Det skjer stadig oftere, og avisene burde ha på plass prosedyrerer for å håndtere det: jeg snakker om saker der det blir slurvet med fakta fra journalistens eller kildens side, og en leser påpeker feilen. Et blodferskt eksempel på dette finnes i dagens Nettavisen, som omtaler en interessant astronomisk begivenhet ved planeten Saturn med tittelen “Venter firedobbel måneformørkelse“. Nettavisen har intervjuet Knut Jørgen Røed Ødegaard, som bl.a. sier:
Det er mye action der oppe. En kvadrupel måneformørkelse og en ny komet på én gang! Hva er sannsynligheten for at du får alt det samtidig?
Problemet er bare at dette ikke dreier seg om formørkelser, men om månepassasjer. Fire av Saturns måner passerer foran Saturn sett fra Jorda, ikke bak slik tilfellet ville være om det var formørkelser saken dreide seg om. Rett nok nevner Røed Ødegaard også passasje-ordet i artikkelen, men tittelen og konklusjonen er så feilaktig som den kan få blitt i dette tilfellet. Det tok ikke langt tid fra publisering til leseren Rune H. J. påpekte dette i en kommentar:
Hvorfor kalles dette måneformørkelse? På jorden har vi måneformørkelse når jorden kommer mellom sola og månen. Og vi har solformørkelse når månen kommer mellom sola og jorden.Det som skjer på Saturn, er alså fire solformørkelser!
Hvorvidt det er Røed Ødegaard eller Nettavisen som slurver, er forsåvidt underordnet i dette tilfellet. Det interessante er at vi stadig oftere vil se dette i et land hvor over en firedel av befolkningen har utdannelse på universitetsnivå. Utdanningsrevolusjonen burde kanskje føre til at nettavisene forandrer sine rutiner, og denne artikkelen kan fungere som en prøvestein: Vil journalisten følge opp med nok en telefonsamtale til Røed Ødegaard, snakke med en annen astronom eller google seg til riktig framstilling, eller vil artikkelen bli stående som den er nå?
Erfaringen med denne saken fra VG, der en annen feilaktig Ødegaard-uttalelse ble fjernet (sammenlign sitatet i min bloggposting med originalartikkelen), tilsier at journalister faktisk retter når fagfolk informerer om det f.eks. via Twingly, men prosedyren er nødvendigvis annerledes når påpekningen kommer i en leserkommentar. Jeg venter i spenning… 😉
20/02/2009 at 14:10
Siden journalisters kompetansenivå stadig kommer opp, gjorde jeg en sjekk i statistikken over hvilket udanningsnivå de 8395 personene i Norge som er fast ansatt som journalist eller informasjonsmedarbeider:
Utdanningsnivå antall_personer prosent av alle
Forskerutdanning 11 0.1%
Universitets- og høgskoleutdanning, høyere nivå 931% 11.1
Universitets- og høgskoleutdanning, lavere nivå 5579% 66.5
Påbygging til videregående utdanning 226 2.7%
Videregående, avsluttende utdanning 1648 19.6%
20/02/2009 at 14:11
obs
prosenttegnet er satt etter feil tall. Det skal stå 11.1% og 66.5%
20/02/2009 at 15:06
Harald: Takk for tallene. Som du er inne på, er det stadig debatt om journalistenes utdannelse. Det er langt mindre snakk om lesernes, og det er synd. For framveksten av de sosiale nettmediene er åpenbart et samspill mellom teknologi og sosiologi: uten en høy andel høyt utdannede nettbrukere (som ofte ikke får brukt hele utdannelsen sin i jobbsammenheng) ville 2.0 vært et mye, mye kjedeligere fenomen. Jeg er overbevist om at den som vil skape gode og varige nettjenester i framtiden må ta dette inn over seg.
21/02/2009 at 13:44
Mi erfaring er at korrigeringar varsla i mail vert tekne omsyn til så å seie umiddelbart. Det er verre med korrigeringar i kommentarar. Misser dei ansikt?
21/02/2009 at 13:57
Gunda: Mine erfaringer med kommentarer per mail er mer ymse, men generelt virker det som om Dagbladet og VG har begynt å ta korrigeringer per Twingly mer på alvor. Jeg skjønner at man ikke uten videre kan korrigere noe en anonym leser påpeker, men jeg tror likevel det er lurt å ha prosedyrer på plass. I dette tilfellet framstår jo forslaget til korreksjon svært velformulert og logisk, noe som burde føre til en eller annen form for oppfølging (et søk i Wikipedia eller Store Norske ville raskt gi riktig svar, f.eks.).
22/02/2009 at 00:26
Jeg er selv journalist, og sender ikke så rent sjelden et hint til kolleger i nettavisene eller til vaktsjefen i NTB når jeg finner graverende feil i språk eller fakta.
Men responen er så ymse. Selv feil så opplagte at enhver med fullført folkeskole burde se dem kan bli møtt med tafatt taushet fra for eksempel VG Nett.
På den annen side: Enkeltstående feil som den nevnte månepassasjen er nokså bagatellmesssige sammenlignet med den mangelen på grunnleggende kunnskaper som åpenbarte seg under snåsaepidemien.
22/02/2009 at 01:48
> Enkeltstående feil som den nevnte månepassasjen er
> nokså bagatellmesssige sammenlignet med den mangelen på
> grunnleggende kunnskaper som åpenbarte seg under
> snåsaepidemien.
Ikke enig her. Fra mitt ståsted som vitenskapsutdannet formidler er det åpenbart at fenomenene henger sammen. Mangel på totalt elementær naturkunnskap kombinert med en slapp holdning til oppfølging er forutsetningen for den skandaløst dårlige dekningen av pseudovitenskapelige fenomener som snåsamannen. Med tanke på at mange norske lærere anbefaler skoleelever å bruke aviser (også nettaviser) framfor f.eks. Wikipedia, blir slurv som dette enda mindre bagatellmessig.
22/02/2009 at 02:37
Hvem som helst kan lage eller forandre artikler i Wikipedia uten at det stilles krav til hverken identifisering eller fagkunnskap. Selv om aviser/journalister har sine begrensninger og ofte kan fremstå som kunnskapsløse vet en i det minste hvor informasjonen kommer ifra. Wikipedias store styrke er også dens store svakhet.
22/02/2009 at 03:39
Åsmund: Jeg ser helt motsatt på det. Wikipedia er et levende leksikon, med bidragsytere som skoleelever, studenter, høgskolelektorer og nær sagt alle yrkesgrupper (og arbeidsledige, for den del). Jeg forbauses stadig over både bredden og dybden i mange av artiklene, og ser en helt klar tendens til at spisskompetansen bare vokser. Det betyr at neste gang du f.eks. skal finne stoff om planeten Venus på Wikipedia, har artikkelen blitt skrevet, finlest, korrigert – og ikke minst diskutert på diskusjonsforumet! – utallige runder av folk som har sterk interesse/høyere utdannelse innen emnet (eks. astrofysikere).
Det forbauser meg også at mange er snare til å hyle ut om Wikipedias “anarki-der-alle-kan-poste-hva-de-vil” uten at de sier konkret hva det dreier seg om. Det går svært lenge mellom hver gang jeg finner graverende feil når det gjelder de virkelig store artiklene. Og der har du ukas utfordring 🙂
22/02/2009 at 08:40
Åsmund: Jeg vil snu argumentet ditt på hodet. Mens den største potensielle svakheten i Wikipedia er velkjent og grundig drøftet (ikke minst i leksikonet selv), er de største svakhetene i (nett)avisene ofte ikke kjent for leseren. Jeg snakker om journalistens og kildens kompetanse, og prosessen bak artikkelen.
Jeg vet f.eks. ikke om journalisten bak Nettavisen-artikkelen over har det aller minste grunnlag for å dekke denne typen stoff. Men fordi dette er mitt fagfelt, vet jeg tilfeldigvis at den ene kilden journalisten valgte å bruke, dokumenterbart slurver med faktaopplysninger gang på gang på gang på gang. Når jeg mistenker at det går litt fort i svingene for journalistkilder som uttaler seg om emner jeg kan lite om, har jeg ofte begrensede muligheter til å avdekke dette, da nettavisartikler normalt mangler kildehenvisninger – i motsetning til Wikipedia.
Jeg vet heller ikke om det er gjort noe forsøk på rette opp feilen, da denne nettavisartikkelen typisk nok mangler revisjonshistorikk – noe som er innebygd i Wikipedia. For å komme tilbake til poenget mitt over: avisartikler blir brukt mye som kilde i skolen. Jeg kan først og fremst ta utgangspunkt i mitt fagfelt, selvsagt, men når jeg gjør det vil jeg uten å nøle varmt anbefale Wikipedia framfor en hvilken som helst norsk avisartikkel forfattet på den ovenstående, klassiske måten.
22/02/2009 at 11:55
Anders og Eirik: Jeg tviler ikke på at det er mange veldig faglig kompetente medarbeidere som gjør en kjempejobb for Wikipedia, både i forhold til å skrive artikler og å korrigere artikler. Wikipedia har imidlertid et enormt stort antall artikler som stadig opprettes og redigeres. Jeg vil derfor anta at det vil være en nesten umulig oppgave å til en hver tid klare å luke ut alle små og store feil som måtte ligge i alle disse artiklene. Imidlertid viser undersøkelser at Wikipedia ikke har flere faktafeil enn det man finner i andre kommersielle leksikon – og det er bra(!)
Det jeg imidlertid er spesielt betenkt i forhold til er artikler hvor de grove fakta fremstår som riktige mens artikkelforfatteren samtidig har en agenda og sniker inn mindre opplagte faktafeil eller vinkler stoffet til sin fordel på en så subtil måte at det ikke uten videre blir fanget opp av “radaren” til de som har i oppgave å kontrollere Wikipedia-artiklene.
22/02/2009 at 12:17
Åsmund: Nå startet dette som en posting om avisartikler, og jeg holder meg til det temaet. Alt du nevner over som problemer spesfikke for Wikipedia, kan være problematisk i andre informasjonskilder. Journalister og deres kilder kan ha åpne og skjulte dagsordener du som leser aldri får vite noe om, uansett medium. Hovedpoenget i min posting er nettopp at feil i nettavisartikler ofte ikke rettes opp, mens innholdet blir liggende på nettet i årevis. I tillegg til rene feil kommer ofte en underliggende vridning av perspektiv og vektlegging av fakta, som f.eks. kan skyldes avisens politiske profil.
Fra et informasjonskompetanse er jeg langt mer bekymret for folks blinde tiltro til Aftenposten (en avis hvis rykte er fullstendig uberettiget, fra mitt fagperspektiv) og Dagsrevyen (don’t even get me started!) enn forholdet til Wikipedia, som – nok en gang – aldri har lagt skjul på at innholdet skapes på en måte som gjør at man bør bruke det med sunn fornuft. Det har sine problemer å invitere folk til å bidra med eget innhold. Men å ignorere brukernes bidrag fullstendig, som mange aviser ser ut til å gjøre, er mye, mye farligere.
22/02/2009 at 15:22
Siden vi delvis snakker om leksikon – jeg så nettopp i en annonse at Tanum (tror jeg det var)selger ut sin siste papirutgave av leksikonet sitt til sterkt reduserte priser. Så nå kan du gjøre et kupp, Eirik! 😉
22/02/2009 at 18:26
Åsmund: Hehe. Jeg ga bort 16 bind av “Store Norske” i forfjor, og har ikke snudd meg tilbake siden den gang. Aldri mer! 😀
24/02/2009 at 19:46
Bokkilden og Haugen bok selger nyeste/siste utgave av Store norske leksikon fra 2005 (16 bind, skinn) til 4990 kroner. Vanlig pris er ifølge haugenbok.no
13 900 kroner, mens bokkilden.no varierer litt: Søker man etter “Store norske leksikon” får man opplyst at veiledende pris er 6950 kr., men klikker man på
linken står det at veiledende pris er 13900. (Jeg har sett reklame ett eller annet sted for at Haugen bok selger SNL billig. Det er ikke i årets Mammut-katalog. Kanskje var det en nettavis.)
VG nett kunne hatt godt av å ha et kommentarsystem. Da hadde de kanskje rettet opp påstanden om at Ben Stiller “delte ut prisen for beste Oscar i den fjerne skikkelse til Joaquin Phoenix”.
(Jeg tror jeg hadde stemt på “the Grouch” fra Sesame Street. Eller kanskje Schindler eller Wilde, hvis det ikke er et krav om at oscarinnsatsen skal være av nyere dato.)
I morgen SNL åpner seg for alle! (Hadde det ikke vært bedre å vente til lørdag kveld med å gå live?)
(Svar på ukas utfordring, etterfulgt av en ny en.) Graverende (YMMV) feil i stor artikkel (eller i det minste ikke helt usentral) finnes artikkelen om Grunnloven og tilhørende emner. (Men feilen deles med Snl.) Den oppvakte leser finner den sikkert på egenhånd.
24/02/2009 at 21:02
Thomas: Det stemmerat SNL åpner imorgen. Jeg skal være tilstede på åpningen og liveblogge. Følg med, følg med! 🙂
25/02/2009 at 00:07
snl.no er live nå. Litt rotete og mye som beveger seg, tross alt bedre enn britannica.com
25/02/2009 at 10:00
Ååå, helt enig med Thomas S. her, de burde helt klart valgt seg en lørdagskveld. Duh! 😀