Jeg vet ikke om inspirasjonskilden er Elisabeths mange bloggpostinger om kule interørting, eller kanskje inntrykk etter Jørn Hurums morsomme forelesning om fiskeøgler og deres favorittmat under Gyldendaldagene igår, men uansett falt jeg pladask for denne nautilus-inspirerte lampa fra Unless • Lighting. Synd den er så dyr… (Via Inhabitat)

Enhver tvil om hvem som kommer til å overta etter oss blir ryddet bort av det ovenstående klippet. Siden klippet er fra 1970-tallet, er det også en kulturhistorisk reise i bl.a. hårfrisyrer. (Via SF Signal)

…kan sees i dagens Klassekampen. Som vanlig har andre medier fanget det opp, og jeg er gjest i henholdsvis P4 Bandit (15:30), Østlandssendingen (16:45) og Dagsnytt 18 (18:15) idag. Og ja, det er helt sant: jeg ser gjerne mer populærkultur i Wikipedia. Artikkelen om Olsenbanden er en god start, ikke minst fordi den hinter om tyskernes besynderlige fetisj for Olsenbandefilmer.

Julegaven til den som har alt: blekksprutinspirerte visper. Vakkert.

En 35 kilos Haliphron atlanticus ble levert til havforskningsinstituttet i Flødevigen her om dagen, melder Agderposten. T-skjorta er nå sendt fra USA, så jeg kan stå klar når de ankommer Oslo.

Bruce Schneier blogger Greenland Squid Balls, som ser ut til å være en slags ostepopaktige thaisnacks med kraftig smak av tiarmet blekksprut. For egen del har jeg vært dypt skeptisk til slik føde etter å ha prøvd tanzaniansk ostepop som ble solgt på gata i Zanzibar - innholdet hadde sikkert ligget i 40 graders varme i gud vet hvor lang tid, og det faktum at det ikke hadde råtnet forlengst sa sitt om mengden av konserveringsmidler.
Jeg ville uansett ikke ha prøvd meg på akkurat dette snopet, jamfør følgende historie: etter prisutdelingen i Göteborg nylig ble jeg invitert ut på middag av prisutdelerne. Menyen var stor og fristende, men jeg reserverte meg på prinsipielt grunnlag mot de friterte blekksprutringene som ble anbefalt til forretten. Da noen lurte på årsaken, henviste jeg til min siste bok, og spurte bokfolket rundt bordet om de hadde hørt om andre forfattere som la om kostholdet som følge av noe de selv skrev. Ingen kom på noe i farten, og utfordringen går derfor videre til litteraturhistorisk kyndige lesere: hvor vanlig er dette egentlig?

En saftig godbit fra vitenskapshistorien:

Mollusks, such as the octopus, the sepia, and the calamary, have sexual intercourse all in the same way; that is to say, they unite at the mouth, by an interlacing of their tentacles. When, then, the octopus rests its so-called head against the ground and spreads abroad its tentacles, the other sex fits into the outspreading of these tentacles, and the two sexes then bring their suckers into mutual connexion.

Glemte jeg å si at man ikke bør la barna lese dette? Okei, nå er dere advart…

ScienceDaily melder at blekkspruter i tillegg til synlige fargeforandringer med kromatoforer (se bildet til høyre) også kan sende ut skjulte signaler på huden ved å reflektere polarisert lys. Det gjør det i prinsippet mulig for visse blekksprutarter å holde på kamuflasjefargene, samtidig som de formidler informasjon som mindre avanserte predatorer ikke kan se (i alle fall mindre avanserte predatorer uten Polaroid-briller). Litt som hemmelig skrift, altså. Kjekt å ha om man forsøker å se ut som en bit av et korallrev, for eksempel.

Torsdagens blekksprutbloggposting ble forsinket på grunn av ustabil server (nok en gang, grumle, grumle), men her er den: Blekksprutsåpe med en påmontert blekkdispenser som er ment å få barn til å vaske hendene ordentlig. Er smart for katteeiere også, den. (Via Schneier)