De 20 beste science fiction-filmene

Totalt nedsylta som jeg er for tiden, bruker jeg anledningen til å få sett noen av filmene som gikk meg hus forbi i et travelt arbeidsår. Sunshine var en av disse filmene. Komboen romferd, solfysikk og Stor Idé (Jorda dør fordi Sola lyser svakere) burde normalt falle i min smak. Isteden ble “Sunshine” en av de mest irriterende filmopplevelsene jeg har hatt på lenge, et klassisk eksempel på Hollywoods altfor vanlige blockbuster-sammensurium av überforutsigbare bø-effekter, pompøs selvhøytidelighet (jamfør I, Robot) og lass på lass med dårlig vitenskap. * Spoilervarsel nedenfor *

Nei regissøren, intensiteten til sollyset nær Merkurs bane er ikke sterk nok til at astronauter forvandles til aske, mens metall går opp i flammer. Strålingen er betydelig sterkere enn på Jorda, men Merkurs overflate av stein og metall ser ut til å klare seg bra, likeså en rekke romsonder som har beveget seg gjennom samme område. Hvilket bringer oss til hovedinnvending nummer to: man kan ikke basere en historie på premisset om at det finnes en “dødsone” som gjør det umulig å sende radiosignaler nær Sola. Den finnes ikke (jamfør romsondene), og om den hadde eksistert, kunne man lett omgått problemet ved å basere kommunikasjonen på laserlys.

Lista over tull og tøys i historien kunne ha blitt lang og kjedelig, men jeg nøyer meg med å konstatere at “Sunshine” er like troverdig i sin skildring av Solsystemet som “Red Planet” og “Mission to Mars” (eeek!) Men det fikk meg til å tenke. Siden vi nå går inn i en periode da det vil bli sett mye (og bare innrøm det – ganske dårlig) film, kunne det jo passe med en liste over de virkelig gode science fiction-filmene. Listen over gode science fiction-bøker fra tidligere i år ble godt mottatt, og jeg sier som den gang: har du noen forslag eller refleksjoner, så sleng inn en kommentar, da vel.

Min liste:

  • 2001 – A space Odyssey: Ingen over, ingen ved siden. Nei, jeg har heller ikke skjønt slutten, og jeg har lest flere bøker som forsøker å forklare den…
  • Abre los ojos (Open Your Eyes): Mareritt, hallusinasjon eller virtuell virkelighet? Versjonen med Tom Cruise (Vanilla Sky) framstår som en Kina-kopi i sammenlikning.
  • A.I.: Det er de tre firedelene av denne filmen som preges av Stanley Kubrick som gir den en plass på lista. Den siste firedelen er Spielberg på sitt verste.
  • Alien: Mageknip blir aldri det samme etter at du har sett denne filmen
  • Back to the future: Med Michael J. Fox og en DeLorean i hovedrollen, er filmen idag en tidsreise på flere plan. Ufrivillig metadyp, mann.
  • Blade Runner: En strålende film, som kan bli enda bedre hvis regissøren klarer å bestemme seg for hvordan den skal slutte.
  • Close Encounters of the Third Kind: Får du først UFO-melodien inn i hodet, går den aldri vekk. Da-di-da-da-DAAA.
  • Contact: Premisset for filmen er fremdeles science fiction, dessverre. Ellers et eksempel på at boka er bedre enn filmen, og at Hollywoods frykt for støte kristne er mye eldre enn The Golden Compass.
  • Jurassic Park: Paleo-kloning og T. Rexer som mumser advokater – er det mulig å ikke like en slik film?
  • Men in Black: Det var denne som fikk meg til å skjønne hvor gedigen Will Smith kom til å bli i Hollywood. Mannen er så kul at det nesten er smertefullt.
  • Metropolis: Den første moderne SF-filmen, og fremdeles et mesterverk.
  • Minority Report: Peter Stormare som synger “Små grodorna” er verdt DVD-leien alene. Datamaskinene og den personlige reklamen er heller ikke uefne.
  • On the Beach: En visjon av en framtid vi heldigvis unngikk, men dommedagsstemningen er velkjent for alle som ser Dagsrevyen.
  • Serenity: Western møter Space Opera, og resultatet er yeehaw!
  • Sky Captain and the World of Tomorrow: Kontrafaktisk historie møter kunstprosjekt, og resultatet er en nyskapende animasjonsfilm du enten liker eller hater. Me like.
  • Star Wars: Greedo skjøt først. Ingen tvil.
  • Star Wars V – The Empire Strikes Back: Det var i de dager da Harrison Ford hadde tre ansiktsuttrykk, som han kunne turnere med finesse nok til å bære en hel film (jamfør Witness). Og så er det Finse, selvsagt.
  • Terminator 2 – Judgment Day: Man burde bytte om på helte- og skurkerollen oftere når man lager oppfølgere.
  • The Boys from Brazil: Kloning handler om langt mer enn sauer og selvlysende katter.
  • The Matrix: Banebrytende. Oppfølgerne er NRK Stortinget med innlagte slåsscener.

Merknad: Det er ikke helt lett å skille mellom science fiction og fantasy, men et hovedkriterium for meg er at filmen stort sett ikke må bryte med for mange kjente naturlover. Litt synskhet (Minory Report) eller en altomfattende Kraft (Star Wars) kan til nød gå, mens superheltfilmer som er fundert på antigravitasjon, røntgensyn og kryptonitt blir fantasy for meg. At Star Wars VI falt ut skyldes ene og alene ewokene. Ekte SF-filmer har ikke teddybjørner i en hovedrolle. Så enkelt er det bare.


Lesernes liste:

Andre lister:

Dette er årets siste posting fra min side. En riktig god jul og et godt nyttår til alle mine lesere! :-)

Share/Bookmark

33 kommentarer

  1. Morten Lode says:

    Mye snacks her, men naturligvis noe jeg savner. Gattaca er en flott scifihistorie. I filmen “Strange Days” er handlingen satt til 1999, og filmen inneholder bare ett eneste, men sentralt, scifi-element. Når det gjelder filmer som tar den helt ut, så har jeg sansen for 5th element, stargate og starship troopers. Ikke at jeg klarer å lage noen definitiv topp ti liste. det finnes heldigvis flere enn ti gode scifi-filmer! :-)

  2. Anders Thue says:

    En sterk liste du har satt opp. Men jeg savner kortfilmen “Reisen til Månen” – laget i 1902(!)

  3. Kjell says:

    Føyer til følgende verk, som du må ha glemt i forbifarten (OK, da blir det flere enn 20 filmer…):

    The Terminator: “I’ll be back.” Gjennomført bra (dvs dyster) stemning. Gode “sett gjennom robotens øyne”-effekter.
    Terminator 3: Rise of the machines: Jepp, syntes faktisk den var vel så god som T2.
    Aliens: Mens Alien var gysende rom-skrekk, var Aliens dundrende god rom-action; resten av Alien-filmene duger ikke, etter min smak.
    Gattaca: Iskald sak om genetikk og overvåking, denne.
    Predator: Fin thriller. Og som så ofte: eneren god, oppfølger(en|ne) dårlig.
    Starship Troopers: NB: ganske så annerledes og plattere enn boken, men står på egne ben som en SF-actionkomediemonsterfilm.

    Og, ja, Stormare og hans svenske legesekretærs “Små grodarna” i Minority Report er verdt hele DVDn. Ekstrabonus for Skandinaver! :-)

  4. Eirik says:

    Okei, “Starship Troopers” har jeg også sansen for, det blatant fascistoide budskapet til tross (men skygg for guds skyld unna oppfølgeren!) :-D “Gattaca” fikk jeg ikke helt under huden, i så måte gjorde “The Island” sterkere inntrykk på meg. “Reisen til Månen” har jeg bare lest om, aldri sett. Skjønner at det må gjøres!

  5. Er det lov å anta at ingen av dere har sett filmversjonen av ‘Slaughterhouse-Five’? ;-)

    PS: http://www.imdb.com/title/tt0069280/

  6. Bra liste, men litt moderne slagside på den, synes jeg. Det ble laga sci-fi før «2001» og «Star Wars» også. Savner litt mer 50-tall.

    Jeg ville iallfall hatt med «The Day the Earth Stood Still», «Invasion of the Body Snatchers» (originalen fra 1956), «Forbidden Planet» og «The Incredible Shrinking Man».

    Andre gode sci-fi-filmer fra 50-tallet er «20.000 Leagues under the Sea», «Gojira» og «The Fly».

  7. Eirik says:

    Rune: Det er lov å anta det i mitt tilfelle – takk for tipset!

    Stian: Jeg reflekterte selv over den skjeve aldersfordelingen på forhånd, og må gi deg rett. Gode forslag – det går mot en leserliste…

  8. K E E, Skien says:

    Etter å ha lest Clarke’s 2001 falt det noe på plass med den slutten på flimen.
    Men dene “kontaktscenen” var ikke bra oversatt til filmmediet.

  9. Eirik says:

    I “The Lost Worlds of 2001″ fra 1972 forklarer Clarke også mye, og siden den er skrevet så kort tid etter arbeidet med filmen virker den mer umiddelbar enn mye av det som er sagt og skrevet senere. Boka ble forøvrig borte under en flytting, og det irriterer meg grenseløst når jeg tenker på det.

  10. Aksel says:

    Mon tro om du har glemt å føre opp “Independence Day”…

    Meget bra liste. Det er ikke med lettet hjerte jeg må melde at jeg kun har sett få av disse. Jaja! Nå får jeg en god liste jeg kan rote frem fra obskure torrent trackere og se i julen.

    God jul Eirik, og godt nyttår!

  11. Aksel says:

    “Eternal sunshine of the spotless mind” inneholder SF nok for meg, og er en film som bokstavelig talt åpner sinnet. Et must for alle Steven Pinker-fans.

    (Og manusforfatter Charlie Kaufman er jo et geni da, suppler gjerne med Adaptation og Being John Malkovitch (virkelighetsmanipulering og metanivåer så det holder). Regissør Michel Gondry gjorde vel sist “Science of sleep”, en film jeg ikke har fått med meg, men som visstnok ikke var like vellykket, det var vel heller ikke Kaufman som skrev manus på den.)

  12. Eirik says:

    > Mon tro om du har glemt å føre opp “Independence Day”…

    Hehe, ikke på min liste, nei. :-D Den har riktignok litt av tematikken til Arthur C. Clarkes geniale “Childhood’s End” (en bok som virkelig fortjener filmatisering), men det blir for mye amerikansk kraftpatriotisme for min smak, gitt.

    * spoilervarsel *

    Geek-kredden er heller ikke helt god, kfr løsningen med å koble en Mac til et fremmed romskips datasystem og injisere et virus. Det fikk hele Colosseum til å gapskratte i sin tid – og ikke på noen god måte (det var i de dager Macene var kjent for ikke å ville snakke med noen andre enn hverandre.) Men hey, filmen har jo Will Smith, som med denne og “I, Robot” og “Men in Black” og nye “I am Legend” begynner å markere seg som noe av en SF-stjerne.

  13. Morsomt hvordan Arthur C. Clarke i 3001 får til det å infisere et fremmed datasystem uten at det virker latterlig. Vha. én eller to setninger fikk han det liksom til å virke troverdig?!

  14. Arve says:

    Hva gjelder sci-fi, så vil jeg peke på (nye) Battlestar Galactica. Nå er det rett nok ikke en film, men snarere 3 sesonger pluss en miniserie av sci-fi-goodness som ikke tar seg altfor mange friheter (noen er det selvsagt).

    Det eneste som irriterer meg, er at det er så lenge å vente på konklusjonen.

  15. Jeg skjønner etterhvert hvor lite SF jeg har sett …

    men slutten av 2001 er da klar som blekk, det er bare å lese boka.

    Et av problemene mine er at jeg ikke er særlig begeistret for Kubrick, han prøver å fange stemningen i fortellingen uten å være tro mot historien, og det irriterer pedanten i meg :(

    Blade Runner? Deckart er ikke replikant, ikke på vilkår, Dick hadde aldri gått med på det.

    Ja, Han Solo skjøt først, jeg så det tydelig da jeg så den i 1980 …

    Og du burde hatt med «Silent Running» og «Logan‘s Run» og «A Boy and his Dog» kanskje … eller kanskje ikke.

  16. Eirik says:

    Morsomt at du nevner Silent Running, Rolf. Den er jo regissert av Douglas Trumbull, som også var ansvarlig for de epokegjørende spesialeffektene i “2001” (og som fikk kosmonauten Aleksej Leonov til å si “nå føler jeg at jeg har vært i verdensrommet to ganger”). Ved siden av miljøbudskapet gjorde de spektakulære effektene den til en usedvanlig avansert film for sin tid. Jeg husket hvor sterkt inntrykk “Silent Running” gjorde på meg første gang jeg så den. Men da jeg så den igjen for et par år siden, kom jeg til at den hadde tålt tidens tann langt dårligere enn andre filmer jeg så i ungdommen (som “Star Wars” og “Alien”). Derav den manglende plasseringen på min liste…

  17. Ronny says:

    Her er lenken til månefilmen fra 1902
    http://www.archive.org/details/Levoyagedanslalune

    Ellers savner jeg 5. element Multipass!
    og
    First Contact – den overlegent beste ST-filmen, uansett mannskap. Engage!

  18. Eirik says:

    Arve: BSG var totalt oppslukende til midten av sesong 3, da jeg begynte å dette alvorlig av lasset (det skjer gjerne med meg o serier, så i det perspektivet er jeg glad for at “Firefly” ble kortvarig…) Veldig spent på hva som skjer med sesong 4, forhåpentligvis klarer jeg å hekte meg på igjen.

    Ellers husker jeg jo da filmversjonen av TV-serien kom på kino i Norge på slutten av 70-tallet. Sulteforet som jeg var på SF, gikk jeg selvsagt og så den, og ble sjokkert over hvor mye dårligere den var enn “Star Wars” og “Close Encounters”, som begge hadde gått ganske nylig. Den ble vel bare slått av The Black Hole, som også gikk omtrent på samme tid.

    I det hele tatt er det laget mye dårlig science fiction. Noen som husker The Lawnmower Man? ;-)

  19. Lilja says:

    Lister er alltid en suksess. Generelt er jeg ikke spesielt begeistret for SF ene og alene av den grunn at jeg syntes virkeligheten er å foretrekke OG som regel overgår den enhver fantasi.

    Som deg Eirik foretrekker jeg når jeg først ser SF at det skal være mulig å forholde seg til grunnleggende fysiske lover. Dersom det ikke er tilstede bør det være noen helt eksepsjonelt elegante omgåelser.

    Den første Matrix filmen klarte dette. Star Wars har noen råe “flight” scener og Men in Black har sjarm og humor.

    God ide med listen okke som :-)

    En riktig GOD JUL til deg og dine også! (det inkluderer Ada og Linux selvsagt :-) )

  20. Magnus says:

    Fin liste, men hva med disse:

    Children of Men – Alfonso Cuaron (2006)

    “The world was stunned today by the death of Diego Ricardo, the youngest person on the planet, the youngest person on earth was 18 years, 4 months, 20 days, 16 hours, and 8 minutes old.”

    Brazil – Terry Gilliams (1985)

    “Arresting Officer: This is your receipt for your husband… and this is my receipt for your receipt.”

    Det er tydelig at jeg har en hang til dystopier.

    (Er i likhet med andre stor fan av manusene til the Kaufmans, men det går nok ikke under SF hos meg.)

  21. Aksel says:

    Magnus, akkurat Eternal sunshine mener jeg definitivt er SF. Den er imidlertid så sjangersprengende at man har problemer med å kategorisere den, og dermed faller den utenfor konvensjonell SF, filmen er rett og slett for smart for sjangeren. Akkurat som de litterære klassikerne til f.eks. Wells, Huxley og Orwell, som heller ikke har mye til felles med mainstream SF i dag. Eternal sunshine så jeg da den kom som en moderne parafrasering over nettopp Orwells 1984; de unge elskende som prøver å gjemme seg fra – tidstypisk nok – forskere som benytter en hjernescanner til å fjerne uønskede minner (selv om de frivillig lar seg scanne), det er en påminnelse om hvor “last year” overvåkningskameraer har blitt, og at problemstillingen er individualisert er også tidstypisk, Orwells store kollektiv som overvåkes føles litt datert i dag.

    (mente ikke de andre Kaufmanske kan kalles SF, jeg var litt upresis der)

  22. Anne Pihl says:

    Jeg inkluderer gjerne “Galaxy quest” på listen. Er det fordi den er en parodi den ikke er nevnt tidligere? Den parodierer jo Star Trek med både kjærlighet og finesse, så da kan det jo absolutt tilgis. Men kanskje den er mer komedie enn SF, når jeg tenker meg om.

    Ellers fin liste – irriterende mye jeg ikke har fått sett. Og Sunshine var noe tull.

  23. Eirik says:

    Anne: Galaxy Quest har jeg bare sett den siste halvtimen av, og det er synd! Ikke bare verdsetter jeg parodier (jamfør “Men in Black” på lista), men jeg er også en fan av Tim Allen (de fleste rundt meg mener det er like sykt som å ha sans for Steven Seagal, men der har du meg…) Hermed lagt inn på leserlista. :-)

    Har forresten retta på URLen din, det var et punktum som ble en bindestrek. Kul blogg du har!

  24. Paul says:

    Mange bra filmer er nevnt.
    Her er noen flere:

    Zardoz (1974)
    Quintet (1979)
    The Man who fell to earth(1976)
    Der Grosse Verhau (1971)
    Je t’aime Je t’aime (1968)
    Alphaville(1965)
    Stalker (1979)
    Eolomea (1972)
    Strange Invaders (1983)

  25. Eirik says:

    Paul: Takk for å ha redusert det anglosaksiske preget på lista. Eolomea har jeg aldri hørt om (med skam må meldte ante jeg ikke at det ble laget SF i DDR, hinsides de avanserte kjøretøyene til Der Sandmann). Når jeg tenker etter bør også Koi Mil Gaya, den første indiske SF-filmen, være med på lista. Ikke fordi den er så veldig god, men fordi den utvilsomt er banebrytende på sitt vis. Bollywood møter “Close Encounters” – øvrige kommentarer burde være overflødige. ;-)

  26. Paul says:

    Indiske sci-fi filmer gresk(!)for meg. Men hvorfor ikke? De lager jo utallige filmer der borte.
    Eolomea er fra DDR,ja. Glimrende filmmusikk, og filmen selv er slett ikke ille.
    De lagde også western i DDR, med høy Sølvpilenfaktor.

    Je t’aime Je t’aime er den eneste av filmene jeg nevnte som ikke finnes på dvd.
    Synd, for det er en glimrende tidsreisehistorie.

  27. Eirik says:

    Vel, man kan alltid håpe at filmen lanseres på DVD. I årevis lette jeg etter et sted som solgte Ariane Mnouchkines enestående Molière på VHS (og siden på DVD). Jeg ga opp for noen år siden. Men her forleden var jeg hos mine foreldre, og hva skuet mine lyseblå, om ikke nettopp “Molière” på et bord.

  28. B says:

    imponerende liste. tror ikke jeg tør å begynne med å se alle sammen.hper forresten batteriene ble riktige? våre puser er en rolig og en fryktelig redd for rakettmonstrenes verden. noen burde skrive noe om pusekatters oppfattelse av slike lysende kometbomber. en liten, og “urealistisk” fantasy-dings ;) godt nyttår til alle dere!

  29. Eirik says:

    B: Batteriene fungerte utmerket. Heldigvis trengtes de ikke igår, da kattene kom hjem i god tid før rakettgalskapen brøt ut for fullt. Da det sto på som verst igår, var det mye ører klemt ned mot hodet og skremte blikk, men heldigvis virker det som om det var litt færre raketter enn året før. Godt nyttår til tobente og firbente hos dere også!

  30. Kjell says:

    Urgh, hvordan kunne jeg glemme Soylent Green fra 1973, som jeg liker godt til tross for sine mangler. Det er forøvrig “vår alles kjære” Moses som spiller hovedrollen. :-)

    Ellers kan nevnes at filmen er en av de første Hollywood-produksjonene som viser et videospill i aksjon — det første arkadespillet, nemlig det høyst futuristisk utførte (kabinettet) “Computer Space”. Fin jente som spilte, også.

  31. Eirik says:

    Jeg så “Soylent Green” for ikke så lenge siden, og ble slått av hvor presist filmen fanger sin tidsånd. Den ble spilt inn da den rådende oppfatningen blant fremtidssynsere (som “Romaklubben”) var at verden gikk mot ukontrollert befolkningseksplosjon og sultkatastrofe. Det er greit å ha i bakhodet før man ler rått av skildringen av New York i 2022. I tillegg er den også betydelig bedre spilt enn “Logan’s Run”, som har noe av den samme bakgrunnen. Så joda, alt i alt var “Soylent Green” en overraskende positiv filmopplevelse. Og sluttscenen med Edward G. Robinson er jo direkte gripende, av flere årsaker.

  32. Espen says:

    Om Det femte element:

    En stund siden jeg så den, men om jeg forstod den rett;

    Iblant truer en ondskap med å ta over universet, og den eneste måten motparten kan ta forhindre at vårt univers blir erstattet av en mørkere og mindre vennlig versjon. Kanskje er det en metafor for ying og yang for alt jeg vet, og hvor viktig det er at motpartene balanseres. En av tingene som finnes i vårt univers som mangler i det andre er kjærligheten. Om den forsvinner vil vi miste overtaket, og ingenting vil noensinne bli det samme.
    De fire elementene er som kjent jord, luft, ild og vann. Kjærligheten, som superdama er en avatar e.l. for, er hva som gjør at man kan slå mørket tilbake. Kan hende kanaliserer hun kjærligheten Bruce Willis føler for henne? Så mye science fiction er det kanskje ikke, men filmens utseende var ikke typisk Hollywood, noe som i seg selv var forfriskende.

    Vet at dette handler om filmer og ikke TV-serier, men never likevel at første par sesonger av Lexx etter min mening er severdige, om TV-serier noengang skulle bli tema.

  33. sandra says:

    Hmm.. Siden ikke noen andre gjør det vil jeg nevne at “hitchhikers guide to the galaxy” så absolutt burde vært med på lista! Hysterisk morsom film! Helt fantastisk space opera som gjør det herlig lett å elske science fiction!

Legg inn kommentar

Vis folkeskikk, vær relevant. Din ytringsfrihet er ikke min publikasjonsplikt.