Verden er full av lister over bøker man ha lest – jeg har selv gjort meg skyldig i å listifisere science fiction-bøker (og filmer, for sikkerhets skyld). Jeg er nerd, så selvsagt syns jeg at lister i utgangspunktet er En Bra Ting (TM). Lister har ofte fungert som en fin innfallsport til et emne, en genre eller for den saks skyld en teknologi jeg ikke visste noe om på forhånd. Men selv jeg syns The Guardian tar hardt i når avisa nå kjører igang en serie med tittelen “1000 novels everyone must read”.
Mer enn noe annet får serietittelen meg til å tenke på hvor mye tid man må investere for å lese alle de tusen romanene man tydeligvis må ha lest.  Jeg har vel alltid lest mer enn gjennomsnittet, men ble takket være Carl Sagan tidlig gjort oppmerksom på hvor lite man faktisk rekker å lese. Jeg mener det var i en episode av “Cosmos” at Sagan går langs en bokhylle, og minner om at selv ivrige lesere neppe rekker å komme gjennom mer enn et par-tre tusen bøker i løpet av et liv.
Første gang jeg hørte tallet ble jeg sjokkert. Det utgjør bare en liten brøkdel av samlingen i et normalt folkebibliotek, for eksempel. Og det er drøyt halvparten av antall titler som utgis på norsk hvert år. Men regnestykket er enkelt nok. Hvis man går ut fra at en typisk leser klarer å holde lesetakten oppe i seksti år, må det leses én bok i uka for å komme opp i 3000 titler (inkludert to uker lesefri hvert år).
Det er lett å se at én bok er uke er et urealistisk mål. En uke på “Krig og fred” (må leses, folkens!) og “Den guddommelige komedie” (må også leses) vil simpelthen ikke yte bøkene rettferdighet. Noe tid kan vinnes igjen når man fyker gjennom kortere klassikere som “The Great Gatsby”, på den annen side har romaner vist en tendens til å vokse seg skremmende tjukke se de siste tiårene (skjønner ennå ikke hvorfor “Bienes hemmelige liv” behøvde å være på nesten 350 sider, for å si det slik).
To uker per bok er i mine øyne et mer realistisk tall i en tid da gjennomsnittsnordmannen bruker 12 minutter på å lese bøker hver dag, og svært mye dagliglesing har flyttet over på skjerm. Da utgjør The Guardians må lese-liste en tidsinvestering på 40 år. Et halvt, normalt livs med lesning. Og da har vi ikke engang begynt på alle de ikke-engelskspråklige titlene man ha lest. Eller fagbøkene, for den saks skyld. Deprimerende er bare forordet…