Nei, Amazon Kindle er ikke den nye iPod

Amazon har langt om lenge sluppet salgstall for Kindle-leseplaten, og aksjonærene ser ut til å fryde seg. E24 siterer en analytiker som mener Kindle er i ferd med å bli en like kul dings som iPod. Det er et og annet problem med den sammenligningen, imidlertid: Om iPod var som Kindle ville du bare kunne spille pop og rock, du ville ikke kunne fylle den med innhold fra din egen platesamling, du ville være henvist til å kjøpe musikk av engelskspråklige artister, du ville betale dyrt for et dårlig designet produkt som i utgangspunktet ikke selges utenfor USA, og som ville ha sterkt begrenset funksjonalitet om du var så heldig å importere det til Norge.

Ja, for det er altså slik at Kindles lille svarthvittskjerm yter bøker med fargetrykk, fotografier og  kompleks design liten rettferdighet. Bestselgerlisten viser at dette ikke er leseplaten for den som har glede av illustrerte barnebøker, kokebøker eller for den saks PDF-utgavene av Scientific American. Kindle er hovedsaklig en effektiv distribusjonskanal for paperbacks, og dermed er den et nisjeprodukt på en helt annen måte enn iPod er det for musikkelskere.

Et tittelutvalg på 157 000 (august 2008) kan virke stort, men det utgjør en knapp hundredel av den samlede engelskspråklige bokskatten. Og det er stort sett alt du får. En iPod kan du raskt fylle med musikk fra din egen samling, som Kindle-eier starter du fra bunnen av. Det er i praksis umulig for de fleste brukere å legge tidligere kjøpte bøker inn i sin Kindle, hvilket vil si at man er henvist til Amazons butikk og noen titusener gratistitler hos Gutenberg-prosjektet.

Undersøkelser viser da også at mesteparten av musikken på en typisk iPod ikke er fra iTunes. Dette er ikke bare en fordel for kundene. Da iPod ble lansert nøt Apple godt av at folk forlengst hadde vent seg til å rippe, mikse og brenne CDer, og at det fantes fildeling i stor skala, nettbutikker og et marked for MP3-spillere. Etterspørselen etter musikkfiler var der allerede, og Apple kunne fokusere på å redefinere markedet – noe selskapet har lykkes godt med.

Amazon står overfor en ganske annerledes oppgave. Kommersielle ebøker og leseplater har aldri tatt av, tross gjentatte forsøk på å lansere dem, og derfor må nettbokhandelen i praksis bygge opp dette markedet på egen hånd. Om gjennomslaget skal bli noe i nærheten av det iPod har hatt, må det ikke bare skje i USA, men i svært ulike bokmarkeder verden over, i land hvor Amazon knapt har noe nærvær idag. Her står Amazon overfor et annet hinder: boklesere foretrekker produkter på eget språk i en helt annen grad enn musikkelskere.

Amazon må altså forholde seg til sterke lokale forlag og bokhandlere i hele det rike nord, i tillegg til å måtte få seg avtaler med lokale mobiloperatører for å få nedlastingsfunksjonen til å virke. I så måte minner Kindle mer om iPhone enn om iPoden. Spørsmålet er om Amazon har ressurser til, enn si gidder, å gå gjennom denne prosedyren i alle de aktuelle markedene. Derfor er det kanskje mer rettferdig å sammenligne Kindle med Tivo, digitalopptakeren som er elsket av sine amerikanske brukere, men som aldri er lansert utenfor den engelskspråklige verden.

Ironisk nok er det Apple som ligger best an til å lansere en leseplate med global gjennomslagskraft. Man kan argumentere for at maskinvaren finnes allerede: iPod Touch og iPhone er mer enn kapable som leseplater for paperbacks, iTunes kunne uten videre oppgraderes til å levere tekst, og produktene har demografien på sin side (relativt unge brukere med god inntekt og utdannelse). Men så lenge Den Kjære Leder ikke tror at folk leser, blir det vel med tanken…

12 thoughts on “Nei, Amazon Kindle er ikke den nye iPod

  1. Flott analyse! Min eneste erfaring med Kindle er å bli spurt av en potensiell leser om ikke antologien om World of Warcraft som jeg har vært med og redigert kunne komme på Kindle. Jeg skrev til forlaget og spurte, og de sa joda, bare vi fikk alle rettigheter til bilder klarert for elektronisk publisering. Dessverre hadde jeg ikke tenkt på dette på forhånd (sukk) og det å få tillatelse til publisering av skjermbilder av World of Warcraft i det hele tatt var en månedslang og svært slitsom prosess – Blizzard er ikke særlig blide for sånt og stilte krav etter krav lenge etter at vi trodde alt var ordnet. For eksempel ville de ikke ha skjermbilder som viste et “endret” bilde av produktet deres – som man får når man spiller WoW med mods og addons, hvilket er svært vanlig – addons’ene var til og med poenget i noen av skjermbilder. Vi fikk lov til å ha et par slike bilder, heldigvis. Så ville de ikke at vi skulle bruke ordet “World of Warcraft” i tittelen fordi det var i strid med deres patent eller noe. Forlagets advokat sa det bare var tull, men Blizzard sa at det ikke handlet om lov og rett men om vi ville at de skulle gi oss tillatelse til å bruke skjermbildene – hvilket de bare ville gjøre om de likte tittelen på boken vår. Å få tak i rettigheter som dette var den delen av publiseringsprosessen jeg likte aller minst, og som jeg ikke hadde tenkt gjennom på forhånd – jeg trodde det var forlaget som ordnet slik, men tydeligvis ikke. I hvert fall ikke for engelske og amerikanske akademiske forlag. I alle fall – vi fikk tilslutt lov til å bruke skjermbildene, men jeg tenkte aldri på å spesifisere at de også kunne brukes til elektronisk publisering.

    Og det å begynne den prosessen igjen er svært lite tiltalende.

    Neste gang sørger jeg for å ha elektroniske tillatelser i orden i utgangspunktet. Eller kanskje jeg skriver en bok uten noen bilder…

    I alle fall: dette kan være en grunn til at det fortsatt vil være mange bøker – bl.a. vår bok – som IKKE er tilgjengelig for Kindle og andre leseplater.

  2. Jill: Mange takk for innspillet. Du er inne på noe veldig viktig, som jeg glemte i farta: håndtering av rettigheter for bøker med illustrasjoner er betydelig mer komplisert enn hva tilfellet er for ren tekst – i enkelte tilfelle har jeg hatt med flere titalls ulike rettighetshavere (og ulike kontraktsregimer) å gjøre.

    Ellers leser jeg altså på boka du vet. Takker for tilliten! :-)

  3. Det minner meg om Shelley Powers sin erfaring med at Amazon ser ut til å eksprimentere vel mye med prissetting o.l. http://realtech.burningbird.net/web/ebooks/grumbles-kindletown . Shelley Powers’ bok «Painting the Web» er forøvrig blant O’Reillys DRM-frie ebøker http://toc.oreilly.com/2008/07/30-oreilly-titles-now-available-as-ebook-bundles.html

    Det er litt ironisk forøvrig at kindlebøkene har DRM, men musikk kan kjøpes uten DRM. Ingen av delene er spesielt relevant for Norge siden vi ikke kan kjøpe slikt fra Amazon.

  4. Tallene i artikkelen hos E24 er ikke fra Amazon, men fra et markedsanalyseselskap. Så for alt vi vet har ikke Amazon klart å selge en eneste en.

    En rekke aktører har lansert ebokprogramvare for Iphone som tillater direkte nedlasting av bøker, deriblant eReader og Stanza. Mobipocket har også annonsert at de vil lansere en utgave for Iphone, men det er usikkert når det skjer. De som har lyst til å lese på sin Ipod trenger dermed ikke la seg stoppe av Jobs avmålte holdning.

  5. Emod: Problemet er ikke leserprogramvaren, som har eksistert på PDAer siden tidlig 90-tall, men innholdet. Jeg har brukt ymse ebokprogramvare siden den gang, og har aldri hatt noe problem med å finne et eller annet å lese. Men hvis utgangspunktet er det motsatte (og vanligste), dvs at jeg er på jakt etter en spesfikk bok eller forfatter fra nyere tid, stopper det som regel brått.

    Apple har en ganske høy stjerne i bokbransjen, som leverandør av plattformen de fleste bøker designes på. Slik jeg ser det, er dette dermed den eneste aktøren som p.t. kunne forhandle fram en kommersiell løsning som fungerer på tvers av landegrensene.

  6. Eirik: Enig i at utgangspunktet er at man ønsker å lese noe bestemt og ikke kun å lese. På den andre siden er det også slik at en bokhandlers bestrebelser på å gjøre seg av med noen titler fremfor andre ikke går helt upåvirket hen. Pris og tilgjengelighet har derfor ført til at jeg etter leseplateanskaffelsen leser mindre norsk og flere eldre verk enn hva jeg gjorde før.

    Leseplatens anvendelighet og utbredelse avhenger av at bøker i det hele tatt er tilgjengelige i en elektronisk utgave og at distribusjon og konsum kan gå for seg på en liketil og hyggelig måte. Det er mulig at Jobs kan gi oss det, men det er bekymringsfullt om enkeltaktører får for mye kontroll over salg, distribusjon og konsum av det skrevne ord.

    Blant de mer idealistisk anlagte hersker det vel enighet om at bokmarkedet fortsatt bør fordeles på flere aktører i alle ledd og at dette må bety bransjestandarder og åpne format (som epub) og fravær av DRM-låsing. Særlig etter vedtakelsen av åvl § 53 om forbud mot å omgå DRM vil det være vanskelig å få til et marked med flere beskyttede format som eksisterer ved siden av hverandre (særlig om man anlegger en norsk synsvinkel, om det i det hele tatt er relevant). Målet må derfor være felles standarder og fravær av DRM-lås, noe som vil krever disiplin blant publikum og en visjonær bokbransje. (…eller fravær av leseplater…)

  7. Spørsmålet er om folk gidd å bruke pengar på dyre leseplater når ein snart får ein Dell Mini til 299 USD, med innebygd 3G og Wifi. Skjermar idag har vorte veldig bra, og små smarttelefonar er supre å lese på.

  8. Emod, Pål: Amen og amen. Så lenge bokbransjen kun kurtiserer svært restriktiv DRM, lever jeg godt uten kommersielle ebøker (okei, med noen unntak) og leseplate… :-)

  9. Pål: Ja det blir spennende å se utviklingen av markedet for dedikerte enheter, særlig siden de generelt lave prisene for forbrukerelektronikk ikke gjenspeiles i prisene på de dedikerte enhetene som selges i dag.

    Personlig tror jeg at det finnes et slikt marked og at det vil bli betydelig, men dette er kanskje først og fremst begrunnet i egne personlige preferanser som er nok er formet av pboka: lav vekt, ergonomi, fravær av baklys, skjermstørrelse og offline.

    Jeg er litt nysgjerrig – er det noen som koseleser fra mobiltelefoner og/eller den ultraportable i godstolen/senga?

  10. > noen som koseleser fra mobiltelefoner og/eller den
    > ultraportable i godstolen/senga?

    Jeg har gjort det i årevis, og i og med at Mobipocket har overlevd i over 8 år (en liten evighet i denne bransjen), tyder ting på at jeg ikke er alene…

    Ellers er jo svært mye av lesingen folk gjør på skjerm for underholdningens/kosens skyld, så det bokbransjerelevante spørsmålet blir heller om det er noen som leser lange, boklignende tekster på sin smartfon eller bærbare.

  11. Har koselest på det meste av mobiler og datamaskiner jeg har hatt tilgang til, båte rocketbook, softbook, Sony-Ericssons diverse mobiler og for øyeblikket iRex Illiad, som klart er den beste for romanlesning.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *