Respekt for minister'n

Jeg savner en skikkelig gjennomgang av hva som ligger i kvalitetssikring. Ikke en utredning av begrepet, men en eller annen form for kvalitativ gjennomgang av SNL og f. eks. Wikipedia. Det er et lett begrep å slå ihjel en diskusjon med, men det er nokså lite substans bak det. At det er en offentlig innstans eller et fagmiljø borger ikke automatisk for verken etterrettelighet eller for objektive beskrivelser.

Argumentasjonen fra dommedagsprofetene har etter mitt ringe ståsted vært at “SNL må vi bare redde eksistensen på”.
Men jeg tror vel neppe at vi ser statsstøtte til Wikipedia av den grunn. 😉

@Eirik B: En skikkelig kvalitetsundersøkelse som sammenlignet SNL og Wikipedia ville være interessant. I en slik sammenligning bør også Wikipedia på nynorsk med, de ville vinne noen av temaene.
Jeg har forøvrig heller ikke tro på at pengestøtte til Wikipedia er spesielt nære. Imidlertid finnes det ting som kunne støttet Wikipedia og som SNL samtidig hadde hatt nytte av hvis de hadde fortsatt. Gjør kartmaterialet fra Statens Kartverk fritt* (ikke bare gratis for små lekeprosjekter), gjør billedmateriale fra Staten fritt.
* Fritt vil si lisensiert under en lisens som tillater både endringer og kommersiell bruk.

Pengestøtte til wikipediaredigering tror jeg vil være en ordentlig bjørnetjeneste mht motivasjon for dugnadsinnsats. På den annen side koster teknisk drift av wikipedia en del. En annen ting er at det for en del vitenskapelige prosjekter burde settes av tid til å skrive en artikkel til wikipedia, men da er det det enkelte prosjekt og ikke Kulturdepartementet som bør betale.
Å bruke litt ressurser på å få en bedre gjennomgang av kvalitet i disse leksikalske verkene er nok viktig for å få en god og saklig diskusjon. Og da må en få mulighet til å gå litt i dybden. For enkelte emner er det nokså enkelt å sjekke fakta, men for andre er det ikke så lett fordi en må fortolke og da kan dette med NPOV for wikipedia bli nokså vanskelig. Her og der er har det sneket seg inn plagiering av kilder som slett ikke er referert. Noen ganger blir slikt oppdaget med en gang. Andre ganger tar det lengre tid.

@Håkon: Jeg mener som sagt at tanken om honorarer til wikipedianere er et blindspor. Det viktige i kulturministerens utspill er ideen om en agnostisk støtteordning, der fokus kan rettes mot å skape kvalitetsinnhold.
Det ville ikke være noe unikt i en slik ordning. Mye av Kulturrådets virksomhet handler om å dele ut penger til et bredt spekter av søkere i den hensikt å skape kunst av kvalitet. Nå nevner Huitfeldt ikke Kulturrådet men pressestøtten, hvilket er en klar indikator på at hun mener støtte til Wikipedia/SNL ikke egentlig er et kulturspørsmål.
Det er jeg egentlig enig i – en av feilene Kunnskapsforlagets støttespillere har gjort er å sammenligne leksikonet med opera og teater, noe det åpenbart ikke er. Utfordringen er at det takket være Kulturløftet finnes langt flere frie midler til kulturtiltak enn kunnskapsprosjekter for tiden.
@Eirik: Flere akademikere i norske Wikipedia ville utvilsomt være et gode. Problemet slik jeg ser det er ikke bare en viss skepsis til Wikipedia, men også en ganske laber holdning til formidling i sin alminnelighet. Jeg tror f.eks. Tromsø Universitet vil slite tungt med å skaffe det nødvendige antallet jevnt bidragsytende fagansvarlige, om planene om å overta SNL skulle gå igjennom.

@Eirik Befring:
Du skriv at det hadde vore relevant å snu denne kulturen med at å publisere i Wikipedia vert sett på som “senker deres akademiske anseelse”.
Eg trur me vil få veldig kraftig drahjelp av generasjonsskiftet av norske professorar. Av 1435 professorar ved Universitetet i Oslo var 735 over 55 år i 2007. No er me i 2007, og fram til 2018 så vil me få eit skred med avgangar og nye yngre professorar. Med den farten som teknologi og nye måtar å kommunisere på i vitskapelege samanhengar så tvilar eg sterkt på at sjølv dei mest innbarka akademiske tradisjonar greier å unngå radikale endringar. Dinosaurusar får dinosaurbarn, men desse dinosaurbarna vil nok måtte endre instilling til ein god del likevel.
Men, me er enno i 2010, og universitetsrektorane er framleis avhengige av å gjere seg lekre for dei grånande professorane som framleis er tilsette ved å tilby seg å ta på seg ansvaret for Store Norske Leksikon. Ein må liksom kaste eit kjøttbein til dei for å seie det slik.
“Generasjonsskifter har vi hatt før. Men aldri før har vi hatt en liknende utskiftning av personalet ved landets universiteter og høyskoler som vi vil få de nærmeste årene.”
http://forskningsradet.ravn.no/bibliotek/forskning/200802/2008020010.html
Dersom Universitetsprofessorane gir etter for populistiske påfunn som å støtte Store Norske Leksikon så trur eg det berre vil svekke universitetet si rolle i samfunnet ytterlegare. Universitetene i Noreg er allereide svekka ved at dei har vist seg å vere ein altfor “treg masse” til å vere i takt med ekstremt raske teknologiskifter som me har sett dei siste ti-tjue åra. Dei har til dømes ikkje greidd å forske på serleg andre tema enn “evige spørsmål” sjølv om både klima, globalisering, teknologiutvikling har peika mot å bruke heilt andre åtaksvinklar og prioriteringar. Det manglar ikkje på “namedropping” om kor flinke universiteta og høgskulene er til å fylgje med i tida, men viss ein går pensumlistene og forskingsprosjekta etter i saumane så finn ein raskt ut at ting går ufatteleg tregt. Når ein no byrjar å flørte med Store Norske Leksikon på toppen så synes eg det Store Norske Leksikon vert liksom toppkransen på Kransekaka for tregheit.
Det einaste ein oppnår med Store Norske Leksikon er å gi stadig meir ammunisjon til krefter som vil detaljstyre akademia. Akademia har ein jobb som går ut på å søkje sanninga utan å ta omsyn til korkje profitt eller populisme. Akademia skal heller ikkje vere eit “Sanningsministerium” for Staten alá Kina slik enkelte “frelsande sjeler” mistenkjeleg ser ut til å tolke samfunnsoppdraget til universiteta.
Likevel er eg usamd med kunnskapsministar Tora Aasland om at leksikondrift ligg i gråsona for kva Universiteta skal halde på med. Kvalitetskontroll, formidling og “crowdsourcing” er i ferd med å endrast radikalt. Oxford unabridged dictionary vart jo i si tid skapt etter wikiliknande metoder, og oppdaginga av det menneskelege genet var frå starten av med vilje ein undanfrå-opp prosess i motsetjing til tradisjonelle toppen-ned prosjekter som oppfinninga av atombomba i si tid. Ein har ikkje ein fagfellevurderingsprosess, men eit utal med variasjonar som stadig vert meir radikalt endra, finmaska og raffinerte.
Sjå til dømes fagfelleprosessen til Plos Curretents Influenza http://knol.google.com/k/plos-currents-influenza#
Dersom universitetsprofessorane har tankar og idear som går i retning av å bruke Store Norske Leksikon på nye innovative måtar så er dei på rett veg på mange måtar. Problemet er at nesten uansett kor smarte løysingar me vil få med Store Norske Leksion så vil andre ha tenkt på dette for lenge sidan, gjordt storstilte eksperimenter og skaffa seg lærdom som nye Store Norske Leksikon ikkje har gjordt. Det vil finnast aktørar som Wikipedia eller Google Knol som vil ha langt raskare utvikling av grensesnitt og avanserte teknologiar og med ei langt større gjennomføringsevne enn Store Norske Leksikon. Om få dagar så vil Wikipedia gjere ein stor oppgradering. Greier Store Norske Leksikon å matche denne? Kor mange vil levere artiklar til noko som få knapt brukar?
Universiteta bør etter mi oppfatning bruke tida si på å spele på lag med internasjonale aktørar innan formidling og publisering, OG vite korleis dei kan bidra til desse nye systema ved passelege blandingar av GOLD OPEN ACCESS, GREEN OPEN ACCESS, lukka distribusjonskanalar, papirbaserte bøker (POD), linked data, open data og “crowdsourcing”.
“Petter Smart løysingar” kombinert med ei feigheit mot å effektivisere kommunikasjons -og publiseringssystemet i akademia i retning av open access har eg liten tru på. Ein vert ikkje rein av å stadig stikke storetåa i vatnet, og ein får dårleg symjetrening av det også.
Store Norske Leksikon kan leggjast ned, og så kan forlaget leggje alt saman som finst i dag gratis ut på internett. Så kan me heller gå laus på dei utallige verkeleg viktige oppgåvene som ventar på oss for å radikalt effektivisere vitskapeleg forskning og undervisning.

Jeg synes ikke kulturministeren gir noen klare uttalelser, tvert imot sitter hun med et komplisert puslespill med pressestøtte og annen støtte til ulike aktører i kulturlivet. Anniken Huitfeldt har imidlertid et poeng angående kostnadene, siden verken SNL eller Wikipedia oppfyller kvalitetskrav til morgendagens leksikon. Størrelse er viktig for et leksikon i tillegg til kvaltitet og marked. Det mest nærliggende blir å slå sammen de nordiske leksikaene.
Jeg tror universitetene kan få mye ut av en videreutvikling av SNL. Fangansvarlige er allerede på plass og i tillegg har de studenter og tilsatte til å bygge opp redaksjon. I denne forbindelse blir det utidig å påpeke kostnader til drift av leksikonet. Enhver liten bedrift og offentlig institusjon har nettportal. I dag er det nærmest en selvfølgelighet å ha en hjemmeside. Dessuten kan Nye Store kan utgjøre en del av feks. Nasjonalbiblioteket sitt nye arkiv eller andre offentlige informasjonsportaler.

@Svein: OK, her var det mye å gripe fatt i.
1: Det er fullstendig urealistisk å slå sammen alle nordiske leksika. Privat eierskap, rettigheter og ikke minst språk er noen stikkord her.
2: Du ser ut til å tro at akademikere og studenter på et eller annet vis kan selvorganisere seg til et forlag. Det er en grov undervurdering av kompleksiteten i å drive en konvensjonell forlagsredaksjon. På den annen side virker det som om rektorene ved flere norske universiteter tror det samme, så…
3: Et leksikon er ikke en nettportal, som forøvrig er noe norske universitet allerede har.
4: Selvsagt må ministeren med ansvar for kulturbudsjettet være opptatt av kostnadene. Det er ikke utidig – det er ministerens plikt.
5: Så det norske Nasjonalbiblioteket skal eie og drive det sammenslåtte nordiske leksikonet? OK, tanken på den politiske prosessen rundt det fantasiproduktet er faktisk ganske morsom. 😉

Redningsaksjonen for SNL smaker av sosialdemokratisk frykt for tap av statlig kontroll over informasjonsstrømmen og minner om luddit-argumentasjonen på 80-tallet mot oppløsning av kringkastingsmonopolet i Norge.
Slik kan det derimot gjøres:
Statlig støtte til Wikipedia bør avvises på prinsippielt grunnlag. Hva vil ellers skje når Hviterussland eller Burma kommer på banen? Forutsetningen for det globale tillitsvotumet til Wikipedia er leksikonets uavhengighet. Statlige midler er en trojansk hest, det vil undergrave Wikipedias kredibilitet.
SNL (RIP) og det som måtte finnes av unik kompetanse knyttet til SNL-prosjektet som ikke dekkes av f.eks. CapLex og andre norske leksika,legges inn under Nasjonalbiblioteket.
Nasjonalbiblioteket og/eller Utdanningsdepartementet og/eller Statens Informasjonstjeneste lager en sertifiseringsordning: “Godkjent for bruk i skole og offentlig administrasjon”, eventuelt med en “Godkjent for tilleggsbruk på Videregående Skoler og høyere læresteder”, hvis man skal legge ut kontroversielt eller omstridt (litterært, politisk, religiøst) materiale av debatthensyn. Dette stempelet påføres godkjente Wikipedia-sider og vil i så fall inneha samme status som godkjenning av lærebøker.
Nasjonalbiblioteket og/eller Statens Informasjonstjeneste får ressurser til å oppdaterer Wikipedia etter behov og i samarbeid med relevante departementer, herunder Utenriksdepartementet, siden tiltaket vil også kunne få positive ringvirkvirkninger og innspill fra og for norsk eksportindustri og turisme.
Slik vil Norge ta steget inn i DETTE århundret og bidra til en mest mulig nøytral og objektiv informasjon om Norge til hele verden, innenfor rammene av det som allerede de facto er det GLOBALE kunnskapsverket, nemlig Wikipedia. Utenlandske turister og næringsdrivende bruker Wikipedia, de også, ikke SNL.
Norske lenker på engelske Wikipedia-sider til rene norske sider, gjerne med en engelsk eller flerspråklig sideversjon, vil øke den generelle nettrafikken til Norge. Artiklene som man i 1990 gikk til SNL for, vil bli tilgjengelige for en hel verden. Det er kostnadseffektivt, det er synergetisk.
I dag inneholder den sikkert svært så besøkte engelske Wiki-siden bare 15 usystematiske norske lenker, hvorav én om Edvard Grieg, én om “same sex marriage”, én fra Den Norske Rugby-union, samt en snedig gratis markedsføringsoppføring fra Trollech med hovedsete i Quatar. Ingen Frognerpark eller Holmenkollen, ingen Vøringsfoss, ikke Nordkapp. Ikke Statoil eller Aker. Ikke NFF eller RBK eller Lillehammer 1994 Revisited.
La SNL få dø, før vi risikerer at Avisene Landsforening spiller lokalaviskultur-kortet og foreslår økt pressestøtte, dvs. at staten også må “redde” papiravisene, dette “særnorske” fenomen som er så viktig for (fyll ut selv).
Uten statlig hjelp vil det snart bare være +50 år-gruppen som benytter SNL. Kidsa bruker Wikipedia, både på engelsk og norsk. Nyutdannede lærere også.
For å bruke regjeringens språk: Anerkjenn Wikipedia.
http://sv.wikipedia.org/wiki/Ludditer

SNL skal bestå under en selvstendig stiftelse med støtte fra bl.a. Fritt Ord. Universitetene og Nasjonalbiblioteket vil bidra både økonomisk og med bidrag. Det norske, svenske og danske nasjonalleksikonet arbeider for lenking av artiklene slik at vi får ett nordisk kvalitetsleksikon. Institutter ved universitetene har tradisjon for å utgi fagtidsskrifter som i dag ikke er lønnsomme og på vei til å legges ned. Akademikere og studenter kan med støtte fra sitt universitet bidra med fagartikler til SNL i stedet. SNL blir således en faglig og sosial nettportal og en nasjonal kunnskapsbase som kan knytes opp mot både arkivet til Nasjonalbiblioteket og andre offentlige portaler. Kostnadene til SNL blir ikke høyere enn de andre portalene.

@Svein: Godt å se at den endelige løsningen for SNL blir klarere og bedre finansiert for hver gang du kommenterer – her jobbes det tydeligvis hardt for øyeblikket. Krysslenking mellom ulike språk er forøvrig et glimrende Wikipedia-konsept som burde vært gjennomført for lenge siden, men noe ganske annet enn å slå sammen de nordiske verkene. Det forutsetter også at det man lenker til er åpent, og det er jo p.t. ikke Nationalencyclopedin (som jeg antar du mente over).
@Jarslett: Ikke en løgn, men det vi på godt norsk kaller en feil. Jepp, selv jeg gjør dem. Takker for rettelsen, selv om jeg hadde satt pris på at den ikke ble fulgt av nok en grunnløs påstand fra din side. Men hey, whatever floats your boat. 😉

@Newth, lista for den “lite stilfulle” tonen her har du lagt selv. Men det var den greia med splinten, tømmerstokken og øyet da.

Vet ikke om dere leser biblioteknorge-mailinglista, men der kom følgende mail her om dagen: http://www.nb.no/cgi-bin/wa?A2=ind1003&L=BIBLIOTEKNORGE&D=1&T=0&O=D&P=172105