Etter at jeg skrev om den praktiske opphengsmekanismen Follow Me ifjor har jeg fått mange tilbakemeldinger, både per epost og ikke minst på gata i Oslo der poden og jeg ofte kan sees syklende rundt. Det vanligste spørsmålet er: fungerer den bra? Og mitt svar er: den fungerer utmerket – fremdeles. I vinter var barnesykkelen og dermed også Follow Me parkert, men da den ble hektet på sykkelen min i vår så den nesten like fin ut som ifjor: ingen tegn til slitasje, og bare noen små rustflekker her og der.

Det kritiske festepunktet mellom syklene er fast og solid – i år som ifjor

Selv om gutten vår har strukket seg mangfoldige centimeter og lagt godt på seg det siste året, gir Follow Me fremdeles god støtte og balanse til sykkelen som er festet bak. Sykkelturene våre har økt i lengde – senest for halvannen uke siden var en sliten og småsyk pode hektet bakpå med Follow Me fra Rykkinn i Bærum og inn til Tøyen, en strekning på godt og vel to og en halv mil. Vi har fått prøvd den i Nordmarka, der den også gjør en utmerket jobb.
Et par nyttige tilleggsfunksjoner jeg har lært meg å sette pris på: for tiden går poden på sommerskole. Vi sykler sammen til skolen (det er trygg sykkelvei og brede fortau det meste av strekningen), deretter kan jeg kjøre hjem med hans sykkel bakpå. Niks behov for å utsette den for tyverifare ved å låse den utenfor en fremmed skoleport, altså. Det var også kjekt å kunne levere sykkelen til reparasjon ved å ta den på Follow Me og frakte den til sykkelbutikken.
Den viktigste virkningen av å bruke Follow Me ser vi imidlertid når poden kobles fra og får kjøre selv, noe som selvsagt skjer stadig oftere. Som foreldre er vi barnas rollemodeller, og ved å observere håndteringen av ulike trafikksituasjoner fra Follow Me kan barnet lære mye. Jeg er ikke i tvil om at det har bidratt til at vår gutt er blitt en usedvanlig årvåken og lovlydig liten syklist. Det slår begge veier, selvsagt: man kan ta barn inn i realistiske trafikksituasjoner uten hele tiden å ha hjertet i halsen (hvordan foreldre tør å sykle med vinglete seks-sjuåringer på egne sykler i sentrumstrafikken i Oslo, slik jeg stadig vekk ser, er over min forstand.)
Follow Me kan fremdeles kjøpes fra den samme svenske hetthandelen som ifjor – og neida, jeg får ikke kommisjon for å anbefale dette produktet (eller noe annet jeg omtaler i denne bloggen, bare så det er sagt). For en tid siden snakket jeg med en sykkelreparatør i Oslo, som virket interessert i å importere produktet til Norge. Blir det noe av, oppdaterer jeg selvsagt i bloggen.
Det største problemet med Follow Me (bortsett fra en viss tendens til å få sleng på glatt føre, så kjør forsiktig i regnvær) har for oss blitt oppmerksomheten det gir. Jeg har allerede nevnt for min sønn at vi neste år kommer til å gi bort eller selge Follow Me, fordi han da begynner å bli for stor. Hans reaksjon: “Men pappa, da kommer jo ingen til å se på oss lenger. Vi kommer til å være helt vanlige.”