50 leste ebøker and counting

Ja, det er faktisk sant: siden jeg kjøpte Kindle DX i slutten av september ifjor høst har jeg lest 50 ebøker på lesebrettet, noe som i snitt bør bli en ebok hver femte dag. Det er skyhøyt over snittet her i landet, men viktigere for meg: det utgjør en kraftig økning av egen lesning.

I min bloggposting om hvor mange bøker du kan regne med å rekke å lese i løpet av et liv, antok jeg to uker per bok for ivrige lesere. Utgangspunktet var min egen lesing på det tidspunktet, hvilket vil si at jeg har tredoblet bokkonsumet mitt etter anskaffelsen av Kindle. Årsakene er velkjente – tilgjengelighet, pris og utvalg – men konsekvensene er langt mer vidtrekkende enn at bokkonsumet øker. Her er noe av det jeg har merket meg:

Jeg er blitt en mer rendyrket nonfiction-leser. Fagbøker har alltid hatt en viktig plass i livet mitt, men konsumet tok ikke av for alvor før jeg ble kunde av Amazon.com i 1995. Årsaken var det elendige tilbudet av utenlandske bøker som fantes i norske bokhandlere (også universitetsbokhandlene) så snart man beveget seg utenfor universitetsfagene. Med unntak av historie og biografi, som er områder der norske sakprosaforfattere utmerker seg, kjøpte jeg lite norsk. Bøkene var rett og slett for dårlige.

Amazon ga meg billig og enkel adgang til den langt mer mangfoldige amerikanske sakprosafloraen. Kindle har forsterket dette ytterligere ved å eliminere alle hindre på veien fra mediebruk til impulskjøp. Jeg kan f.eks. se komikeren Jo Brand på TV, få lyst til å kjøpe selvbiografien “Look Back in Hunger” og være igang med lesing rett etter at programmet er over (forøvrig et av få bomkjøp det siste halvåret – tittelen er det beste med denne boka).

Jeg er blitt en mer utålmodig leser. Amazons smaksprøvefunksjon har spart meg for mange bortkastede lesetimer. Det var med dens hjelp at  jeg konstaterte at Jonathan Franzens genierklærte “Freedom” er en sirupstreig, selvopptatt mursteinsklump, for eksempel. Joda, jeg vet at det finnes bøker der ute som tar seg kraftig opp etter de første fem prosentene (grensen for smaksprøve i Amazon), men takket være Amazons anbefalingssystem vet jeg også hvor mange gode alternativer som er tilgjengelige. Livet er for kort til å lese bøker av forfattere som ikke gidder anstrenge seg for å fenge sine lesere.

Jeg er blitt en mer kunnskapsrik leser. Med umiddelbar tilgang til hundretusener av ebøker som kan belyse ethvert tenkelig emne som måtte dukke opp i research- eller nyhetsstrømmen gir det seg selv. Da kontroversene rundt forfatteren av en av mine favorittbøker på Kindle, “Three Cups of Tea”, dukket opp tidligere i vår, var jeg raskt ute med å laste ned journalist Jon Krakauers mini-ebok (Kindle Single) “Three Cups of Deceit”. Det ga meg ikke bare innsikt i Greg Mortensons tvilsomme virke, men også større forståelse av problemene knyttet veldedig arbeid i konfliktområder. Bok gjør klok, og min erfaring er at amerikanske (e)bøker gjør klokere enn norske.

Jeg er blitt en (nesten) rent engelskspråklig leser. Av de 50 leste ebøkene på Kindle var én (1) på norsk (en PDF-utgave av pboka “Carpe Futurum” av Erik Øverland og Jan Erik Karlsen). ‘Nuff said, som amerikaneren (og stadig flere nordmenn) sier.

Jeg forholder hovedsaklig til engelskspråklige veiledere. Ebøker jeg ikke har funnet via Amazons anbefalingssystem, har jeg gjerne skaffet meg etter omtale eller anmeldelse på amerikanske nettsteder og medier. En av mine viktigste kilder til boktips er kulturprogrammet “Fresh Air” fra National Public Radio, hvis podcast jeg hører på nesten daglig. Den gripende boka “Hellhound on his Trail“, som handler om James Earl Ray og drapet på Martin Luther King, ble kjøpt rett etter at jeg hørte dette Fresh Air-intervjuet med forfatteren.

Jeg setter nesten aldri mine ben i en fysisk bokhandel. De sjeldne gangene jeg stikker innom for å kjøpe overpriset kontormateriell, minner stablene med generisk nordisk krim meg om hvorfor jeg holder meg borte. I den grad vår familie kjøper norske pbøker, dreier det seg om barnebøker til poden. Siden bokhandlere flest har et så elendig barnebokutvalg i hyllene, blir det også her til at vi handler på nettet (Haugenbok leverer raskt og pålitelig, som kjent).

Jeg går ikke lenger i biblioteket for min egen skyld. Siste gang jeg hadde god hjelp av et bibliotek til research var under skrivingen av boka “Jakten på sannheten” i 1996 – etter det tok nettet over. Siden er biblioteket blitt brukt mer og mer sporadisk til lån av norske bøker og bruk av wifi. Det siste behovet tok 3G-abonnementet mitt seg av, det første forsvant helt etter anskaffelsen av Kindle (min siste lånte pbok i bibliotek var Roy Jacobsens “Vidunderbarn”, en langtekkelig nostalgifest hvis hovedfortrinn var at den i det minste ikke led av Per Pettersons ulidelige gammelmannssentimentalitet).

Jeg er frikoblet frigjort fra den norske bokbransjen. I en artikkel i tidsskriftet “Prosa” for et par år siden omtalte jeg Amazon Kindle som et amerikansk brohode inn i norsk bokbransje. Bildebruken var bevisst – jeg så og ser på amerikanske ebøker som en reell trussel mot inntjeningen i norsk bokbransje på sikt. Min erfaring som Kindle-bruker bekrefter dette. Det nå er ikke bare mulig å være bokelsker i Norge uten noensinne å komme i kontakt med norsk bokbransje – det er både lettvint, rimelig og behagelig.

Jeg har tilgang og råd til flere spennende bøker enn jeg noensinne har håp om å lese, og slipper helt å bekymre meg om fjollete lokale fenomener som bokhøsten, hvis viktigste funksjon i offentligheten er å gi ekstra oppmerksomhet til forlag som gjør noe så radikalt som å slippe en bok på forsommeren. Jeg slipper å bry meg om høstlister spekket med de samme, forslitte navnene og om en norsk eboksatsing som er blitt en fjert i orkanen.

Norske forlag og forfattere skal få snuble seg baklengs inn i fremtiden uten meg. Jeg er nå på yankeenes side av brobrodet, og jeg kan melde at jeg har det utmerket. Hvis du har lyst til å slutte deg til oss, behøver du bare å klikke her.

Share/Bookmark

78 kommentarer

  1. Kristian says:

    @Eirik jeg oppfatter i alle fall inntil videre Bokskya som ett forsøk på trenering av norske e-bøker, enten det er gjort bevisst eller ubevisst av bransjen. De tror fortsatt at kjernevirksomheten er å selge papir, ikke innhold. Jeg må innrømme at forstår man ikke at nettopp *brukervennligheten* til Amazon & Kindle er “the killer feature” så har man på en måte tapt i utgangspunktet. Oppegående bransjefolk burde nok myse litt på platebransjen og se hva som har skjedd der. Så kan de gå tilbake til tegnebrettet.

    Det rare er jo at sist jeg var inne i en bokhandel så gikk jeg rundt blant dvder, bamser, kurver og annet nips. Bøker var redusert til noen gavebøker om hurtigruten…..

  2. Jon Grimstad says:

    Da har jeg jammen bestilt en selv også. Det var liksom helt umulig å ikke gjøre det etter å ha lest artikkel og alle svar. Det neste er å starte å søke etter alt jeg ønsker å lese om. Første søk virker lovende.

    Et viktig tilleggsargument til at jeg kjøpte denne er at jeg er så utrolig lei tv med så mye søppel og reklame som skaper like stor irritasjon hver gang jeg slår på kassa. Jeg ser altså på dette som et bedre alternativ enn tv å bruke de to-tre siste timene av døgnet på. Det er jo et argument litt på siden, men det skulle vært interessant å vite om ivrige Kindle lesere også har redusert tv tittingen eller om den kanskje lå på et lavnivå allerede fra før av.

    JG

  3. Lars says:

    Hm.. mulig jeg sporer mer og mer av i forhold til Eirik sitt opprinnelige innlegg.
    Jeg håper at Eirik og Flibustier har rett med hensyn til fjerning av DRM, og det er riktig som Eirik sier at dette ikke har vært prøvet for en domstol. Men jeg er bekymret for at dere tar feil. Smutthullet i loven er at man har rett til å kunne avspille innhold på en relevant avspiller, og at det i slike tilfeller er tillat å omgå teknisk kopibeskyttelse. Hva dette betyr ser det ikke ut til at noen egentlig har tenkt skikkelig gjennom; da loven ble behandlet dreide debatten seg i stort omfang om kopibeskyttede CD-er, og var ikke særlig klargjørende. I retningslinjene står det at dette unntaket må tolkes strengt. Jeg tviler derfor på om en domstol vil godta dette som grunnlag for at du ønsker å lese en kindle-bok på et sony lesebrett, fordi du ikke kunne ha forventet at kindle-boken skulle kunne leses på et annet lesebrett. Det er heller ikke avklart om dette unntaket er i tråd med EU-direktivet som loven er en konsekvens av.
    At man er i sin moralske rett til å fjerne DRM for å lese en bok man har kjøpt er jeg hjertens enig i. Så dermed er problemet bare større når det er så stor avstand mellom lov og rettsoppfatning. Selv om mediebransjen forsikrer om at de skal være snille og ikke saksøke folk for slike lovbrudd, så har man laget en gråsone og et skråplan som ingen er tjent med. Ta f.eks. lån av ebøker på bibliotek – la oss anta at det kun vil være mulig i epub-format. Er det da uetisk av deg å bryte DRM’en for å kunne lese den på en Kindle? Og hvis du allikevel skal bryte loven, så hvorfor ikke bare laste ned en pirat-kopi, spare deg alt bryet med knotete registerings- og innloggings-sider som ikke er til å finne ut av, du skulle jo uansett ikke betale for boken selv om du lånte den ærlig og redelig?
    Ok, DRM-debatten er ikke ny og spennende; jeg forårsaker sikkert kun store gjesp ved ytterligere raljering :-)

    Kudos til deg, @Eirik, for å ha formidlet fordelene med vannmerking; godt å se at argumentene har begynt å finne gehør.

    Takk for din innsats med å oversette Calibre, @Flibustier. Du misoppfattet meg litt; det er ingen problemer med EPUB under linux, bare med DRM-beskyttet EPUB. Jeg har brukt calibre sammen med min PRS-505 flittig.

  4. Flibustier says:

    @Lars
    Er det lov å strippe en bok for DRM? I Norge, ubetinget JA. Jeg støtter meg på tilsvarende sak Der DVD-John ble anmeldt for å ha laget et program som strippet DVDer for DRM, noe han ble frikjent for i norsk rett. Tilsvarende lagde han programmet Double Twist og satte opp en annonse for programmet utenfor Apples butikk i San Francisco. Dette programmet strippet DRMen fra AAC formatet, hvilket er Apples eget musikkformat. Det gikk også bra.
    Det er i mitt hode slik at dersom det er lov å lage og selge programmer som fjerner DRM, så må den naturlige forståelsen av loven være at det er det legalt å tilpasse en kjøpt fil til eget bruk, men dog ikke å videreformidle filen via nett-distribuerende kanaler som BitTorrent osv. Det er heller ikke særlig OK å rive levebrødet ut av hendene til forfattere, filmmaker og musikkskapere.

  5. Eirik says:

    @Flibustier, Lars: Jeg syns ikke det er off-topic å diskutere DRM her. Det står helt sentralt i ebokproblematikken – så fortsett bare. Problemet er at ingen av oss (såvidt jeg vet) er jurister, så jeg skal se om ikke jeg klarer å få opphavsrettsekspert Olav Torvund til å si noen ord her eller i sin egen utmerkede blogg. Heng med. :)

  6. Lars says:

    @Flibustier:
    La oss se på lovens bokstav, nærmere bestemt Åndsverkslovens §53a:
    Det er forbudt å omgå effektive tekniske beskyttelsessystemer som rettighetshaver eller den han har gitt samtykke benytter for å kontrollere eksemplarfremstilling eller tilgjengeliggjøring for allmennheten av et vernet verk.

    Det er videre forbudt å:
    a) selge, leie ut eller på annen måte distribuere,
    b) produsere eller innføre for distribusjon til allmennheten,
    c) reklamere for salg eller utleie av,
    d) besitte for ervervsmessige formål, eller
    e) tilby tjenester i tilknytning til

    innretninger, produkter eller komponenter som frembys med det formål å omgå effektive tekniske beskyttelsessystemer, eller som kun har begrenset ervervsmessig nytte for annet enn slikt formål, eller som i hovedsak er utviklet for å muliggjøre eller forenkle slik omgåelse.
    [ resten av lovteksten utelatt, refererer til kryptoforskning og relevant avspillingsustyr]
    —–
    Dette er den såkalte “MP3-loven”, vedtatt som en konsekvens av EU’s Infosoc-direktiv, og innført etter saken mot DVD-Jon. I dag ville han blitt funnet skyldig. Trist, men jeg er redd du tar feil; forbudet mot distribusjon av verktøy for omgåelse av DRM er absolutt.

    Jeg ser også problemer med å si at det er umoralsk å distribuere bøker på nett fordi man river levebrødet ut av hendene på kunstnere. Blir det dermed mere OK å piratkopiere rike forfattere enn fattige? “Hva skal egentlig J.K. Rowling med flere milliarder – hvorfor kan ikke jeg bare lage en ebok-versjon av Harry Potter og distribuere den når hun ikke vil det selv?”
    Som nevnt er det lett å skli nedover et etisk skråplan i den digitale medieverden – uansett hva kampanjene til mediehusene sier, så er det stor forskjell på å stjele en jakke og å laste ned en film ulovlig. Derfor er det så trasig at lovverket ikke setter noen gode, allment aksepterte grenser fordi det er så stor forskjell mellom lov og allmenn rettsoppfatning.

  7. LineNA says:

    For brukere som meg som har litt teknisk kompetanse, men ikke mye innen f.eks. programmering osv, kan jo dette eksemplifiseres rent økonomisk. I min naivitet har jeg brukt enormt mye tid på å finne apper og programvare for å flytte filene lovlig over på dingsene mine for å kunne lese de på en fornuftig måte. Ofte blir jo tidsbruk sett i sammenheng med timelønn – så spørsmålet da blir jo hvor mye “tidspenger” er det ok å bruke på å lovlig lese en bok til 70 kr??

    Selv kindle-appen som jeg har på galaxytaben og som fungerer ekstremt mye bedre enn de andre løsningene (jeg kan gjøre kjøpet med dingsen) er irriterende, fordi jeg ikke får lest de samme bøkene på telefonen min.

    På UB hvor jeg jobber har vi foreløpig en politikk om at bøker vi kjøper inn skal være drm-frie, og det de største forlagene tilbyr er pdf som er nedlastbare innenfor UIOs nett (altså må man være ansatt eller student). Det fungerer også greit sett bort i fra tiden man må bruke på å laste ned ett og ett kapittel, legge filene i mappe og døpe om filene for å få dem i riktig rekkefølge i mappa) – igjen er tidsbruken det største hinderet…

    Det vi vil er jo å lese – ikke bruke tid og hjerneceller på å huske alle mulige tekniske krumspring man må gjøre med forskjellige filformater og programvare. Det å formidle litteratur handler jo snart like mye om å gi brukerstøtte på forskjellige plattformer – har du den dingsen, da kan vi tilby denne boka…

    Hilsen Line

  8. Olav Torvund says:

    Svaret blir ganske kort: Det er ikke tillatt å omgå DRM, ei heller å omsette programmer mm for å omgå dette, det følger av åvl § 53a http://www.lovdata.no/all/tl-19610512-002-045.html#53a

    Det er også forbudt å fjerne elektronisk rettighetsinformasjon, f.eks. “vannmerking”. Dette følger av åvl § 53d http://www.lovdata.no/all/tl-19610512-002-048.html

    Jeg har skrevet noe om dette på http://www.torvund.net/index.php?page=opph_intr_15 (men jeg ser at dette bør oppdateres noe)

  9. Arne S says:

    @Torvund & @ Lars: Men hva med åvl § 53a tredje avsnitt: “Bestemmelsen i første ledd skal heller ikke være til hinder for privat brukers tilegnelse av lovlig anskaffet verk på det som i alminnelighet oppfattes som relevant avspillingsutstyr.” Jeg tror de fleste vil mene at en leseplate er relevant avspillingsutstyr for en ebok uavhengig av hvordan aktørene forsøker å dele markedet seg imellom ved hjelp av ulike DRM-teknologier.

  10. Olav Torvund says:

    Det har vært mye diskusjon rundt “relevant avspillingsutstyr”, men det er så vidt jeg vet så langt ingen rettssaker om dette. Men min vurdering er at man ikke kan trekke dette så langt til at enhver enhet for å spille av digitale filer er relevant avspillingsutstyr for alle filformater og DRM. Relevant avspillingsutstyr for Kindle-filer er neppe noe annet enn Kindle.

    Bakgrunnen for denne regelen var plateselskapenes kopisperrer på CD, som i praksis gjorde det umulig å spille slike CD’er på en del CD-spillere. Det er åpenbart at CD-spiller (også bilspiller og bærbare spillere) er relevant avspillingsutstyr for CDer. Men en CD-spiller er ikke relevant avspillingsutstyr for vinylplater, selv om man kan brenne CD med musikken.

    Bruk av DRM er helt ligitimt. Om markedet vil ha det er et helt annet spørsmål, men det er ikke et rettslig spørsmål. For musikk ville ikke markedet ha DRM, i alle fall ikke i den form det opprinnelig ble implementert. Derfor har man forlatt dette. For dataprogrammer er mitt inntrykk at det blir mer og mer vanlig, også med systemer som kontrollerer mer effektivt enn bare en lisenskode. Det har ikke vært noen sterke reaksjoner mot DRM i dette markedet. I spillmarkedet har jeg også inntrykk av at det brukes i stor utstrekning. Men jeg er ingen storforbruker av dataspill, så det markedet kjenner jeg ikke.

    Og for å ha sagt det med en gang: Jeg har vært gjennom mange diskusjoner med folk som mener at dette og hint må være relevant avspillingsutstyr for ditt og datt. Hva enkeltpersoner måtte mene om dette har ingen betydning for hva som faktisk er tillatt eller ikke, og jeg har ikke tenkt å gå inn i en slik diskusjon nå.

  11. Eirik says:

    @Olav: Du sier “hva enkeltpersoner måtte mene om dette har ingen betydning for hva som faktisk er tillatt eller ikke” i slutten av kommentaren din. Samtidig åpner du kommentaren med formuleringen “men min vurdering er”, før du fastslår at Kindle-filer kun kan leses med Kindle-enheter. I dette resonnementet ligger det en selvmotsigelse som er interessant og viktig, fordi den understreker usikkerheten som hersker på dette feltet.

  12. Panthera says:

    Etter et langt hiatus fra lystbasert lesing (jeg mistenker dårlig syn og vanskelig å lese på senga uten å irritere den andre) har ipad2 og kindle-appen vært det jeg trengte for å komme tilbake til lesing i utspredt grad.
    Jeg skjønner argumentasjonen mot å lese på ipaden, men jeg synes problemene med back-lightingen blir så og si borte med svart bakgrunn og muligheten til å justere lysstyrken. Nå kan jeg lese på senga uten å forstyrre den sovende, uten en liten leselanpe som enten ikke lyser opp hele boka, eller raskt mister batteriene. Både stanza og kindle-appen har både svart bakgrunn, lysjustering og tekstformattering (jeg vil ha liten tekst), og tilbyr meg nok alternativer til at jeg kan justere til en leseopplevelse som passer for meg.
    Ipaden har også åpnet for tegneserielesing, jeg bruker ofte 50-100 kr i måneden på å kjøpe tegneserier gjennom comixology, og jeg regner med dette kommer bare til å øke når DC går hel-digitalt i september.
    Største problemet med ipaden er vel at jeg kan legge meg for å lese, og bli opptatt med surfing i stedet.

    Nå må jeg si at jeg har vært en flittig bruket av Amazon lenge, og har lest så og si eksklusivt enelske bøker de siste ti årene, så det har ikke vært en stor endring i typen bøker jeg kjøper/leser, men ipaden og Amazon har vært mulighetene jeg trengte for å starte å lese igjen.

  13. Panthera says:

    Desverre kunne skrivefunksjonen til ipaden gjerne vært forbedret, spesielt siden forrige oppdatering kom med ganske store endringer på auto-korrekten, hvor sammensatte ord som oftest blir delt opp i rare småord og auto-rettingene ikke retter til den mest brukte formen av ordet..

    (hvorfor den tror ‘enelske’ er et ord har jeg derimot ikke et godt svar på..)

  14. Lars says:

    @Olav, @Torvund, @Eirik:
    Styresmaktene har forsøkt å utdype “MP3-loven” i Ot.prp. nr. 46 (2004-2005), som finnes på http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/otprp/20042005/otprp-nr-46-2004-2005-/5.html?id=396459. Synes egentlig det er relativt klart hva som står:
    “Det må stilles relativt strenge krav til hva som kan anses for å være «relevant avspillingsutstyr»…sentralt i vurderingen vil være hvilke forventninger forbruker med rimelighet kunne ha til avspilling av det aktuelle eksemplar.”
    —-
    Stikkordet her må vel være forventning. Jeg kan ikke _forvente_ å lese en Kindle-bok på et Sony lesebrett, så lenge Amazon har gjort det tydelig at den kun kan leses på en Kindle. Hvis jeg derimot ikke klarer å lese en Kindle-bok på en Kindle pga. f.eks. formateringsfeil i boken vil jeg ha rett til å omgå DRM for å gjøre den lesbar.

    Det er vel også verdt å bite seg merke i at Forbrukerrådet i sin strid med Apple/iTunes aldri hevdet at iTunes lukkede DRM gav forbrukere anledning til å omgå kopibeskyttelsen for å bruke andre MP3-spillere.

  15. Eirik says:

    @Lars: Tar det poenget, men samtidig er jeg ikke overbevist om at et forventningsbegrep basert på iTunes/iPod-universet er like relevant for nettskybaserte løsninger. I tilfellet Kindle er det nå slik at systemet ikke er begrenset til fysiske dingser fra en spesifikk produsent. Kindle-kunder har vent seg til å lese sine ebøker på et enormt antall ulike maskinvareplattformer, så hvorfor skulle de ikke med rimelighet forvente å kunne gjøre det på lesebrett som baserer seg på Adobe Digital Editions?

    Min vurdering (siden vi tydeligvis uttaler oss som privatpersoner her) blir dermed at uttrykk som “forventninger forbruker med rimelighet kunne ha” i det minste fortjener å gjennomgås på ny – med utgangspunkt i dagens og morgendagens løsninger, ikke gårsdagens.

  16. Flibustier says:

    Vel, etter å ha lest alt dette, så faller det meg inn at det er mye jeg ikke vet. Samtidig så tror jeg at jeg i denne saken lukker meg inn i min lille hule og forblir “lykkelig uvitende”.
    Jeg forholder meg til min egen paragraf (vi er fortsatt enkeltpersoner), – paragraf 22 som sier at: “Det er lov å bruke hodet”.

  17. Laila says:

    Hjelp. Jeg er sjokkert. Det eneste fornuftige her er det siste – bruk hodet! Lover skal leses som de står med alminnelig språklig forståelse – det var i hvert fall hva jeg lærte på jusstudiet!
    § 53a 2 ledd 2 setn: Bestemmelsen i første ledd skal heller ikke være til hinder for privat brukers tilegnelse av lovlig anskaffet verk på det som i alminnelighet oppfattes som relevant avspillingsutstyr
    verk = e-bok
    relevant avspillingsutstyr = e-bok leser
    Ærlig talt! Dere mener ikke seriøst at hensikten er å forskjellsbehandle leverandører av forskjellig type utstyr? Det ville være en skandaløs konkurransevridning om lovgiver skulle ta parti i standardiseringskriger.
    Det er brukeren som er i sentrum her, og brukeren skal fritt kunne velge avspillingsutstyr og ikke hindres i lovlig bruk av lovlig kjøpt materiale. Det var hele hensikten med denne bestemmelsen.
    Jeg bryter drm sperren for å lese lovlig kjøpte bøker på min Kindle og jeg er selv opphavsrettsjurist og er derfor nøye på å være helt sikker på at jeg ikke bryter noen lover. Jeg ripper DVD’er for ha dem på min PC og ripper CD’er for ha dem på disk så Sonos anlegget mitt kan spille dem. Jeg fildeler ikke og laster ikke ned ulovlig materiale og deler ikke noe av dette med andre utenfor det spillerom som § 12 gir.
    Og jeg er opprørt over at man her prøver å skremme folk fra å benytte lovlige rettigheter. Almenhetens rettigheter er i opphavsretten sidestilt med opphavsmannens. De skal ikke vrist og vrenges bort fordi om de fleste juristene har lite å tjene på oppdrag fra almenheten.

  18. Eirik says:

    @Laila: Takk for dette innspillet! Jeg kommer til å lage en egen bloggposting der jeg oppsummerer hovedsynspunktene, så blir det lettere for folk som googler “er det lov å fjerne DRM på ebøker” å finne fram. :)

  19. Arne S says:

    @Lars – En av utfordringene i tolkningen av åvl § 53a tredje avsnitt, andre setning er at det etter debatten i Odelstinget er høyst usikkert hvor langt departementets vurderinger i Ot.prpen fortsatt gjelder.

  20. Eirik says:

    Har nå laget en egen bloggposting om DRM og Åndsverkloven, foreslår at resten av debatten tas der!

  21. Lars says:

    … endrede lesevaner med lesebrett, var det det vi begynte med? :-)
    http://www.teleread.com/paul-biba/the-ebook-revolutions-effects-on-my-book-buying-and-reading/ finnes et blog-innlegg over samme tema. Mange har opplevd store endringer i sit lesemønstre, innlederen har motsatt erfaring fra Eirik; han leser mer skjønnlitteratur nå enn før.

  22. Eirik says:

    @Lars: Det stemmer, ja. Og takk for at du tok oss tilbake til topic – den andre interessante debatten går nå der den hører hjemme. :) Ellers har jeg kun gode ting å si om Teleread, så takk også for pekeren.

  23. […] 50 leste ebøker and counting . […]

  24. Hvis ikke folk er villige til å betale minst 300 kroner for en innbundet bok jeg har brukt tre år på å skrive, slik at jeg i hvert fall får 40-50 kroner per solgte eksemplar – eller hvis ingen nærmest kan garantere meg at boka vil selge i så mange eksemplarer som e-bok at fortjenesten blir minst – minst! – 200 000 kroner, kan alle deltakerne i denne e-bokkarusellen bare dra et visst sted.

    Jeg er ingen vasall for norske bokkjøpere.

    Vil det norske folk at bokbransjen skal bli ødelagt av manglende kontroll, overstyring fra USA eller så lave priser at forfatterne blir enda fattigere (som om det er mulig), så får det bare skje, da.

    Jeg synes i stedet at alle norske forfattere burde støtte opp om norske forlag og de prisene de setter og prøve å forklare bokkjøperne hvorfor det må være slik i lille Norge skal vi bevare vårt språk, vår kultur og vår egenart.

    Helt latterlig det mange gjør – å sammenlikne med USA. Der bor det 300 millioner mennesker – i tillegg er engelsk et verdensspråk – og da er det selvfølgelig mulig å selge bøker for 5 kroner og likevel tjene på det. Men det kan vi altså ikke gjøre i Norge. Derfor er det helt naturlig at prisen på norske e-bøker er minst 200 kroner (selv det er egentlig for lavt) og at forlag og bokhandlere prøver å beskytte seg så godt de kan mot piratkopiering og dumping.

    Ha nå litt ære, folkens. Ikke engang de styggeste ludrene her i byen der jeg bor, selger seg for under 200 kroner. Om så ingen vil ha dem, setter de likevel ikke ned prisen – da kan kundene bare dra til helvete. Horene gir ikke kvantumsrabatt heller. Lær av dem. Vel befinner kanskje forfattere seg enda lenger nede på den sosiale rangstigen enn horene, og vel er vi kanskje enda fattigere og mer ubetydelige, men LITT ære og selvrespekt må vi da greie å oppby.

    Her må vi kjenne vår besøkelsestid – og presse prisen på bøkene våre oppover, ikke nedover. Skriver vi bra nok, vil folk i Norge, med alle sine tusener av millionærer, likevel kjøpe produktene våre.

    Og vil de heller kjøpe amerikanske og engelskspråklige bøker (som innleggsforfatteren tydeligvis foretrekker), så får de bare gjøre det, da. Jeg legger meg ikke på rygg og lar ikke noen feie over meg for fem kroner, og det synes jeg ingen andre forfattere burde gjøre heller. Hvis denne motviljen mot å selge meg billig, kalles å gå baklengs inn i framtiden, så foretrekker jeg denne baklengse gangen.

  25. Absolutt enig om det meste, dog leser jeg nok mer fiksjon enn jeg gjorde før faktisk. Nesten alt er på engelsk, men av og til noen gode bøker fra Norge og Sverige – bare romaner. Det skal godt gjøres at den beste fagboka i et felt er på norsk, men jeg syntes fortsatt norsk skjønnlitteratur er fantastisk.

    I de siste par månedene har jeg bodd i en liten kinesisk landsby – det å ha tilgang til tusenvis av bøker er en utrolig stor forskjell (selv om det gjør meg nok latere, jeg bruker mindre tid på å knote meg gjennom kinesiske romaner og aviser).

    Har også eksperimentert en del med å bruke Kindle til å lese akademiske artikler, har laget en del scripts etc for å automatisk eksportere PDFer fra BibDesk (citation management system) til Kindle, og så automatisk importere highlightsene til en wiki der jeg har alle notatene mine. Kan se dokumentasjon og screencast her: http://reganmian.net/wiki/researchr:start

    Merker også at jeg er mye mindre interessert i fysiske bokhandler og biblioteker. Det er fortsatt morsomt å titte rundt i kinesiske bokhandler for å se hva som er på salgslista, men det er ikke lenger et livskvalitetskrav å bo i en by med et stort offentlig bibliotek. (Selv om jeg fortsatt elsker vakre biblioteker og offentlige steder er det mye viktigere å ha et sted med strømuttak og wifi, forelesninger, møteplass etc).

    Skulle ønske det var lettere å få tak i Kindle-bøker (eller andre ebøker) på andre språk… Engelsk er lett, og etterhvert vet jeg hvordan jeg får tak i norske og svenske bøker, men hva hvis jeg vil lese franske, tyske, italienske, etc?

    Også overasket over hvor mange av vennene mine jeg har besøkt i det siste som har skaffet seg Kindle – i Kina og Hong Kong for eksempel. For en person i Kina er det jo en helt utrolig mulighet til å skaffe seg tillgang til informasjon (og forhåpentligvis er det ingen som bebreider dem for å hengi seg til litt piratkopiering).

  26. Rune says:

    Jeg måtte bare ta en tur innom her og takke for pushet som trengtes for å gjøre det beste kjøpet jeg noen sinne har gjort… Kindle åpner rett og slett en helt ny verden, og jeg mener seriøst at den på mange måter er bedre å lese på enn en bok. Ute i hengekøyen i sollys fungerer den faktisk bedre enn en vanlig bok, der refleksjoner fra solen på helt hvitt papir kan bli ubehagelig.

    Jeg blir også mindre sliten i øynene av å lese lenge på Kindle. Man er med andre ord overbevist.
    En og en halv måned har den vært i hus, status er to ladinger (en ved ankomst), og 9 leste bøker i en hektisk hverdag med en ettåring som krever oppmerksomhet. Det er rett og slett enklere å få lest mye enn før… Så hvis noen er i tvil… det er bare å kjøre på! Er også meget fornøyd med at jeg valgte K3 etter ditt råd. DX hadde blitt for stor når den skal tas med på ferie. K3 passer perfekt ned i en litt stor shortslomme. Ikke bare er sommeren reddet, jeg tror jammen vinteren er reddet også…

  27. Ole Irgens says:

    AOL, som det het i gamle dager. Mine erfaringer med Kindle er i stor grad sammenfallende med dine – også at bokkonsumet fullstendig har dreid mot engelskspråklig litteratur. I tillegg har jeg oppdaget at min sjutommers android-tablet er nesten enda bedre enn Kindle til å lese på – sidene blir da i tilnærmet boksideformat, og den selvlysende skjermen hjelper til i dunkle omgivelser.

  28. […] frå at eg les mest skjønnlitteratur på min Kindle, så har eg det også mykje sånn som Eirik Newth. Var på ferie med Kindle som einaste bok i april og har tenkt å gjenta einbokskonseptet på neste […]

Legg inn kommentar

Vis folkeskikk, vær relevant. Din ytringsfrihet er ikke min publikasjonsplikt.