Må alle artikler debatteres?

Det er i praksis det betimelige spørsmålet som stilles av flere av kommentatorene til Dagbladet-artikkelen Avskjed under halvmånen. Journalisten har skrevet en forbilledlig feature-artikkel om islamske gravferdstradisjoner i Norge, et emne de færreste av oss kjenner til (heller ikke jeg, med skam å melde). Her har man klart balansegangen mellom nye og eksotiske saksopplysninger, og det lavmælte tonefallet som et så sensitivt og personlig emne krever.

Og så velger redaksjonen å åpne for kommentarer, vel vitende om at det kan føre til hatske utfall mot islam i sin alminnelighet (og neida, det tok ikke islamofobene lang tid å stille mannsterkt opp). Journalist Harald S. Klungtveit, som ikke har skrevet den opprinnelige artikkelen, men som her opptrer som debattredaktør, innrømmer da også dette når han skriver:

Vi prøver å åpne for debatt i alle artikler som egner seg for diskusjon. Islam er erfaringsmessig et emne som genererer mye hets, men vi slår hardt ned på misbruk av kommentarsystemet, og modererer innleggene kontinuerlig.

Men altså: Hva er det ved denne artikkelen som gjør at den egner seg for diskusjon, mens sakene fra samme forside om Tyrkias bombeangrep i Irak og brannmannen som råkjørte ikke gjør det? Og har redaksjonen i det hele tatt reflektert over at dette også angår den navngitte, sørgende familien som slapp Dagbladet inn i livet sitt? En familie som forhåpentligvis ikke leser nettutgaven av artikkelen, som prydes med kommentarer av typen: “Tenk hvor mange av disse som er terrorister eller konebankere… hjelp!” og “Jeg skal aldri bli venn med en muslim, da krever vel muslimen penger av meg også, kanskje an til og med dreper meg fordi jeg spiste svinekjøtt…”

Oppdatering: Dagbladet tok til vettet, og slettet hele diskusjonen. Var det virkelig så vanskelig å skjønne at det var upassende å hekte kommentarer på denne saken?

Oppdatering II: Artikkelen om den tragiske voldtekssaken fra Australia var derimot ikke upassende nok, og resultatet er blant annet en diskusjon om urinnvånernes intelligensnivå som ville ha gjort Alfred Rosenberg stolt.

32 thoughts on “Må alle artikler debatteres?

  1. Bra innlegg. Dette er ikke an artikkel som burde debateres. Lurer på om jeg skal sende varsel på alle kommentarene? Da får Harald litt å gjøre.

  2. En del av et demokrati, et folkestyre, er at folket skal kunne debattere saker og ting. På den måten får man belyst en sak fra mange sider, og et bedre utgangspunkt for å danne seg en mening om det som diskuteres.

    I tillegg får Dagbladet.no også en tilbakemelding på hvilke artikler folk synes er interessante å lese. Jeg logga på rundt 12, og konstaterte at faktisk ros til avisen for å ha tatt opp denne absolutt menneskelige historien, ettersom den gav grunnlag for mer forståelse mellom kulturene.

    Men klart, dersom man bare vil lukke øynene og ikke ta del i det samfunnet man lever i, så er nettdebatter og diskusjonsprogrammer fullstendig nyttesløse.

    Kina?

  3. Du verden så betimelig å ta dette spørsmålet akkurat til denne artikkelen.

    Fremmedfrykten (les: stockholmssyndromet) hos de “intellektuelle” vil ingen ende ta.

    Her gjelder det å overtydelig beskytte gisseltakerne alle steder der det kan legges merke til av islamistene.

  4. Peder Ås: Du må virkelig sjekke dine fakta før du angriper. Jeg er faktisk ikke motstander av artikkelkommentarer generelt, men i denne saken snakker vi om en navngitt familie som har mistet et familiemedlem. Det finnes talløse andre fora (inklusive et hav av Dagbladet-artikler) å diskutere emnet islam på, men i dette tilfellet ble det rett og slett upassende og usmakelig. Om du ikke er stand til å se at det her også handler om å ta personlige hensyn, er åpenbart noen i Dagbladet-systemet det.

  5. jeg syns det var en vakker og pen artikkel som fortjener respekt.
    syns ogsåde gutta som startet dette beryet fortjener ros.

  6. Godt du og Fylleangst tar opp dette.

    Jeg er ikke i tvil om at Dagbladet helt bevisst åpner for kommentarer på artikler om temaer som får fart på de mest innsnevra kommentatorene; islam/muslimer og feminisme er vel av de mest interessante. Jeg har sluttet å lese Dagbladets kommentarfelt, siden jeg helst vil unngå magesår.

  7. Hei Eirik
    Enig med deg i at begravelsessaken nok ikke skulle vært åpnet for debatt. Og jeg kan forstå at du syns debatten på saken fra Australia ikke er bra, men er det noen prinsipiell grunn til ikke å åpne den for kommentarer? Vi i Dagbladet.no kan ikke forutse hvilke debatter som blir gode og dårlige, og på magasinet på nett åpner vi stort sett alltid for debatt på saker som er av prinsipiell betydning.
    Det er lett å finne debatter hos oss som ikke er så bra, men det er slitsomt å argumentere mot alle som bruker det som et bevis på nettdebattens endelikt/dagbladets udugelighet og verdens elendighet rent generelt.

  8. Mina, i prinsippet er alle saker åpne for debatt i mine øyne. I praksis viser det seg at saker som involverer mørkhudete mennesker og/eller noe som er i nærheten av emnet islam, tiltrekker seg et ras av kommentatorer med fremmedfiendtlige holdninger. Det faktum at dere brukte bilder av brune mennesker i kombinasjon med ordet “voldtekt”, burde gi et hint om at det fort ville dette inn kommentarer som kombinerte disse elementene på en hatsk og totalt irrelevant måte. For meg blir dette altså et sømmelighetsspørsmål, mer enn noe annet: det er utvilsomt lovlig og teknologisk enkelt, men er det passende?

    Det som er synd i dette tilfellet, er at det også er lagt inn noen gode og relevante kommentarer. Men når såpass mange bruker artikkelen som (nok en) anledning til å ventilere frustrasjon over kriminelle innvandrere eller promotere raseteorier (jamfør innleggene fra “Christoffer” og “Martin”), blir totalinntrykket bare trist. Så mitt motspørsmål blir det åpenbare: hva ventet dere å oppnå med å åpne for kommentarer på artikkelen – regnet dere virkelig med å få noe i nærheten av en ryddig debatt om f.eks. lovpraksis, kulturforskjeller og australske urinnvåneres situasjon?

    Ellers er jeg på ikke motstander av nettdebatter eller artikkelkommentarer i sin alminnelighet, noe Jan Omdahl fikk med seg i sin siste sak om emnet. Men jeg mener Dagbladets kommentarpraksis har utviklet en form som tidvis er problematisk, og som gjør det svært enkelt for mer etablerte debattanter å avvise hele fenomenet. Jeg kan ikke skjønne annet enn at dere strir med dette selv, når kommentarer blir skrudd på, deretter forsvart av debattredaktøren i en kommentartråd og så skrudd av, som i tilfellet med begravelsesreportasjen.

    Du etterlyser tips til forbedringer, og det er bra. For som du ganske riktig påpeker, er debatten etter Faldbakkens innlegg et eksempel på hvor mye konstruktivt kommentatorer kan bidra med. Og samtidig avdekker eksempelet noen klare tekniske svakheter. Det er for eksempel ikke mulig for meg å peke direkte til en kommentar (selv dette enkle bloggsystemet kan det), og jeg kan ikke klikke på navnet til en som poster og få se hva vedkommende tidligere har kommentert på (det kan Aftenpostens kommentarsystem).

    Jeg vet at dere har redaksjonell rangering, men den er svært uklar for meg som leser. Hvorfor ikke bare hoppe i det, flagge de beste innleggene som “Redaktørens favoritter” og legge dem aller øverst? Likeledes bør det fremgå tydelig at redaksjonen også har gitt innlegg en negativ score, noe som ser ut til å være tilfellet med det mest ekstreme raseteoretiske innlegget i Australia-artikkelen. Alternativt kunne modereringspraksisen strammes inn. Det er helt normalt på nettet å slette innlegg som er saken totalt irrelevant (derav begrepet “off-topic”), og dette kunne dere i så fall ha opplyst om i bruksvilkårene.

    Hvilket bringer meg til nok et poeng: mangelen på informasjon til bidragsyterne. Jeg finner ingen peker til regler for hvordan jeg skal oppføre meg som kommentator, og heller ikke noe om hvilke retningslinjer Dagbladet modererer etter, hvordan dere rangerer innlegg og – ikke minst – hvordan dere som journalister opptrer i debattene. Skal dere bare bidra med saksopplysninger, eller også være meningsbærende? Du finner mer om denne diskusjonen hos Olav Anders Øvrebø, forøvrig.

  9. Veldig brae innspill på hvordan vi kan forbedre oss! Tar med meg alt sammen. Permalenking har vi faktisk laget allerede, men ikke implementert enda, vi må se litt på designen først.

    Når det gjelder hvilke saker som skal åpnes for debatt: Jeg syns ikke vi kan ha som prinsipp at bilder av brune mennesker i artiklene kombinert med enkelte ord gjør at vi ikke kan åpne for debatt.

    Det er vanskelig å vite om debattene blir bra eller ikke, i den forrige saken vi skrev om urbefolkningen i Australia var debatten helt annerledes.

    I utgangspunktet har vi tillit til våre brukere, og forsøker å moderere så godt vi kan. Hvis vi skal endre vår liberale debattprofil, kan man se for seg en rekke problemer, feks at folk flytter innvandringsdebatt over på saker med et helt annet tema (et fenomen vi har sett mange ganger).

    Dere kan godt la være å like debattene hos oss. Etter min mening har vi daglig svært gode diskusjoner på sidene våre, og må tenke annerledes enn at alt skal være etter en bestemt oppskrift, et bestemt politisk program, og på samme nivå.

    Det er helt klart at vi jobber med dette – kall det slit hvis du vil. Personlig tror jeg at høyere kvalitet på journalistikken gir bedre debatter, og at vi som skriver bør delta i større grad i kommentarfeltene.

    Når det gjelder begravelsessaken var det en feil, hverken debatt- eller magasinredaksjonen var på jobb på lørdag, men vi fjernet debatten da vi så at den var åpnet for diskusjon.

  10. > Det er vanskelig å vite om debattene blir bra eller ikke, i den forrige saken vi
    > skrev om urbefolkningen i Australia var debatten helt annerledes

    For meg er det vanskelig å vite hvor reellt denne debatten avspeilet innleggene som kom inn, så lenge Dagbladet ikke sier noe om sin moderasjonspolitikk, eller oppgir statistikk. Men jeg tar deg på ditt ord: det var uvanlig få rasistiske kommentarer der.

    > Dere kan godt la være å like debattene hos oss. Etter min mening har
    > vi daglig svært gode diskusjoner på sidene våre,

    Skjønner ikke hva du mener med “dere”, all den tid jeg i denne saken ikke representerer noen andre enn meg selv. Er det tenkt at jeg her er en representant for den mye utskjelte kultureliten? Jeg, som aldri er blitt invitert til Aschehougs hagefest? ;-)

    For å gjenta meg selv: jeg vet det finnes gode diskusjoner på Dagbladet.no, men som leser er det vanskelig å finne dem når jeg må klikke meg inn på hver enkelt artikkel og så vurdere en drøss med innlegg. Ønsker dere å fremheve de beste debattene, kan det f.eks. gjøres ved å utvide “Mest kommenterte” på forsiden med “De beste kommentarene”. Dagens system, som er teknologisk primitivt og krever mye manuelt arbeide, påvirker sannsynligvis utvalget av brukere på måter som ikke er i Dagbladets langsiktige interesse.

    > tenke annerledes enn at alt skal være etter en bestemt oppskrift,
    > et bestemt politisk program, og på samme nivå.

    Det du skildrer her er jo prinsippet for så å si alle debatter på nettet (for ikke å si verdensveven i seg selv), helt siden USENET ble oppfunnet i 1979. I det perspektivet er ingen av mine forslag er innovative, bare en oppsummering av teknikker som er i daglig bruk for å tøyle uregjerlige nettdebatter. Og uregjerligheten er et viktig poeng her: erfaringen fra bl.a. USENET viser at åpne debattfora over tid kan utvikle seg til å bli “ekkokamre” som domineres av skrikhalser, noe som i sin tur driver det moderate flertallet bort. Det ville være synd for Dagbladet, men for dem som ønsker å debattere finnes det alltid andre arenaer.

  11. Jeg har fundert litt i det siste på om vi kan flagge de gode debattene på en eller annen måte. Ideelt sett burde brukerne bidra til å plukke dem ut. Skal tenke videre på det :-)

    Klart du er kulturelite!

    Jeg tror ikke vi ender som usenet, men det kan godt være at vi ikke klarer å bli verdens beste debattarena. Små nettsteder med dedikerte brukere som bruker energi på å gjøre debattene gode har nok bedre forutsetninger enn oss.

    Når det er sagt syns jeg vi har kommmet et stykke på vei, og vi er mange som jobber for å komme enda lenger.

  12. Mina, takk for konstruktive tilbakemeldinger. Jeg vet at det jobber mange flinke folk i Dagbladet, men det er likevel bra å få bekreftet at dere jobber kontinuerlig med konseptet deres.

    Ad kulturelitismen: Når jeg tenker etter, er jeg jo på nikk med Fløgstad, Solstad og Bjørnstad (de store stadene i norsk kulturliv). Det gjør det jo bare enda mer ubegripelig at jeg ikke ble invitert til åpningen av Litteraturhuset… ;-)

  13. Pingback: Undercurrent
  14. Når det gjelder Dagbladets debatter har jeg for lengst sluttet både å delta selv og å lese dem. Det er håpløst når ondsinnede og usaklige kommentarer får lov å stå der. Jeg gidder ikke bruke tid og energi på å bla meg gjennom mange sider med oppgulp for å lete fram de få perlene som sikkert er der. Da leser jeg heller blogger. Der får jeg presentert aktuelle saker med interessante vinklinger og gjennomtenkte kommentarer.

    Ellers synes jeg Eirik har gode innspill over her.

  15. Æsj, jeg synes den anonyme drittslengings-kulturen hos Dagbladet er så feigt at det går ikke an!

    Skjønner ikke at avisa kan fortsette å få pressestøtte.

    Sjøl synes virkelig ikke at f.eks Marianne Aulie og Puppe-Lene er noe særlige, men liksom: Aulie gjør ikke noe kriminelt og kan ikke gjøre oss noe. Hun kan ikke gjøre meg noe. Dama har sikkert følelser hun også, sikkert ikke så veldig hyggelig og sitte og lese alt drittet om seg selv på http://www.kjendis.no, fra mennesker hun aldri har møtt eller aldri kommer til og møte…

    Aulie kan ikke egentlig gjøre oss noe!

    Personlig var det nesten så jeg holdt på kontakte pressens faglige utvalg da Dagbladet hadde kommentatorfelt da en Øgrim fyr døde. (Tidligere Wikipedia-skribent og journalist tror jeg). Han hadde vistnok vært kommunist, men det må være lov til og vær “ung og dum”.

    Det er ikke slik at alle som anser seg selv som kommunister kan personlig ansvarliggjøres for alt som har skjedd i kommunismens navn.

    Det må være helt utrolig ekkelt for familien og sitte og lese “glad at sånne kommunistpakk dør” osv…. som dagbladets lesere har skrevet i forbindelse med dødsfallet som ligger på førstesida av D.B.no!

    Det er til og spy av.

    For alt vi vet kan det være at fyren aldri hadde gjort en flue fortred, for alt vi vet.

  16. Jeg så noen av kommentarene som dukket opp i diverse aviser i forbindelse med Tron Øgrims bortgang, og kan ikke annet enn være enig med deg: det var kommentarsystemet på sitt verste. Uavhengig av hva man måtte mene om Øgrims politiske meninger, hører det ikke noe sted hjemme å spy ut edder og galle mot en nylig avød på denne måten. Det er da også et av poengene mine over: ytringsfriheten er ikke et fripass til å opptre som pøbler i enhver sammenheng.

    Skal en fri og åpen debatt ha noen mening, må deltakerne vise et minstemål av respekt for alminnelige høflighetsregler. Saker som dette fungerer bare som bekreftelser for dem som mener at avisenes kommentardebatter ikke er ordentlige debatter i det hele tatt, men fordummende skrikekonkurranser for anonyme brølaper. Bloggosfæren håndterte forøvrig dette på en mye bedre måte, noe jeg skriver om her.

  17. Pressens faglige utvalg har nå lagt et press på avisredaksjonene i forhold til å kontrollere innholdet i debattinnleggene. Aftenposten fikk sitt pass påskrevet av PFU for ikke å ha luket bort et par innlegg på Forbruker.no.

    New York Times blog Dot Earth praktiserer godkjenning av debattinnlegg før de legges ut. Innleggene kommer deretter i kronologisk rekkefølge.

    Flere tematiske debattfora har klare regler for oppførsel og krav om å holde seg til tema. Som debattant får du også forklart hva som skjer dersom du ikke følger reglene (antall advarsler før utestenging, fjerning av innlegg, osv)

    For meg syntes det klart at det er nødvendig å ta styring av debattene på nettet dersom man virkelig ønsker kvalitet.

  18. Bente: Din siste setning oppsummerer Dagbladets dilemma ganske greit – “dersom man virkelig ønsker kvalitet”. Nettet har ikke endret grunnforutsetningen for all publiseringsvirksomhet, som er at det aller meste av det folk sender inn, ikke holder argumentasjonsmessig, faglig eller språklig mål (forlagene refuserer over 95 % av alle bokmanus av denne årsaken). Eller som forfatteren Theodore Sturgeon sa det: “90 % av alt er søppel”.

    Siden tiltakene du nevner er så velkjente, er jeg ikke overbevist om at Dagbladet ikke kjenner til dem. Hissige debatter genererer også trafikk, og trafikk er alfa og omega for en nettavis. Å holde alle sluser åpne er dermed et pragmatisk (noen vil kanskje si kynisk) valg, men et valg er det åkke som – og Dagbladet kan ikke late som om det er noe annet.

    Når vi er inne på New York Times: så jeg ikke en kommentar fra deg på en sak om katter og fugler her forleden? (Forøvrig et godt eksempel på hva man kan få til med en moderert debatt…) :-)

  19. I den grad nettdebatt genererer trafikk er det ikke noe vi tjener på. Debattene har ikke egne url-er og telles ikke separat, det er heller ikke mulighet for å selge annonser på debattene.

    Det er snarere tvert om – moderering og utvikling av debattsystemet er tid- og kostnadskrevende. Vi har valgt å satse på debatt fordi vi tror at lesernes meninger er viktige, og åpenhet og dialog noe vi ønsker å satse på.

    Vi driver faktisk med aktiv moderering, selv om vi hart en liberal profil. Det er vel også ganske klart for de fleste lesere at brukernes enkeltinnlegg ikke er det samme som Dagbladet.nos meninger. Hva som er en god debatt vurderes svært ulikt av folk med ulik bakgrunn og politisk ståsted.

    Forøvrig er jeg enig med Jan Omdahl – debatten på fildelingssaken din var mer interessant på dagbladet.no enn på bloggen din Eirik ;-)

  20. > Debattene har ikke egne url-er og telles ikke separat, det er heller ikke
    > mulighet for å selge annonser på debattene.

    Nei, men det er da annonser over og rundt artiklene som debattene er hektet på, så om folk skal delta i debatter må de vitterlig klikke seg inn på sider med annonser igjen og igjen? Jeg skjønner med andre ord ikke forklaringen din…

    > debatten på fildelingssaken din var mer interessant på dagbladet.no

    Nå må du og Jan Omdahl lære dere å lese, Mina. Det jeg sa i min posting om debatten var følgende: “det mest konkrete innspillet av alle [kom] i en kommentar i denne bloggen.” Med det mener jeg Lasse Dahls opplysning om “Marillion-modellen” for finansiering av nye musikkutgivelser (jeg kunne like gjerne ha nevnt Gunda Djupviks innspill om Gramo og nettvederlag). Jeg brukte bevisst uttrykket “konkret”, fordi dette er en debatt som har en tendens til å bli veldig prinsipiell og generell. Det skorter ikke på :sterke meninger om fildeling, men du skal lete med lys og lykte etter folk som har noe å bidra med som kan være til hjelp for oss som produserer åndsverk.

    I debatten etter min Dagbladet-artikkel er det en god del velformulerte kommentarer, men så langt jeg har klikket meg gjennom (og gudene skal vite at det blir mye klikking) er det i stor grad gjentakelse av de samme prinsippstandpunktene folk har hatt siden fildeling ble et debattemmne på slutten av 1990-tallet. For alt jeg vet finnes det noe genuint nytt blant de 209 innleggene som p.t. ligger der, men som leser skal det godt gjøres å lete seg fram til det. Jamfør min etterlysning av bedre filtrering. Så jada, jeg har mange færre kommentarer enn Dagbladet, men i denne saken var det mye lettere å finne noe som bringer debatten videre hos meg, enn hos dere. Hvem vet, kanskje dere også kan lære noe av det?

    > Det er vel også ganske klart for de fleste lesere at brukernes enkeltinnlegg
    > ikke er det samme som Dagbladet.nos meninger.

    Her er vi jo ved problemets kjerne: hvorfor skal noe være “ganske klart”, når dere kunne opplyse leserne om dette? Dere har ingen synlige bruksvilkår, dere opplyser ikke om ansvaret man har som kommentator, og dere forteller ikke hvilke kriterier dere modererer etter (hva menes egentlig med “en liberal profil?” i denne sammenhengen) Du sier at dere vil satse på åpenhet og dialog, men da har også Dagbladet selv en jobb å gjøre.

  21. Debattsidene har annonser – også hos Dagbladet. Det er ingen tvil om at trafikk er viktig. Mina hos Dagbladet kan ikke mene alvor med uttalelsen “I den grad nettdebatt genererer trafikk er det ikke noe vi tjener på”.

    Underholdningsverdien av kraftige og usaklige innlegg fører mest sannsynlig til økt trafikk. Men trafikk er ikke bare trafikk. Jeg har vondt for å tro at det kun er du og jeg som ønsker oss fora hvor det går an å ha SAKLIGE diskusjoner, men innser at andre typer mennesker utgjør et større trafikk potensiale.

    Du husker sikkert Eirik at jeg kan more meg storligen over meget usaklige og direkte injurierende uttalelser. Det er ikke det som er problemet eller saken her. Jeg ønsker imidlertid å være saklig og lære noe av andre mennesker gjennom fruktbare dialoger også. Internett er en fantastisk mulighet til å få til det i mye større grad enn tidligere.

    Differensiering er et nøkkelord her. Og det syntes jeg Dagbladet og andre aviser burde vurdere – i alle fall dersom de ønsker å stå for kvalitet.

    Ellers har jeg en tilnærmet religiøs tro på at naturen må gå sin gang. Og at det er helligbrøde å tukle det til for mye. Urbanisert kontroll av kattens naturlige instinkter er helt absurd. Jeg måtte bare gjøre det amerikanske folk, spesielt i NYC, oppmerksom på det ;-)

    Ad Minas siste sleivspark: Eiriks forfatterblogg inneholder veldig mye interessant stoff og mange av kommentarene tilfører ytterligere nyttig informasjon og interessante synsvinkler. Så det så! :-D

  22. Man teller ikke enkeltklikk i forhold til annonsering, men unike brukere. Om en debattdeltaker klikker seg inn mange ganger på en sak fordi vedkommende deltar i debatten, vil man altså ikke telles mer enn en gang.

    Er det en generell disclaimer du mener mangler på dagbladet.no? Vi har forsøkt å gjøre brukerne til moderatorer sammen med oss, ved å gi alle tilgang varslingsfunksjon som fører til automatisk sletting, og la dem premiere innlegg de mener er gode. Jeg syns det ser ut som en generell (og lett mistroisk) intro, som man ofte ser på andre nettsteder, lager et klima der leserne opplever at de ikke egentlig er velkomne. Jeg syns det ser ut som debattene blir dårligere da. Men det er mulig jeg tar feil.

    Jeg tror ikke jeg klarer å svare på alle innvendinger som kommer opp her. Endel av dette dreier seg kanskje om personlige preferanser, jeg er litt usikker. Det ser ut til å dukke opp nye innvendinger hver gang jeg forsøker å svare på noe. Ikke dermed sagt at jeg ikke tar til meg innspillene :-)

    Jeg har full forståelse for at debattene hos oss ikke er det foretrukne diskusjonsforumet for mange der ute. Vi har uansett tro på debatt, og det er ikke så lett å administrere et systemet som til nå har tatt inn en million innlegg.

    Med Twingley forsøker vi å vise at vi også setter pris på blogger som denne, og at vi får lov til å bidra i diskusjoner andre steder som redigeres etter andre prinsipper enn hos oss.

  23. > Man teller ikke enkeltklikk i forhold til annonsering, men unike brukere.

    Vel å merke hvis vedkommende har samme IP-adresse hele tiden, vil jeg anta. Og jeg vil også tro at kommentarmulighet på potensielt brennbare emner vil trekke brukere som først og fremst ønsker å si sin hjertens mening, men greit nok.

    > Jeg syns det ser ut som debattene blir dårligere da. Men det er mulig jeg tar
    >feil.

    Kommer helt an på hva du mener med “dårlig”, det. Og der er det åpenbart at vi er svært uenige.

    Helt til slutt: hvis du er så redd for at informasjonen jeg etterlyser skal skremme vekk kommentatorer, er det ingenting i veien for å legge den på en egen side som brukeren kan velge å besøke. “Dette bør du vite før du kommenterer” er alt som trengs.

    Til andre av dere som følger denne diskusjonen, og som forundres over den snodige retningen den tar: det er som regel slik debatter med store bedrifter alltid ender. Fra et “vi er lydhøre for alle forslag fra våre kunder” via “nei, så interessante forslag!” til et avsluttende “ved nærmere ettertanke er vi kommet til at vi vil fortsette akkurat som før”. Tro meg, jeg har gjort dette noen år nå. ;-)

  24. Jeg har også gjort dette noen år. Du kan blant annet lese om det her.

    Eirik, du snakker med Mina, ikke en bedrift, en skrivende person litt i samme bransje som deg selv. Jeg opplever faktisk tonen din som nedlatende, og argumentene dine som springende.

  25. Det er leit at du opplever tonen min som nedlatende, og i så fall vil jeg beklage det. Temperaturen har bygd seg opp i denne tråden, og jeg gikk over streken.

    Kjernen er likevel reell nok: når du går fra “Veldig brae innspill på hvordan vi kan forbedre oss!” til å uttrykke skepsis til i det hele tatt å gi brukerne noe informasjon før de kommenterer, fremstår det for meg som et velkjent tilbaketog. Jeg har jobbet med mediebedrifter og nettet i en årrekke, og synes å gjenkjenne et mønster. Jeg håper jeg tar feil i dette tilfellet.

    Nå slår du tilbake med å si at argumentene mine er springende: kan du forklare hva du mener?

  26. Må alle artikler debatteres? spør Eirik innledningsvis og referer til en sak han mener i anstendighetens navn ikke burde vært åpnet for debatt.

    Slik jeg forstår diskusjonen her nå er Eiriks forfatterblogg og Mina fra Dagbladet uenig i prinsipper omkring kontroll av åpne nettdebatter.

    Jeg syntes det innledende ekspemplet demonstrerer veldig tydelig et behov for kontroll. Jeg kan følge Mina’s resonnementer i hennes artikkel i Vox hvor hun blant annet spør om hvorfor vi ikke tålererer en levende demonstrasjon av konflikt i en nettdebatt som journalister ellers bare omtaler i artikler.

    Etter mitt syn er det alikevel temaer og områder hvor avisene må “hjelpe” brukerne til å opptre respektfullt og ta hensyn i tråd med Eiriks oppfatninger. Begravelser og voldtekter bør i anstendighetens og medmenneskelighetens navn omtales på en måte som tar hensyn til de involvertes følelser og subjektive opplevelser. Hvor grensene går er et interessant tema. Klarer nettredaksjonene å lede an her eller kommer ønsket om flest mulig unike lesere foran?

    Mina: Innledningsvis oppfattet jeg deg og dine kommentarer slik Eirik gjør, som meninger fra en representant for en bedrift og ikke en enkelt person. Diskusjonen bærer preg av det til å begynne med. Etter hvert endrer det seg. Begge deler er forsåvidt OK. Også det å gå fra bedrift til personlig nivå er OK. :-)

  27. > Etter mitt syn er det alikevel temaer og områder hvor
    > avisene må “hjelpe” brukerne til å opptre respektfullt og ta hensyn

    Og det er det allerede nettaviser som gjør i Norge. Agderposten, som jeg leser av familiære årsaker, har en peker med “Les reglene for å bidra med meninger”, hvorpå man må krysse av for å ha lest og godtatt reglene. Sitat: “Vi vil gjerne ha friske meningsytringer, men de skal fremmes innenfor lovens og folkeskikkens grenser. Redaksjonen følger med på debatten og fjerner/redigerer upassende innlegg.” Hmm… Det er noe kjent med de formuleringene… ;-)

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *