Å faen-faktoren. Eller: Derfor bør avisene droppe kommentarfeltet

Ikke helt optimal timing, dette: for noen dager siden ga jeg et intervju til Klassekampen der jeg kom med et bidrag til debatten om nettdebatten som tydeligvis vakte engasjement. Telefonen sto ikke mandag formiddag, og mange benyttet anledning til å kommentere saken på Twitter. Normalt stiller jeg gjerne opp for å følge opp egne uttalelser, men nå har det seg slik at jeg fremdeles er feriepappa denne uka mens Jorunn er på jobb.

Åtteåringen har fremdeles prioritet, og dermed var det utelukket å stille i radiostudio eller gi lengre intervjuer. Når det er sagt kan det opprinnelige intervjuet leses her, og det burde være fyllestgjørende nok. Siden saken passende nok ikke har kommentarfelt, passer det godt å gjenta og delvis utdype mitt hovedpoeng et sted som er åpent for debatt.

Og poenget mitt er altså dette: jeg tror det beste for nettavisene ville være å droppe kommentarfeltet som hektes på de fleste saker. Jeg har ingen problemer med å se at det er situasjoner der emnefokus og/eller demografi gir fruktbare debatter på nyhetsnettsteder, som f.eks. på NRKBeta eller under Kristine Løwes Digitalt-artikler på VG Nett. Men unntakene er få, og etter å ha fulgt kommentarfeltene og deltatt i debatten om dem i en årrekke, er jeg kommet til at vi ofte står overfor redningsløst dysfunksjonelle nettsamfunn.

Siden USENETs dager har forskjellen mellom gode og dårlige nettdebatter til sjuende og sist handlet om den sosiale interaksjonen mellom debattantene. Typisk for dysfunksjonelle debatter er et uhøflig og hissig tonefall og en “ekkokammer-effekt” som favoriserer den som er sta, høyrøstet eller som klarer å messe i vei om det samme uansett hva de andre diskuterer. Internjustisen som regulerer funksjonelle nettsamfunn slår sjelden inn på slike steder, og moderate og kunnskapsrike brukere skygger unna.

Det er altså ikke noe nytt ved det som har skjedd i nettavisenes kommentarfelter, og tross mange feilskjær skal jeg ikke klandre avisene for at de har holdt ut så lenge. Det var i sin tid rimelig å anta at nettaviser kunne spille den samme viktige rollen i den folkelige nettdebatten, som papiravisene har gjort i samfunnsdebatten i moderne tid. Det var verdt et forsøk. Men nå kjenner vi fasit: det mest slående med nettavisenes kommentarfelter er ikke hvor ufyselige de kan være, men hvor grunnleggende irrelevante de er for samfunnsdebatten forøvrig – både på og av nettet.

Den mest populære kommentaren på db.nos sak om opptøyene i Storbritannia viser
hvorfor moderate, kunnskapsrike brukere har stukket av forlengst. Det nytter bare ikke.

Ikke bare for de 93% av folket som ikke skriver i kommentarfeltet i løpet av en gitt måned, men også for avisenes egne ansatte, og kildene deres. Få – om noen – av de mange kommentatorene og journalistene som nå drøfter nettdebatt, er selv aktive i kommentarfeltene. Som ofte brukt kilde er jeg ikke alene om å ha oppdaget at sjansen for å få en sak plukket opp av en avis er mye større om jeg skriver på Twitter eller i en blogg, enn om jeg deltar i avisens eget kommentarfelt. Alle har i grunnen skjønt det forlengst.

I debatten om debatten er det fremdeles mange som mener at problemet er løsbart, at hele konseptet kan rebootes. Jeg tror det er spilt møye. Det store flertallet av potensielle brukere er forlengst etablert på andre arenaer, og har etter 22. juli færre incentiver enn noensinne til å skifte mening. Å snu en massiv trend på nettet er vanskelig nok under normale forhold (bare spør Google). Når utgangspunktet er arenaer som måtte stenges etter terroraksjonene på grunn av det ekstreme innholdet, er jobben bortimot umulig.

De fleste store nettsamfunn opplever problemer med dårlig debattkultur
og ekstreme ytringer, uten at det gjør avisenes problem noe mindre.

Neida, jeg tror ikke noen kommer til å følge min anbefaling. Mer sannsynlig er det at aviser som droppet debattfeltet for en periode, følger opp med en strengere kommentarpraksis. Kanskje kommer det krav om å skrive under eget navn. Selv om det kan redusere antall overtramp, er det i seg selv ikke nok til å rette opp kommentarfeltenes elendige renommé. Og noen garanti mot fremtidige uhyrligheter er det ikke. Skjermdumpen over, fra en debattråd som ble slettet som følge av innholdet, viser hva folk får seg til å si under fullt navn. Påtvunget bruk av fullt navn kan rett og slett føre til at flere venner seg til å gjøre det samme.

Å avskaffe anonymiteten (som i seg selv er problematisk, noe jeg sier mer om i Klassekampen) vil heller ikke fjerne en viktig årsak til raseriet i kommentarfeltet: “å faen”-faktoren. “Å faen” er vår variant av amerikanernes “Hey Martha”, i betydningen en sak som skal få leseren til å stoppe opp og utbryte “å faen” når den leses. Aviser både kan og skal lage saker som engasjerer leserne, og VG og Dagbladet er flinkere til det enn de fleste. Men hekter avisen kommentarfelt på en “å faen”-sak, følger det ganske naturlig at mange ytrer nettopp dette. Høyt og tydelig, igjen og igjen, enten det er innvandring, NAV, syklister eller rovdyr som diskuteres.

Et poeng på tampen: Dette handler ikke om ytringsfrihet. Nordmenn har aldri hatt større frihet og flere muligheter til å ytre seg enn akkurat nå. I et land der halvparten er aktive på Facebook og rundt én av ti har prøvd seg som blogger, er det uansett ingen stor innsnevring av ytringsrommet om noen få kanaler stenges. Dette vet også kommentarfeltveteranene godt, og tross pratet om sensur diskuterer de åpent seg imellom hvor de skal flytte (og altså benytte sin lovbeskyttede ytringsfrihet) når storavisene strammer inn.

Å droppe kommentarfeltet vil sikkert føre til lavere trafikk på enkelte saker, og for alt jeg vet går det ut over annonseinntektene. Men det finnes også plussider. Man sparer selvsagt utgiftene til moderasjon og kommentarsystem (etter hva jeg har hørt er førstnevnte ikke til å kimse av om det skal gjøres bra). Man blidgjør de mange leserne som misliker kommentarfeltene fordi de skaper et beklemmende inntrykk av at avisene legitimerer ytterliggående synspunkter – alle vet jo utmerket godt hva som kommer når de hekter kommentarer på en sak med brune mennesker, så da må vel redaksjonene like det på et eller annet plan?

Man vil også rydde av veien det underlige, schizofrene preget som f.eks. en liberal avis som Dagbladet får, når den over streken presenterer en kommentar av Marte Michelet, samtidig som den under streken slipper til et vell av kommentarer som i grunnen ikke tilføyer stort annet enn hvor lite kommentatorene liker avisens skribent. En klarere og tydeligere profil er en tenkelig sannsynlig konsekvens av å droppe kommentarfeltet. Renommé er fremdeles verdt noe, også på nettet.

Selvsagt kan man frykte at debatten rundt avisens saker vil stilne på nettet. Men erfaringen tilsier ikke det. Artikler i nettavisene har i årevis vært det viktigste utgangspunktet for norsk nettdebatt, uansett arena. Selv om de store nettavisene har lykkes dårlig med sosiale satsinger som Blink, Nettby og altså kommentarfeltene, tyder besøkstallene på at de ellers gjør mye riktig på nettet. Nettavisenes primærprodukt vil folk fremdeles ha – både nå og i fremtiden.

Et meta-poeng her: Klassekampen har altså ikke noe kommentarfelt, men min artikkel utløste straks en heftig debatt på Twitter. Morgenbladet er et annet eksempel på en avis som ikke har kommentarfelt, men som ikke ser ut til å ha problemer med å sette dagsorden for nettdebatten. Det kan innvendes at Morgenbladet som avis er grunnleggende forskjellig fra VG og Dagbladet. Men avstanden mellom dem er likevel langt mindre enn distansen mellom en typisk nettavis og nettsamfunnene der det meste av den viktige nettdebatten foregår idag.

Slutt mens leken er god, med andre ord. Eller mer presist i dette tilfellet: slutt mens leken er dårlig, før den rekker å å bli enda verre.

57 thoughts on “Å faen-faktoren. Eller: Derfor bør avisene droppe kommentarfeltet

  1. Nei, det handler ikke om ytringsfrihet, men om renslighet og aktverdighet for de redigerte mediene. Det er et godt poeng at velskrevne og reflekterte redaksjonelle artikler og kommentarer i nettavisene, ofte blir stående til halsen i en kloakk av leserkommentarer under sakene.

    Når papiravisene åpner sine spalter for leserbidrag er det under nøye moderering, derfor er det ofte en fryd å lese, jfr Aftenposten og DNs meningssider. På nett er det en helt annen verden.

    Jeg er enig med deg: Nettavisene bør droppe leserkommentarene, eller underkast dem den samme sensuren som på papir. Folkesjelens uredigerte meninger finner alltids et utløp likevel.

  2. Helt enig med deg i at det sjelden eller aldri er noe verdifullt å finne i disse debattene. Eller med Abre som skriver at disse er mest til å få hjerteinfarkt av. Twitter har jeg aldri skjønt poenget med (mulig det er for vanskelig for oss bestemødre). Derimot så hender det at jeg finner lenker til tankevekkende blogginnlegg under avisartikler. De gangene jeg selv har lenket blogginnlegg til avisartikler har jeg også fått flere lesere og kommentarer enn andre. Og bloggkommentarer bestemmer jo hver enkelt blogger over – disse har generelt bedre tid til å følge opp blogginnleggene sine enn hva avisene har til å moderere et utall debatter også.
    Og det skal noe mer til å forfatte et blogginnlegg enn å lire av seg noe anonymt oppgulp uten punktum og komma.

  3. flere lesere og kommentarer enn ellers – skulle det være. Jeg kan visst ikke rette opp dette selv…

  4. Jeg har skummet gjennom noen få av disse «debattene», men gidder ikke lenger å kikke på dem. Jeg var i mange år aktiv på news, og kan ikke huske noensinne at de verste trådene på f. eks. no.general senket seg til det nivået vi ser i nettavisenes kommentarfelt. Terskelen for å delta på news var da også langt høyere enn i nettavisene, hvor det er enklere å legge inn et innlegg enn å sende en SMS. Det er nok denne lave terskelen, kombinert med det du kaller «Å faen»-effekten som gjør at mennesker som vanligvis ikke deltar i den offentlige debatten henger seg på i en endeløs rekke av Stutumismer. Normalt vettuge mennesker vil rimeligvis avstå fra å kaste seg inn i en argumentasjon på dette nivået. Som de sier på engelsk: «Never argue with an idiot. They bring you down to their level and beat you with experience.»

    Jeg antar at de ansvarlige for nettavisene selv ser hvilken vei dette går, og enten stenger disse «debattforaene» eller underkaster dem streng moderasjon på linje med hva som tillates i papiravisene.

  5. @Leifgbk: no.general ble ofte litt for røft for meg, holdt meg etterhvert mest til no.litteratur der tonefallet stort sett var bedre. Kan ha hatt med lavere Naggum-faktor å gjøre… :)

    @Ole Irgens: Takk for Braanen-pekeren. Er ikke alltid enig med ham i IT-relaterte spørsmål, men sammenligningen med “skitsnakkerne” vi alltid har slitt med er god.

  6. Bjørgulv Braanen har helt klart et poeng i at dette handler om annonseinntekter for avisene. Her er nok forsvar av demokrati og ytringsfrihet i høy grad et vikarierende argument. Antall «besøk» fyker selvsagt i været i takt med antall innlegg, både av dem som deltar, og av dem som synes det er spennende å følge med i drittkastingen.

  7. @Leifbk: Braanen kan godt ha et poeng, noe jeg også nevner i min posting. Men jeg er ikke skråsikker på dette, da jeg ennå har til gode å se tall som dokumenterer effekten. På Twitter omtaler Helge Øgrim i fagbladet Journalisten påstanden om profittmotiv som en konspirasjonsteori, så dette er tydeligvis et betent spørsmål i pressekretser. Flere tall på bordet ville gi en ryddigere debatt.

  8. Et godt formulert inlegg i debatten om diskusjonsforum eller ei, men jeg er ikke sikker på at løsningen som skisseres er den beste. Jeg har lenge vært leser av diverse online sites, som Slashdot (way-back-when), Ars Technica, NRK Beta etc, og der er diskusjonene ofte like givende som saken selv. Ikke alltid, men ofte, Norske aviser er derimot, som så rett nevnes her, rimelig triste. Noe jeg ekstremt skjelden ser i disse diskusjonene er artikkelforfatter eller andre oppsynsmenn uttale seg, noe som veldig raskt burde kunne stoppe de værste uttalelsene og feile slutningene, som f.eks den totale mangelen på forståelse av hva som skjer i England. Noen kommentarer bør slettes, men da gjerne bytte ut selve posten med “slettet grunnet …”, for å være åpen om det.

    Se f.eks Ars diskusjonene – kommentarer fra skribenten, moderatore eller andre ansatte er godt markerte og griper hurtig inn den det trengs, uten å ødelegge debattene. NRK Beta klarer det samme – for de som poster noe der *vet at det blir lest* av NRK Beta og får svar om de

    Kanskje problemet er at en person uttaler seg, eller en sak presenteres i avisen, og når den har “gått i trykken” er den ferdig. På nettet holder debatten saken åpen, og den kan derfor heller ikke legges død av den som skrev den, eller den som uttaler noe, men må følges opp helt til den er lukket (tar noen dager eller til kommentarfeltet stenges).

    Jeg regner for eksempel med at du leser dette, så vi har en dialog – det krever mer av meg som svarer og mer av deg som leser, og så får vi forhåpentligvis begge noe ut av det. :)

  9. @Njål: Som du ser over er jeg enig med deg i at NRKBeta er et eksempel på funksjonell nettdebatt med utgangspunkt i et nyhetsnettsted. Aktiv deltakelse fra skribenten er utvilsomt en årsak til dette. Men jeg tror også emnefokuset spiller en stor rolle. Ars Technica har det til felles med NRKBeta at det er et ganske nerdete nettsted, og tross alle krangler om Mac vs. PC klarer de aller fleste å holde seg i skinnet…

    Ellers er du utvilsomt inne på noe viktig i det du skriver om sakers levetid i aviser. Redaksjoner må tenke i et kortere tidsperspektiv enn mange (nett)debattanter, og det lar seg neppe praktisk gjøre å la den opprinnelige skribenten henge rundt til debatten kan finner en naturlig avslutning. For meg er det nok et særtrekk ved nettavisen som gjør en ryddig og fruktbar debatt vanskeligere enn i f.eks. en blogg, der dialogen mellom skribent og kommentatorer under en posting kan vare i uker – og i visse tilfelle år.

  10. Så om det ikke er praktisk å holde alle saker åpne, burde kanskje kriteriet for diskusjon eller ei være om saken anses som avsluttet eller ei? Jeg tenker at en del av “å faen!” sakene som skrives er akkurat de som trengs å diskuteres, og derfor burde få være åpne og følges tett opp. For eksempel er det godt mulig ikke så lurt å sperre all islamkritisk diskusjon i lys av den siste tids uroligheter, for om folk har behov for å diskutere (uansett hvor banale eller feilinformerte de enn er) burde de gjøre det sammen med noen som sitter på mer informasjon og som kan ha andre synsvinkler.

    Jeg har selv troen på at mer kunnskap er løsningen på det meste (jeg er forsker til vanlig ;)), og kunnskap og ideer er ikke nødvendigvis politisk korrekt, og meninger er ikke alltid korrekte – men i et ekte demokrati burde det være plass til begge. Åpne debatter og diskusjoner, kunnskap om hva vi egentlig snakker om er viktig. En hører Jens Stoltenberg (http://www.youtube.com/watch?v=70PoQaLLD5M) og så hører en “islam” (http://www.youtube.com/watch?v=h5CZ_AVyRzg) og det er raskt å bli rimelig skeptisk. Er disse klippene representative, eller hvem de er representative for? Kan et demokrati gjøre noe med dette (f.eks. forby Islam) og fremdeles være et demokrati? Når folk henger rundt på nettet og skaffer seg god eller dårlig informasjon (gjerne ensidig), gjennom sine egne sosiale nettverk (folk med samme mening…) er det fort å miste objektivitet. Avisene kan være en veldig god plass å samle disse diskusjonene på tvers av befolkningen, da særlig i slike betente og vanskelige saker. Det vil kreve en del, men kunne være svært viktig for samfunnet i sin helhet.

  11. @Njål: Jeg har ikke tatt til orde for å hindre diskusjon i sin alminnelighet, og er selvsagt ikke en mindre tilhenger av kunnskap enn deg. De islamkritiske diskusjonene du nevner pågår da også overalt på det sosiale nettet, hele tiden. Jeg bare påpeker – og har i grunnen ikke sett noen som har motsagt meg på det – at nettavisdiskusjonene i sin nåværende form verken gir kunnskapen eller meningsmangfoldet som trengs for at de skal bli noe mer enn tidtrøyte for folk med outrerte standpunkter.

    Så ser jeg at f.eks. Marte MIchelet på Twitter mener at Dagbladet vil klare å løse problemet sitt med bedre moderasjon. Jeg tror det er en grov overforenkling av problemet nettavisene står overfor. Selvsagt kan jeg ta feil – og jeg håper jo at jeg gjør det. Denne postingen handler imidlertid ikke om hva jeg ønsker meg, men om hva jeg tror er mest realistisk og konsekvensen man bør trekke av det.

    Nå er det ingen grunn til bekymring for den som frykter for avisdebattens fremtid. Responsen fra pressefolk har så langt vært entydig negativ. Faktisk så negativ i Klassekampen idag at Marte Michelet beklaget tonefallet sitt på Twitter. Så slik jeg ser det, er det mest sannsynlige utfallet at vi om fem år har den samme debatten om debatten nok en gang, med de samme aktørene og de samme argumentene. Omatt og omatt og omattatt… ;)

  12. Nå sier jeg ikke at du ikke er for åpen debatt, syns stort sett du virker svært åpen og oppegående, og har satt stor pris på dine uttalelser innenfor flere områder. På den annen side er sosiale nettverk ala Facebook ikke nødvendigvis en spesielt god plass å ta viktige diskusjoner, ettersom gruppen det holdes innenfor i stor grad speiler mennesker med samme syn. Jeg tror f.eks. ikke jeg har en eneste muslim på lista mi, og strengt tatt en sterk overrepresentasjon av ateister når det kommer til det. Og følger en noen “eksperter” blir det enda mer skjevt, ettersom de serverer sine godt gjennomtenkte tanker på sølvfat i forhold til mannen i gata. Twitter er noe mer åpen i forhold til diskusjoner, men er fremdeles rimelig nisje. F.eks. under NRK’s hurtigrutesending var det bare rundt 6000 mennesker som tvitret noe om det, mot x millioner som så det på TV og på nett. Mer på Facebook kanskje, men det blir som sagt i noe mer lukkede grupper.

    Ettersom jeg syns det største problemet i enhver gruppe er å engasjere, syns jeg (det kanskje noe skarve) engasjementet vi ser i avisenes diskusjonsforum er noe en kanskje burde utnytte. Bare synd at det er avisene som har disse forumene, og at journalistene og politikerene og de som forøvrig har noe å si i media ikke har tid (eller ekvivalent; penger) til å drive diskusjoner i lang tid bare for å opplyse folk… :)

    Men at vi i det hele tatt kan ha en utveksling som dette er i mine øyne en enorm seier for deling av meninger og ytringer, og jo flere som behersker og ønsker å benytte seg av muligheten jo bedre!

  13. @Njål: Det du skildrer er jo det mange pressefolk hadde i tankene da man begynte med nettkommentarer. Aviser leses av alle, og de store avisene leses av et bredt utvalg av nordmenn, så dermed burde nettdebatten i de samme avisene ha gode sjanser til å bli bredere og mer “demokratiserende” (som man liker å si i pressekretser) enn i andre fora.

    Men så møtte visjonen virkeligheten, og resultatet ble stygt. Jeg var en av mange som ga opp for lenge siden. Du virker heller ikke videre lysten på bruke tilbudet slik det er nå. Når det er sagt: hva må til for at slike som deg (og meg) skal begynne å se på avisenes kommentarfelter som et sted å debattere og informere? Finnes det noen tiltak utover det å slette uhumskhetene og tvinge folk til å bruke fullt navn?

  14. (Disclaimer: Jeg har ikke lest alle kommentarene over og kommentaren under er et resultat av stream of consciousness. Bær over med meg.)

    Hvis kommentarfeltene forblir stengt så lurer jeg på hvor trollene blir av. Jeg har nemlig vanskelig for å tro at de plutselig får seg mer oppbyggelige interesser enn å trakassere folk og meninger i nettavisenes kommentarfelt. Jeg er ikke sikker på at situasjonen blir bedre av at de utstenges fullstendig. Jeg tror faktisk at det kan være uheldig å stoppe kjeften på dem på den måten. Jeg tror disse meningene må få luftes samme hvor ille de er- om enn i andre former.

    Jeg tror også at vi ikke skal undervurdere klasseaspekt og kultur her. Facebook fjernet en sperre, den gjorde sosiale medier (eller web 2.0 om du vil) allment, men det betyr ikke at disse meningene ikke var der fra før. Forskjellen er at de har blitt synlig for massene og at folk finner hverandre via offentligheten. Jeg har en urolig følelse angående at dette er mennesker som føler seg oversett og mangler anerkjennelse ellers og som derfor tar ut frustrasjonen på nett på denne måten.

    Noe annet er at skjermdumpen fra Per-Willy Amundsens profil viser at folk kan få seg til å si horrible ting under fullt navn og med bilde. Dette mener jeg må bety at det for det første ikke handler om anonymitet vs identifisering, og for det andre at det handler om nettopp kultur. Det disse menneskene sier reflekterer folkedypet og for meg som bor ute på bygda og som “vasser i folkedypet” så vet jeg at de representerer mange mennesker. Sånn sett tror jeg heller ikke vi skal undervurdere at det er en kulturkollisjon mellom den etablerte kulturen på nett som i alle hovedsak har bestått av studenter og godt utdannede folk og “bermen”. Ikke dermed sagt at det trollene sier er greit, men jeg tror ikke deres paranoia og konspirasjonsteorier blir mindre framtredende av at det de vil se på som den selvoppnevnte “eliten” setter munnkurv på dem. Jeg tror rett og slett man må ta tak i debatten – samme hva det koster. Jeg tror media framover kan spille en avgjørende rolle og sparke samfunnet i en positiv retning om de lar være å polarisere og bevisst gir plass til moderate stemmer og vier fakta en større plass. Jeg mener rett og slett de har et samfunnsansvar der. Med fare for å være rammet av konspiranoia selv så mener jeg at media har vært med på å skape et dårlig debattklima og hive bensin på bålet fordi de har søkt høye klikkrater og seertall ved å spille ytterkantene opp mot hverandre fordi det gir dem den dramaturgien de ønsker. Spesielt NRK mener jeg må kjenne sin besøkelsestid her og ta tilbake den langsomme debatten, den hvor argumentene ikke må spisses, men hvor folk får snakke ferdig og andre har tid til å lytte. Jeg vil ha slow-tv-debatt uten publikum.

    (Takk for oppmerksomheten.)

  15. @Undre: Interessant innspill, ikke minst dine betraktninger rundt klasse og kultur. Jeg tror du har fullstendig rett i at samfunnsklasse, inntekt og bosted avspeiler seg i avisenes nettdebatter. På mine mange reiser rundt om i landet har jeg møtt utallige bloggere, feisere og twitrere. Jeg har aldri møtt noen som åpent innrømmer at de er faste bidragsytere til avisenes kommentarfelter. I nettkretser er dette det nærmeste vi kommer til blodharry redneck-land.

    Når det er sagt: ingen får munnkurv som følge av at avisene gir opp kommentarfeltene, like lite som noen led stor nettsosial overlast da Nettby tok kvelden. Som jeg sier i postingen er de mest outrerte i kommentarfeltene sinte over at de ikke fikk skjelle ut muslimer og kalle statsministeren en landsforræder i dagene etter 22. juli. Men de er også klar over at det finnes andre arenaer (E24 ser ut til å nevnes ofte som nødhavn).

    Det er også verdt å merke seg at de ekstreme miljøene nordmenn flest får kunnskap om i disse dager ikke har sin base i nettavisene, men i bloggosfæren. Derfor stiller jeg meg undrende til påstander om at det er nødvendig å ha kommentarfelter i avisene for å unngå at “det koker over”. Jeg har sett lite empiri til støtte for påstanden, og med tanke på vår lokale terrorists fartstid på diverse blogger er det vel heller ikke noe som tyder på at det hjalp ham å få ventilere sine frustrasjoner fritt. Verken blant meningsfeller eller de som forsøkte å imøtegå ham.

    Det er også et legitimeringsaspekt her som bekymrer meg sterkt. Avisene vet med 100% sikkerhet hva slags debatt de får når de hekter et kommentarfelt på en sak om opptøyene i London, for eksempel. Likevel gjør Dagbladet det idag. Avisen ønsker seg åpenbart slikt innhold – ut fra motiver de ytterst sjelden tar seg bryderiet med å forklare ut over den generelle frasen “demokratisering av debatten”.

    Ellers er jeg en varm tilhenger av langsom debatt (har vært en del av en intern NRK-prosess der jeg tok til orde for nettopp dette, faktisk). Men jeg sliter, som nevnt i en kommentar over, med å se hvordan det skal gjøres. Hva skal til for at slike som du og jeg skal orke å gi oss nettavisenes kommentarfelter i kast?

  16. Veldig enig med Undre. Det er kanskje de samme folka som går amok i London nå? Media bør absolutt se på sin egen kultur med å sette alle konflikter mest mulig på spissen og derved hisse opp folk som selv ikke evner å stille seg noen relevante motspørsmål. Flere fakta og mer balansert, moderat og nyansert dekning ville utvilsomt hjelpe – men det spørs om det selger like mange aviser.

  17. Tja, jeg har litt troen på at de som skriver saken følger den opp som en levende og utviklende sak så lenge den går, og stenger den ned (stopper diskusjonen) når de definerer den som ferdig. Ved å holde andelen seriøse innspill relativt høy i forhold til “støy” sammen med noe moderasjon, tror jeg en kan komme langt. Som det meste annet på nettet tror jeg likevel det er i hodene til folk det meste skjer – om debattantene er innstillt på å skrive og stå for sine meninger på en ordentlig måte blir diskusjonene gode. Om en klarer å snu trenden til høyere kvalitets diskusjoner (og ikke ha diskusjoner på saker som ikke følges opp), tror jeg en vil kunne bygge en bedre kultur som blir noe mer selvgående etterhvert.

    Fullt navn tror jeg har lite for seg, og kan like gjerne være direkte skadelig for diskusjonen (eks: http://falkvinge.net/2011/08/09/everything-you-say-can-and-will-be-used-against-you-by-anybody-now-or-decades-into-the-future/), så det mener jeg er et blindspor i forhold til kvalitet. :)

    Takk for diskusjonen her iallfall!

  18. Den lenken er død – i alle fall for meg. Så lenge de fleste (i alle fall på min alder…) mener at livet er for kort til å gidde å lese de stupide og hatefulle kommentarene på nettavisene, tror jeg det skal mye til før det endrer seg.

  19. Jeg tror vi skal være oppmerksomme på at det kanskje egentlig er et ganske lite antall mennesker som terroriserer kommentarfeltene. Vi er bare snaut 5 millioner mennesker og jeg tror ikke det sitter 1,5 millioner mennesker og troller på VG eller DB altså. Det aner meg at det kan være snakk om “bare” 25-250 personer som jevnlig legger lista så lavt i disse kommentarfeltene at andre må grave seg ned med hakke for å finne den.

    Nå skal jeg først som sist innrømme at jeg ikke har orket å måke meg gjennom kommentarfeltene i nettaviser særlig ofte, men det inntrykket jeg har _er_ at det er enkelte stemmer som terroriserer etter tema og som kanskje har bosatt seg i bestemte nettaviser (og disse kan gjøre veldig mye ut av seg). Jeg tenker at noen faktisk burde ha kartlagt hvem som deltar.

    Det er antakelig en god løsning å ha færre kommentarfelt i nettaviser, stenge dem etter et bestemt antall timer og sette moderatorer på dem. Jeg har rett og slett veldig vanskelig for å se at det er en god idé å legge ned kommentarfeltene helt. Om man ikke har råd til å lønne moderatorer så tror jeg det er like greit å ikke ha kommentarfelt. Spesielt gjelder dette lokal- og regionsaviser med liten bemanning.

    Når jeg sier “munnkurv” så tenker jeg ikke at man begrenser ytringsfriheten til noen, men det er like fullt en form for sensur (om enn kanskje nødvendig sensur), og det vil iallfall bli oppfattet som sensur. Og jeg tenker at veldig mye av problemstillingen her handler om maktfordeling og maktstrukturer. De som troller mener nok helt oppriktig det de sier og jeg tror vi er nødt til å faktisk innta deres perspektiv og tenke hvordan vi selv ville oppfatte det om (de vi ser på som) maktbastioner valgte å fordømme og sensurere oss. Det er en hårfin balanse mellom å fordømme måten ting blir sagt på og ikke nødendigvis det som blir sagt – så lenge det som blir sagt ikke strider med norsk lov. Jeg tenker at det er nødvendig å anerkjenne meningsforskjellene – men stille krav til ytringsformen. Jeg vil mene at det har utviklet seg en egen kultur og sjanger i kommentarfeltene, og jeg blant de som føler seg mest kallet til å bruke tid der så antar jeg at det å være krass og ufin mot “fienden” gir cred.

    Faren ved å stenge kommentarfelt er at de mest trollete stemmene rotter seg sammen på temanettforum der de aldri blir motsagt og hvor konspiranoiaen deres kan nå nye høyder. Sånn sett har det en verdi å løfte fram disse meningene og håpe på at de ikke tåler sollys.

  20. @Undre: Nei, sensur kan dette ikke på noen måte kalles. Det er å forveksle ytringsfrihet med publikasjonsplikt. Avisene er ikke forpliktet til å formidle ethvert syn på nettet, like lite som de er forpliktet til å trykke alle debattartikler eller leserinnlegg de får tilsendt. At kommentarfeltdeltakere mener noe annet, bør ikke få oss til å fravike grunnleggende prinsipper.

    Og igjen: denne troll-i-sollys-teorien – vet vi om den i det hele tatt har noe for seg? Hva om det motsatte er tilfelle? Hva om det isteden er slik at landets mest besøkte nettsteder ved daglig å publisere ekstreme meninger er med på å bekrefte og legitimere dem?

  21. Dette støtter jeg deg fullstendig i Eirik. Jeg har aldri helt forstått hvorfor avisene velger å ha så stor andel umoderete kommentarfelt. Og det er jo relativt synlig at det ikke fremmer refleksjon og argumentasjon, men åpner opp for massive mengder av følelsesladde utbrudd. Grunnen til at jeg ikke deltar i kommentarspalter er ikke bare at det er deprimerende lesning, men at det tar mye tid å tilbakevise tull. Mens det tar ti sekunder å pumpe ut verdens drøyeste påstand, tar det flerfoldige ganger mer tid å underbygge en argumentasjon med gode data og kilder. Ved at debattene foregår på avisenes nettsider får også kommentarene en type legitimitet de strengt tatt ikke fortjener.

  22. @Eirik:

    Jeg tror vi tillegger begrepet sensur ulike betydninger i denne sammenhengen. Jeg ser at din definisjon er den som stemmer overens med det juridiske og avisene har selvsagt ikke publiseringsplikt, men poenget mitt er at de som ikke blir publisert fort vil oppleve seg selv som sensurerte – og den som føler seg sensurert vil fort oppleve seg selv som utsatt for maktovergrep.

    Og igjen: denne troll-i-sollys-teorien – vet vi om den i det hele tatt har noe for seg? Hva om det motsatte er tilfelle? Hva om det isteden er slik at landets mest besøkte nettsteder ved daglig å publisere ekstreme meninger er med på å bekrefte og legitimere dem?

    Dette har jeg selvsagt ikke noen fasit på. Jeg tenker som så at de som befinner seg helt i ytterkantene rett og slett ikke er rett koblet. Vi har jo enkelte nettsteder som befinner seg så dypt i en paranoid og konspiratorisk tåke at det rette stedet for dem nok hadde vært i den delen av psykiatrien som ikke slipper folk ut igjen. Jeg stiller meg selvsagt tvilende til å gi disse taletid tatt i betraktning at de kan trigge andre som befinner seg i samme ytterkant. Men de aller fleste tror jeg bestemt befinner seg mellom ytterkantene, og meningsforskjeller må være legitimt (selv om jeg gjerne skulle sett at en del bare holdt kjeft). Jeg er i tvil om det rette er å forsøke å marginalisere meninger vi ikke liker eller finner farlige i en verden der outrerte personligheter kan finne hverandre på tvers av geografi i løpet av noen tastetrykk. Eller, rettere sagt, jeg tror vi ikke greier å marginalisere dem til det ufarlige. Jeg tror vi må tenke nytt rett og slett, og ikke minst tror jeg det trengs kvalitativ forskning på nettdebatten.

    (Stadig vekk ufordøyde tanker fra min side.)

  23. @hildeG – forumet har lagt til ) som en del av lenken, om du fjerner den fungerer den. :)

    @undre og Eirik, jeg tror det er forskjell på å trolle og å mene noe som er (for deg) åpenbart feil. Å trolle er å provosere på pur f, en verbal form for kråkfot, lårhøne eller hva bøllene enn gjør i skolegården om dagen. :) Det er noen som har ekstreme meninger, eller har fullstendig missforstått, og derfor uttale seg bombastisk og kanskje litt lite grasiøst på nettet i en “søplete” form. Det er ikke alltid trivielt å se forskjell på de to, men jeg ser ofte på nerdete forum at svar på slike innlegg gjerne begynner med en form for “om du ikke troller: ” og så en enkel tilbakevisning av påstanden. En som troller blir da enten “punktert” som troll eller får hjelp til å forstå saken. Noen troll er det nok der ute, og jeg har også følelsen av at det er noen av de samme som går igjen. Noen forum har begynt med en tommel opp/tommel ned variant som gjør at de “gode” postene vises først, og gjerne kan skjule de dårligere postene slik at kun de som virkelig er interesserte kan åpne de. Kan godt hende en slik enkel løsning er helt grei den.

  24. @Njål: Dessverre virker det som om noen av de mest ekstreme kommentarene hos Dagbladet er de som får flest tomler opp for tiden – illustrasjonen min er ikke atypisk. Så den løsningen vil nok ikke knekke trollene der. Ikke så rart egentlig, da vi snakker om fora der trollene i stor grad har overtatt. Av samme årsak er det klassiske rådet “don’t feed the troll” nytteløst – de er blitt så mange at de mater hverandre… ;)

  25. @Njål Borch:

    Du har selvsagt rett i at jeg bruker begrepet “trolling” på en svært upresis måte her. Jeg ser den. Det er nødvendig å skille mellom bevisst ondsinnet aktivitet og oppriktig (galmanns-)engasjement. Ondsinnet aktivitet er nok enklere å forholde seg til og korrigere enn de som befinner seg i tåka.

  26. @Undre: Huff, får litt Ringenes Herre-vibbiser av mitt eget bilde. Orker som bare strømmer på og strømmer på… ;)

  27. Jeg synes Trine Skei Grandes gode kommentar i Aftenposten i dag, med tilhørende kommentarer, på en ypperlig måte demonstrerer ditt poeng. Her er en velskrevet og reflektert ytring nedsvinet av brunt grums. Se også noen av pseudonymene til ytrerne: Noen som undres hvor “laserbruk” har hentet sin inspirasjon fra?

    http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/article4195727.ece

  28. Jeg synes også vi skulle la avisene og de viktigste opinionsdannerne sette ned en komité som skal bestemme hvem som skal få lov til å blogge. Det finnes alt for mange dysfunksjonelle bloggere og kulturelle undermålere der ute. Vi bør sørge for at bare folk som har et innhold og en form som er dannet og allment akseptert kommer til uttrykk. Vi bør også se på en del musikkformer som har tekster som ikke er konstruktive. Slik kan vi beholde meningskontrollen best mulig.

    Seriøst, folkens. Å avskaffe kommentarer på avisartikler fordi dere ikke liker hva de sier eller hvordan de sier det blir omtrent som å frata folk stemmeretten fordi de ikke stemmer på riktig parti.

  29. @Gard: Skjønner at du prøver å være ironisk, men det blir et dårlig utgangspunkt for debatt når du ender opp med å tillegge folk synspunkter de ikke har. Hvis du virkelig vil diskutere dette foreslår jeg at du leser det som er sagt og skrevet i sakens anledning, og skriver en ny kommentar basert på det. Da er jeg med.

  30. Gard: Det er en forskjell på å sensurere og å redigere. Jeg tror en grunnleggende forståelse for de to prinsippene kan være greie å legge til grunn for videre diskusjon.

  31. @Ole Irgnes, du sa akkurat det jeg ville påpeke i første kommentaren din. Som Martin Bekkelund sier (sånn ca), “din ytringsfrihet er ikke min publiseringsplikt”. Veldrøftede leserinnlegg i papiraviser kan være veldig interessante å lese, kommentarer i nettaviser er jevnt over rent søppel, akkurat som det blir sagt i artikkelen. Mitt forslag blir å prøve å nærme seg den kulturen man har i papiravisa. Lukk for direkte kommentering, men åpne opp for å sende inn kommentarer hvor leserne blir informert om at kun innlegg avisen finner interessante og verdifulle publiseres og kun dersom redaksjonen har tid til å lese gjennom først. Det vil mane til en mye mer konstruktiv debatt, og kan gjøre kommentarfeltet interessant igjen.

  32. @Yngve: Interessant kompromissløsning du foreslår her. Ellers kan vi gjerne legge eiendomsretten til vanlige misforståelser av ytringsfriheten. Med tanke på at så mange i kommentarfeltene ser ut til å ha synspunkter langt til høyre, er det underlig at de ikke anerkjenner det grunnleggende faktum at kommentarfeltet på db.no, vg.no osv er aviseiernes private eiendom.

    Innenfor rammene av norsk lov har eieren av en plattform for meningsytringer full råderett over hva som skal publiseres. Min posting er derfor ikke en anbefaling til myndighetene om å gripe inn (jeg blir bekymret når ministre går ut og angriper anonymitet på nett), men et råd til aviseierne om å legge om kommentarpraksisen sin. Så er det opp til dem å velge hva de vil gjøre, som frie borgere i et fritt land.

  33. @Eirik Du vil altså ikke at avisene skal droppe kommentarene/debattene knyttet til saker de publiserer likevel?

    @Ole Irgens: Flott om du kan forklare forskjellene på å redigere og sensurere for meg. Jeg er med på at jeg kan redigere noe som er mitt (min artikkel, min bok, min avis). Jeg er til og med villig til å la noen redigere en debattside i en avis. Men mitt innlegg i samme avis skal ikke redigeres, da er det sensur. Mitt innlegg i et kommentarfelt etter en nyhetssak er mitt innlegg, det vil jeg ikke skal redigeres. Jeg vil heller ikke at noen skal fjerne meg fra en såpekasse i Oslo sentrum fordi jeg sier noe noen ikke liker (eller fordi noen ikke liker måten jeg sier det på) med mindre jeg bryter en lov ved det jeg sier eller måten jeg sier det på.

  34. @Gard: Du har åpenbart ikke gjort som jeg ba om. Greit nok. De som vil diskutere med deg, får gjøre det.

  35. @Eirik Neida, jeg har lest artikkelen en gang til som du ba om, men det eneste jeg kunne trekke som slutning er at du faktisk er for at avisene skal droppe kommentarfeltene fordi folk ikke klarer å debattere “riktig”. Jeg baserer meg kun på innlegget ditt over. Har du andre innlegg andre steder der du utdyper eller går i rette med hva du mener over? Det er jo ikke min mening å tillegge deg feil meninger, så hvis du har ork til å presisere ville det vært en vennlig gest. Poenget mitt er at vi ikke må ta bort såpekassene fra folk nå som vi endelig har fått folk til å bruke dem.

    Ellers synes jeg vel kanskje din relativt arrogante holdning til folk som vil diskutere (“det sier er teit, prøv en gang til så kanskje jeg gidder å diskutere med deg”) står helt i stil med ditt forslag om å fjerne disse dysfunksjonelle debattantene. Til gjengjeld er det din blogg, så det er lov :-)

  36. @Gard: Først: Jeg sa intet om at det du skrev var “teit”, jeg påpekte bare at du tilla meg meninger jeg ikke hadde. Her brukte du en vanlig debatteknikk som erfaringsmessig (jeg har deltatt i offentlige debatter i 33 år nå, så jeg vet hva jeg snakker om) aldri fører noe sted hen, og som jeg derfor nekter å debattere med utgangspunkt i.

    Men siden du faktisk har tatt deg bryderiet med å lese det jeg skrev om igjen: joda, du har helt rett i at jeg mener at kommentarfeltene bør droppes fordi man ikke debatterer “riktig”. Jeg mener at kommentarfeltene ikke lenger har noe å by på for andre enn debattantene, og siden det finnes mer enn nok av andre steder for folk å ytre seg idag er det i mine øyne uproblematisk at avisene stenger dem i de fleste tilfelle (det finnes unntak, noe jeg også nevner).

    Dette har intet med sensur å gjøre, slik du synes å tro. I grunnen forklarer såpekassemetaforen fra din forrige kommentar det godt. Faktum er at du ikke kan stille deg opp på en såpekasse hvor som helst i Oslo og rope ut dine meninger uten å bryte mot et lovverk – nemlig det som regulerer eiendomsretten. Du har ikke rett til å stå på en såpekasse på annen manns grunn (og stort sett heller ikke på offentlig grunn, uten forhåndstillatelse) og tale i vei uten eierens godkjennelse. Om eieren ber deg om å gå, så må du gjøre det.

    Her er poenget: eiendomsretten gjelder også aviser og deres nettsteder. De har aldri hatt noen plikt til å publisere alt det noen måtte ønske å si, og har til alle tider latt være å trykke innhold de fant upassende. Alt jeg sier er at avisene bør bruke sin eiendomsrett til å fjerne en funksjon som ikke fungerer for flertallet av lesere, og heller bruke ressursene på bedre måter. Myndighetene skal selvsagt ikke blandes inn.

    At de som har vent seg til å kommentere under artikler ikke liker det, forstår jeg bedre enn du kanskje skulle tro. Som skribent har jeg også opplevd å få tekster refusert av forlag og aviser, og følelsen er definitivt kjip (ved et tilfelle var det tre måneders arbeide som gikk rett i d*ss). Men jeg har aldri betvilt at de som refuserer meg har rett til å gjøre det. Slik er det nå i et samfunn basert på eiendomsrett: det er eieren av publiseringskanalen som bestemmer.

    Det unikt positive med vår tid er at ingen behøver å la seg stanse av det: man kan rett og slett starte sin egen publiseringskanal.

  37. @Eirik Bra poenger, men om jeg skulle komme med noe råd til avisene ville det fortsatt være det motsatte. At noe ‘alltid har vært sånn’ (f.eks. mht. retten til å redigere) trenger jo ikke å bety at det er best sånn. Det er jo ikke så enkelt som å si at i våre dager kan man bare starte sitt eget diskusjonsforum et annet sted. Makten ligger i distribusjonen, ikke i det å få noe sagt. Det du foreslår (i hvert fall slik jeg tolker det) er i praksis å utstenge de som ikke kan eller ikke lar seg innordne meningselitens hegemoni ved å henvise dem til en talestol der ingen hører på.

    Jeg sier ikke at det er uproblematisk å skulle forsøke å debattere med kverulanter, ekstremister, debattanarkister eller ekstremt umodne debattanter, men mitt svar er altså ikke å henvise dem til oppmerksomhetens tussmørke. Jeg mener at det å ta vare på disse og å kanalisere deres meninger bør høre til pressens implisitte samfunnsansvar. Pressen har alt for lenge vært et instrument for å opprettholde forskjellige typer hegemonier, spesielt i Norge finnes det jo knapt kritiske vinklinger innenfor mange tema. Og vil du debattere i avisen (den delen som fortsatt har trykksverte) bør du helst ha en tittel eller et navn for å nå fram – også i lokalpressen. Men se på all støyen fra en litt annen synsvinkel – valgdeltakelse og antall personer som ønsker å delta i i det politiske liv går jevnt nedover, mens antall folk som vil gjøre sin (ofte politiske) mening kjent gjennom avisenes debattforum eller via aksjonsgrupper på Facebook øker dramatisk. Det er tegn på engasjement som må kanaliseres på en fornuftig måte og det gjøres neppe ved å avvise folk eller stenge deres muligheter til å bli hørt.

    Ellers en liten kommentar til kommentarfeltets rolle og manglen på respekt (og ikke minst interesse!) som avisene ofte viser sine lesere. Du nevner at få journalister deltar i kommentarer/debatter relatert til egne saker. Jeg har skrevet noe om dette tidligere (http://startspin.no/2009/05/journotekarer/), men i hovedsak vil jeg påstå at dette ikke er fordi journalistene ikke synes nivået på debattene er bra nok, men fordi a) de er ikke opplært til å ta cues fra sine lesere eller se verdien i å menge seg med dem, og b) fordi deres rolle er organisert slik at de jobber fra sak til sak, gjerne på oppdrag fra en redaktør. De har ingen incentiver til å sjekke tilbakemeldinger og debatt, lytte til debattanter som er (eller har) ytterligere kilder som kan være bra, utvikle storyen vider etc. Her er det mye å hente for de som vil forsøke seg på en ny, og mer dialogbasert journalistikk, men det er vel kanskje en annen debatt.

  38. @Gard: Takk for interessante innspill. Du snakker om at folk blir henvist til en talerstol der ingen hører på. Slik jeg ser det, er det toget gått forlengst. Det er lite som tyder på at det er særlig fler enn deltakerne som følger med på hva som skjer i kommentarfeltene. Du nevner journalisters manglende deltakelse i kommentarfeltene, og det er riktig. Men det er bare toppen av isfjellet. Man vil heller ikke finne fagfolk av ulike slag der eller for den saks skyld politikere (de er både på Twitter og Facebook).

    Og så er det altså slik at storparten av det norske folk aldri er aktive i kommentarfeltene (jamfør undersøkelsen jeg peker til over), mens flertallet av oss nå er aktive på Facebook. Det er det som har fått meg til å trekke sammenligningen med Blink og Nettby. Sosiale plattformer er avisene åpenbart ikke særlig flinke til, så hvorfor ikke droppe de hjemmesnekrede løsningene og følge etter publikum til arenaene som faktisk funker?

    Jeg ønsker meg også en mer dialogbasert journalistikk, og i tidligere runder av denne debatten har jeg tatt til orde for det. Det fins nettsteder som lykkes med slikt. Men de er få, og jeg har til gode å se et med en så bred base som VG og Dagbladet. Kanskje går det an likevel. Men for å komme dit tror jeg ikke det er nok å flikke på dagens systemer. Kommentarfeltene har fått et for dårlig rykte. Det trengs blanke ark og fargestifter. Min oppskrift: legg ned, gå i tenkeboksen og se om man kan starte noe som faktisk funker.

    Nå tror jeg jo ikke det vil skje. Alt tyder på at aviser flest vil fortsette med kommentarfelt, mer eller mindre som idag. Det som i så fall bør bekymre kommentarfeltbrukere, er de mange som nå tar til orde for å bekjempe anonymitet på nettet. Det finnes en rekke legitime grunner til ikke å ville identifisere seg, og det ville være trist om debattklimaet i kommentarfeltene ble brukt som påskudd for et strengere lovverk i kjølvannet av terrorhandlingene.

  39. Jeg synes i bunn og grunn at kommentarfeltene i nettavisene fungerer ganske bra, kanskje langt bedre enn det mange tror fordi det gjør at man automatisk tenker over det man har skrevet i nye situasjoner man kommer oppi, og det er nyttig fordi det bevisstgjør folk og hindrer at folk lukker seg inn i sin egen boble. Deltagelsen er ganske stor, og disse debattene har jo politisk kraft siden de setter agendaen slik vi ser i Trine Skei Grandes innlegg. Jeg er enig med Eirik Newth at det beste hadde vært om man kunne funnet bedre måter å organisere debattene på for å gjøre dem enda bedre. Her kommer det helt sikkert til å skje mye interessant framover, Google+ er kanskje inne på noe som fungerer. Det er flott at vanlige folk synes det er morsomt å følge med på nyhetene og å delta. For noen år siden så var nyheter bare forbeholdt en velstående elite. Jeg har faktisk mye mere tiltro til folket enn de som har vært vant med å styre den politiske agendaen tidligere. Selv om mange ikke leser eller skriver, så er jeg ganske sikker på at mange gløtter ned for å se hvor mange kommentarer som har kommet for eksempel. Jeg har hørt at Christian Frederik prøvde å få grunnlovsfedrene fra Eidsvoll til å endre grunnloven slik at det ble forbudt med anonyme innlegg. De nektet han dette og tviholdt på ytringsfriheten sin. Ser nå at Brynjulv Braanen nå vil ha navn og nummer og det forundrer meg ikke at han er redaktør av en avis som ikke for lenge siden gikk inn for væpna revolusjon.

    Trine Skei Grande er uten tvil den klokeste politikeren vi har i norge i dag, hun sier: “Samfunnet vi lever i er summen av valgene vi tar. Neste gang skriver jeg det ekstra avisinnlegget. Neste gang tar jeg til motmæle selv om jeg egentlig ikke orker. Også det å si fra er en del av det å være norsk. Og noen ting forandrer seg aldri.”

    Hun retter oppmerksomheten mot individene, og _seg selv_. Ikke systemene, ikke filmer, dataspill etc. men individenes engasjement. Når journalistene og eliten ikke gidder å delta i avisdebattene så er det egentlig helt greit, avisdebattene greier seg helt fint uten dem, de er overflødige. Folket i aviskommentarene greier seg veldig bra, men journalistene og eliten som får spalteplass derimot er det så som så med. Det hadde vært bedre om man hadde fjerna statsstøtten til journalistene og latt markedet få komme fram til noe på egen hånd begynner jeg å tro.

  40. Mye av det som skrives og oppfattes som veldig rasistisk, som å stå til halsen i en kloakk av lesermeninger mens “renslighet og aktverdighet” går rett i dass osv. osv. er ofte bare upresise og følelsesladede meninger som ikke har noe som helst med hverken diskriminering eller rasisme å gjøre. Med en gang man oppfører seg litt respektfullt og tar “kloakken” på alvor så er de aller fleste like oppegående og etisk reflekterte som hvilken som helst elitist som tror at alle andre lever i en boble, unntatt en selv og en svært priviligert og dannet gruppe mennesker. Dersom man for eksempel formulerer punktene i dette manifestet litt upresist så er det en flokk med politisk korrekte på pletten med en gang:

    http://www.opplystemuslimer.no/manifest/

    Er det noen som er upresise her er det alle de som snakker om alle avisdebatter under en kam, og om “kloakken” som en fellesbetegnelse på deltakerne i debattforum. Man kan ikke sammenligne http://nordisk.nu/ der man bruker dagevis på å diskutere hvordan man skal hate homoseksuelle med debattsidene i Aftenposten. Den virtuelle verden er like forskjellig som den virkelige verden.

    Istedenfor å finne en feil med systemene så er det vel minst like aktuelt å finne ut hvorfor Trine Skei Grande får en helt spesielt negativ reaksjon når hun skriver avisinnlegg om islamofobi. Det er for lite ærlig diskusjon omkring disse temaene fordi man har vært redde for at jihadistene skal slå til. Nå har det vist seg at det var anti-jihadistene som kom dem i forkjøpet. Nå virker det som om at befolkningen greier å rydde opp i dette selv uten hjelp fra noen intellektuelle, og det er bra. Bøkene som Thomas Hylland-Eriksen og Kari Vogt skriver blir ikke kjøpt og langt mindre lest av dem som trenger kunnskapen av den enkle grunn at de ligger ikke på internett. Så mye har vi altså igjen for investeringene i denne eliten, som ikke vil bli møkkete på fingrene og ikke dele ut bøkene gratis på tross av at de raker inn millionen i året fra staten.

    Avissidene til Dagsavisen der hvem som helst kan skrive innlegg og kommentere er en knallsuksess, og det er også The Guardian og Huffington post som Dagsavisen er inspirert av.
    http://www.nyemeninger.no/alle_meninger/cat1003/subcat1018/thread169488/#post_169488

    Istedenfor at eliten bare ser det negative med nettdebattene, og finner all mulig statistikk for å underbygge bermens ubetydelighet, så kan man kanskje se nærmere på hvor kunnskapsrike og reflekterte folket som deltar i avisenes kommentarfelt egentlig er. Eliten har unngått/feilet i diskusjonen om muslimenes rolle, det er det ingen tvil om. Det gjør ingenting fordi folk greier å finne fram til Wikipedia og annen informasjon som de trenger på egen hånd. Jeg pleir fra tid til annen å delta litt i disse debattene og jeg er gledelig overrasket over at stadig flere muslimer og muslimske kvinner tør å stå fram og delta i kommentarfeltet. Det er langt mere virkningsfylt enn å stå på sidelinjen og klage på kloakken.

  41. @Pål: “Istedenfor at eliten bare ser det negative med nettdebattene, og finner all mulig statistikk for å underbygge bermens ubetydelighet.”

    La meg se. Folk som er uenige med deg er “elite” som ser ned på “bermen”, og statistikk er noe man avviser. Det dufter kommentarfelttroll lang vei av den slags retorikk, Pål. Jeg er ikke sint. Bare veldig, veldig skuffet.

  42. Jeg lurer på hvordan man kan friste folk som er i stand til å skrive vettuge innlegg på nettet til å gjøre det. Når avisene kan ha tusentips, hvorfor kan de ikke så ha tuseninnlegg? Kåring av månedens beste innlegg eller tråd? Kan higen etter rikdom og anerkjennelse være tilstrekkelig til å få debatten på nettavisene til å bli konstruktiv, informativ og velskrevet i stedet for stort sett å degenere til dårlig komponerte spissformuleringer?

  43. @Lars: Interessant forslag. Men det trengs nok mer enn bare penger. Kommentarfeltene må også gjøre noe med sitt dårlige rykte – en faktor som er viktig for mange som skriver og debatterer (det er derfor etablerte forlag og kronikkredaktøren i Aftenposten alltid har stor pågang, f.eks.)

  44. @Eirik: …rikdom, berømmelse… da mangler det ekslusivitet for å få den siste ansporingen for å få flere gode folk med. Det er kanskje ikke mulig å komme utenom aktiv og hårdhendt moderering for å få en nettavisdebatt lesverdig.
    Et av de mere interessante forsøk i så henseende er det tidsskriftet The Economist som står for (http://www.economist.com/debate/) De forsøker å imitere de sagnomsuste Oxford Union debattene som er vagt beslektet med studentersamfunndebattene. To debattanter skal argumentere for og imot, innlegg fra salen mottas av en moderator. Ukens tema er innvandring(!)
    De originale debattene særmerkes av sitt store fokus på god retorikk; det blir interessant å se om det kan lykkes å overføre det til nettet.

  45. Ny kommentator her, og veldig sent ute, men følte at dette er verdt å merke seg; ved å benytte facebook som kommentarfunksjon kan personer aktivt blokkere meningsmotstandere. Jeg gikk selv i diskusjon med Tore W. Tvedt i kommentarfeltet til sak fra Nettavisen, men plutselig var alt han hadde skrevet borte. Jeg trodde først han var kastet ut av facebook, men nei, han hadde bare valgt å blokkere meg. Det vil si at en voldelig (dømt) rasist (dømt) kunne bestemme nøyaktig hvem som fikk delta i debatten. Eller rettere sagt, hvem som fikk se at debatten fant sted.

    Jeg har etter 22/7 gått aktivt inn i grumset som postes i nettavisenes kommentarfelter, selv om jeg hater hvert sekund av det. Nå er jeg ikke sikker på om det er noe poeng, siden de mest ekstreme sannsynligvis vil blokkere de som ytrer seg i mot dem.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *