Kosmiske katastrofer som mediesnadder

Dagbladet melder at en stjerne i vårt fjernere galaktiske nabolag en gang kan komme til å utløse et svært energirikt gammaglimt og potensielt drepe oss alle, og har tatt den obligatoriske telefonen til Knut Jørgen Røed Ødegaard. Han leverer som vanlig trykkverdige sitater:

Denne stjerna ligger såpass nærme, at dersom den glimter så er det bare å pakke sammen […] Et gammaglimt fra denne vil grille alt liv på jorda helt ned til bakterienivå, og langt ned i havene om det treffer oss.

Hvis Ødegaards hensikt var å skremme, tyder kommentarene og de Twingly-linkede bloggene på at han har lykkes. Om hensikten var å informere om moderne astrofysikk og dens forhold til andre vitenskaper (i dette tilfelle biologi og paleontologi), burde framstillingen ha vært mye mer balansert. I så måte er hovedmannen bak resultatet, Peter Tuthill, langt mer moderat i en avisartikkel Dagbladet peker til:

Earlier research has suggested that a gamma-ray burst – if we are unfortunate enough to be caught in the beam – could be harmful to life on Earth out to these distances. Scientists have speculated that, eons ago, a gamma-ray burst from a distant star could explain mass extinctions seen in the fossil record.

Bruken av ordene “suggested” og “speculated” er ikke understatements i denne sammenhengen. Tuthill gjør simpelthen sin fordømte plikt som formidlende forsker, og klargjør for publikum at deler av forskningsarbeidet er av mer spekulativ eller hypotetisk karakter. Han bruker også uttrykket “could be harmful”, som er noe ganske annet enn “grille alt liv” (for å få til en reell “grilling” av Jorda måtte gammaglimtet være langt nærmere enn de 8000 lysårene vi sannsynligvis snakker om her).

Bare så det er sagt: Det finnes idag ingen sikre holdepunkter for å anta at et gammaglimt i løpet av livets fire milliarder år lange historie har forårsaket massedød på Jorda. Eksempelet Tuthill indirekte henviser til, Ordovicium-Silur-utdøingen, har langt mer anerkjente forklaringsmodeller. Dette til forskjell fra Kritt-Tertiær-utdøingen, der den kosmiske årsaken (en asteroide) er grundig dokumentert. Bad Astronomy Blog har en god oppsummering av den astronomiske siden av saken:

It is possible that one of the stars may explode as a GRB, and it’s possible it’s aimed at us, but we don’t know. And we don’t know exactly what effects it would have on us. So if it’s less than 10,000 years from exploding and if it blows up as a GRB and if it’s aimed at us and if there isn’t much junk between us and it, then yeah, we may have a problem. But that’s an awful lot of ifs.

Men denne saken har også en annen side, som bekymrer meg som astronomiutdannet formidler. Jeg har tidligere begrunnet min motstand mot katastrofebasert formidling i en bloggposting om meteoritten som ble til en atombombe, og har ikke sett noe siden den gang som har endret mitt grunnsyn. Tvert imot: min virksomhet som foreleser bekrefter stadig at mediesaker om kosmiske katastrofer også blir lagt merke til av barn og unge, som ikke er istand til å forholde seg til de lave sannsynlighetene som nesten alltid er involvert.

Derfor er det en del av jobben min som astronomiformidler å klare opp i forvirringen og frykten som skapes av medieoppslag som dette, og forsøke å skape et realistisk bilde av et univers som tross alt er veldig fredelig og begivenhetsløst de fleste steder det meste av tiden. Eller om man vil: fungere som ryddegutt etter Knut Jørgen.

Oppdatering: Sprøytvarsleren har også sett på saken.

Share/Bookmark

18 kommentarer

  1. Hjorthen says:

    Takk skal du ha, jeg ble nesten bekymret der et lite øyeblikk.

  2. Håkon says:

    Det var den lille forskjellen mellom vitenskapsformidling og -tabloidisering, ja. :o)

  3. Hanne says:

    Åh, takk og takk!
    Dette var en betryggende oppklaring for en engstelig stakkar. Så får jeg sove i natt også.

  4. Simen says:

    Hei Eirik!

    Hvordan er det med gammaglimt. Er de ikke veldig fokusert? Eller er det en viss grad av vinkel-spredning?

  5. Eirik says:

    Simen: Det varierer. Noen gammaglimt kan være sterkt fokuserte, med en vinkelåpning på strålen på 2 grader, mens andre er mer utspredte. Konsentrasjonen vil ha mye å si for hvor farlig gammaglimtet er, hvilket er nok et usikkerhetsmoment i den aktuelle saken. Don’t worry, be happy. ;-)

  6. Gunnar says:

    Huff, det er litt trist at slike nyheter blir formidlet så ukritisk, og når presumptive eksperter lar seg rive med blir det fort fryktelig galt. Jeg har sett flere nettdiskusjoner i kjølvannet av dette oppslaget hvor bekymring og forvirring har gått hånd i hånd, så horrorvinklingen har slått an, for å si det sånn.

    Håper journalisten (og leserne) får med seg Twingly-lenkene til Newth og Ystenes, slik at slagsiden blir rettet noe opp til neste gang.

    (Jeg måtte også sjekke med Bad Astronomy da denne saken dukket opp i går kveld, litt forbannet over Dagbladets vinkling.)

  7. Eivind says:

    Takk skal du ha Eirik. Fint med litt nyansering/trøst. Naiv som jeg kan være om sånne temaer, blei jeg faktisk ganske nedfor av dagblad-saken, og burde kanskje søke dem om kompensasjon for en formiddags tapt arbeid. Jeg bestemte meg for å ta en tur i parken med kjæresten min for sikkerhets skyld, før glimtet dreper oss alle :).

  8. Maria says:

    Tuuuuusen taaaakk! Som bekymret trebarnsmor så jeg i går kveld døden i hvitøyet da jeg leste artikkelen på dagbladet.no. Måtte ta minstejenta opp i senga i natt, siden det kanskje var den siste. Men i natt kan hun sove alene ved siden av mamma og pappa sin trygge seng, for nå fikk jeg tilbake det livet jeg hadde før i går kveld.

  9. Einar Berg says:

    Gammaglimtet er jo ganske kortvarig, kanskje et sekund eller mindre, så det er vel bare halvparten av jorda som blir direkte berørt. -Får håpe man er på baksiden idet det glimter til..

  10. K E E, Skien says:

    Jammen, hvis man skal formidle nøktern sannsynlighetsbasert vitenskap blir det jo ikke plass til noen spektakulært’er!

  11. Petter says:

    Igår morges, ca.0530, var det to svake stjerner i nordvestlig retning nær horisonten, i Løven, som påkalte min oppmerksomhet (vet ikke hvorfor, jeg er ikke så kjent med stjernehimmelen, men det forekom meg at de ikke hørte hjemme der) De lå loddrett overfor hverandre, med en neve på strak arms avstand mellom. Jeg sto og tittet, og ble forundret da de sakte beveget seg oppover, stadig med samme avstand mellom dem, og tilslutt forsvant rett over hodet mitt, i Store Bjørn. Satellitter tenkte jeg, selv om de beveget seg betydelig langsommer enn satellitter pleier, men stusser over at de beveget seg i tandem slik…som om de var bundet sammen. Noe forklaring på det? Finnes det et nettsted som følger bevegelser i stjernehimmelen? (kanhende dette ikke er riktig sted å stille et slikt spørsmål, og da beklager jeg…men kanskje du kan henvise videre..?)Takk!

  12. Eirik says:

    Hei Petter. Sannsynligvis var det nok satellitter du så – at de gikk saktere enn du er vant til, kan rett og slett skyldes at de har en høyere bane. Oppdaterte kart over stjernene og planetene finner du på fourmilab.ch/yoursky/, hvis du er interessert i å følge satellittenes bevegelse over himmelen, er n2yo.com et godt utgangspunkt. Lykke til! :-)

  13. Maria says:

    Jeg får ikke dette ut av hodet, kan du si noen beroligende ord?

  14. Eirik says:

    Maria: Du må virkelig ikke bekymre deg for dette. Ingen vet om denne stjernen i det hele tatt utgjør en reell trussel. Om astronomene en gang konkluderer med at den potensielt kan være farlig, vil sjansen for at Jorda skal treffes av stråling fremdeles være uhyre liten. Husk at vi snakker om svært store avstander i tid og rom i universet. Ansvaret for at saken fikk en så dramatisk vinkling i Norge hviler på Knut Jørgen Røed Ødegaard, som er glad i å bruke store ord når han snakker om verdensrommet, men som har gått for langt denne gangen.

  15. Maria says:

    Smask!!! Du aner ikke hvor glad jeg ble nå! Takk! Nå ble jeg utrolig glad!!

  16. Eirik says:

    Bare hyggelig å formidle vitenskap på en normal og balansert måte. :-)

  17. […] Eirik Newth har en fin destruktiv rasjonalisering av ragnarokprofetien. Sånn er det alltid. Noen kommer og spår undergang, mens noen andre finner frem lykt og lupe og finner realistiske forklaringer på at dette bare er utopi. Er det ikke på tide at VG og Dagbladet kan begynne å bestemme hvordan norgessamfunnet skal opptre i og oppfatte hverdagen? Om halvannet år er Bodø Glimt glemt og Gamma Glimt er det nye hotte på vei. Ben Affleck er sjanseløs, og den eneste som kan overleve er Richard Branson som har tatt med seg halve Playboy Mansion på juleferie halvveis til månen. […]

  18. […] dette, slik jeg også fikk det den gang det ble hevdet at Jorda kunne bli “grillet” av en eksploderende stjerne, eller at Large Hadron Collider i CERN kunne skape svarte […]

Legg inn kommentar

Vis folkeskikk, vær relevant. Din ytringsfrihet er ikke min publikasjonsplikt.