    Ellers har iPad mange fans i den norske forlagsbransjen, så du skal ikke se bort fra at det vil selges norske ebøker til iPad (antagelig via en Adobe-applet) fra dag én.

  23. Det største problemet med e-bøker er at dei ikkje er tilgjengelege. Bransjen taper mykje sal på dette allereie, men viktigare er det at dei fleste av oss vil vere lovlydige. Vi kjøper boka dersom ho er tilgjengeleg. Er ho ikkje tilgjengeleg så vil mange laste end ei piratutgåve. Det verkeleg farlege dersom norsk bokbransje ikkej snart får fingeren ut er at dei lærer opp ein ny generasjon boklesarar til at bøker skal vere gratis.

  24. Nå har det gått lang tid siden denne tråden ble diskutert, men kan vel si at bøker på Ipad ikke har tatt helt av. Ser at mage er litt skeptiske til å publisere sine bøker til elektroniske bøker da de er veldig lett å kopiere. En bok tar under ett sekund å laste ned fra nettet hvis de blir lagt ut offentlig på steder som Piratebay etc.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *