Å faen-faktoren. Eller: Derfor bør avisene droppe kommentarfeltet

Helt enig med deg i at det sjelden eller aldri er noe verdifullt å finne i disse debattene. Eller med Abre som skriver at disse er mest til å få hjerteinfarkt av. Twitter har jeg aldri skjønt poenget med (mulig det er for vanskelig for oss bestemødre). Derimot så hender det at jeg finner lenker til tankevekkende blogginnlegg under avisartikler. De gangene jeg selv har lenket blogginnlegg til avisartikler har jeg også fått flere lesere og kommentarer enn andre. Og bloggkommentarer bestemmer jo hver enkelt blogger over – disse har generelt bedre tid til å følge opp blogginnleggene sine enn hva avisene har til å moderere et utall debatter også.
Og det skal noe mer til å forfatte et blogginnlegg enn å lire av seg noe anonymt oppgulp uten punktum og komma.

Jeg har skummet gjennom noen få av disse «debattene», men gidder ikke lenger å kikke på dem. Jeg var i mange år aktiv på news, og kan ikke huske noensinne at de verste trådene på f. eks. no.general senket seg til det nivået vi ser i nettavisenes kommentarfelt. Terskelen for å delta på news var da også langt høyere enn i nettavisene, hvor det er enklere å legge inn et innlegg enn å sende en SMS. Det er nok denne lave terskelen, kombinert med det du kaller «Å faen»-effekten som gjør at mennesker som vanligvis ikke deltar i den offentlige debatten henger seg på i en endeløs rekke av Stutumismer. Normalt vettuge mennesker vil rimeligvis avstå fra å kaste seg inn i en argumentasjon på dette nivået. Som de sier på engelsk: «Never argue with an idiot. They bring you down to their level and beat you with experience.»
Jeg antar at de ansvarlige for nettavisene selv ser hvilken vei dette går, og enten stenger disse «debattforaene» eller underkaster dem streng moderasjon på linje med hva som tillates i papiravisene.

@Leifgbk: no.general ble ofte litt for røft for meg, holdt meg etterhvert mest til no.litteratur der tonefallet stort sett var bedre. Kan ha hatt med lavere Naggum-faktor å gjøre… 🙂
@Ole Irgens: Takk for Braanen-pekeren. Er ikke alltid enig med ham i IT-relaterte spørsmål, men sammenligningen med “skitsnakkerne” vi alltid har slitt med er god.

@Leifbk: Braanen kan godt ha et poeng, noe jeg også nevner i min posting. Men jeg er ikke skråsikker på dette, da jeg ennå har til gode å se tall som dokumenterer effekten. På Twitter omtaler Helge Øgrim i fagbladet Journalisten påstanden om profittmotiv som en konspirasjonsteori, så dette er tydeligvis et betent spørsmål i pressekretser. Flere tall på bordet ville gi en ryddigere debatt.

@Njål: Som du ser over er jeg enig med deg i at NRKBeta er et eksempel på funksjonell nettdebatt med utgangspunkt i et nyhetsnettsted. Aktiv deltakelse fra skribenten er utvilsomt en årsak til dette. Men jeg tror også emnefokuset spiller en stor rolle. Ars Technica har det til felles med NRKBeta at det er et ganske nerdete nettsted, og tross alle krangler om Mac vs. PC klarer de aller fleste å holde seg i skinnet…
Ellers er du utvilsomt inne på noe viktig i det du skriver om sakers levetid i aviser. Redaksjoner må tenke i et kortere tidsperspektiv enn mange (nett)debattanter, og det lar seg neppe praktisk gjøre å la den opprinnelige skribenten henge rundt til debatten kan finner en naturlig avslutning. For meg er det nok et særtrekk ved nettavisen som gjør en ryddig og fruktbar debatt vanskeligere enn i f.eks. en blogg, der dialogen mellom skribent og kommentatorer under en posting kan vare i uker – og i visse tilfelle år.

@Njål: Jeg har ikke tatt til orde for å hindre diskusjon i sin alminnelighet, og er selvsagt ikke en mindre tilhenger av kunnskap enn deg. De islamkritiske diskusjonene du nevner pågår da også overalt på det sosiale nettet, hele tiden. Jeg bare påpeker – og har i grunnen ikke sett noen som har motsagt meg på det – at nettavisdiskusjonene i sin nåværende form verken gir kunnskapen eller meningsmangfoldet som trengs for at de skal bli noe mer enn tidtrøyte for folk med outrerte standpunkter.
Så ser jeg at f.eks. Marte MIchelet på Twitter mener at Dagbladet vil klare å løse problemet sitt med bedre moderasjon. Jeg tror det er en grov overforenkling av problemet nettavisene står overfor. Selvsagt kan jeg ta feil – og jeg håper jo at jeg gjør det. Denne postingen handler imidlertid ikke om hva jeg ønsker meg, men om hva jeg tror er mest realistisk og konsekvensen man bør trekke av det.
Nå er det ingen grunn til bekymring for den som frykter for avisdebattens fremtid. Responsen fra pressefolk har så langt vært entydig negativ. Faktisk så negativ i Klassekampen idag at Marte Michelet beklaget tonefallet sitt på Twitter. Så slik jeg ser det, er det mest sannsynlige utfallet at vi om fem år har den samme debatten om debatten nok en gang, med de samme aktørene og de samme argumentene. Omatt og omatt og omattatt… 😉

@Njål: Det du skildrer er jo det mange pressefolk hadde i tankene da man begynte med nettkommentarer. Aviser leses av alle, og de store avisene leses av et bredt utvalg av nordmenn, så dermed burde nettdebatten i de samme avisene ha gode sjanser til å bli bredere og mer “demokratiserende” (som man liker å si i pressekretser) enn i andre fora.
Men så møtte visjonen virkeligheten, og resultatet ble stygt. Jeg var en av mange som ga opp for lenge siden. Du virker heller ikke videre lysten på bruke tilbudet slik det er nå. Når det er sagt: hva må til for at slike som deg (og meg) skal begynne å se på avisenes kommentarfelter som et sted å debattere og informere? Finnes det noen tiltak utover det å slette uhumskhetene og tvinge folk til å bruke fullt navn?

@Undre: Interessant innspill, ikke minst dine betraktninger rundt klasse og kultur. Jeg tror du har fullstendig rett i at samfunnsklasse, inntekt og bosted avspeiler seg i avisenes nettdebatter. På mine mange reiser rundt om i landet har jeg møtt utallige bloggere, feisere og twitrere. Jeg har aldri møtt noen som åpent innrømmer at de er faste bidragsytere til avisenes kommentarfelter. I nettkretser er dette det nærmeste vi kommer til blodharry redneck-land.
Når det er sagt: ingen får munnkurv som følge av at avisene gir opp kommentarfeltene, like lite som noen led stor nettsosial overlast da Nettby tok kvelden. Som jeg sier i postingen er de mest outrerte i kommentarfeltene sinte over at de ikke fikk skjelle ut muslimer og kalle statsministeren en landsforræder i dagene etter 22. juli. Men de er også klar over at det finnes andre arenaer (E24 ser ut til å nevnes ofte som nødhavn).
Det er også verdt å merke seg at de ekstreme miljøene nordmenn flest får kunnskap om i disse dager ikke har sin base i nettavisene, men i bloggosfæren. Derfor stiller jeg meg undrende til påstander om at det er nødvendig å ha kommentarfelter i avisene for å unngå at “det koker over”. Jeg har sett lite empiri til støtte for påstanden, og med tanke på vår lokale terrorists fartstid på diverse blogger er det vel heller ikke noe som tyder på at det hjalp ham å få ventilere sine frustrasjoner fritt. Verken blant meningsfeller eller de som forsøkte å imøtegå ham.
Det er også et legitimeringsaspekt her som bekymrer meg sterkt. Avisene vet med 100% sikkerhet hva slags debatt de får når de hekter et kommentarfelt på en sak om opptøyene i London, for eksempel. Likevel gjør Dagbladet det idag. Avisen ønsker seg åpenbart slikt innhold – ut fra motiver de ytterst sjelden tar seg bryderiet med å forklare ut over den generelle frasen “demokratisering av debatten”.
Ellers er jeg en varm tilhenger av langsom debatt (har vært en del av en intern NRK-prosess der jeg tok til orde for nettopp dette, faktisk). Men jeg sliter, som nevnt i en kommentar over, med å se hvordan det skal gjøres. Hva skal til for at slike som du og jeg skal orke å gi oss nettavisenes kommentarfelter i kast?

Tja, jeg har litt troen på at de som skriver saken følger den opp som en levende og utviklende sak så lenge den går, og stenger den ned (stopper diskusjonen) når de definerer den som ferdig. Ved å holde andelen seriøse innspill relativt høy i forhold til “støy” sammen med noe moderasjon, tror jeg en kan komme langt. Som det meste annet på nettet tror jeg likevel det er i hodene til folk det meste skjer – om debattantene er innstillt på å skrive og stå for sine meninger på en ordentlig måte blir diskusjonene gode. Om en klarer å snu trenden til høyere kvalitets diskusjoner (og ikke ha diskusjoner på saker som ikke følges opp), tror jeg en vil kunne bygge en bedre kultur som blir noe mer selvgående etterhvert.
Fullt navn tror jeg har lite for seg, og kan like gjerne være direkte skadelig for diskusjonen (eks: http://falkvinge.net/2011/08/09/everything-you-say-can-and-will-be-used-against-you-by-anybody-now-or-decades-into-the-future/), så det mener jeg er et blindspor i forhold til kvalitet. 🙂
Takk for diskusjonen her iallfall!

Jeg tror vi skal være oppmerksomme på at det kanskje egentlig er et ganske lite antall mennesker som terroriserer kommentarfeltene. Vi er bare snaut 5 millioner mennesker og jeg tror ikke det sitter 1,5 millioner mennesker og troller på VG eller DB altså. Det aner meg at det kan være snakk om “bare” 25-250 personer som jevnlig legger lista så lavt i disse kommentarfeltene at andre må grave seg ned med hakke for å finne den.
Nå skal jeg først som sist innrømme at jeg ikke har orket å måke meg gjennom kommentarfeltene i nettaviser særlig ofte, men det inntrykket jeg har _er_ at det er enkelte stemmer som terroriserer etter tema og som kanskje har bosatt seg i bestemte nettaviser (og disse kan gjøre veldig mye ut av seg). Jeg tenker at noen faktisk burde ha kartlagt hvem som deltar.
Det er antakelig en god løsning å ha færre kommentarfelt i nettaviser, stenge dem etter et bestemt antall timer og sette moderatorer på dem. Jeg har rett og slett veldig vanskelig for å se at det er en god idé å legge ned kommentarfeltene helt. Om man ikke har råd til å lønne moderatorer så tror jeg det er like greit å ikke ha kommentarfelt. Spesielt gjelder dette lokal- og regionsaviser med liten bemanning.
Når jeg sier “munnkurv” så tenker jeg ikke at man begrenser ytringsfriheten til noen, men det er like fullt en form for sensur (om enn kanskje nødvendig sensur), og det vil iallfall bli oppfattet som sensur. Og jeg tenker at veldig mye av problemstillingen her handler om maktfordeling og maktstrukturer. De som troller mener nok helt oppriktig det de sier og jeg tror vi er nødt til å faktisk innta deres perspektiv og tenke hvordan vi selv ville oppfatte det om (de vi ser på som) maktbastioner valgte å fordømme og sensurere oss. Det er en hårfin balanse mellom å fordømme måten ting blir sagt på og ikke nødendigvis det som blir sagt – så lenge det som blir sagt ikke strider med norsk lov. Jeg tenker at det er nødvendig å anerkjenne meningsforskjellene – men stille krav til ytringsformen. Jeg vil mene at det har utviklet seg en egen kultur og sjanger i kommentarfeltene, og jeg blant de som føler seg mest kallet til å bruke tid der så antar jeg at det å være krass og ufin mot “fienden” gir cred.
Faren ved å stenge kommentarfelt er at de mest trollete stemmene rotter seg sammen på temanettforum der de aldri blir motsagt og hvor konspiranoiaen deres kan nå nye høyder. Sånn sett har det en verdi å løfte fram disse meningene og håpe på at de ikke tåler sollys.

Dette støtter jeg deg fullstendig i Eirik. Jeg har aldri helt forstått hvorfor avisene velger å ha så stor andel umoderete kommentarfelt. Og det er jo relativt synlig at det ikke fremmer refleksjon og argumentasjon, men åpner opp for massive mengder av følelsesladde utbrudd. Grunnen til at jeg ikke deltar i kommentarspalter er ikke bare at det er deprimerende lesning, men at det tar mye tid å tilbakevise tull. Mens det tar ti sekunder å pumpe ut verdens drøyeste påstand, tar det flerfoldige ganger mer tid å underbygge en argumentasjon med gode data og kilder. Ved at debattene foregår på avisenes nettsider får også kommentarene en type legitimitet de strengt tatt ikke fortjener.

@hildeG – forumet har lagt til ) som en del av lenken, om du fjerner den fungerer den. 🙂
@undre og Eirik, jeg tror det er forskjell på å trolle og å mene noe som er (for deg) åpenbart feil. Å trolle er å provosere på pur f, en verbal form for kråkfot, lårhøne eller hva bøllene enn gjør i skolegården om dagen. 🙂 Det er noen som har ekstreme meninger, eller har fullstendig missforstått, og derfor uttale seg bombastisk og kanskje litt lite grasiøst på nettet i en “søplete” form. Det er ikke alltid trivielt å se forskjell på de to, men jeg ser ofte på nerdete forum at svar på slike innlegg gjerne begynner med en form for “om du ikke troller: ” og så en enkel tilbakevisning av påstanden. En som troller blir da enten “punktert” som troll eller får hjelp til å forstå saken. Noen troll er det nok der ute, og jeg har også følelsen av at det er noen av de samme som går igjen. Noen forum har begynt med en tommel opp/tommel ned variant som gjør at de “gode” postene vises først, og gjerne kan skjule de dårligere postene slik at kun de som virkelig er interesserte kan åpne de. Kan godt hende en slik enkel løsning er helt grei den.

@Njål Borch:
Du har selvsagt rett i at jeg bruker begrepet “trolling” på en svært upresis måte her. Jeg ser den. Det er nødvendig å skille mellom bevisst ondsinnet aktivitet og oppriktig (galmanns-)engasjement. Ondsinnet aktivitet er nok enklere å forholde seg til og korrigere enn de som befinner seg i tåka.

@Undre: Huff, får litt Ringenes Herre-vibbiser av mitt eget bilde. Orker som bare strømmer på og strømmer på… 😉

Jeg synes også vi skulle la avisene og de viktigste opinionsdannerne sette ned en komité som skal bestemme hvem som skal få lov til å blogge. Det finnes alt for mange dysfunksjonelle bloggere og kulturelle undermålere der ute. Vi bør sørge for at bare folk som har et innhold og en form som er dannet og allment akseptert kommer til uttrykk. Vi bør også se på en del musikkformer som har tekster som ikke er konstruktive. Slik kan vi beholde meningskontrollen best mulig.
Seriøst, folkens. Å avskaffe kommentarer på avisartikler fordi dere ikke liker hva de sier eller hvordan de sier det blir omtrent som å frata folk stemmeretten fordi de ikke stemmer på riktig parti.

Gard: Det er en forskjell på å sensurere og å redigere. Jeg tror en grunnleggende forståelse for de to prinsippene kan være greie å legge til grunn for videre diskusjon.

@Yngve: Interessant kompromissløsning du foreslår her. Ellers kan vi gjerne legge eiendomsretten til vanlige misforståelser av ytringsfriheten. Med tanke på at så mange i kommentarfeltene ser ut til å ha synspunkter langt til høyre, er det underlig at de ikke anerkjenner det grunnleggende faktum at kommentarfeltet på db.no, vg.no osv er aviseiernes private eiendom.
Innenfor rammene av norsk lov har eieren av en plattform for meningsytringer full råderett over hva som skal publiseres. Min posting er derfor ikke en anbefaling til myndighetene om å gripe inn (jeg blir bekymret når ministre går ut og angriper anonymitet på nett), men et råd til aviseierne om å legge om kommentarpraksisen sin. Så er det opp til dem å velge hva de vil gjøre, som frie borgere i et fritt land.

@Gard: Du har åpenbart ikke gjort som jeg ba om. Greit nok. De som vil diskutere med deg, får gjøre det.

@Gard: Først: Jeg sa intet om at det du skrev var “teit”, jeg påpekte bare at du tilla meg meninger jeg ikke hadde. Her brukte du en vanlig debatteknikk som erfaringsmessig (jeg har deltatt i offentlige debatter i 33 år nå, så jeg vet hva jeg snakker om) aldri fører noe sted hen, og som jeg derfor nekter å debattere med utgangspunkt i.
Men siden du faktisk har tatt deg bryderiet med å lese det jeg skrev om igjen: joda, du har helt rett i at jeg mener at kommentarfeltene bør droppes fordi man ikke debatterer “riktig”. Jeg mener at kommentarfeltene ikke lenger har noe å by på for andre enn debattantene, og siden det finnes mer enn nok av andre steder for folk å ytre seg idag er det i mine øyne uproblematisk at avisene stenger dem i de fleste tilfelle (det finnes unntak, noe jeg også nevner).
Dette har intet med sensur å gjøre, slik du synes å tro. I grunnen forklarer såpekassemetaforen fra din forrige kommentar det godt. Faktum er at du ikke kan stille deg opp på en såpekasse hvor som helst i Oslo og rope ut dine meninger uten å bryte mot et lovverk – nemlig det som regulerer eiendomsretten. Du har ikke rett til å stå på en såpekasse på annen manns grunn (og stort sett heller ikke på offentlig grunn, uten forhåndstillatelse) og tale i vei uten eierens godkjennelse. Om eieren ber deg om å gå, så må du gjøre det.
Her er poenget: eiendomsretten gjelder også aviser og deres nettsteder. De har aldri hatt noen plikt til å publisere alt det noen måtte ønske å si, og har til alle tider latt være å trykke innhold de fant upassende. Alt jeg sier er at avisene bør bruke sin eiendomsrett til å fjerne en funksjon som ikke fungerer for flertallet av lesere, og heller bruke ressursene på bedre måter. Myndighetene skal selvsagt ikke blandes inn.
At de som har vent seg til å kommentere under artikler ikke liker det, forstår jeg bedre enn du kanskje skulle tro. Som skribent har jeg også opplevd å få tekster refusert av forlag og aviser, og følelsen er definitivt kjip (ved et tilfelle var det tre måneders arbeide som gikk rett i d*ss). Men jeg har aldri betvilt at de som refuserer meg har rett til å gjøre det. Slik er det nå i et samfunn basert på eiendomsrett: det er eieren av publiseringskanalen som bestemmer.
Det unikt positive med vår tid er at ingen behøver å la seg stanse av det: man kan rett og slett starte sin egen publiseringskanal.

@Irene: Morsomt! Og nå retweetet – det fortjener flere lesere. 🙂

@Gard: Takk for interessante innspill. Du snakker om at folk blir henvist til en talerstol der ingen hører på. Slik jeg ser det, er det toget gått forlengst. Det er lite som tyder på at det er særlig fler enn deltakerne som følger med på hva som skjer i kommentarfeltene. Du nevner journalisters manglende deltakelse i kommentarfeltene, og det er riktig. Men det er bare toppen av isfjellet. Man vil heller ikke finne fagfolk av ulike slag der eller for den saks skyld politikere (de er både på Twitter og Facebook).
Og så er det altså slik at storparten av det norske folk aldri er aktive i kommentarfeltene (jamfør undersøkelsen jeg peker til over), mens flertallet av oss nå er aktive på Facebook. Det er det som har fått meg til å trekke sammenligningen med Blink og Nettby. Sosiale plattformer er avisene åpenbart ikke særlig flinke til, så hvorfor ikke droppe de hjemmesnekrede løsningene og følge etter publikum til arenaene som faktisk funker?
Jeg ønsker meg også en mer dialogbasert journalistikk, og i tidligere runder av denne debatten har jeg tatt til orde for det. Det fins nettsteder som lykkes med slikt. Men de er få, og jeg har til gode å se et med en så bred base som VG og Dagbladet. Kanskje går det an likevel. Men for å komme dit tror jeg ikke det er nok å flikke på dagens systemer. Kommentarfeltene har fått et for dårlig rykte. Det trengs blanke ark og fargestifter. Min oppskrift: legg ned, gå i tenkeboksen og se om man kan starte noe som faktisk funker.
Nå tror jeg jo ikke det vil skje. Alt tyder på at aviser flest vil fortsette med kommentarfelt, mer eller mindre som idag. Det som i så fall bør bekymre kommentarfeltbrukere, er de mange som nå tar til orde for å bekjempe anonymitet på nettet. Det finnes en rekke legitime grunner til ikke å ville identifisere seg, og det ville være trist om debattklimaet i kommentarfeltene ble brukt som påskudd for et strengere lovverk i kjølvannet av terrorhandlingene.

Mye av det som skrives og oppfattes som veldig rasistisk, som å stå til halsen i en kloakk av lesermeninger mens “renslighet og aktverdighet” går rett i dass osv. osv. er ofte bare upresise og følelsesladede meninger som ikke har noe som helst med hverken diskriminering eller rasisme å gjøre. Med en gang man oppfører seg litt respektfullt og tar “kloakken” på alvor så er de aller fleste like oppegående og etisk reflekterte som hvilken som helst elitist som tror at alle andre lever i en boble, unntatt en selv og en svært priviligert og dannet gruppe mennesker. Dersom man for eksempel formulerer punktene i dette manifestet litt upresist så er det en flokk med politisk korrekte på pletten med en gang:
http://www.opplystemuslimer.no/manifest/
Er det noen som er upresise her er det alle de som snakker om alle avisdebatter under en kam, og om “kloakken” som en fellesbetegnelse på deltakerne i debattforum. Man kan ikke sammenligne http://nordisk.nu/ der man bruker dagevis på å diskutere hvordan man skal hate homoseksuelle med debattsidene i Aftenposten. Den virtuelle verden er like forskjellig som den virkelige verden.
Istedenfor å finne en feil med systemene så er det vel minst like aktuelt å finne ut hvorfor Trine Skei Grande får en helt spesielt negativ reaksjon når hun skriver avisinnlegg om islamofobi. Det er for lite ærlig diskusjon omkring disse temaene fordi man har vært redde for at jihadistene skal slå til. Nå har det vist seg at det var anti-jihadistene som kom dem i forkjøpet. Nå virker det som om at befolkningen greier å rydde opp i dette selv uten hjelp fra noen intellektuelle, og det er bra. Bøkene som Thomas Hylland-Eriksen og Kari Vogt skriver blir ikke kjøpt og langt mindre lest av dem som trenger kunnskapen av den enkle grunn at de ligger ikke på internett. Så mye har vi altså igjen for investeringene i denne eliten, som ikke vil bli møkkete på fingrene og ikke dele ut bøkene gratis på tross av at de raker inn millionen i året fra staten.
Avissidene til Dagsavisen der hvem som helst kan skrive innlegg og kommentere er en knallsuksess, og det er også The Guardian og Huffington post som Dagsavisen er inspirert av.
http://www.nyemeninger.no/alle_meninger/cat1003/subcat1018/thread169488/#post_169488
Istedenfor at eliten bare ser det negative med nettdebattene, og finner all mulig statistikk for å underbygge bermens ubetydelighet, så kan man kanskje se nærmere på hvor kunnskapsrike og reflekterte folket som deltar i avisenes kommentarfelt egentlig er. Eliten har unngått/feilet i diskusjonen om muslimenes rolle, det er det ingen tvil om. Det gjør ingenting fordi folk greier å finne fram til Wikipedia og annen informasjon som de trenger på egen hånd. Jeg pleir fra tid til annen å delta litt i disse debattene og jeg er gledelig overrasket over at stadig flere muslimer og muslimske kvinner tør å stå fram og delta i kommentarfeltet. Det er langt mere virkningsfylt enn å stå på sidelinjen og klage på kloakken.

Jeg lurer på hvordan man kan friste folk som er i stand til å skrive vettuge innlegg på nettet til å gjøre det. Når avisene kan ha tusentips, hvorfor kan de ikke så ha tuseninnlegg? Kåring av månedens beste innlegg eller tråd? Kan higen etter rikdom og anerkjennelse være tilstrekkelig til å få debatten på nettavisene til å bli konstruktiv, informativ og velskrevet i stedet for stort sett å degenere til dårlig komponerte spissformuleringer?

@Eirik: …rikdom, berømmelse… da mangler det ekslusivitet for å få den siste ansporingen for å få flere gode folk med. Det er kanskje ikke mulig å komme utenom aktiv og hårdhendt moderering for å få en nettavisdebatt lesverdig.
Et av de mere interessante forsøk i så henseende er det tidsskriftet The Economist som står for (http://www.economist.com/debate/) De forsøker å imitere de sagnomsuste Oxford Union debattene som er vagt beslektet med studentersamfunndebattene. To debattanter skal argumentere for og imot, innlegg fra salen mottas av en moderator. Ukens tema er innvandring(!)
De originale debattene særmerkes av sitt store fokus på god retorikk; det blir interessant å se om det kan lykkes å overføre det til nettet.

Ny kommentator her, og veldig sent ute, men følte at dette er verdt å merke seg; ved å benytte facebook som kommentarfunksjon kan personer aktivt blokkere meningsmotstandere. Jeg gikk selv i diskusjon med Tore W. Tvedt i kommentarfeltet til sak fra Nettavisen, men plutselig var alt han hadde skrevet borte. Jeg trodde først han var kastet ut av facebook, men nei, han hadde bare valgt å blokkere meg. Det vil si at en voldelig (dømt) rasist (dømt) kunne bestemme nøyaktig hvem som fikk delta i debatten. Eller rettere sagt, hvem som fikk se at debatten fant sted.
Jeg har etter 22/7 gått aktivt inn i grumset som postes i nettavisenes kommentarfelter, selv om jeg hater hvert sekund av det. Nå er jeg ikke sikker på om det er noe poeng, siden de mest ekstreme sannsynligvis vil blokkere de som ytrer seg i mot dem.

“I tillegg dukker grumset opp på så mange ulike steder samtidig at det i praksis ikke er mulig å rekke over alt. Ta denne saken fra forskning.no, for eksempel. Der bedyrer akademikere at de skal ta svare på usaklighet med fakta, men i kommentarfeltet under hagler de velkjente påstandene helt uimotsagt av de samme akamikerne…”
Rolf skriver om at Tvedt blokkerer andre fra å lese hans innlegg. Det er akkurat det samme akademikere i praksis gjør når folk fra fattige land i verden må betale 190 kroner i standardpris for en vitenskapelig artikkel. 190 kroner er mye penger til og med for statsansatte byråkrater i utviklingsland. Jeg opplever at også ivrige debattanter/studenter og norske akademikerne med lønn like under og over millionen har tungt for å dra visakortet for 190 kroner artikkelen. Mange av dem venter gjerne i ukesvis dersom de kan få en bok til tusenlappen gratis via biblioteket, og får de den ikke så dropper de å bruke boka fra forskningsprosjektet heller enn å kjøpe boka. Det er vanlig atferd. En akademisk bok til 1000 kroner er det veldig liten sansynlighet vil bli kjøpt i det hele tatt av andre enn velbemidlede biblioteker.
Akademikere som bedyrer at de må besvare usaklighet med fakta kommer ofte til kort fordi de ikke kan henvise og spre lenker til kapitler i bøker og vitenskapelige artikler eller statistikk der de kan få tilgang til hele grunnlaget for forskningen.
Det blir inkonsekvent å beskylde Terje W. Tvedt og andre for å holde tilbake informasjon så lenge forskere gjør det samme selv. Folk gidder ikke å høre mere på akademikere enn på andre så lenge de bare kommer med udokumenterte påstander. Det kan hvem som helst komme med, og ser man på noen nettdebatter så kommer folk flest veldig langt med å bruke åpne kilder som Wikipedia og lignende uten hjelp fra akademikere.
Det er ingen grunn til at ikke all offentlig finansiert forskning skal være fritt og tilgjengelig ned til minste detalj slik mesteparten av forskningen som finansieres av private fond gjør.

Er helt enig, kommenterte noe lignende på en annen post, før jeg leste dette. En stund tenkte jeg at dette svenske systemet som skulle gjøre det mulig å gi “trackbacks” fra blogger til avisartikler var en god ide, siden jeg leste mye verdifullt på blogger, og om du for eksempel blogget om en avisartikkel jeg leste, ville jeg gjerne vite om det. Men resultatet ble selvfølgelig at folk brukte dette til å spamme, og man druknet i søppel. (I teorien er det vel noe slikt Facebook vil “løse”, men deres løsning er ganske skummel også).
Problemet tror jeg er at nedslagsflaten til riksavisene er for stor – jeg er rett og slett ikke interessert i å høre “meningene” til de fleste i Norge… Om de virkelig hadde noe seriøst å komme med relevant til akkurat den artikkelen (ikke til det større spørsmålet om f.eks. innvandring – en viktig debatt, men ikke en som kan tas hver eneste gang noen publiserer noe om immigranter) blir det noe annet.
Ethan Zuckerman har skrevet mye om “ekkokammer-effekten” i USA – konservative og demokrater leser ikke hverandres blogger, leser forskjellige aviser, ser på forskjellige TV-kanaler etc. I Norge tror jeg ikke det er like utbredt, både fordi det ikke er den samme to-blokk inndelingen (jeg har alltid ment at proporsjonelle systemer som i Norge er bedre enn to-parti systemer, men det er en annen debatt), landet er mye mindre, og “alle” leser VG og Dagbla’ 🙂 Men det er nok absolutt verdt å tenke på alternative fora der folk fra veldig forskjellige ståsteder kan møtes til seriøs og åpen debatt om samfunnstemaer… Vil gjerne diskutere både innvandring og Kina-politikk med folk som mener helt forskjellige ting som meg, så lenge de er kunnskapsrike, presenterer fakta, ikke går til personangrep, er villig tl å lytte til motparten etc. Da jeg vokste opp var jeg og en kamerat med i SU, mens en av våre beste venner var Ayn Rand-objektivist. Det ble mange lange diskusjoner som varte hele kvelden – som jeg lærte masse av. Vil gjerne ha mer av slik, men mindre av personangrep og usakligheter.
Stian

Jeg tror Erik har misforstått kommentarfeltenes funksjon. Formålet med disse feltene ser ikke ut til å være å berike innholdet i avisen, men å skape tilhørighet til nettstedet. Det betyr at det er nokså likegyldig for avisen hva som står i kommentarfeltet, bare det står noe der.
Et nettsted skal jo være dynamisk, og en nettavis skal alltid ha noe nytt, hvert eneste minutt.
Kommentarfeltene er en helt gratis måte å få inn nytt stoff på.
Resultatet blir at avisene ikke investerer noe særlig i debattfunksjonen. De renser bare ut det verste, og lar det skure. Rent teknisk ser vi dette i at VG har begynt å bruke Facebook, og Aftenposten Disqus. Det er nesten gratis, men betyr at avisene har gitt fra seg kontrollen over det brukergenererte stoffet til to amerikanskeide firmaer. Dette er tankeløst og svært kritikkverdig.
Klassekampen og Morgenbladet har ikke kommentarfelt, og det er lett å forstå. Dette er nemlig papiraviser som lever av statsstøtte, og støtten er beregnet i forhold til papiropplaget. Det ville være det rene selvmord for disse avisene å legge seg ut på nett, fordi de ikke får penger av staten pr. klikk. De har derfor heller ingen interesse av å lage kommentarfelt for å skape brukerlojalitet.