Store norske leksikon (SNL) har fått nytt navn, nye eiere og ny daglig leder, og forleden ble det kjent at man også har ansatt Ida Jackson. Med ansettelsen av Jackson (the blogger formerly known as Virrvarr) vil Norsk nettleksikon (NNL) kanskje klare å kjøpe seg en 2.0-troverdighet den forrige inkarnasjonen aldri fikk. I så måte var dette et klokt valg.
Det viste Jackson på en overbevisende måte igår, da hun oppfordret tidligere brukere til å si sin hjertens mening om SNL i den nye bloggen sin. Det datt raskt inn mange (i skrivende stund over to hundre) godt begrunnede kommentarer, og resultatet av denne vellykkede crowdsourcingen er en konkret, ærlig og temmelig nedslående liste av innvendinger. Blant gjengangerne er disse punktene:
- Leksikonets artikler har så lav google-rank at de ofte er usynlige
- SNL har knapt internpekere eller ordentlige kildehenvisninger
- Mange artikler er preget av manglende oppdatering
- “Kvalitetssikret”-stempelet er ingen garanti mot feil i artikler
- Det finnes også endel artikler med tvilsom vinkling (alternativmedisin nevnes som eksempel)
- Mange av artiklene er for korte og/eller holdt i et lite tilgjengelig språk
- Leksikonet fremstår som gammeldags fordi det har lite stoff om populærkultur, IT, nettkultur osv
- Gjennomgående har det en stygg og lite brukervennlig layout, og dårlig struktur på artiklene
- Leksikonet har et “ovenfra og ned”-tonefall
Det er verdt å merke seg at leksikonets forrige eier, Kunnskapsforlaget, var klar over disse innvendingene da man gikk igang med å skape et mer tidsriktig tilbud i 2008. Redaksjonen tok tidlig kontakt med kritikere og wikipedianere, fikk innspill og etterkom flere av dem (å slippe brukerne til sto høyt på lista til de av oss som ble invitert til møte.) Men det ble dessverre aldri tid eller ressurser til å gjennomføre den nødvendige snuoperasjonen, og fra eiersiden gjorde man i tillegg flere feil som levnet leksikonet få sjanser i nettmarkedet.
Spørsmålet er om NNL vil lykkes bedre. Selv om leksikonet har 30 millioner i kassa, tre år på seg og en anerkjent “rainmaker” som leder, er det svært mye som skal gjøres. Konkurransesituasjonen er om mulig enda mer utfordrende enn for tre år siden. Wikipedia eier dette markedet, og ennå har ingen konkurrent klart å knekke koden (når Encyclopaedia Britannica ikke kommer seg ut av bunnsjiktet kan man saktens spørre seg hvordan NNL skal klare det.)
Det kan argumenteres for at det blir enda vanskeligere å få det til denne gangen. For mens SNL hadde en erfaren leksikonredaksjon og to av landets største forlag i ryggen, er det en bank, en forfatterforening, Fritt Ord, Nasjonalbiblioteket og flere universiteter som står bak NNL. Ikke det beste tenkelige utgangspunktet for å skape en effektiv struktur for digital kunnskapsproduksjon, dette.
Gid innholdsproduksjon alltid var så gøy som dette!
Konseptet om å gjøre NNL vel så sosialt som Wikipedia har også kimen i seg til intern konflikt. Jeg er nemlig ikke overbevist om at alle de som er ment å bidra til leksikonet (som akademikere som valgte å ikke skrive i Wikipedia) føler seg komfortable med Ida Jacksons metaforvalg her:
Store Norske leksikon var en fest med få inviterte. Det skal ikke Norsk nettleksikon bli. En blogger er en vert som fungerer som en toastmaster på en fest. I framtiden er målet at dette selskapet skal bli stort og mangfoldig og at alle skal føle seg velkomne. Jeg skal metablogge leksikonet, og åpne opp denne festen.
Jeg håper virkelig man lykkes denne gangen. Konkurranse er alltid bra, og et vitalt NNL kan bli et nyttig tilskudd til det eksisterende leksikonmiljøet. Men for at det skal skje, bør NNL sikte høyere enn å lage en like artig fest som konkurrenten. Helst bør man gjøre noe som er så innovativt at konkurrenten blir halsende etter.
NNL trenger med andre et Apple-øyeblikk, og det er ikke lett å få til uten Steve Jobs. Har man ikke en Jobs for hånden, er det likevel mye som kan gjøres for å sparke liv i gamle SNL. For eksempel:
- Skaffe en ledelse som fronter NNL på en positiv måte der det teller. Og det er altså ikke Dagsnytt 18 eller kronikkspalten i Aftenposten. Et nettleksikon lever og dør på nettet, og kompetent og hyppig deltakelse i sosiale nettmedier er et must for den usynlige oppkomlingen. Målestokken for inkompetent opptreden på nettet er opplagsverket Allkunne, som gikk på et ydmykende nederlag der det teller – blant annet fordi ledelsen ikke eide begreper om viktigheten av en nettmediestrategi.
- Skaffe en redaksjon som har myndighet til å gjøre smertefulle valg. I sluttfasen var SNL verken fugl eller fisk – verken papirleksikon på nett eller sosial arena for kunnskapsproduksjon. Den nye redaksjonen må legge den diskusjonen død så fort som mulig, om den skal ha håp om å trekke til seg de frivillige bidragsyterne man (presumptivt) ønsker seg.
- Slutte å rakke ned på konkurrenten. SNLs støttespillere brukte for mye tid på å snakke om hva som var dårlig med Wikipedia, og oppnådde dermed bare å definere sin virksomhet på konkurrentens premisser. NNLs nye leder, Anne Marit Godal, la opp til en videreføring av dette da hun i sin tiltredelseserklæring nylig frakjente Wikipedia all ære. La oss håpe at valget av Ida Jackson innvarsler en mindre angstbitersk strategi.
- Slutte å bruke fortidens retorikk. Argumentasjonen for drift av SNL ga ofte en følelse av at året var 1910 og ikke 2010. At leksika var viktig i nasjonsbyggerfasen lar seg forstå, men SNLs støttespillere la aldri fram dokumentasjon på at oppslagsverk fortsatt er av avgjørende betydning for språk, kultur og samfunn. Inntil den foreligger, bør man la være. Også fordi den aldersstegne retorikken tar fokuset vekk fra fremtiden.
- Finne områdene der konkurrenten er svak. Håkon Wium Lie påpekte nylig at Wikipedias publiseringsløsning er dårlig tilpasset det raskt voksende mobilsegmentet. Det er fremdeles mulig for NNL å bli best på mobil, og skape lokaliseringbaserte løsninger i samarbeid med andre aktører (tenk turisme og friluftsliv). Skolesektoren peker seg også ut som et satsingsområde. Mange lærere nærer en dyp (og i mine øyne ganske uberettiget) skepsis til Wikipedia, og vil vite å verdsette et skolerettet NNL.
Det langsiktige målet for NNL er – som seg hør og bør i bokbransjen – å få fast støtte over statsbudsjettet. Forrige gang bokbransjen prøvde å overbevise kulturministeren, var en viktig del av strategien å bruke Wikipedia som ris bak speilet. Det mislyktes – isteden signaliserte ministeren sin sympati for dugnadsprosjektet. Tenk om man neste gang kunne presentere ministeren for et prosjekt som er så nyskapende at det i seg selv rettferdiggjør støtte. Det hadde vært noe.
11/02/2011 at 11:55
Et veldig bra innlegg som jeg mener treffer spikeren på hodet. Nå orker jeg ikke sjekke om dette er nevnt i crowdsourcingen, men det annet viktig punkt som NNL allerede har tapt. I sin kamp for å ønske å være selve definisjonen på et “ordentlig” norsk nettleksikon, har de allerede slått fra seg all kunnskapen som ligger i det å være flerspråkelig. Dette går hånd i hånd i oppfatningen om at leksikonet er gammeldags og sliter med korte artikler. Når jeg finner en for liten eller fraværende artikkel på norsk wikipedia, kan jeg enkelt slå opp i f eks den engelske utgaven. Ser jeg tilbake på mine oppslag er det en grunn i seg selv for å avskrive NNL.
Jeg skal ikke engang gå inn på dette med dissing av kvaliteten til Wikipedia. Man kan jo enkelt slå opp f eks ‘Oslo’ på begge steder. Hvordan lærere skal lære bort kildekritikk når man ikke har noen referanser blir en gåte for meg.
11/02/2011 at 12:06
@Kristoffer: Det er flere som er inne på flerspråkligheten. Tidligere har det vært nevnt (blant annet i kommentarer i denne bloggen) at SNL-redaksjonen var inne på tanken om et skandinavisk samarbeid, noe som i det minste ville gitt muligheten til å sjekke ut ord på svensk og dansk. Men bøygen var og er jo at man i så fall også må samarbeide med kommersielle leksika som kan kreve abonnement for å se hele artikkelen (som Britannica). Vi snakker dessuten om en svær jobb med samkjøring av ulike plattformer (mens alle wikipediaer kjører samme plattform). Så det løpet er ganske sikkert kjørt for NNL.
Jeg merker meg at flere av de som er mest positive til SNL i Jacksons kommentarfelt er lærere eller skoleelever, og en av støttespillerne, NFFO, er landets største forening for lærebokforfattere. Så skolemarkedet peker seg åpenbart ut, men da må man gjøre noe seriøst med kildehenvisningene, ja.
11/02/2011 at 15:02
Artig og alt i alt et perspektiv som kritikk av SNL. Men nå er det NNL, som ikke må gjøre SNL sine feil men som heller ikke kan “bli Wikipedia”.
Jeg var tilstede på NNL-styrets seminar i går, som eneste representant fra det norske Wikipedia-miljøet. Mitt råd var kort fortalt:
– Vær åpne i begge ender – lenker inn, lenker ut.
– Ikke konkurrerer med Wikipedia om det de kan best, utfyll Wikipedias hull (naturfag, biografier, mm)
– Hold lekfolk utenfor, la dette bli Wikipedia for ekspertene (ja, Nupedia mislyktes, men man kan lære av deres feil)
– Penger er gift, alle må jobbe gratis. Belønn forskerne som skriver med ære i stedet, kanskje noen veldig gjeve premier til de mest produktive.
– Bygg ære f.eks gjennom “audition” mellom de fysiske instituttene om å skrive fysikk-artiklene, osv.
– Bruk forretningsmodellen til Encyclopedia Britannica og Nationalencyclopedin: Institusjonelt salg til skoler og universiteter.
Hvis lekfolk slippes inn, som i SNL, tror jeg forskerne vil holde seg unna. De vil neppe holde ut tanken på å skulle belæres på et felt av en lekmann. Eneste vei, tror jeg, er da å la forskerne råde på NNL. Men hvordan man skal få dem skrive, er et tusenkronersspørsmål. Det eneste jeg er overbevist om, er at betaling ikke er veien å gå. Da er all ære, moro og engasjement borte.
11/02/2011 at 15:37
@Erlend: Dette var jo poengterte innspill, med mye som vil falle i god jord hos de potensielle akademiske bidragsyterne. Problemet er som du sier å få forskerne til å skrive. Som gammel formidler vet jeg hvor dypt motviljen mot formidling sitter i mange miljøer, så jeg er usikker på om det lar seg gjøre å inspirere mange nok til å bidra med godt stoff uten honorar.
Og det jo mildest talt et sprik mellom din modell og party-invitasjonen til Ida Jackson, da. Så her må det tas noen vanskelige valg, som sagt.
11/02/2011 at 16:35
Det er vanskelig å se for seg hvordan NNL kan bli en like attraktiv kilde til informasjon som det Wikipedia er når Wikipedia har tilgang på hele verdens ekspertise.
Men selvfølgelig – hvis NNL klarer å skape sin egen nisje med veldig sære og særnorske emner, som f.eks om Myllarguten – så skal du se at dette går riktig så bra. Ja, jeg tror jeg koster på meg et optimistisk smil her 🙂
Auda! Det første treffet jeg får opp når jeg søker på Myllarguten er en lang og fyldig artikkel på Wikipedia. 🙁
11/02/2011 at 17:22
@Åsmund: Hm. Står det i den artikkelen om Myllarguten at han er en fjern slektning av meg? Nei, det gjør det ikke. Det var det jeg alltid har sagt: Wikipedia suger. 😉
11/02/2011 at 17:34
Jeg ser monokultur som uheldig, også på leksikonfeltet. Derfor vil det være nyttig også for Wikipedia på norsk om NNL klarer finne en form som gjør at det kan være en konkurrent. Det er imidlertid vanskeligere nå enn det var dengang SNL gikk ut som gratis nettleksikon. Wikipedia har ikke stått stille, og var en lillebror i antall artikler dengang, men er en storebror nå. Kvaliteten er langt vanskeligere å måle, og det var det feltet SNL ønsket å gi inntrykk av å være overlegne på. Det tror jeg var den største feilen de gjorde. Det finnes dårlige artikler på Wikipedia, og mye som det kan gis berettiget kritikk mot. Imidlertid er kritikken noe som svært ofte vil lede til at det området forbedres, og konkret kritikk vil således ha en svært kort “best før” dato. Den ulne generelle kritikken mot Wikipedia tror jeg slo tilbake på SNL, som man lett kunne se ikke var så overlegne som de selv påsto.
Klarer de få professorer til virkelig å skrive for NNL, vil det glede mange av oss som jobber med konkurrenten deres. Jeg er imidlertid ikke optimistisk på deres vegne. Jeg tror fortsatt at den reelle konkurransen til Wikipedia på norsk vil være Wikipedia på engelsk. I det ligger det en stor utfordring for norsk språk på nett.
11/02/2011 at 17:45
@Hans: Og her syns jeg det er på sin plass å nevne at du er en aktiv bidragsyter til Wikipedia. Din positive holdning til konkurranse er en jeg ofte har møtt hos wikipedianere. Alt hadde vært litt lettere om flere “på den andre siden” hadde hatt en tilsvarende innstilling, slår det meg.
11/02/2011 at 21:03
Jeg ønsker alt vel til Norsk Nettleksikon, men jeg tviler sterkt på om de noen gang greier å trylle fram den magien som skal til for at folk kommer til å bruke dette framfor wikipedia. Hvor mange med formidlingslyst er villig til å investere store arbeidsmengder i noe som med urovekkende sansynlighet ikke kommer til å overleve særlig lenge? Det kommer så mange utfall fra den kanten som bare beviser gang på gang at de ikke forstår dagens mediabruk at jeg ikke levner dem noen stor sjanse. Det er ikke av ondskapsfullhet jeg sier dette, det er er bare en konstatering av vill sprelling fra noen som sakte men sikkert blir trukket til skafottet av krefter de overhode ikke forstår å kontrollere. Jeg har prøvd å fortelle dem noen triks, og SNL har gjort mange bra ting, men halvveis hele tiden. Det halvveise bare fortsetter og fortsetter. Det holder ikke. Min spådom er: Når det 30 millionene er brukt opp så er det ingen, hverken private eller i det offentlige som er villig til å bruke en krone på dette lenger.
11/02/2011 at 21:07
@Eirik: Ok, da har jeg rettet opp artikkelen om Myllarguten på Wikipedia slik at det nå står at han er i slekt med deg.
Neida, jeg har ikke det – men med Wikipedia er det jo en enkel sak for hvem som helst å skrive hva som helst, hvor som helst… 😉
11/02/2011 at 21:15
@Pål: Vi får se hvor lenge Fritt Ord eventuelt er villige til å kaste “good money after bad” om dette går ad undas, men håpet i det fjerne for dette prosjektet er åpenbart Staten. Helt siden Kristin Clemet var minister har man argumentert for at det offentlige skal finansiere en “nasjonal kunnskapsbase”, og det tenkes vel at en minister før eller siden tar åtet.
@Åsmund: Hadde du gjort det, måtte du ha kreditert min gamle slektsforskertante Rannveig, ellers ville det nok blitt (citation needed). 😉
12/02/2011 at 11:02
Det er flere modeller hvor SNL/NNL har en stor sjanse for å lykkes. Det eneste de ikke vil kunne lykkes med er å forbli der de er nå.
Jeg har hørt mange snakke om mangelen på både interne og eksterne lenker, og hvordan mangel på slikt skal være en slags endelig bekreftelse på at leksikonet vil mislykkes. Det er nokså enkelt å få på lenker internt, og med støtte i programvare så vil det gå veldig raskt å ikke bare få på slike lenker men også å kvalitetssikre dem. Lenke opp leksikonet vil antakelig koste et par månedsverk, mens kvalitetssikring vil koste et årsverk. Mye av kvalitetssikringen kan overlates til leserne hvis nødvendige støtteprogrammer lages. Eksternlenking er vanskeligere, men med Nasjonalbiblioteket i ryggen vil jeg tro at veldig mye av artikler kan koples mot eksisterende katalogisering hos dem. Da er svært mye eksternlenking på plass uten omfattende arbeid.
Noe annet som er viktig, og faktisk mye vanskeligere enn å sette på lenker, er kategorisering av materiale. Her finnes det imidlertid en snarvei ved å gå via Wikipedia. Er en artikkel med samme tittel kategorisert på Wikipedia så er det sannsynlig at kategoriene kan skrives om til en ny struktur. Her er det imidlertid et lite problem ved at Wikipedia har en himla mengde aggregerte kategorier som har mer preg av emner enn reelle kategorier.
En annen sak er at veldig mange nå går for dynamiske tagg-skyer isteden for ordinære kategorier. Slike kan for en stor grad automatiseres, selv om de trenger betydelig manuelt arbeid for å gi et optimalt resultat.
SNL/NNL prøvde å være et «papirets svar på Wikipedia», men det funker ikke. Derimot er SNL/NNL mye tettere på et reelt leksikon med fungerende definisjoner. Wikipedia mangler definisjoner. Faktisk er det et stort problem på Wikipedia at aktive wikipedianere sletter definisjoner og hevder det er ordboksoppføringer. I mange sammenhenger er slike definisjoner langt viktigere og mer brukbare enn Wikipedias essays.
Hele diskusjonen om lekfolk vs profesjonelle er bare tøys. Det er personenes fagkunnskaper som er interessante, ikke hvorvidt vedkommende har en jobbtittel som beskriver han som profesjonell på det aktuelle fagfeltet. Fordi leksikonet opererer uten kildebelegg for sine artikler så blir forfatteren viktig og han må sannsynliggjøre at han besitter de aktuelle kunnskapene. Da er jobbtittel noe som er enkelt å vise til, men det er ikke eneste kredential som vedkommende kan bruke. Kanskje like viktig er hvorvidt noen går god for vedkommende (vouching), for eksempel ved at redaksjonen går god for personens kunnskaper. Jobbtittel erstattes da av rolletittel i leksikonet, vedkommende godtas som «ekspert» på bananfluer eller hva det måtte være.
I den nåværende løsningen sies det at en artikkel er «kvalitetssikret» når den i realiteten er skrevet av noen som er identifisert. Disse to er ikke identiske, og jeg tror det ville være bedre å si noe om hva som faktisk har skjedd med artikkelen. Ikke minst er det viktig å tydeliggjøre hvorvidt redaksjonen har tiltro til skribenten. Tiltro er ikke «kvalitetssikret», men noe som leseren må tolke utfra hvordan han selv oppfatter redaksjonens tiltro.
Alt maset om at skribenter ikke skal skrive for penger, og at penger er «gift», finnes det ingen grunnlag for. Det enkleste eksempelet på at penger ikke påvirker et prosjekt i nevneverdig grad er Linux. Svært mye av nyproduksjon i dette operativsystemet skjer fra bedrifter som lønner sine utviklere. Oppfatningen om at penger er «gift» er ikke engang representativt for Wikipedia, det er derimot blitt en oppfatning som mange i bokmålsutgaven hevder. Andre prosjekter har i langt større grad akseptert profesjonelt skrevne bidrag. Jeg mistenker at noen personkonflikter på bokmål har skapt den sterke aversjonen imot profesjonalisering, internasjonalt er situasjonen en ganske annen.
En del på bokmålsutgaven ønsker seg nok en løsning hvor SNL/NNL returnerer til en betalingsløsning, men det tror jeg ikke er veien å gå. Derimot tror jeg det er mulig å få inntekter på det som gjør SNL/NNL unikt. De har små og kompakte artikler. De har definisjoner. De har identifiserte skribenter. Dette er egentlig veldig gode salgsargumenter.
12/02/2011 at 11:45
@jeblad: Mange takk for utfyllende innlegg. Her var det mange gode poenger å merke seg for ledelsen i NNL (joda, de lurker nok rundt her), og opphavet er nok en gang en aktiv wikipedianer. I grunnen ser det ut til at vi er enige om at NNLs mulighet ligger i å tørke tårene, børste støvet av knærne og satse beinhardt på å bli best der konkurrenten er svakest. Innlysende, selvsagt, men av og til må slikt rett og slett hamres inn. 🙂
12/02/2011 at 22:14
Norsk nettleksikon har nok planene klare for de tre første årene. De har sagt at de skal fortsette det arbeidet som er gjort på en annen teknologisk plattform og med varierte pedagogiske virkemidler. Nationalencyclopedin er et bevis for at det finnes håp. De har like gode muligheter som Wikipedia til å overleve.
Norsk nettleksikon skal bli bedre der de er gode fra før, og de skal komplettere emner der Wikipedia er gode med hovedvekt på norsk kulturliv, historie, geografi osv. Med 140 000 unike brukere hver uke har de lykkes med å nå ut til allmennheten, og den nye bloggen skal styrke kontakten til brukerne. Artikkelforfatterne er fagpersoner og ikke så sosialt utadvendte som mange bidragsytere på Wikipedia, men brukerne skal gis mulighet for å komme med kommentarer og innspill.
Med dybdeartikler fra universitetene vil NNL bli en nasjonal kunnskapsbase uten sidestykke. Fagansvarlige vil oppdatere og nyskrive artikler, og artiklene vil lenkes til hverandre. Artiklene vil også få litteraturhenvisninger.
NNL og Wikipedia vil utfylle hverandre på en god måte.
12/02/2011 at 23:26
@Svein: Et par ting her. For det første er det åpenbart at NNLs fremtid for øyeblikket fremstår som langt mindre sikker enn Wikipedias, ganske enkelt fordi førstnevnte er avhengig av relativt store driftsmidler for å holde det gående. Om staten velger å ta ansvar for prosjektet når dagens pott tar slutt kan det få et langt liv, men det er på ingen måte gitt.
For det andre: 140 000 unike besøkende i uka er underveldende for et prosjekt som har ambisjoner om å nå ut nasjonalt. Hvis prosjektet hadde lykkes så godt med å nå ut til allmenheten, må man saktens spørre seg hvorfor Kunnskapsforlaget ikke kunne drive det videre. Jeg vil tro at de ansvarlige for NNL har betydelig høyere ambisjoner for trafikktall enn rosabloggnivå.
Det gjenstår å se om NNL lykkes med å bli en kunnskapsbase “uten sidestykke”, og om alle elementene du ser for deg faller på plass før pengene tar slutt nok en gang. Men bevares: det hadde vært flott om man fikk det til.
13/02/2011 at 11:35
Tviler på om SNL/NNL kan konkurrere på kultur, det er av de feltene hvor jeg tror det blir tilnærmet umulig å få overtaket de ikke begynner med massivt innkjøp av materiale. Det er hovedsaklig på tunge akademiske disipliner at jeg tror de har noen fremtid, og da på fagfelt hvor det er tynt med tidligere publiseringer. Andre artikler tror jeg må bli skrevet utfra hvilken behov som finnes i akademiske miljø.
En skal være klar over at eierkonstellasjonen har implisitt gitt en målgruppe, og selv om det finnes mange som gjerne ser at denne åpnes opp så er den nok ganske fasttømret. Eierkonstellasjonen er ikke orientert mot popularisering og medvirkning, eierkonstellasjonen er orientert mot spesifikke tunge målgrupper som er lite villig til å slippe brukere inn på sin banehalvdel. Dette kommer til å smitte over på resten av organisasjonen, noe annet vil skape en organisasjon i strid med seg selv.
Det blir nok et fagleksikon skrevet av og for akademikere, og utfra disses behov. Det betyr ikke at de ikke vil prøve å få andre brukere, og at de også vil få andre brukere, men det reelle målet kommer ikke til å være produksjon av artikler om lausdans eller Terminator 3 – målet vil være å skrive artikler om propagasjon av Gyrodactylus salaris i infiserte vassdrag og optimale materialer for å oppnå lasing ved tilbakefall etter elektroneksitasjon. Hvis en akademisk gruppe trenger å beskrive et kulturfenomen så vil det nok bli beskrevet, men det vil ikke bli beskrevet fordi fenomenet er blitt viktig på grunn av noe som skjer utenfor akademisk miljø.
Når et fenomen omtales på Wikipedia så skjer det fordi brukere driver frem et behov. For at dette skal skje så må det være en tilstrekkelig stor masse av lesere som kan påvirke skribentene, eller lesermassen må selv kunne påvirke ved å bidra. Når slike trender kommer i konflikt med etablerte sosiale normer så kan det være vanskelig å nå gjennom, og når trendene i tillegg skal filtreres gjennom et lag av etablerte akademikere så tviler jeg på om prosessen blir enklere. Eksempler er artikler om transseksualitet, homoseksualitet og heteroseksualitet hvor artikler på SNL/NNL bruker en tydelig “oss” og “dem” -form, og artikler på Wikipedia om hiphop, graffiti og tagging hvor et betydelig antall brukere oppfattet dette som utelukkende skadeverk.
Motsatt så finnes det en del akademiske fagfelt hvor det kan lages enkle og entydige lemmalister. Disse begrepene har enkle og entydige tolkinger. Når slike kan skrives med to streker under svaret uten at andre enn artikkelforfatteren involveres så vil det gå bra. Hvis artikkelen må skrives som et samarbeid mellom flere så vil akademisk tankegang med båser og høye gjerder bli et problem. I disse tilfellene vil Wikipedia ha en kjempefordel for brukermassen på nettstedet finner sammenhenger og samarbeidsformer langt raskere enn noen administrasjon kan tilordne oppgaver. Desto mer heterogene oppgavene blir, desto bedre adapterer Wikipedia. Motsatt kan SNL/NNL fungere bedre når oppgavene blir homogene og tett på de som føler behovet, det vil si akademikerne som trenger en definisjon til sitt “paper”.
13/02/2011 at 12:51
Norsk nettleksikon er avhengig av syv millioner kroner i driftsmidler per år hvorav et par millioner kommer inn som reklameinntekter. Det var dette Anniken Huitfeldt avslo. Også Wikipedia er avhengig av driftsmidler som kommer inn fra frivillige. Alle andre offentlige portaler driftes av kommuner, fylker og staten. NDLA mottar langt høyere beløp enn de vi snakker om. Staten sparer altså store beløp på Wikipedia og NNL som de slik som i Sverige må ta ansvar for.
Besøkstallet korrelerer med antall bidragsytere. Norsk nettleksikon har flere tusen fagansvarlige, og dette antallet vil flerdobles etterhvert som universitetene blir med. NNL skal først og fremst være en kunnskapsbase for skoleelever og må ta i bruk pedagogisk fremstilling og teknologi for å lykkes med det. Dernest skal NNL være en offentlig kunnskapsbase for kommuner, fylker og staten. Videre kommer fagkunnskap for akademikere. Staten er lovpålagt å fylle alle disse behov.
At eierne tradisjonelt har eksistert for sin egen del og produsert artikler om seg selv, så kan vi nå øyne en endring på denne symbiosen. Flere fagfelter er i dag relativt åpne som følge av interesse fra allmennheten og artikler i ukeblader, tidsskrifter og populariserte fagbøker. Ansatte ved universitetene skal pålegges å skrive artikler i ledige stunder. Tilsetting av Ida Jackson som blogger er et tydelig signal om at den akademiske øvrighet har tonet flagg.
13/02/2011 at 13:24
@jeblad: Nok en interessant analyse. Det er definitivt mange angrepspunkter utfordreren kan velge. Den siste tids fokus på den skjeve kjønnsfordelingen blant Wikipedias bidragsytere gir for eksempel muligheter (at leder og talsblogger for NNL ikke er middelaldrende menn er et poeng mediene før eller siden vil gripe fatt i.)
@Svein: “Ansatte ved universitetene skal pålegges å skrive artikler i ledige stunder”. Jeg har store problemer med å se hvordan dette skal gjennomføres i praksis, enn si tro på at det i så fall vil resultere i gode artikler.
13/02/2011 at 13:52
@Svein, jeg tror alle skjønner at du er veldig opptatt av SNL/NNL og vil at det skal gå bra, men det er nok lurt med litt edruelighet. SNL/NNL har ikke «flere tusen fagansvarlige», det blir som å si at bokmålsutgaven har «flere hundre tusen skribenter» bare fordi det er flere hundre tusen registrerte brukerkontoer. Wikipedia på bokmål har noen hundre faste skribenter og et par tusen som gjør «noe» i løpet av en måned (2509 siste 30 dager http://no.wikipedia.org/wiki/Spesial:Statistikk. Jeg regner med at SNL/NNL har noen titalls faste skribenter som gjør et betydelig arbeid hver måned.
SNL/NNL kan heller ikke være en «offentlig kunnskapsbase for kommuner, fylker og staten». Noe slikt vil medføre at dette leksikonet skal opptre som en offisiell aktør ovenfor staten og da må tjenesten ut på anbud. Staten kan gi prosjektmidler, og statlige institusjoner med eget styre kan på selvstendig grunnlag velge å disponer – elelr omdisponere – midler til slike prosjekter. Hvis prosjektet i realiteten er en tjenestelevering og midlene går til drift av leverte tjeneste så vil en veldig raskt komme i konflikt med EØS-reglene fordi staten og/eller institusjonene opptrer konkurransevridende og så videre.
Jeg tror nok de som står bak SNL/NNL er pinlig klar over disse forholdene. I så måte er nok et samarbeid med Nasjonalbiblioteket om driftsstøtte det enkeltmomentet som volder mest hodebry. Man vil nok veldig gjerne ha denne driftsstøtten fordi den løser et problem og gjør det mulig å gjenbruke materiale fra Nasjonalbiblioteket, men samtidig vet en at det er dette samarbeidet mer enn et samarbeid med universiteter som kan velte hele prosjektet.
Hvem som skal pålegge universitetenes ansatte å skrive kan jeg ikke se, da dette nødvendigvis må implisere at skrivingen blir betalt noe som igjen vil utløse krav om dekning av utgifter. Hvis universitetene ber om dekning av disse utgiftene fra staten så er en igjen over i en situasjon hvor det kjøpes en tjeneste og den må ut på anbud.
SNL/NNL må nødvendigvis unngå en situasjon hvor de opptrer som en ordinær tjenesteleverandør ovenfor statlige institusjoner. Det betyr at de selv må komme i dialog med de aktuelle akademikerne, og selv løse problemet med kreditering av disse.
Den eneste løsningen jeg kan se er at det opprettes en form for digital kunnskapsarena hvor alle kan bidra på like vilkår etter en basarmodell. Skribenter (wikipedianere, akademikere, “fagredaktører”, osv) bidrar inn i denne under gitte vilkår, staten bidrar med kreditering av skribentene (om nødvendig med betaling), og alle kan gjenbruke materialet fordi det er lisensiert med helt klare lisensregler. Desto åpnere lisens, desto mer får innholdsprodusenten. Noe slikt er jeg ganske sikker på at kunne legges inn i FRIDA/CRISTIN eller en tilsvarende løsning. Den ville ikke bare kunne dekke leksikonproduksjon, men også kulturproduksjon. For eksempel så kan en tenke seg at en låt på NRK Urørt kan inkluderes hvis den publiseres under en åpen Creative Commons -lisens.
13/02/2011 at 14:39
Det største problemet til SNL var nok liten vekst både av artikler og interesse fra skribenter. Ved universitetene har mange av de ansatte arbeidstid til forskning og til forelesninger, men mange får ikke fylt denne tiden og kan pålegges andre arbeidsoppgaver. Artikkelskriving til Norsk nettleksikon skal godskrives som vitenskapelig arbeid.
Det er riktig at bare noen få skribenter er aktive over tid på Wikipedia og Norsk nettleksikon. Anniken Huitfeldt signaliserte at begge leksika kan søke om midler på like vilkår. Hele mediabransjen utvikler seg i retning av at de enkelte bidragsytere kan søke om offentlige midler heller enn subsidiering av forlag, prosjekter osv. At Nasjonalbiblioteket nå står som tjenesteleverandør for Norsk nettleksikon er et nytt moment av mange for offentlig støtte til flere wikier, blogger, nettportaler osv.
13/02/2011 at 19:21
Jeg sjekka litt om to aktuelle saker akkurat nå som kunne egne seg for vanlige folk, skoleelever, akademikere å bruke Norsk nettleksikon eller den norske Wikipedia på. Cannabis-legalisering og situasjonen i Egypt. På disse feltene så er Norsk nettleksikon etter mitt syn bortkastet tid å konsultere i forhold til Wikipedia. Det er kjempestor forskjell, og når man tenker på hvor mange arbeidstimer som har gått med på å lage wikipediaartiklene på disse områdene så tviler jeg på at man kan ha håp om at Norsk Nettleksikon skal kunne greie å bli relevant og ikke minst brukt. Jørg Mørland har sikkert bra peiling på rusmidler, men man går glipp av mange perspektiver av å lese leksikonartikler laget av ett menneske sammenlignet med artikler som er laget i fellesskap. Så selv om universitetene skulle fått frigjort mye tid til slikt så ville nok mange artikler bli for perspektivfattige til at mange bryr seg om å lese dem. SNL Forfatterens syn på islamisme eller cannabis legalisering vil uansett påvirke artikkelen for mye til at man får fram tilstrekkelig kritikk og diskusjon og rikholdig nok med lenker slik at hver bruker kan gå sin egen vei i lenkene. At noen få akademikere skal bygge opp et slikt arsenal av artikler og lenker som Wikipedia kan skilte med har jeg ingen tro på, og i hvertfall ikke greie å oppdatere det i en noenlunde brukbar hastighet.
13/02/2011 at 19:32
@Pål det er nok et viktig poeng at artiklene på Wikipedia skrives av flere og at mange momenter tas med. Artiklene kan nok bli rotete, men de blir ikke like ensrettede som de som skrives av en enkelt forfatter. Dette tror jeg er et veldig viktig moment som kanskje ikke er så lett å få til å fungere på SNL/NNL.
13/02/2011 at 19:39
@jeblad, Pål: Jeg leser ansettelsen av Ida Jackson slik at man ser for seg en eller annen form for brukermedvirkning – hun er jo spesifikt ansatt for å “arbeide fram de interaktive og sosiale løsningene”. Så hvorvidt man virkelig vil gå for enkeltforfattere hvis tekst ikke kan rettes på annen måte enn ved å sende epost (slik tilfellet var for SNL i sin tid), gjenstår vel å se. Eller kanskje man skal gjøre en Facebook, og rett og slett innføre “Like” på artikler? Det er jo både interaktivt og sosialt, sort of… 😉
14/02/2011 at 13:10
Tror det er lite realistisk å få med seg ekspertene på gratisarbeid som noen foreslår. En mellomløsning kunne vært at det ble utbetalt støtte til forskerens gruppe/institutt basert på antall timer de arbeidet. Dette da fra et statlig formidlingsfond (ja, vi bør absolutt bruke større andel av BNP på forskning).
14/02/2011 at 13:12
Og i forhold til brukermedvirkning kunne man på NNL låst artikkelen, men hatt diskusjonssiden åpen.
14/02/2011 at 15:13
@Fredrik: Tror heller ikke at æren alene er nok, nei. Og vi bør absolutt bruke mer både på forskning og formidling. Spørsmålet er hvor formidlingen skal skje, og hvilken form den skal ha. Som det påpekes over er det både juridiske og prinsipielle betenkeligheter ved å favorisere én aktør her – jeg har lenge tatt til orde for en agnostisk støtteordning som fokuserer på produksjonen snarere på den spesifikke plattformen.
Å ha kommentarfelt under låste artikler er en mulighet, men erfaringen viser at det krever en viss (for enkelte fag antagelig høy) egenaktivitet fra skribentens side for at modellen skal lykkes i lengden. Om folk legger inn kommentarer uten at noe skjer relativt raskt, mister de fort interessen. Og så er man like langt.
14/02/2011 at 19:29
Det er tradisjon for at universitetene og høgskolene i Norge er relativt autonome i forsknings- og personalpolitikk (takk Humboldt). Å instruere forskerne å skrive nettleksikonartikler er like lite realistisk som å instruere dem om å skrive illustrerte pop.vit.ungdomsbøker. En mulighet de har er å innføre økonomisk belønning for forskningsformidling (“formidlingspoeng”) for leksikonskriving. Hvordan forskerorganisasjoner, stat og læresteder skal bli enig om et økonomisk belønningssystem som alle parter er enes om, og hvor penger ikke tas fra et annet budsjett, vil kreve et organisatorisk mirakel. Tellekantsystem som også kan belønne formidling i for eksempel nettleksika (ikke bare forskningstidsskriftartikler, som i dag) er hittil bare innført ved Universitetet i Agder og ved fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning i Tromsø (noen flere?).
Hvis det ikke innføres et incentivsystem som gjør at et på en eller annen måte meritterer karrieremessing eller økonomisk å skrive for artikler, vil trolig svært få forskere engasjere seg. Hvis det innføres formidlingspoeng for å skrive i NNL men ikke i Wikipedia, blir systemet selvmotsigende dersom mest mulig formidling er målet. Hvordan rettferdiggjøre at det bare gis formidlingspoeng for å formidle gjennom et nettsted som har under 1/20 av besøkstallet til Wikipedia på bokmål?
Hvis favorisering av publisering i NNL begrunnes med “høyere faglig kvalitet” vil NNL møte seg selv i døra, ettersom Wikipedia for lengst har innarbeidet de fleste klassiske akademiske dyder som kildehenvisninger, referanser, fagfellevurdering (riktignok ekstremvarianten med peer-review av alle for alle), mens SNL er som påpekt er nesten helt referansefri. Eller som kommentar nr 222 på Ida Jacksons bloggpost uttrykker det:
14/02/2011 at 21:43
@Harald: Takk, takk. Her kaster du lys over nok en fasett av det som opptok meg i min posting, nemlig de grunnleggende rammebetingelsene for et nettleksikon idag. Det er mye som skal falle på plass for folkene bak NNL, og i grunnen lite tid å gjøre det på. Å incentivere akademikere til å skrive er bare halve jobben.
Jeg har tidligere redigert tekster av akademikere med liten trening i å skrive for et generelt publikum, og vet at veien fram til en god tekst kan være lang. Det er mange av de mer kluntete SNL-tekstene som nok så enda verre ut i original, for å si det slik. En eller annen form for forlagsmodell er ikke til å unngå.
Nationalencyclopedin i Sverige nevnes tidvis som et eksempel, og er også blitt nevnt i dette kommentarfeltet. Det spørs om den sammenligningen holder, imidlertid. Arbeidet med ne.se har pågått lenge, og man har et etablert forhold til skoler og bibliotek som sikrer inntekten selv om Wikipedia er like dominerende i Sverige som her.
18/02/2011 at 12:43
Svært artig og godt skrevet artikkel Eirik.
Jeg tror veien frem er kvalitet og tilgjengelighet.
Wikipedia er langt fremme, man har langt fra godt innhold på alle områder. Her kan NNL legge inn en del kroner og rett og slett prøve å gjøre det bedre både på kvalitet og kvantitet.
Når det gjelder tilgjengelighet må de kaste seg rundt og lage App-er til mobil, søkeruter (slik som wikipedia (og google har) til nettleserne og lignende.
Tror også alt må være gratis…
Det er vel på tide å etablere Encyclopedia Galactica og sette standarden. (Noe for deg Eirik?)
Jørn.
(god helg!)
(psst, IKKE prøv å slå opp “god helg” i verken wikipedia eller SNL, de vet ikke at det er en hilsen utført til venner og kjente, gjerne en fredag ettermiddag, med ønske om en trivelig lørdag og søndag…Pass på å få den med i Encyclopedia Galactica!)
20/02/2011 at 03:25
Forrester Research har nettopp utgitt ein rapport med konklusjonar som fri kultur-rørsla har fronta i mange år allereide. Til dømes Genero- og InWeave prosjektet til Fribit. Eg har ikkje lest rapporten sjølv sidan den paradoksalt nok kostar fem hundre kroner, men konklusjonane er nok kjærkomne råd for dei som treng dei. Det er berre to skår i gleda, dei som har nytte av dette er sansynlegvis for seint ute, og problema med å tilpasse seg det nye paradigmet er så djuptgåande at det sansynlegvis ikkje er noko von i å fylgje råda. For å bøte på manglande skaleringsfordelar i den norske marknaden, så kunne ein ha kombinert ein betalingsløysing med statstilskott på lignande måte som statleg innkjøpsavtale, men ein stad må ein jo byrje, og det terrenget som burde vore utforska er framleis kvite flekkar på kartet for forlagsbransjen i Noreg.
13/03/2011 at 20:15
Jeg håper også NNL klarer seg, ikke minst fordi Wikipedia har godt av konkurranse, selv om bokmål/riksmåls viktigste konkurrent er engelskspråklig som Haros nevnte (tror faktisk jeg formulerte det først… :-)).
Wikipedia på bokmål/riksmål har også svært store hull, vi har f.eks utfyllende artikler om forfattere, komponister, musikere – men vi har ikke den overordnede artikkelen om norsk kultur, og det er mange slike gapende hull.
På tross av at du mener det er argumenter fra 1910 så må det også ha noe for seg å ha et relativt utfyllende leksikon på et språk flertallet av innbyggerne i Norge forstår, selv om jeg trekker en annen konklusjon enn støttespillerne til NNL. Flertallet av innbyggerne i Norge leser ikke engelsk til daglig og det betyr at vi har et digitalt skille i samfunnet, satt på spissen så er det eliten i Norge som virkelig har fordel av Wikipedia.
Den største utfordringen til NNL er kanskje eierfølelsen, jeg “eier Wikipedia”, det forholdet tror jeg blir umulig for NNL å kopiere. De er NIH (Not Invented Here), samme som i sin tid nesten knakk IBM. I motsetning til SNL/NNLs stivhet så står Wikipedias fleksibilitet og vårt eierforhold, stort sett trenger jeg ikke spørre noen, hverken om å legge inn bilder, tekst, utvide her, pusse der og det gir et veldig sterkt eierforhold.
Legg til at vi som bidrar på Wikipedia tilhører en internasjonal bevegelse, har en skyhøy Google-rank og allerede har gjort en god del av hva som foreslås over (som geolokalisering, jeg har sikkert lagt inn flere tusen koordinater i artikler og er ikke alene i det) og jeg tror de raskt vil se at 31,5 millioner er svært lite penger.
Ulf Larsen
Frivillig bidragsyter
Wikimedia