VGs Facebook-kommentarer: nok et skritt mot panoptikon?

Forleden dag stilte bloggeren og twitreren Voxpopulinor (også kjent som Knut Johannessen) et riktig interessant spørsmål på Twitter:

Et helt konkret eksempel på hva han mener finner vi i VG Nett, som nylig la helt om til Facebook-kommentarfelt på sine sider. Sjekker du kildekoden til en side på VG Nett nå, vil du nederst finne en peker til Facebooks “Social Comments”-plugin. VG Netts hensikt er å få en ryddigere og rensligere debatt ved å tvinge folk til å opptre under fullt og – får vi anta, selv om det er mulig å lure systemet der også – ekte navn.

Jeg ble intervjuet i sakens anledning, og sa vel omtrent dette: mens jeg tror tiltaket ville føre til en rensligere debatt, i betydningen færre skjellsord og hatefulle ytringer, tviler jeg på at debatten blir bedre i betydningen mer relevant. Jeg har fulgt VG Netts kommentarfelt i lengre tid, og så langt tyder mye på at den første gjetningen var riktig. Debattene virker roligere nå, særlig sammenlignet med Dagbladet, som bruker det åpnere Disqus-systemet.

Det skulle da også bare mangle. Kommentarene over, som altså var blant de mest populære på en Dagbladet-sak for et par dager siden, er et godt eksempel på en type nedsettende slengbemerkning som opphavsmennene neppe vil ha heftende ved sitt virkelige navn. Eller sin arbeidsgivers navn, for den saks skyld. Ja, for på VG Nett vises ofte arbeidsgiver ved siden av personnavnet, og det har allerede ført til at enkelte trekker ansettelseforhold inn i debatten. Jamfør eksempelet nedenfor, fra en debatt for fem dager siden.

Ved å bruke en Facebook-plugin har VG Nett i praksis overlatt mye av kontrollen til Facebook, og underlagt brukerne et annet selskaps reglement og tekniske løsninger (og muligens også irsk lovverk, da det er det Facebooks europeiske avlegger forholder seg til). Et annet eksempel på hvordan det kan slå ut påpekes av kommentatoren Rolf i en tidligere posting: om du blokkeres av en Facebook-bruker, mister du muligheten til å debattere med vedkommende i VGs kommentarfelt:

Jeg gikk selv i diskusjon med Tore W. Tvedt i kommentarfeltet til sak fra Nettavisen, men plutselig var alt han hadde skrevet borte. Jeg trodde først han var kastet ut av facebook, men nei, han hadde bare valgt å blokkere meg. Det vil si at en voldelig (dømt) rasist (dømt) kunne bestemme nøyaktig hvem som fikk delta i debatten. Eller rettere sagt, hvem som fikk se at debatten fant sted.

Grunnproblemet er dette: som navneverifikasjonstjeneste er Facebook selve definisjonen av “overkill”. Her får man ikke bare vite hva en kommentator heter:  i de fleste tilfelle vil man også få tilgang til et vell av mer eller mindre sensitive personopplysninger. VG Nett ber i praksis gjennomsnittsbrukeren om å gå fra å kommentere under nicket tjod61, til å ytre seg som Tjodleif Pettersen, født i 1961, gift med tre barn, aktiv i Ap, ivrig sportsfisker, Liverpool-fan og ansatt ved Værdal videregående skole.

Jeg mistenker at det er langt fler enn kommentartroll med lav impulskontroll som vil styre sin begeistring for ytre seg under slike forhold, særlig om man reflekterer over Facebooks kommersielle interesse av å eie og utnytte kommentarfeltet. Via VG Nett får Facebook nå enda dypere innsikt i hvordan brukerne tenker i ulike situasjoner, hva de mener om det meste og til og med hva slags humør de er i. Slik informasjon er gull verdt for et selskap som har brukerne som sitt viktigste produkt.

Med tanke på at avisen som innfører dette har stått så sentralt i norsk offentlighet i så mange år, er jeg også opptatt av hvordan Facebook-kommentarer blir et klart avvik fra den historiske tradisjonen vi har hatt for debatt. I en ellers utmerket kronikk i Aftenposten skriver Magne Lindholm ved HiO om hvordan vi har debattert her til lands siden Wergelands tid. Han påpeker at anonymitet førte til overtramp allerede for 160 år siden, og oppsummerer sitt hovedstandpunkt slik:

Denne toveiskoblingen mellom medier og daglig prat er en av den demokratiske offentlighetens viktigste funksjoner. Det sentrale leddet i denne koblingen er skribentens navn. Derfor bør vi alltid fortelle hvem vi er når vi ytrer oss offentlig. Det er en viktig grunn til at nettdebatt bør foregå under fullt navn.

Det Lindholm ikke kommer inn på, er hva “under fullt navn” har betydd gjennom tidene. Dette vet jeg noe om, da jeg er en av disse som alltid har opptrådt under fullt navn i de 31 årene jeg har deltatt i diverse offentlige debatter (jeg skrev min første – og refuserte – kronikk til Dagbladet da jeg var 16). Og helt frem til midten av 1990-tallet var en gjennomsnittsperson som oftest de facto anonym, selv om vedkommende opptrådte under fullt navn i massemediene.

Selv jeg – velsignet/belemret som jeg er med en unik navnekombinasjon – kunne skrive innlegg i avisen, i trygg forvissning om at den delen av livet mitt som ikke angikk debatten var usynlig for folk som ikke kjente meg. Jeg kunne reise meg opp på et debattmøte, presentere meg og ta ordet (og gudene skal vite at jeg ofte reiste meg opp og tok ordet!) uten å bekymre meg om at noen filmet det hele og la det ut til fri beskuelse – for tid og evighet.

Jeg kunne velge å dukke opp og så forsvinne igjen om det passet meg. “Security in obscurity” var en praktisk realitet, selv for en som skrev bøker og ble intervjuet i avisen. Så ikke idag, selvsagt. Idag går offentligheten i halesløs fart i retning av et digitalt panoptikon, der alle kan observere alle uten at noen er klar om det. Og ingen driver oss fortere i den retningen enn nettopp Facebook. Som markedssjef Randi Zuckerberg sa for en tid tilbake:

I think anonymity on the Internet has to go away. People behave a lot better when they have their real names down. … I think people hide behind anonymity and they feel like they can say whatever they want behind closed doors.

Nå finnes det utallige eksempler på at den teorien ikke alltid stemmer – du leser et av dem akkurat nå. At Facebook-varianten av nettdebatt virkelig blir bedre er også høyst diskutabelt. Men mitt hovedanliggende her er å peke på at VG Nett ved sitt valg har gjort mer enn å avskaffe anonymitet i kommentarfeltet. De har tatt koblingen mellom privatsfære og offentlige ytringer til et helt nytt nivå, og dermed satt igang et stort sosialt eksperiment.

Det vil bli interessant å se hvordan den nye synligheten påvirker VG-lesernes vilje til å ytre seg, og om ytringene forandrer form. Mange er allerede lei av debatten om nettdebatten, men dette er – som Knut Johannessen sier – et område som foreløpig ikke har fått særlig oppmerksomhet. Det er synd, for alt tyder på at det VG Nett nå har innført, vil bli en av de dominerende formene for nettdebatt i det kommende tiåret.

Oppdatering: Hyggelig å se av kommentarfeltet og Twitter at denne postingen blir lest av dem som jobber med dette området. :)

Share/Bookmark

29 kommentarer

  1. Pål Basso says:

    Har ikke Facebook og ønsker det heller ikke. Jeg er derfor ekskludert fra VG sine kommentarfelt uansett hva jeg ønsker å ytre.

    Mer åpenhet, mer ytringsfrihet, mer demokrati. Way to go VG.

  2. Eirik says:

    @Pål: Godt poeng. Halve folket er ennå ikke på Facebook, og mange av oss kommer aldri til å være der.

  3. Galilee says:

    Som vanlig en god artikkel Eirik!

    For min egen del så vegrer jeg meg ekstremt for å uttale meg med mitt virkelige navn på Internett. Man skal ikke være store hackeren for å klare å spore meg opp sikkert, men en viss anonymitet får man jo ved å benytte nick. Jeg har også meldt meg ut av Facebook, og at VG helt ukritisk binder seg til en slik aktør (og samtidig ikke åpner for Google+ for eksempel) er veldig tvilsomt.

    For min egen del så er årsaken til ønske om en viss anonymitet ønske om frihet fra å bli koblet til private meninger i jobbsammenheng primært. Selv om min arbeidsgiver og fremtidige arbeidsgivere sikkert gir blanke i om jeg ser på True Blood, så er det allikevel, for min del, et sterkt behov for å selv ønske å kontrollere slik informasjon. Googler jeg mitt eget navn kommer det nesten ingen ting opp (ut over noe jobbrelatert) – og det er jeg veldig glad for :)

  4. Eirik says:

    @Galilee: I mine øyne er dette en høyst legitim grunn til å opptre anonymt. I kommentarfeltet under Magne Lindholms innlegg svarer han at det er ulovlig å si opp folk på grunn av meningene deres i Norge, og at man i så fall bør organisere seg for å unngå trøbbel. Det blir en overforenkling, slik jeg ser det. I Googles tidsalder er anonymitet for mange den eneste måten de kan ta vare på det skillet mellom privat og offentlig som altså fantes før…

  5. Matias H. Solstad says:

    Bra skrevet Eirik. Jeg mistenker at VG så snitt til å kunne skryte av at de er en ansvarlig samfunnsaktør pga debatten om høyreekstreme holdninger i ettertid av 22/7.

  6. Hansson says:

    Viktig diskusjon. Jeg tror ærlig talt ikke VG helt har skjønt hva de har gitt seg ut på her. Jeg har selv utredet Social Comments for våre egne nettsteder men fant ut at det ville bli en meget ustabil løsning slik den fremstår i dag. Blant annet (hvis jeg ikke husker feil) prioriterer Facebooks algoritmer hvilke innlegg som skal vises hvor i kronologien, mye likt det man får på veggen på en FB-side.

    Blokkering er som nevnt, i tillegg til at man kan slette egne kommentarer, også et problem. Dataene ligger dessuten på tjenere langt utenfor VGs kontroll. Over tid kan viktig historikk forsvinne uten at VG kan gjøre noe med det. Tanken går til kommentarfeltene der en viss “korsfarer” uttalte seg mange år tilbake. Viktig stoff på alle måter. Alle disse kommentarene kunne nå ha vært borte, slettet av en medhjelper eller evt. en hacker. Stenger man FB-kontoen, fjernes vel trolig også alle kommentarer du noengang har skrevet.

    Hva skjer om 7 år når en bedre løsning overtar Facebooks rolle? Hva med kommentarene fra 2011?

    Når det gjelder ekskludering var det vel slik at man tidligere måtte verifisere seg med mobiltelefon på VG. Det var ikke mulig å få sms-en tilsendt til utlandet. Noen har ikke mobil. Slik sett tror jeg graden av utestengelse er relativt lik som før.

  7. Eirik says:

    @Hansson: Glimrende demonstrasjon av verdien av anonyme kommentarer, dette. Du sier jo i grunnen alt jeg glemte å skrive ned selv. :)

  8. Jeg har full forståelse for at VG ønsker å sikre seg at folk oppfører seg som, nettopp, folk i nettdebattene knyttet til VGs side. Men om Facebook er en god løsning stiller jeg meg tvilende til. Etter mitt syn burde det vært slik det er en rekke steder, mulighet til selv å velge blant sine profiler. I.e. Twitter, Facebook, Blogger, WordPress eller Google pluss for den del. For ikke å snakke om VGs egen forumløsning som i det minste er knyttet mot telefonnummer.

    Men jeg tror og det er verd å tenke på at nettdebatter er ferskvare og forgjengelige. Jeg tror ikke det er noe stort problem om gamle debatter “blir borte”, dessuten er det vel en smal sak for VG å ta en digital backup om det skulle være ønskelig.

  9. Budstikka innførte i går også Facebooks kommentarsystem. Som redaktør for Budstikka.no har jeg mottatt mange reaksjoner, og anser at dette handler om to hoveddebatter som flyter delvis i hverandre.

    1) Åpenhet vs anonym debatt.
    2) Valg av teknisk plattform for håndtering av debatten.

    Når det gjelder åpenheten, så har Budstikka, som mange andre, hatt problemer med tidvis hets, personangrep osv og vi satt med et klart inntrykk av at mange som ønsket å kommentere vegret seg. Dette til tross for forhåndsgodkjenning av innlegg fra ikke-registrerte brukere.
    Innføringen av Disqus hjalp oss et stykke på vei i forhold til bedre debatt, men ikke langt nok. Det var isolert sett kortversjonen av bakgrunnen for å kreve åpen debatt.

    Selv om Disqus fungerte utmerket som teknisk plattform, både for brukere og moderatorer, var vårt dilemma at kun en håndfull var villige til å registrere seg, og her ligger mye av bakgrunnen for å velge Facebook – her er en stor del av brukerne allerede registrert.
    Og så er det liten tvil om at det har mange prinsipielle innvendinger, godt beskrevet over her, og vi har funnet en rekke feil og mangler dette døgnet rundt den tekniske plattformen. Bl.a. ser det ut til at dersom noen sletter et innlegg de først har postet til sin egen vegg, så forsvinner innlegget.
    Facebooks kommentarsystem har altså et klart forbedringspotensial.

    Budstikka har tre ganger skiftet publiseringsverktøy for nettdebatt på like mange år. Ikke supert for brukerne, men det innebærer også at vi er villige til å ta grep om vi ser det eksisterende publiseringsverktøyet ikke fungerer.
    Men akkurat nå er fokuset på å få Facebook til å fungere.

  10. beining says:

    Bra artikkel!

    Som @Hansson skriver, jeg forstår ikke hvordan en avis tør å satse på EN lukket plattform som de ikke eier og heller ikke ha mulighet til å ta backup av. Hvis noen skulle si noe som i fremtiden kan vise seg å være av viktighet, så finnes det ingen garanti for VG kan finne det frem. (Facebook endrer reglene og sin teknisk løsning hele tiden.) VG har heller ingen mulighet for å vite hvordan Facebook vil utvikle kommentarfeltet. Med tanke på hvor stort fokus det er gitt til kommentarfelt i det siste, så virker det rart at det redaksjonelle ansvaret outsources til et firma som følger utenlandsk lovgivning.

  11. Eirik says:

    @Dag: Takk for interessant innspill. Alle vi som har fulgt kommentarfeltdebatten siden starten for flere år siden enn jeg liker å tenke på, kjenner til problemene du skildrer. Jeg har altså full forståelse for at man føler behovet for å gå mer drastisk til verks. Som utflyttet bæring leser jeg stadig Budstikka på nett, og kommer til å følge deres erfaringer med interesse.

    @beining: Enda flere gode poenger her. Nå vet vi jo også at de blir lest av folk det angår, hvilket er en bra ting.

  12. Audun M. Bergwitz says:

    @Dag Otter Johansen: Disqus tillater jo at man logger inn med Facebook-verifisering. Hva er problemet så?

    Synes ikke kampanjen mot nett-anonymitet virker særlig gjennomtenkt. At man ikke får være helt anonym beskytter til dels mot trolling og spamming, hvis det utstenger falske kontoer. SMS-registering fungerer ganske greitt i så måte.

    Men å tro at man blir kvitt det brune grumset og ufine kommentar ved å fjerne muligheten for å kommentere uten pseudonym, det er nok av eksempler på begge deler under fullt navn. Moderert debatt er den beste veien til en bedre debatt, enten gjennom faste moderatorer eller gjennom brukermodering (som f.eks. slashdot.org).

    VG og Dagblad har ved å la høyreekstremister og konspirasjonsteoretikere herje fritt i kommentarfeltet skremt vekk alle saklige debattanter, og gjort kommentarfeltet helt uinteressant for alle andre enn de som kartlegger høyreekstremister. Om man hadde prioritert saklige eller informative innlegg og prioritert ned rasisme, irrelevante innlegg og konspirasjonsteorier, ville kommentarfeltene fyllt den rollen de faktisk burde ha i nettavisene. Det er å utdype artiklene og kunnskapsgrunnlaget til både journalister og lesere.

  13. Kjell says:

    Hei!

    Veldig bra artikkel og veldig mange bra tilleggsopplysninger i kommentarfeltet her. Viser bare at saklige artikler kan gi saklige kommentarer, til tross for at debattantene er anonyme…

    Jeg har vært skeptisk helt siden aviser begynte å innføre FB autentisering, nettopp fordi jeg ønsker kontroll over hva som dukker opp til enhver tid når man googler mitt navn, av de grunnen som er nevnt over her.

    Kommer aldri til å kommentere noe med min FB profil, så inntil avisene slutter med det får de ikke mine meninger, dessverre. Tror kanskje de mister flere kompetente og fornuftige folk på denne måten, de verste trollene bryr seg nok ikke og kommer sikkert til å fortsette uansett.

  14. Sungame says:

    Mange gode poenger, Eirik!

    Det viktigste poenget synes jeg imidlertid Pål Basso kommer med i kommentaren sin: ved å stenge alle oss FB-skeptikere ute, innskrenker VG åpenheten og i ytterste konsekvens ytringsfriheten på en skeiv og ytterst uheldig måte. Og jo flere norske aviser som velger å overlate ansvaret for nettdebatten til en gigantisk utenlandsk aktør, jo mer utestengt blir vi. Selvfølgelig kan vi ytre oss andre steder på den vide verdensveven, men jeg kan ikke skjønne annet enn at kravet om FB-innlogging gjør at det blir litt skeivt hvis meninger som kommer til syne i nettavisenes kommentarfelt.

    Jeg er heller ikke sikker på at de ivrigste og minst kritiske FB-brukerne er de som er mest påpasselige med hvilke meninger de offentliggjør i fullt navn, for å si det mildt.

    Forøvrig pågår det en aldri så liten debatt om dette på Origo-bloggen (ja, under fullt navn, men uten FB-innlogging): http://blogg.origo.no/-/bulletin/show/678671_debatten-om-nettdebatten-og-origos-tekniske-loesning?utm_campaign=notification&utm_medium=email&utm_source=notification

  15. Alt sammen veldig gode poeng, og som borger, som deltaker i diskusjoner, som akademiker, eller som bkranglefant opptar det meg hvordan rammene for deltagelse i felleskapet og demokratiet er. Desverre er min fremste grunn for å ønske å være anonym veldig enkel: det er til tider vanskelig å delta i debatter som kvinne. Det er utrolig fort mitt bidrag til en ellers saklig diskusjon ødelegges, eller blir feid til side med argumenter som handler om kjønn.

    Som anonym kan jeg velge å være først og fremst menneske.

  16. Eirik says:

    @Cecilie: Veldig interessant, og sistesetningen din er jo en ren kamperklæring mot alle dem som akkurat nå er ute og hevder det motsatte. Det slår meg at med FB-innlogging kan de som ønsker å argumentere ut fra kjønn få vann på mølla ved å hente mer informasjon fra debattantenes FB-sider. Lett å forestille seg hvordan sivilstatus vil kunne misbrukes, fex…

  17. magnus says:

    Godt innlegg, interessante kommentarer om et fenomen som hadde gått meg hus forbi da jeg kommenterte et leserbrev i aftenposten for noen dager siden. Jeg kunne hake av “post to facebook” og tenkte det var greit. Men jeg ble forbløffet da jeg oppdaget at både likes og kommentarer som andre skrev på min fb-status også ble automatisk postet på aftenposten.no.

    Nå var det lite kontroversielt med min kommentar, og med min fb-venns, så jeg lot den stå (http://www.aftenposten.no/meninger/sid/article4191950.ece) til skrekk og advarsel. Men kommer neppe til å gjøre dette igjen, da jeg ikke ønsker å begå avispublisering av uvitende fb-venners sleivbemerkninger.

  18. Haldor says:

    Dag Otter Johansen: Det burde da for svingende gått an å benytte både Disqus og Facebook? Eller er det som jeg mistenker, at dere bruker Facebook bevisst for å overvåke hvem som skriver og hva de skriver?

  19. Britt says:

    Å nytte Facebook for en “teknisk plattform for håndtering av debatten” er farlig kunnskapsløst og er også en trussel for ytringsfriheten.

    Om en ønsker å heve debattnivået så finnes der en rekke muligheter, som også er nevnt av andre ovenfor her.

    Av alle muligheter, så anser jeg Facebook som et nivå jeg bevisst har valgt å holde meg borte fra. Personlig betrakter jeg det nærmest som internet’s søppel. En platform for å akkumulere persondata om mennesker, deres vennekrets, kartlegge deres politiske meninger, osv., spedt en mengde vås – og nå også brukt for å lagre hva brukerne måtte skrive i offentlige nettdebatter. (Jeg skal ikke ta opp FB her, men det er totalt forkastelig for en avis å velge FB som kanal for å kunne ytre seg…)

    Om en seriøs avis ønsker at folk skal skrive under fullt navn, så bør de følge slike som Dagsavisen NyeMeninger, Minervanett.no, osv.

    Ang. “åpenhet vs. anonymitet”, så har jeg skrevet mere generelt om anonymitet på på nett her, http://1and1are2.blogspot.com/2011/08/anonymitet-pa-internet-en.html

  20. drj says:

    Det krever tilvenning å leve på internett. Det er tross alt en helt ny sosial arena.

    Like lite som jeg kan skjerme meg fra å se støtende budskap på t-skjorter på gata, kan jeg skjerme meg fra støtende kommentarer på internett. Oppsøker man ei nudiststrand, må man regne med å møte nakne mennesker. På samme måte som man må forvente radikale synspunkt i politiske diskusjoner. Når størrelsen på disse diskusjonene vokser fra størrelsesorden kaffebord til nasjonal/global, må man forvente å bli møtt med ytringer man ikke finner i nærmeste omgangskrets.

    På den andre siden er anonymiteten fra nettets tidligste dager noe jeg savner. Muligheten til å møte budskap før budbringer kan være interessant. Ikke engang et navn som hinter om kjønn, alder, etnisitet eller nasjonalitet. Det eneste man har å gå på er: budskapet. Er det verdt å lese? Er det kloke ord? Er det idioti?

  21. KEE says:

    Litt snurrig å velge FB, ja. Motargumentene i artikkelen din og i kommentarfeltet her burde jo vært kunnskap VG egentlig innehadde når de valgte system.
    Det vulgære anonyme kommentariatet lider nok likevel ikke noen nød; vi har jo VG’s “lesernes VG” der en ellers aldri så uskyldig blogg får revet opp dørene og kommentarfeltet kræsja av internetts verste subb. Og her har ikke VG noe redaktøransvar lenger, de bare anbefaler… Men anbefaler aldri noen å holde seg til god takt og tone når de går på besøk.

  22. Christian Hagen says:

    @Audun M. Bergwitz: Jeg vil si meg enig i at kommentarfeltene har vært lite konstruktive i VG og Dagbladet, men jeg mener ikke dette har sitt grunnlag i høyreekstreme meninger, men derimot venstre-sidens nedslaktning av kommentarer man ikke er enig i. Jeg pleier å skrive noe når jeg mener at en person fortjener å få et svar, hovedsaklig fordi jeg er uenig med personen. Ellers har man ofte muligheten til å “like” et innlegg hvis man er enig.

    Jeg kan ærlig si at der jeg har blitt vist å ta feil har jeg også unnskyldt meg, og omstilt min mening etter dette. Og jeg kan ærlig si at jeg ikke går til personangrep på mennesker, for hva gjør en debatt bedre med dette? Men jeg kan også ærlig si at jeg tilhører “litt til høyre for midten” (jeg vet ærlig talt ikke hvor langt til høyre da dette er en merkelapp jeg gir blanke F*** i for å være ærlig), og jeg har fått veldig mange stempler på meg, som lille venn, rasist, islamofob, fått beskjed om å holde kjeft og la voksne folk prate osv osv.

    For meg er da erfaringen fra kommentarfeltene at det er de “venstre-orienterte” som ødelegger debatten. Jeg har ved noen få tilfeller truffet mennesker via debatt-felter som har et synspunkt som er helt forskjellig fra mitt synspunkt, men jeg respekterer dem og deres meninger fordi de fører en debatt, de går ikke til personangrep. Dessverre kan jeg ikke si at dette er regelen heller enn unntaket. For meg blir da anonymiteten en viktig del av debatten fordi jeg ikke støtter vold, og jeg vil ikke bli utsatt for, eller være grunnen til at noen begår vold. Når min anonymitet blir borte kan jeg ikke være sikker på at jeg ikke går ut av døra om morgenen for å få et balltre i hodet, eller gå på gata uten at en eller annen kjenner meg igjen fra nettet og skal “ta hevn”. Jeg har ikke noe behov for å få telefoner med drapstrusler eller postboksen min fylt med spam.

    Jeg står for mine meninger, og jeg har ikke andre meninger på nett enn jeg har i det virkelige liv, men jeg vil ha min anonymitet for selv å kunne velge hvem jeg deler mine meninger med. Jeg har ikke lyst til å bli kalt ut av noen ved å bli kalt rasist (noe jeg ikke er, jeg er innvandringskritisk) på åpen gate fordi noen er uenige med meg.

    Vi ønsker begge det samme, altså en ryddig debatt uten personangrep, men vi kommer fra to forskjellige ståsteder. Du mener det er de høyreekstreme som har ødelagt kommentarfeltene, jeg mener det er de venstreorienterte som har ødelagt dem.

    PS: La du forresten merke til at jeg ikke benyttet uttrykket venstreekstreme for å beskrive mine meningsmotstandere?

  23. Eivind says:

    Har ikke Facebook – og ønsker det ikke, kan derfor ikke delta i debatten hos VG.

    Det er likevel ikke så farlig med meg, mye verre med alle de som har mye bedre grunner til ikke å ville opptre under fullt navn.

    En venninne av meg er politisk engasjert, feminist og ateist – og deltar gjerne i nettdebatter om saker innenfor de feltene. Greit nok, tenker du kanskje. Men saken er at hun er fra, og lever i, Iran. Da blir saken en litt annen.

    Det er dødsstraff i Iran for å forlate Islam. Et krav om “ekte navn” betyr dermed i praksis at hun, og andre som henne, ikke kan delta i debatten.

    Det finnes ganske *mange* som bor i undertrykkende regimer, men som har rimelig åpen tilgang til Internett. Vil vi virkelig kneble alle disse ? Facebook og Google plus, vil det. Ønsker vi at avisene som er viktige meningsbærere i demokratiet, skal gjør det samme ? Er det verdt prisen ?

    Joda, det kan hende vi får litt færre skjellsord i kommentarene. Er det verdt prisen ?

  24. Nomen Nescio says:

    Jeg er 15 år og homofil. Jeg har konservative kristne foreldre. Derfor hender det jeg deltar i debatter, uten å ønske at menigheten og mine foreldre skal få dette opp øverst dersom de Googler meg.

    Jeg heter Sepideh, og kommer opprinnelig fra Yemen. Jeg har spørsmål om seksualitet og parforhold og setter pris på å kunne diskutere slike ting åpent på nett – det kan jeg bare dersom jeg kan gjøre det uten å bruke mitt offentlige navn.

    Jeg har politiske holdninger som min arbeidsgiver ikke liker. Jeg tror det vil straffe seg for meg på jobben dersom jeg deltar i den åpne debatten under mitt eget navn.

    Jeg var i mange år i et forhold preget av vold og sjalusi. Nå har jeg flyttet, og fått hemmelig adresse og telefonnummer. Jeg ønsker ikke å være lettere å “finne” på Internett enn nødvendig.

    Jeg bor i et diktatur, og er opptatt av det som skjer i landet, jeg støtter opposisjonen og diskuterer gjerne politikk på nettet sammen med folk som har flyktet fra diktaturet. Dersom jeg må bruke mitt offentlige navn, blir risikoen for represalier for stor, da holder jeg heller munn.

    Jeg heter Michelle Obama – og er opptatt av strikking. Jeg liker å diskutere strikkeoppskrifter med likesinnede, uten at hvem jeg er totalt skal overskygge strikkingen. Det kan jeg bare gjøre dersom jeg kan delta under et annet navn.

    Jeg heter -ikke- Lady Gaga – men det er det pseudonymet alle kjenner meg under. Tvinger dere meg til å delta kun under det navnet som står i passet mitt, er det mer eller mindre ingen som vil kjenne meg igjen.

    Jeg blir mobbet, både på skolen og av og til av de samme personene på nettet. Jeg synes det er deilig å *slippe* at plageånder som googler navnet mitt finner alt jeg har sagt og gjort og “forfølger” meg også online.

    Mamma og Pappa er mormoner. Selv er jeg ikke så sikker. Kan jeg få lov til å diskutere tro og tvil og erfaringer online *uten* at det blir kjempestress om temaet hjemme ved middagsbordet i morgen ?

    Mamma er *superkjent* – men jeg har lyst til av og til å være bare meg – og ikke bare “datteren til X”, jeg vil at folk ser *meg* og mine meninger, og ikke bare mamma. Det går ikke under mitt offentlige navn.

    Jeg er kristen, høyrevelger og opptatt av politikk. Jeg diskuterer gjerne online. Jeg heter “Muhammed Ali” – i praksis opplever jeg at å bruke det navnet online fører til at ting jeg sier blir tolket *helt* annerledes enn om en som hette “Gunnar Fredriksen” skulle ha framført samme argument. Jeg vil diskutere sak ikke person !

    Jeg er uføretrygdet, og diskuterer ting i tilknytning til det online. Men jeg har ikke lyst til å ha detaljer om sykdommen min og helsen min synlige og direkte knyttet til mitt navn.

    Jeg heter faktis John Smith, tro det eller ei. Poster jeg under det navnet, blir jeg imidlertid blandet sammen med millioner av andre som heter det samme. Derfor foretrekker jeg å bruke et annet konstruert navn – jeg har brukt det samme pseudonymet i årevis, og folk gjenkjenner meg under det.

    Det er greit at vi vil ha saklig debatt, færre personangrep osv online. Men vil vi virkelig kaste ut fra debatten alle ovenfor, og mange flere ?

    http://geekfeminism.wikia.com/wiki/Who_is_harmed_by_a_%22Real_Names%22_policy%3F

  25. Eirik says:

    @Eivind, Nomen: Bedre enn dette kan det ikke sies. Mange takk.

  26. Eirik says:

    @Nomen: En oppdatering: pekeren til kommentaren din ble retweetet over 40 ganger på Twitter igår. Det er ikke hverdagskost. Fulltreffer, dette.

  27. Et litt annet, men overlappende, spørsmål er hva som egentlig er formålet med disse kommentarene “in the first place”… Jeg vet at i disse Web 2.0 dager liker vi å sette inn kommentarer og “like” knapper osv overalt, men det er allikevel verdt å stoppe opp og spørre seg selv.

    Når jeg leser en kommentar om en orkan i USA, eller en politisk beslutning i Kina, er jeg egentlig ikke så veldig nysgjerrig om hva “hvemsomhelst” i Norge “syns” om det. Er dette som “fem på gata” satt i system? ;) Det som kunne ha en verdi er korrigeringer eller utfyllende faktaopplysninger, kanskje lenker til andre kilder, etc. Men all synsing, venstre/høyre diskusjoner, konspirasjonsteorier, og personangrep er meg regnende likegyldig.

    Selv om det går inn på meg. Skulle gjerne sett at det var mulig å slå av kommentarene, eller i allefall ikke vise dem umiddelbart. Jeg må nesten forberede meg mentalt hver eneste gang jeg leser en artikkel om Kina (jævla diktatorregime…), muslimer, innvandrere generelt etc. Det som kommer er så hatefullt at det går inn på meg – og det å prøve å ikke lese de øverste kommentarene er som å prøve å ikke lese teksten på en amerikansk film når man er på en utenlandsk kino…

    Stian

  28. […] Å bruke facebook som kommentarsystem er en uting av dimensjoner, godt oppsummert av Eirik Newth her: Facebook som panoptikon […]

  29. Henning Berg says:

    Boikott og slutt og bruke hele facebook dritten. Nettkommentarer/debatter bør være for anonyme også.

Legg inn kommentar

Vis folkeskikk, vær relevant. Din ytringsfrihet er ikke min publikasjonsplikt.