Hvilken leseplate bør du velge?

464px-kindle_2_-_front

Du vil hovedsaklig kjøpe kommersielle engelskspråklige ebøker
I skrivende stund er Amazon Kindle det beste alternativet. På Amazon.com kan du bestille Kindle 2, og kjøpe de aller fleste av de mer enn 360 000 ebøkene i Kindle Store fra alle steder der det er 3G-mobildekning i Norge. Det er intet å si på brukervennligheten eller prisen på ebøkene, men det er verdt å merke seg at Forbrukerrådet er sterkt kritisk til løsningen. Som Kindle-kunde vil det være umulig for deg å kjøpe kopibeskyttede ebøker fra andre enn Amazon, en binding mellom bokhandel og teknisk løsning som sannsynligvis bryter med norsk lov.

Det er heller ikke slik at du ikke kan kjøpe ebøker til andre leseplater fra Norge. Leseplater fra Cybook, Sony og BeBook støtter alle filformatet EPUB og DRM-standarden Adobe Digital Editions, som gjør det mulig å kjøpe bøker fra dusinvis av ebokhandlere rundt om på kloden. Kjøpeprosessen er mer omstendelig (du må bl.a. koble leseplaten til PC eller Mac for å overføre filer), og det hender man støter på regionssperrer som hindrer kunder utenfor i USA i å kjøpe ebøker (selv om disse som regel kan omgås).

Førstevalg: Amazon Kindle 2
Andrevalg: Sony Reader, CyBook, BeBook

Du vil kjøpe og låne kommersielle norske ebøker
Hvis du er som norske lesere flest, foretrekker du å lese bøkene dine på norsk. Foreløpig er det kommersielle norske tilbudet begrenset til digitalbok.no, og følgelig temmelig skrint. Men i første kvartal neste år er det meningen at det skal lanseres en større ebokhandel med utgangspunkt i Bokdatabasen. Da vil tusener av norske ebøker bli tilgjengelige for kjøp – på omtrent alle leseplater unntatt Kindle.

Dette skyldes ulike tekniske standarder og avtalemessige forhold (det sier mye om Amazons strategi overfor norske forleggere at den lokale Kindle-lanseringen i høst kom fullstendig overraskende). Av samme årsaker er det svært lite sannsynlig at du i overskuelig fremtid vil kunne låne ebøker fra ditt lokale bibliotek til din Kindle – den ledende aktøren på dette området er per idag Sony.

Førstevalg: Sony Reader, CyBook, BeBook
Andrevalg: Se situasjonen an noen måneder, til man vet hvor omfattende den norske eboksatsingen blir.

464px-prs600

Du vil hovedsaklig lese PDF-filer og fagtekster, og gjøre notater på skjerm
Her er det to faktorer som vil spille inn: størrelsen på skjermen og berøringsfølsomhet. De fleste PDF-filer er dessverre designet for å skrives ut på A4-ark. Selv om leseplateprodusentene gjør sitt beste for å omformatere filene er det ikke til å komme fra at mange PDFer tar seg dårlig ut på leseplateskjermer med et standardmål på 91 × 122 mm, og en oppløsning på 600 × 800 billedpunkter.

Et åpenbart svar på dette er leseplater med større skjermer, som Amazons Kindle DX. Den selges ikke direkte til Norge og har heller ikke berøringsfølsom skjerm, imidlertid. Et tilgjengelig alternativ er iRex, som har spesialisert seg på store skjermer. Jeg har ikke fått sjansen å teste modellene iLiad 2nd Edition eller 1000S, men konstaterer at begge får kritikk for høy pris og kort batterilevetid. iLiad-serien støtter heller ikke EPUB/Adobe Digital Editions, og har derfor begrenset nytteverdi for den som vil kjøpe eller låne ebøker.

Det beste alternativet i Norge blir dermed Sonys siste modell, PRS-600, som jeg testet nylig. Den berøringsfølsomme skjermen reduserer kontrasten noe, men gjør det lett å understreke og kommentere tekst direkte på skjerm ved hjelp av den inkluderte pekepennen (merk: kommentarene blir håndskrevne, da PRS-600 ikke har et fysisk eller virtuelt tastatur). Notatene du har gjort på leseplaten kan overføres til PC eller Mac via den medfølgende programvaren. PRS-600 koster dessuten under det halve av iRex, og har god batterilevetid.

Førstevalg: Sony Reader PRS-600
Andrevalg: iRex iLiad 2nd edition

Du vil ha en leseplate du kan putte i lommen og ha med deg overalt
Det siste året har flere produsenter lansert leseplater hvis fremste fortrinn er størrelsen. Man skulle tro at leseplater med ytre mål på 16 × 10 cm ikke kan gi en behagelig leseopplevelse, men min erfaring er det motsatte. Selv om e-blekkskjermen er mindre, er punktoppløsningen den samme som på større leseplater, og dermed blir skriften svært skarp og god.

Såsant man ikke trenger å lese PDF-filer eller bøker med mye bilder, kan PRS-300 fra Sony eller Cybook Opus være et utmerket valg. Jeg har testet begge modeller, og syns PRS-300 er penere og mer brukervennlig. Når Opus i tillegg har en uforklarlig lang oppstartstid og koster en god del mer, er valget opplagt.

Førstevalg: Sony Reader PRS-300
Andrevalg: CyBook Opus

Du er imot DRM og vil hovedsaklig lese fritekster
Takket være Gutenberg-prosjektet og Google Books finnes det nå hundretusenvis av helt lovlige fritekster tilgjengelige for nedlasting. Det finnes også et stort antall nye ebøker som distribueres lovlig uten kopibeskyttelse, særlig innen science fiction-genren. Alle leseplatene over lar deg lese ubeskyttede tekster i en lang rekke formater, og dermed er det din personlige smak og prinsippsyn som blir utslagsgivende.

Sett fra et DRM-perspektiv er Kindle det mest uspiselige alternativet, med sin binding mellom ebokhandel og teknisk løsning. Det er mange som argumenterer med at Amazon vil bli tvunget til å gjøre som Apple og åpne systemet sitt for konkurrerende løsninger, men i mine øyne er slike spekulasjoner et dårlig kjøpsgrunnlag. Misliker du markedets strengeste DRM-løsning idag, bør du la være å støtte den med lommeboken – idag.

Førstevalg: Et hvilket som helst av første- eller andrevalgene over, avhengig av din estetiske sans, lommebok og ideologi.

Butikker som selger leseplater i Norge

  • akademika.no: Fører Sony, uklart om leseplatene også finnes i Akademia-utsalgene.
  • Capi i innenriksterminalen på OSL Gardermoen: Fører Sony og Bebook, kan sees og prøves ut på stedet.
  • digitalbok.no: Fører Cybook.
  • it24.no: Fører Sony.
  • pixmania.com: Fører Sony, iRex, Cybook, Bebook

Vanligvis vil kelkoo.no være et godt hjelpemiddel når priser skal sammenlignes, men leseplater dekkes svært dårlig. Så her lønner det seg å klikke seg innom hver butikk og sammenligne priser.

32 Replies to “Hvilken leseplate bør du velge?”

  1. Om Kindle: Ein kan sende ei html eller word-fil direkte til ein kindle som vedlegg til ein e-post, og på vegen gjer Amazon vedlegget om til “kindle-format”. Dette kostar 0.99$. Dermed kan alt ein har som kan lesast på ein PC, fort bli Kindle-bok for ein 5’ar. Vi i Østfold Mållag har tatt det eit skritt vidare og lar folk bestille årboka vår på mail. Så fort dei har opna Kindle’n sin for mottak av e-post frå oss, sender vi boka til leseplata deira, og dei betaler inn til kontoen vår som om det var vanleg faktura.

  2. @Magne: Det finnes også andre måter å konvertere filer til Kindle på, f.eks. med programmet calibre. Men jeg anbefaler sterkt at dere begynner å tenke på ebokløsninger for andre leseplater, for Kindle er altså uaktuell som plattform for den norske bokbransjen forøvrig. Eller om du vil: akkurat nå henvender Østfold Mållag seg til et marked dominert av nordmenn som i hovedsak leser på engelsk. Vil tro det er suboptimalt for dere. ;-)

  3. Svar til Eirik: Tar poenget ditt. Likevel verkar det unødvendig at norske forfattarar/småpublististar må vegen om (stort sett) Oslobaserte og uinteresserte forlagshus og ei særnorsk leseplateløysing når dei alt nå kan distribuere bøkene sine direkte til heile verda via Kindle for ein 5’ar. “Den norske bokbransjen” hørest ut som ein dinosaur. Takk for praten så langt.

  4. @Magne: Nå tror jeg du misforstår problemstillingen. Hinderet er ikke den tekniske løsningen, men de økonomiske vilkårene Amazon tilbyr pluss det faktum at selskapet antagelig driver lovstridig i Norge. At det skulle være så mye bedre å binde seg opp til et amerikansk firma som etterstreber monopol enn den Oslobaserte bokbransjen, har jeg faktisk problemer med å begripe.

    Og Bokdatabasens satsing blir selvsagt ikke en særnorsk løsning. Utgangspunktet er tvert imot det som er i ferd med å bli industristandarden (EPUB/ADE). Kindle er i hovedsak et amerikansk produkt, utenfor USA er det andre standarder som råder. Så “heile verda” blir en sannhet med sterke modifikasjoner, det også.

  5. Supplering til din omtale av Kindle II: Norskspråklige bøker kjøpt på digitalbok.no kan uten videre lastes inn fra PC og leses på Kindle II, i det formatet er pdf og bøkene ikke er DRM-beskyttet.

  6. @Øyvind: Det stemmer – og det samme gjelder alle andre leseplater, selvsagt. Men såvidt jeg kan se av nettstedet er digitalbok.no i ferd med å gå over til EPUB og ADE. Det er derfor ikke gitt at bokutvalget blir tilgjengelig for Kindle fremover. Slik tendensen er i den internasjonale bokbransjen for tiden vil jeg tro at et kraftig opprustet digitalbok.no vil forutsette ADE-beskyttelse. Og da er Kindle-brukerne like langt…

  7. Tror jeg venter noen år med å kjøpe en leseplate, så kanskje jeg slipper å velge mellom mer eller mindre lukkede løsninger som utelukker hverandre.

  8. @Thlom: Ingen dum løsning, det. Nå går det rykter om at Amazon konverterer til EPUB på “bakrommet”, og i så fall kan det tenkes at du ikke behøver å vente i årevis. :-)

  9. Irriterende… nå som jeg vurderte å kjøpe leseplate viser det seg at det norske markedet bare blir enda mer lukket.

    Jeg kommer aldri til å kjøpe en ebok med teknisk DRM – sann mine ord, bokbransje! Gi meg en PDF med navnet/registreringsnummeret mitt på og jeg skal tolerere det, men inntil da vil jeg heller kjøpe en bok i papirformat og laste ned en PDF.

  10. @Vages: Ifølge Bokdatabasen vil man tilby muligheten for EPUB-publisering i tre ulike varianter: DRM-beskyttet (ADE), “sosial DRM” (vannmerking) og åpent. Fra leseplateprodusentenes og distributørenes side er dette altså ikke et problem: vil forlagene ha åpent innhold får de det.

    Vi får håpe at bokbransjen etterhvert går i samme retning som musikkbransjen, hvor DRM stort sett er fjernet. Men det jo ingen automatikk i dette – det kan like gjerne gå i samme retning som filmbransjen, hvor DRM lever i beste velgående.

  11. Eirik: I alle dine ellers udmerkede omtaler av Kindle, er det et element jeg savner og som gjør Kindle til en enda sterkere ener: Muligheten til å abonnere på (rett nok fortsatt få) aviser og tidssrifter. For meg var den største positive overraskelsen hvor greit det er å lese slikt på en Kindle.

    Jeg får nå ukens Spectator levert torsdag ettermiddag og er ferdig med den før jeg den gang jeg abonnerte på papir hadde noe håp om å få den i posten – tidligst lørdag, vanligvis mandag eller tirsdag. Og 50 utgaver av Specator utgjør en anseelig bunke papir jeg ikke trenger å kaste.

  12. @Arnfinn: Takk for nyttig påminnelse! Selv om avis- og tidsskriftabonnementer har den største potensielle miljøgevinsten av alle, er jeg usikker på hvor stort dette vil bli. Jeg har snakket med flere som virkelig brenner for denne funksjonaliteten, men samtidig finner jeg lite som tyder på at Amazon selv eller avis- og tidsskriftbransjen tror det vil ta av.

    Det handler dels om det visuelle – jeg er ikke alene om å synes at nettaviser på en bedre måte ivaretar avisens design enn Kindle-aviser. Men kjerneproblemet er økonomi: hvordan skal man klare å lage en e-abonnementsmodell som kompenserer for at man ikke lenger kan overlesse avissidene med annonser som genererer 70 % av inntekten?

  13. @Eirik: Ja, jeg hadde lest det. Slik jeg har fått inntrykk av på denne bloggen virker bransjen svært konservativ. Den eneste situasjonen jeg kan se for meg at DRM er egnet i er på utlånsbøker.

    Som du har sagt før, burde man ikke la være å kalle det kjøp når man ikke kan gjøre som man vil med verket innenfor åndsverkslovens rammer? Dette kan høres litt aggressivt ut, men Forbrukerombudet burde nesten tvinge vokabularet over på noe som “langtidsleie”.

    Har du hørt foredraget til Stephen Fry om nedlasting (den sist utgitte podcastepisoden hans)? Han sa mye sant der om hvordan forbrukere forholder seg til piratkopiering.

  14. Eirik: Det vil opplagt være forskjell på aviser og tidsskrifter hva lesebrett angår. For de glossy er lesebrettet meningsløst. (For ikke å snakke om for fototidsskrifter i uoverskulig fremtid.) Men for de som i all hovedsak handler om tekst, som Spectator (eller New Yorker eller Atlantic Monthly) gir det en reell og god mulighet. Jeg merker meg at Spectator selv er svært tilfreds med sin løsning.

    For øyeblikket selges den via Amazon (som vel stikker av med det meste) for ca 350,- kr. i året. Det er litt mer enn en fjerdedel av vanlig abonnementspris for oss ikke-britiske, europeiske abonnenter. For abonnenter lenger borte er det mer å spare (men det avhenger selvsagt litt av dollarkursen).

    Det er neppe noe annet enn en liten biinntekt for Spectator og antagelig tjener de vesentlig mindre pr. abonnent enn på papirutgaven. Personlig er jeg dog så langt så fornøyd at jeg gjerne hadde betalt det dobbelte. Ikke minst fordi tidsskriftet, som et et aktuelt kommentartidsskrift og derfor (for kommentarenes del) fort går ut på dato, kommet lenge før papirutgaven ville gjort. Og for et lite segment av tidsskriftsmarkedet er det svært viktig. Dessuten har jeg det alltid med meg, i motsetning til før, da det ikke sjelden ble glemt i en bunke med andre tidsskrifter.

    Jeg testet ut Daily Telegraph i abonnement i de to gratisukene og var svært fornøyd. Å slippe bildene var i grunnen bare et gode. Hadde det ikke vært for at huset flyter over av småbarn og tid er en ekstrem luksus, ville jeg utvilsomt tegnet et abonnement. Og her begynner det virkelig å bli interessant. Telegraph koster ca 100,- kr. i månedet i Kindle-abonnement. Skulle jeg kjøpt det på Narvesen, ville det kostet meg det samme for tre utgaver – hvis jeg fant dem og antagelig først neste dag (hvilket er langt verre for en avis, selvsagt).

    For engelskspråklige aviser er det helt klart et ikke uvesentlig marked her. Om det er det for norske tviler jeg mer på, men en viktig biinntekt bør det absolutt kunne være. Problemet for de norske avisene er vel heller det motsatte: Her dukker det opp en ny konkurrent, som vil stjele ytterligere kunder fra dem. Hva vil jeg helst lese på toget, VG eller Telegrapgh, Times eller NYT? Skal vis se … ikke VG, nei.

    Når det gjelder hvordan man får til e-abonnementsmodeller har jeg ikke den fjerneste anelse. (Skjønt selv kan jeg godt kjøpe det med DRM via Amazon. En ting er DRM på bøker, men på noe så flyktig som aviser og tidsskrifter finner jeg det nesten helt uprobelamtisk.) Kanskje det ville være en idé med et elektronisk Narvesen, som tar seg av distribusjoen? Så kan avisene gjøre det de selv påstår at de kan: Lage aviser.

  15. @Arnfinn: Takk for fyldig kommentar. Joda, jeg tror nok også det finnes et nisjemarked her. Ad dette med elekronisk Narvesen – det finnes jo faktisk allerede i Norge i form av Buyandread. Dessverre er det PDF-basert og tungvint å bruke, jamfør denne bloggpostingen. :-)

  16. Buyandread er vel omlag så langt fra Narvesens effektive distribusjonssystem det er mulig å komme. Det var effektiviteten og enkelheten jeg hadde i tankene. Og der er Amazon virkelig uovertrufne.

  17. Har anskaffet både en Kindle og Sonys PRS-300. Liker bedre designet på sonyen, men etter diverse tester må jeg bare si at Kindle foreløpig – på tross av manglende formatstøtte og låsing mot Amazon – oppfattes langt mer brukervennlig enn Sonys produkt. Autorisering av pcer og kontoer hit og dit for enksempel. For mye bal å få overført til Sonyen i forhold til Kindle hvor alle operasjoner kan gjøres direkte fra lesebrettet og hvor Amazon har gjort bruken enkel og intuitiv.
    Som nevnt tidligere her tillater Kindle også nedlasting av utenlandske aviser og tidsskrifter. New York Times, Le Monde og Frankfurter Allgemeine Zeitung kan anbefales for en billig penge.

  18. @Juvel: Gode poenger, dette. Og slik det nå ser ut, kan det bli lenge til vi ser et virkelig bredt tilbud av ebøker i Norge. Såsant du ikke tror at iPad-lanseringen truer Kindles eksistens (og jeg gjør ikke det), vil jeg si at Kindle er et mer aktuelt produkt nå…

  19. Kommentar til post 22 og 23: Enig i at det er herlig enkelt å handle med en Kindle. Og når Eirik sier i sin post at slik det nå ser ut, kan det bli lenge til vi ser et virkelig bredt tilbud av ebøker i Norge. Dessverre får han nok rett i det, for jeg tror at dette momsspørsmålet som angivelig hindret den store lanseringen i midten av mars, slik den var planlagt, passet norsk forlagsbransje meget godt, for da fikk de enda en for dem passende grunn til å UTSETTE igjen. Men det vil de neppe tjene på, i hvert fall ikke på litt lengre sikt: Virkeligheten vil ubønnhørlig innhente dem.

    Imidlertid er jeg ikke så optimistisk på Kindles vegne som Eirik gir uttrykk for. For vanlige utenlandske (engelske) bøker – jo der tror jeg at Kindle vil ha et fortrinn i lengre tid, men for tidsskrifter, aviser og andre medier som nesten krever farger og en viss større skjermstørrelse, så vil iPad utkonkurrere den større Kindle’n – og det vil ikke ta lang tid.

    Men tilbake til norske bøker: Hva tror du, Eirik, om når norske forlag kommer på e-bok-banen?

  20. @Morten: Jeg er nå ikke så overbevist om at det finnes et gigantisk marked for aviser og tidsskrifter på iPad. Tror simpelthen ikke at en dings alene er nok til endre vesentlig på forbruksmønstre som har utviklet seg over år, men her vil jo tallene bli fasit.

    Hva angår den norske ebokbransjen: Aschehoug er ute av gamet så langt, men CappelenDamm og Gyldendal står såvidt jeg vet fremdeles ved målsetningen om å lansere endel bøker i ikke altfor fjern framtid. Spørsmålet blir om vi kun får backlistbøker, eller om det også blir nye, populære titler å få kjøpt.

    En ren backlistbokhandel kommer til å bli en sørgelig affære for de fleste involverte. For er det en ting vi har lært av Kindle, er det at ebokhandlere er som bokhandlere flest – det er bestselgerne som drar lasset. Det vi trenger er Roy Jacobsens “Vidunderbarn”, snarere enn “Hoggerne”, for å si det slik.

  21. Roy Jacobsens Vidunderbarn kan du kjøpe for kr 295 hos Digitalbok.no. Hoggerne også :-)

  22. @Arne: I stand corrected, som man sier! Sist jeg var innom Digitalbok, luktet det litt mye backlist-støv der for min smak, men jeg ser nå at det har skjedd saker og ting med utvalget. Også på DRM-fronten, om jeg skal forstå oppfordringen til å laste ned Adobe Digital Editions (ADE).

    Ser ikke av produktbeskrivelsen om “Vidunderbarn” bruker ADE med full DRM-beskyttelse (det står bare Adobe PDF), hvis det er tilfelle blir en pris på nesten 300 for høy for meg. Langtidsleie er kjekt, men prisnivået må være ditto lavere for at det skal kunne konkurrere med eierskap eller ventelisten på biblioteket. I mellomtiden finnes det nok av tidollarsbøker å lese.

  23. Er 3G-funksjonaliteten i lesere som Kindle noe man må ta hensyn til i forbindelse med flyreiser? Eller har de mulighet for å slå av dette mens man er ombord?

  24. Er det noen nasjonale begrensninger som gjør at man bør kjøpe f.eks en PRS-300 i Norge, eller kan man likegodt kjøpe den (billigere) i statene?

  25. @Siv: Tror det er ett fett. Du vil uansett kjøpe flesteparten av bøkene dine fra Sonys amerikanske ebokhandel, så…

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *