De siste dagene har diskusjonen gått om Apples beslutning om å kreve at alle som selger ebøker på iPad/Pod/Phone, i løpet av våren også må tilby kundene kjøp via App Stores betalingssystem. Ikke nok med det: om din leverandør ikke retter seg etter kravet, kan du miste tilgangen til innhold kjøpt utenfor App Store. Kindle-bøker kjøpt direkte til din iPad kan altså bli borte om noen måneder, om ikke Amazon gir etter for kravet, for eksempel.
Saken eksemplifiserer forsåvidt godt hvor kluntete Apple kan opptre i offentligheten når det ikke er en produktlansering på gang. For denne grunnleggende endringen i selskapets holdning ble kun kjent for offentligheten etter at Sony ble presset til å forklare hvorfor de ennå ikke hadde fått på plass en app til sin Reader Store. Deretter gikk ryktene i bloggosfæren og på Twitter, før Apple bl.a. responderte via Ars Technica:

“We have not changed our developer terms or guidelines,” Apple spokesperson Trudy Muller told Ars. “We are now requiring that if an app offers customers the ability to purchase books outside of the app, that the same option is also available to customers from within the app with in-app purchase.”

Vi snakker altså ikke om en endring i vilkårene for utviklere, men om hvordan vilkårene praktiseres. I året som er gått siden iPad kom på markedet er det blitt lansert en rekke apps – også for ebøker – som omgår vilkårene uten at Apple har foretatt seg noe som helst. Man kan saktens si at innholdsleverandørene har vært lite påpasselige (for ikke å si naive) i denne saken, men det er også grunn til å spørre hvorfor ikke Apple fra dag én innskjerpet dette kravet overfor utviklerne.
Et mulig svar er at et fokus på det lukkede og sentralstyrte ved iOS ville tatt noe av glansen av iPad-lanseringen i massemediene (også mediebedrifter må regne med et lignende krav.) Apples konkurrenter kjører stadig hardere på akkurat dette aspektet, jamfør årets Superbowl-reklame fra Motorola over, som spiller uhemmet på Apples gamle rolle som det opposisjonelle, “tenk annerledes”-selskapet.
Hvorom alt er: takket være treg reaksjon fra Apples side, har mange innholdsleverandører brukt tid og penger på løsninger som kan vise seg å være overflødige. Her hjelper det ikke at marginene i det digitale markedet er knappe. Så langt har salgstallene for aviser og blader på iPad vært underveldende, og da er en ekstra “epleskatt” på 30% det siste man ønsker seg.
I USA har oppmerksomheten vært rettet mot Amazon, som har fått frist til 31. mars med å selge innhold via App Store. Men markedslederen har ressurser til å finne en løsning, som f.eks. kjapt å kode om iOS-appen slik at kundene får App Store-kjøp som et alternativ. Det meste av Amazons eboksalg går via Kindle-lesebrett uansett, Amazon er godt etablert på konkurrerende plattformer og er igang med å fase inn en web-app som kan duplikere det meste av iOS-appens funksjonalitet uten å stride med Apples bruksvilkår.
Verre er det med innholdsleverandører som har et snevert markedsgrunnlag, eventuelt  opererer i et lite språkområde. Et eksempel på det siste er den norske bokbransjen, som over lengre tid har satset millioner på utviklingen av en løsning for ebokhandel i Norge via Bokbasen. Det har hele tiden ligget i kortene at iOS-enheter ville være viktige for den norske eboklanseringen, da Kindle er uaktuell av kontraktsårsaker og Sony-lesebrett fremdeles ikke har spesielt stor utbredelse.
Investorene bak Bokdatabasen har selvsagt regnet med å hente inn igjen sine investeringer via prisen på ebøker. Debatten om ebokpris i denne bloggen viste at man ville legge seg på samme prosentandel som Amazon og Apples iBooks krever, det vil si rundt 30%. Det de ikke regnet med, var å måtte legge til 30% for å få lov til å selge på Apple-dingser. Legg 25% e-moms oppå dette, og man ser at ebøker begynner å bli en riktig kostbar affære uansett hvordan man vrir og vender på kalkylen.
Boikott av iOS er åpenbart ikke en løsning. Man kan kode de kommende norske ebok-appene slik at de fyller Apples krav, men det kan få negative følger for brukervennligheten med to ulike betalingsløsninger og – vil jeg anta – to forskjellige priser å forholde seg til. Eller man kan satse for fullt på HTML5 og håpe på at kundene vil trives med en slik løsning (og at Apple ikke vil innskjerpe kravene ytterligere, og gjøre slik virksomhet forbudt).
Sømløst må det uansett være. For erfaringen så langt i det digitale bokmarkedet er at dedikerte dingser gjør det bedre enn generelle plattformer. Digiboka selger godt i Norge fordi – som jeg ble minnet på av en fornøyd bruker midt i målgruppa forleden – “man bare putter inn en bokbrikke og så er man igang”. Det ble solgt nesten like mange Kindler som iPader ifjor av samme grunn: de er skreddersydde for bokkjøperdemografien, som har sitt tyngdepunkt blant godt voksne og godt utdannede.

Pew Research publiserte nylig studien “Generations and their Gadgets”, som understreker dette. Selv om tallene er små, er de interessante: blant dingsene som er kommet det siste tiåret, er det bare lesebrettet som viser en økende bruk med alderen, jamfør diagrammet over. En typisk fjortis ville ikke bli sett død med en Kindle, men så er ikke den typiske fjortisen noen storforbruker av bøker uansett.
Kanskje det mest fornuftige svaret på et uoversiktlig og komplekst ebokmarked på nettbrett vil være å lansere en e-blekkbasert tekst-Digibok til rundt 500 kroner. Jada, jeg vet det: Eeek, eeek, eeek. Men så er du som leser dette neppe en lykkelig eier av en Digibok heller, da. 🙂
Oppdatering – reaksjoner fra bloggosfæren: