Er web-apps ebokas fremtid?

Det skjer mye i ebokmarkedet for tiden, og endelig har trykket i utviklingen begynt å bevege seg bort fra dingser og over til hovedsaken – innholdet, og måten vi formaterer og distribuerer det på. Nylig lanserte Google (endelig) sin kommersielle eboksatsing, Google eBooks. Den skiller seg fra Amazon og Apples løsninger blant annet ved at den fungerer som en plattform for ebokhandlere. At dette er et klart brudd med tendensen til duopol i ebomarkedet, eksemplifiseres ved den sympatiske satsingen Indiebound:

Indie bookstore customers no longer have to choose between reading digital and supporting their local bookstore [...] [C]onsumers are free to shop from a variety of retailers rather than being bound to one retailer. This opens up a wealth of indie recommendations and bestsellers to avid ebook readers.

Det som gjør Google eBooks viktigere enn lanseringen av dingser som iPad og Galaxy Tab, er den nettsky-sentriske løsningen. Googles ebøker er ikke bundet til en spesifikk plattform eller operativsystem. Du kan lese dem på Android-telefoner, iPhone/iPad, på din Nook eller Sony Reader eller – mest nyskapende av alt – på en hvilken som helst datamaskin eller smarttelefon med en nettleser som støtter JavaScript.

Du kan teste Googles web-app her, med friteksten Alice in Wonderland. Funksjonaliteten er enkel, men tilbyr flere valgmuligheter du ikke har på en Kindle, som valg av skriftsnitt, justering og linjeavstand (på den annen side kan du ikke understreke eller notere i margen ennå). De kommersielle ebøkene er basert på kryptert EPUB, samme system som brukes av Sony og den kommende norske Bokskya, men det skal du som bruker merke minst mulig til. Leser du på web, håndterer Google dekrypteringen for deg i skyen.

Amazon har annonsert at de vil svare på utfordringen med Kindle for the Web, som skal lanseres utpå nyåret og som også finnes i testversjon. Grensesnittet bærer preg av at det er myntet på store skjermer, men det er helt leselig på min Nokia N900. Når Google og Amazon mekker mobilvarianter, er vi plutselig i en situasjon der ebøker er helt frigjort fra plattformspesifikke apper (for ordens skyld: webapps lar deg selvsagt lese offline).

Det vil blant annet bety at millioner av smartfonbrukere som ikke kjører iOS eller Android, også kan lese sine ebøker på veien. I teorien åpner denne strategien også for at man vil kunne lese ebøker kjøpt utenfor Amazon-systemet på Kindle, som tross alt er en Linux-basert datamaskin med innebygd nettleser.

På mange måter er dette det innlysende sporet å følge videre. Boka er et enkelt og lite plasskrevende medium å håndtere på nettet, og i den grad bøker trenger interaksjon, kan det for det store flertallet av titler håndteres innen rammen av eksisterende webstandarder. På sikt er dette en vinn-vinn-situasjon for alle involverte. Brukerne kan slutte å bekymre seg for om dingsen de eier kan vise ebøkene de kjøper, mens produsentene får en enklere jobb med å utvikle apps for ulike plattformer.

Web-apps på nett og via installerbare apps på ulike plattformer kan altså fort bli den nye standarden. Men selv om dette elegant omgår problemet med ikompatible ebokformater, gjenstår flertallet av problemer med DRM. Det er ikke slik, og vil neppe bli slik på en god stund, at ebøker kjøpt i ett system vil kunne overføres til et annet. Du vil med andre ord fortsatt slite med separate “bokhyller” for hver bokselger, og har ingen garanti for at du kan søke globalt i alle bøkene du eier, for eksempel.

Så lenge systemet på bakrommet er DRM-basert vil du heller ikke kunne gi boka videre, mulighet for utlån vil avhenge av hva forlegger bestemmer (som regel sier de nei, av ubegripelige årsaker) og du vil alltid måtte leve med muligheten for at biblioteket ditt blir borte om leverandøren går konkurs, rammes av hackerangrep eller av en eller annen grunn bestemmer seg for å fjernslette titlene dine.

Ditt beste forsvar mot slike eventualiteter er muligheten til å ta private, ukrypterte sikkerhetskopier av bøkene du har kjøpt. Så lenge du ikke får lov til det, skal du selvsagt ikke finne deg i å betale noe i nærheten av full pris for ebøker. Et mer umiddelbart hverdagsproblem oppstår imidlertid når hele familier går over til ebøker. Vi ser det hjemme hos oss, der jeg må registrere min Kindle mot Jorunns Amazon-konto for at vi skal kunne lese samme bøker uten måtte å kjøpe dem to ganger.

Resultatet er at vi risikerer å bruke opp antall registrerbare enheter, og at anbefalingssystemet til Amazon helt mister sin verdi. Jorunn og jeg har nemlig ganske ulike smak i bøker, og når vi tvinges til å kjøpe via samme konto går anbefaligene ad undas. En dårligere nettbokhandel er altså nok en pris jeg som kunde må betale for bruken av DRM. Det er også en pris forfattere av smalere bøker betaler, da det ofte er slike titler som når meg via anbefalingssystemet.

Share/Bookmark

7 kommentarer

  1. [...] This post was mentioned on Twitter by astronewth and E. Langeland Fjeld, Chi. Chi said: RT @astronewth: Har blogget om ebøker, web-apps og DRM i kjølvannet av Googles og Amazons lanseringer nylig: http://newth.net/eirik/?p=7894 [...]

  2. Rolf says:

    Dette er framskritt, men for min del kommer eboka neppe til å forlate appene med det første. Jeg er sjelden offline, men de få gangene jeg er det hadde det ikke vært mye kult å ikke få lest bøker.

    Når det gjelder amazon sine anbefalinger så har jeg fått inntrykket at den ofte er helt på jordet, med mindre den viser fram topselgere..så jeg vet ikke om du går glipp av så mye der..
    Til bokanbefalinger bruker jeg heller http://bokelskere.no og http://goodreads.com

  3. Paul says:

    Interessante poenger dette på slutten med hvordan man skal håndtere innhold/rettigheter i en verden der man skal håndtere:

    x antall brukere (for eksempel i en familie) som
    y antall bokhyller med bøker (fra f.eks Amazon, Google, Apple og diverse forlag9og
    z antall dingser med nettilkobling, og som dels er personlige og dels er til å dele
    w antall mobilabonnementer og/eller bredbåndsabonnementer (som dels er knyttet til dings, dels til person og dels til fysisk adresse).

    Det var så mye greiere når hver bruker hadde sin dings med sin nettilkobling og sine applikasjoner. Slik er det plutselig ikke lenger, Jeg tror vel leverandørene av både dingser, innhold og aksess føler at dette er litt komplisert akkurat nå. Det blir i hvert fall spennende å se hvilke leverandører, om noen, som evner å forenkle dette mulige kaoset for oss. Ellers vil det, som du skriver, lett bli slik at vi kjøper mindre bøker og kulturprodukter på nett av redsel for å bli innelåst.

  4. Eirik says:

    @Rolf: Ordentlige webapps lar deg selvsagt lese offline. Har rettet i teksten.

    @Paul: Advokat Thomas Rieber-Mohns forslag om “autoriserte domener”, som han fremsetter i boka Digital privatkopiering – åndsverklovens §12 i møte med tekniske beskyttelsessystemer og rettslige omgåelsesforbud (den mest interessante boka som ligger på vent på nattbordet mitt), ville potensielt løse problemet med familiebruk av kopibeskyttet materiale.

    Er fremdeles usikker på hvor praktisk gjennomførbart rent teknisk dette er, men konseptet er uansett et klart fremskritt fra dagens merkelige situasjon. Tør knapt tenke på hvordan vår Amazon-konto vil se ut den dagen poden også vil ha innhold… ;-)

  5. Rolf says:

    Flaut, jeg vet jo egentlig at man kan kjøre webapps offline. Go HTML5.. Vet du om lesebrettene har støtte for dette? Nettleseren på bla. Kindle er jo ikke akkurat top notch. Nook sin kommende update til mer fullblodig android vil sikkert dra med seg støtte for det. Hvertfall gjennom Opera.

    Det hadde ikke vært dumt om jeg kunne lese epub på kindle’n min med en web app, ettersom det norske ebokmarkede ser ut til å basere seg på dette. En så lenge leser jeg de norske bøkene på papir da de utgjør 10% eller mindre av det jeg leser.

  6. Eirik says:

    @Rolf: HTML5 støttes såvidt jeg har forstått fremdeles bare delvis på Galaxy Tab og iPad, og ikke i det hele tatt på Kindle. På den annen side vet jeg at innholdsprodusenter er svært opptatt av mulighet for offlinelesing (det brukes jo p.t. som et hovedargument for å kjøpe blader og aviser som apps), og Amazon ser åpenbart HTML5 som en viktig komponent i selskapet “Kindle Everywhere”-strategi.

    Så det er kanskje ikke heeelt utenkelig at vi etterhvert får lesebrett fra den kanten også med grunnleggende HTML5-støtte. Og da åpner det seg spennende muligheter for dem som vil selge norske bøker….

  7. Caroline Heitmann says:

    @ Rolf: Som du sier – de fleste løsningene lar deg lese offline, eller kommer trolig til å gjøre det. Største problemet med lesing på lesebrett er for meg den evindelige batterikapasiteten. Jeg synes stadig jeg kommer i situasjoner der brettet er tomt og laderen er et annet sted enn meg.

    @ Paul: Artig poeng med den økende kompleksiteten. Så lenge man må tulle med å koble opp devicer til kontoer ( slik Eirik skriver om med Amazon) må man jo faktisk forholde seg til det også. På den annen side – ting blir jo enklere også. For å holde oss til Kindle: data-abonnementet på Kindle behøver du ikke forholde deg til i det hele tatt, ettersom dataprisen alltid er inkludert i bokprisen. Visste du forresten at det er et amerikansk AT&T SIM-kort inni?

    @Eirik: Enig i at det ser ut til å ta en stund før man kan få alle e-bøker i samme leseapp, men med Google og Bokskyen ser vi vel starten på en viss konsolidering? Så vidt jeg forstår innebærer Google at du samler bøkene fra flere titusener av bokhandlere i en app? Jeg tror dette med å kunne samle e- bøkene i en hylle er et såpass tydelig behov i markedet at vi vil gå en utvikling der aktørene i økende grad møter dette – eller der aktører som tilbyr fleksibilitet vil vinne markedsandeler.

    Når det gjelder dette m utlån – det eneste forlagene sier bastant nei til er vel tidsmessig ubegrenset utlån med mulighet for å låne ut til et ubegrenset antall samtidig? Og det er vel forståelig? Look tilbyr vel fortsatt utlån i to uker? Tror det kommer mer av sånne løsninger, med mindre andre forretningsmodeller tar over først. Hvis forlagene er for steile, tror jeg det bare er et tidsspørsmål før de blir presset til å snu.

    ( jeg jobber med Bokskyen)

Legg inn kommentar

Vis folkeskikk, vær relevant. Din ytringsfrihet er ikke min publikasjonsplikt.