Er e-selvpublisering mulig på norsk?

Det siste årets debatt om amerikanske forfattere som når sine lesere direkte via Amazons Kindle Store, har omsider nådd våre kyster. Aftenposten hadde et oppslag om fanebæreren Amanda Hocking igår, samme dag som Vidar Kvalshaug blogget og twitret om hva e-selvpublisering kan bety. Han er ikke mye optimistisk på selvpubliseringens vegne:

Det går lysår mellom hvert geni som blir utgitt uten at et forlag har vært med på å gjøre boka bedre. Et slik geni må man nesten ha for å brøyte vei for at andre skal kunne gjøre dette. Hvis man MÅ ha forlag for å gjøre boka god nok, kan man like gjerne gi ut som papirbok – det er der pengene er, foreløpg. Og da er man inne i forlagskverna og dens planer.

Vidar tror det kan gå et halvt til flere år før vi får se noe tilsvarende i Norge, og at det i så fall blir en kjent forfatter som fører an. Det er vanskelig å si seg uenig med tidsperspektivet. Hele digitaliseringsprosessen går langt tregere her enn over dammen. Vi har verken markedsgrunnlaget eller lokale motstykker til one-stop-shopping-løsningen som nå tilbys av Amazon, for eksempel.

Når det er sagt, er det teknisk sett en smal sak å nå ut til norske lesere via Amazon Kindle Store allerede idag. Det finnes antagelig rundt en million bærbare leseenheter (iPader, iPhoner, iPoder, Android-telefoner pluss norskeide Kindler) som kan brukes til å selge ebøker rett fra Kindle Direct Publishing. Det skjer faktisk allerede, om enn i begrenset omfang. Så ja, du kan gjøre det (eller kanskje ikke – se kommentar) og la boka ligge ute mens det norske ebokmarkedet vokser seg stort. Men bør du?

Det viktigste motargumentet er faren for å utgi en uferdig eller dårlig tekst. Går du rett på nett uten filter, publiserer du en tekst aldri har møtt den uavhengige konsulentens og redaktørens motstand. Du får fort en tekst som ikke har fått tid til å modnes. I verste fall en så lite språkvasket og gjennomarbeidet tekst at leserne gjør opprør mens halve internett er flirende tilskuere, som i tilfellet “The Greek Seaman.”

Selvpublisering er lavstatusvirksomhet. Det svenske selvpubliseringsforlaget Kulturdasset brukte navnet til å oppsummere sin virksomhet nådeløst ærlig (siden har det skiftet til det mer tannløse Hemlighuset). Selvpublisering har vært og er fremdeles i stor grad stedet der tekster som aldri skulle ha vært publisert, går for å dø. Det er “vanity publishing”, som amerikanerne kaller det. Ikke til å undres over at etablerte forfattere flest ikke ville drømme om å gjøre det – man risikerer jo å skade sin viktigste kapital som skribent, nemlig ryet.

Du skal jobbe dessuten mye og hardt for å skape et godt produkt. Som selvpublisist må du regne med å utføre eller kjøpe tjenester som idag leveres av forlaget, fra tekstbearbeiding, manusvask, design og layout, markedsføring og til videresalg av rettigheter. Outsourcing er vel så smart i kultursektoren som ellers i næringslivet. Da selvpubliseringsstjernen Amanda Hocking nylig inngikk avtale med et konvensjonelt forlag, var hovedargumentet hennes at hun ville få tid til å konsentrere seg om skrivingen.

Du vil selvsagt ikke få forfatterforskudd. Alle kostnader (og her er den viktigste tiden som går med til å skrive) bæres av deg alene. Du vil ikke kunne nyte godt av litteraturstøtteordningene som er så livsviktige for mange norske forfattere. Det finnes p.t. ingen innkjøpsordning for ebøker uansett opphav, og det er høyst tvilsomt at Norsk Kulturråd vil kjøpe inn – enn si vurdere – selvpubliserte ebøker for innkjøp i fremtiden. Selvpublisering gir heller ikke grunnlag for medlemskap i forfatterforeninger eller tilgang til arbeids- og prosjektstipender.

Amerikansk selvpublisist med suksess

Likevel er det titusener av amerikanere som gjør dette, og de kan ikke alle være totalt uvitende om hva de går til. Og ganske riktig viser det seg at en del forfattere vet nok om forlag til å vite hva de går glipp av, og dermed er istand til å sette det opp mot selvpublisering på et realistisk grunnlag. For tiden går denne interessante samtalen mellom forfatterne Jan Konrath og Barry Eisler rundene på nettet.

I løpet av en tekst som er så lang og grundig at den bør leses på lesebrett (jeg lastet den ned til min Kindle) kommer de innom de fleste momentene i debatten, og peker på årsakene til at de som etablerte skribenter velger å publisere selv snarere enn å gå via forlag. Når Eisler hevder å ha takket nei til et forfatterforskudd på en halv million dollar, må man gå ut fra at økonomi spiller en hovedrolle.

Konrath og Eisler mener de bør ha betydelig høyere royalty (prosentsats av salget) på ebøker enn amerikanske forlag tilbyr. I praksis får de 17,5% av utsalgsprisen, og da virker de 70% som Amazon gir for bøker mellom 2 og 10 dollar svært fristende. Situasjonen i Norge kan komme til å minne om dette. Jeg har sett forlagskontrakten som Gyldendal vil inngå med forfattere av eldre bøker (såkalt backlist), og ser at forlaget – og den forlagseide ebokhandelen og ebokdistributøren – sitter igjen med den overveldende brorparten av en bok som forlengst har betalt for seg selv. Forfatteren som viste meg kontrakten var like oppgitt som de her nevnte amerikanerne.

Publiseringshastighet er et annet viktig argument. At mange bøker trenger tid på å modnes, er greit nok. Men det gjelder på langt nær alle. Som faglitterær forfatter opplever jeg ofte at en langsom produksjonsprosess fører til at en tekst blir utdatert før den havner i bokhandlene. Konrath og Eisler peker på et annet viktig moment: hver eneste dag en bok ikke er tilgjengelig i markedet, er en dag med tapt salg. Også her gir e-selvpublisering en økomisk gevinst.

Dette handler også om kontroll. Med det tekstlige innholdet, selvsagt, men også med distribusjonsform og betalingsmodell. Du bestemmer publiseringstidspunkt og pris, og legger opp hele markedsføringsstrategien selv (det gjør du ofte uansett som lite selgende forfatter på forlag, men her slipper du byråkratiet). Gyldendals ebokkontrakt krever at bøkene har kopibeskyttelse. Det er ikke noe jeg ønsker å utsette mine lesere for, og derfor vil avtaler med norske forlag som har samme politikk være uaktuell for meg (i Kindle Store kan du velge dette selv).

Så hva betyr alt dette i et norsk perspektiv, rent bortsett fra at det vil ta noen år før det skjer? Når man får på plass en gunstig selvpubliseringsløsning via Bokskya (det jobbes med saken) og det norske markedet venner seg til å lese på skjerm, vil vi også her få et lavprissegment med selvpubliserte bøker av varierende kvalitet. Det meste vil være uleselig, men som i USA vil vi også se erfarne bloggere, forfattere og journalister skape produkter markedet vil ha.

La oss legge en ball død med én gang. Som Laura Miller påpeker, vil e-selvpublisering neppe gi oss nye forfattere som skaper stor kunst, like lite som det papirbaserte motstykket (som altså har lange tradisjoner i USA) ga oss skribenter på nivå med Harper Lee og J.D. Salinger. Å dyrke fram et forfatterskap som resulterer i skrivekunst er en langsom og kostbar prosess, som fremdeles vil gjøres best av forlag.

Men faktum er at denne typen forfattere utgjør et lite mindretall av forlagenes utgivelser. Det forlagene selger mest av ligger lysår fra kunstbegrepet, for å holde oss til Vidars metafor. Den som vil finne et lesverdig selvpublisert skrift på Bokskya, Amazon eller iBookstore om fem år bør altså ikke se etter en ny Thure Erik Lund, men heller etter folk som har latt seg inspirere av Tom Egeland og Ruben Eliassen.

Eller bloggeren som ønsker å samle sin mye omtalte livshistorie og tjene penger på den (som ambulansesjåføren Tom Reynolds), journalisten som nettopp har vært i Afghanistan og vil selge en reportasje som er for lang til å passe i et tidsskrift, forfatteren av en bygdebok eller lokalhistorie som vil nå et nasjonalt publikum eller fagspesialisten som ikke får forlagsinteresse fordi markedet for boka hennes er for smalt.

Den største utfordringen for norske forlag ligger i første omgang ikke i at selvpublisering skaper nye kioskveltere – det holder lenge med en moderat bestselger som bruker pris som virkemiddel. Om vi skal tro forlagene, kan prisen på nye norske ebøker (med mva) ende opp nær prisen på en ny papirbok. Om det selvpubliseres lesbare og salgbare bøker til en brøkdel av normalprisen, vil det uunngåelig gi den gamle debatten om prisnivå, vertikal integrasjon og kartelltendenser en ny omdreining.

Den største utfordringen for leserne blir å finne hveten blant all klinten. En eventuell selvpubliseringsbølge kan føre til at kritikernes og bibliotekarenes rolle som veiledere blir styrket. Den kan utvilsomt øke nytteverdien av nettsteder som bokelskere.no, der lesehester hjelper hverandre til å finne god litteratur. Kanskje vil det føre til at forlagenes markedsføring blir bedre – ikke minst på nettet.

Og hvem vet – kan hende noen til og med benytter anledningen til å lage en norsk ebokhandel som kan konkurrere med Amazon på like vilkår. I så fall kan den samlede virkningen av selvpublisering bli at alle skjerper seg. Det er lov å håpe.

Oppdatering 25. april 2011: 28% av de 100 mestselgende titlene i Amazons Kindle Store er selvpubliserte, ifølge denne oversikten. Alle de selvpubliserte ebøkene kostet under fire dollar, og den høyest rangerte lå på 4. plass. Her er listen for 21. april 2011.

Share/Bookmark

14 kommentarer

  1. Stig A says:

    Kanskje er det slik et selvpubliserte ebøker best sees på som en utvidelse av bokmarkedet — og i flere retninger? Det er mye godt redaksjonert stoff som ikke rettferdiggjør en full papirbok i dag, men som kan rettferdiggjøre en rimelig ebok — foruten alt det som ikke lenger er i trykk og alt det nye som kan finnes på.

    Jeg tror det her dog fordrer noen nytanker rundt hvordan man organiserer, merker og tilbyr stoffet. Kategoriene man tenker i nå kan fort bli mer villedende enn nyttige, og en slags navigasjonsinndeling eller branding blir enten satt, eller kommer gjennom selvorganisering, når massene blir store. Skal man presentere et skille til nedlasteren/kjøperen mellom forhåndsgodkjente forlag, frie forlag og selvpublisert? Hva da om et forskningsinstitutt legger ut alle sine rapporter som selvpublisering på den store fellesløsningen? Hva med masteroppgavedatabasene? Og hva med kirkebøkene? Hvem er forfatter, forlag, redaktør og publisent — og hvordan presenter man alt dette utad til leseren på en måte som blir god, og som ikke leder til negativ forhåndsstempling av godt materiell? Jeg tror det er mye spennende man kan gjøre her.

    Bare for å presisere: Jeg mener ikke at dette er et problem, men at det er en veldig god åpning for å kunne øke tilgangen til både nykultur, kulturarv, debatt og kunnskap i så ymse former. Og selvsagt: Til å gjøre god, gammeldags forretning ut av det.

    Og er kanskje Urørt for bok en god idé?

  2. Eirik says:

    @Stig: Urørt for bok høres ut som en glimrende idé. Vi skal heller ikke glemme generasjonsskiftet som uunngåelig vil komme blant lesere. Yngre nordmenn tilbringer idag mye tid foran en skjerm, lesende tekster som aldri har vært i nærheten av en redaktør. Barrieren mot å kjøpe selvpublisert stoff vil nok senkes med årene.

  3. Carsten Pihl says:

    Ser at Vidar Kvalshaug poengterer at forlag hjelper kvaliteten på boken. Men det kan ikke være et argument mot selvpublisering. Alle kan få hjelp – fra venner, innleide konsulenter eller leserne.

    Et eksempel på det siste:

    For et par år tilbake ga Espen Andersen på BI ut en boken “Forventninger, flyt og feedback” – en bok om hvordan ha diskusjonsundervisning.

    Publiseringen var på Lulu. Og etter å ha fått noen tilbakemeldinger på teksten (blant annet fra undertegnede), endret Espen Andersen teksten sin litt og ga ut ny utgave.

    Mao kjapp endring omtrent som man retter opp en blogg etter å ha fått en presisering. Det kan være en måte å gå frem på.

    Espen Andersens fortelling om dette er her:
    http://www.espen.com/norskblogg/archives/2008/09/erfaringer_med_publishing_on_demand.html

  4. Eirik says:

    @Carsten: Espens eksempel er bra, og jeg burde ha tatt det med, ja. For å unngå at man snakker for mye forbi hverandre, tror jeg likevel det er viktig å huske på forskjellen på kunstlitteratur versus mer kommersiell skjønnlitteratur og faglitteratur (som Espens bok er).

    Litteraturhistorien vrimler av forfattere som er avhengige av nær kontakt med et forlag og en forlagsredaktør for å skrive godt, og for hvem skriving er vel så mye en livsstil som et yrke. Selvpublisering vil utvilsomt egne seg best for selvgående, selvbevisste skribenter som ikke er redde for å opptre utenfor skrivestua.

  5. Mats Køber says:

    Hei, Eirik

    Du skriver at ” […] det er høyst tvilsomt at Norsk Kulturråd vil kjøpe inn – enn si vurdere – selvpubliserte ebøker for innkjøp i fremtiden.”

    I rapporten ”E-BOKA, KULTURRÅDET OG STØTTEORDNINGER: EN OPPDATERING” synes ikke Morten Harry Olsen å være like skråsikker:

    ”Man må være klar over at «rene» e-bøker ikke nødvendigvis trenger en tradisjonell forlagsstruktur i ryggen; det er fullt tenkelig at det redaksjonelle arbeidet, såvel som markedsføring, kan bli gjort andre steder enn i forlaget. En målrettet støtte til kvalitetsøkning kan dermed måtte gå til en annen instans enn det vi vanligvis tenker på som et forlag.”

    Hvorfor så innkjøpspessimistisk på selvpubliseringens vegne? :)

  6. Eirik says:

    @Mats: Vel, jeg har vært i møter med Kulturrådet om saken (også møter der Morten Harry var tilstede), og oppfattet da holdningen som langt mer skeptisk enn det som fremkommer i rapporten du nevner. Mulig det har endret seg i det siste, men jeg tror fremdeles at den massive mistilliten mot selvpublisering som råder i bokbransjen forøvrig gjør det vanskelig for Kulturrådet å inkludere slike titler. Om det likevel skulle komme en slik ordning etterhvert (og jeg er altså for det), blir det nok et minstekrav at selvpublisister betaler en avgift, samt kan dokumentere at de har gjort det nødvendige forlagsmessige forarbeidet (betalt for manusvask osv).

  7. Bjørn says:

    @Eirik, du skriver:
    “Når det er sagt, er det teknisk sett en smal sak å nå ut til norske lesere via Amazon Kindle Store allerede idag.”

    Jeg vet det her på bloggen din tidligere har vært snakk om publisering av norske bøker via Kindle Direct Publishing, og jeg ser det ligger noen få norske e-bøker på Amazon. Men min erfaring er at Amazon per nå IKKE tillater publisering av norske e-bøker. Vi (Villanden forlag, http://www.villanden.no ) prøvde nettopp, og fikk svar fra support om at Norwegian IKKE er et støttet språk, selv om man kan velge nettopp “Norwegian” i språkvalget for tittelen når man publiserer.

    De beklager det og sier samtidig at de kommer til å støtte flere språk snart.

    Har du eller noen annen en annen erfaring? Det ligger da visserlig noen norske e-bøker på Amazon.com?

  8. Eirik says:

    @Bjørn: Hm. Dette var rart, for når jeg går inn på Kindle Direct Publishing får jeg opp “Norwegian” som språkalternativ, akkurat som dere. Kan dette ha skjedd nylig?

  9. Bjørn says:

    @Eirik: Mulig det har skjedd nylig. Customer Service sier:

    KDP currently does not accept works submitted entirely in the Norwegian language. The dropdown menu (kdp.amazon.com) includes languages we currently do not support in anticipation of future language expansion.

    We are working to support titles in more languages in the months ahead.

  10. Flott tema. Har fulgt debatten om selv-publisering på engelsk, med Amanda Hocking, den lange dialogen etc. En ting jeg gjerne skulle sett var en oversikt over ebokmarkeder over hele verden (dvs. gjerne delt på språk). Jeg vet mye om den engelske verdenen, litt om Norge og Sverige, men ingenting om for eksemple andre store europeiske land – Tyskland, Frankrike, Spania (Latin-Amerika). Hører om mobiltelefonromaner fra Japan, men vet ikke om det er mye eboklesere, og salg av epubs etc der. Har funnet masse piratsider for ebøker i Kina, ofte på PDF, men en eller to som tilbyr mobi – har ikke funnet noe sted der jeg kan kjøpe bøker legalt dog.

    Tilbake til tilgangen på ebøker, forstår fortsatt ikke hvorfor iPad2 kan selges i butikker over hele verden, mens det er veldig sjelden man ser eboklesere i butikker. (I Canada har man riktignok Kobo i Chapters, men det er det eneste). Selv å kjøpe Kindle i Canada er vanskelig – er mye lenger venteliste enn i USA, og masse skatt og frakt – jeg fikk en kamerat som var på besøk fra USA til å ta med en.

    Stian

  11. Eirik says:

    @Stian: Gode spørsmål, dette. Jeg har så langt ikke klart å finne en samlet, global oversikt over eboksalg. Men den viktigste grunnen til at du hører lite om ebokmarkedet utenfor USA er jo at det er så smått (med mulige unntak for Kina og Japan). Som det sies i denne saken fra ifjor høst: “So far, the non-US markets for ebooks have been tiny, less than 10% of the US market on a per-capita or per-print-unit-sold basis.”

    Her er en artikkel til som bekrefter trenden. Her finner man opplysningen om at japanske forbrukere ifjor lastet ned aviser, blader og bøker tilsvarende 73 millioner dollar. Mye, men kanskje ikke fullt så imponerende som historiene om mobilromaner skulle tilsi. Markedet er ekstremt svakt i Frankrike, Tyskland og Italia, mens eboksalg nå tar av for alvor i Storbritannia og Sør-Kora fremstår som det fremste eboklandet utenfor USA.

    Selv om mange europeiske land (som Tyskland) har større bokproduksjon per capita enn USA, har de altså vært ute av stand til å skape infrastrukturer tilsvarende Kindle Store og iBooks. Det har mange årsaker, men i mine øyne kommer man ikke forbi den kombinerte effekten av gjennomregulerte og konservative bokbransjer som vanskeliggjør innovasjon, og en USA-skepsis i kultursektoren (tenk på debatten om Google som kulturimperialister) som gjør ren teknologioverføring omtrent umulig.

  12. […] tittelen “Dødsdrama”. Sjå elles ein litt meir intelligent diskusjon om dette på bloggen til Eirik Newth. This entry was posted in Uncategorized. Bookmark the permalink. ← Prosjekt Groruddalen: […]

  13. bård krogstad says:

    Denne debatten er virkelig interessant. Jeg har en skjønnlitterær spire i meg, men produserer ikke noe ennå. Det er allikevel interessant det som sies om uavhengigheten som en forfatter kan ha, med de ulemper (kvaliteten på produktet) og kanskje fordelene (økonomien…mer..?)
    Det som jeg lurer på er hvordan man legger ut ei uavhengig bok ?(hvis det blir riktig å kalle den det) Hvordan gjør man “butikk” av en slik utgivelse?
    Noen som har greie på dette?
    Hva med å sikre “copywright’n”…er det mulig når ting gis ut på nettet, eller blir papirkopien i skrivedokskuffen da eneste orginal?

    Mange spørsmål som jeg håper noen kan gi meg litt retningsgivende svar på….

  14. Pål M. Lykkja says:

    No har forfattaren John Locke fått ei print-avtale med Simon & Schuster utan å gje frå seg elektroniske rettar til å distribuere boka si. Det betyr at det berre er eit tidsspørsmål før fleire bestselgande forfattarar gjer det same. Når dette har fått gått seg til eit par års tid, og forfattarar finn ut at dei har svimlande innteningsmulegheiter på å frigjere seg frå forlaga, så vil dette før eller sidan smitte over på den norske marknaden.

    Det kan fort vise seg at det aldri har vore meir økonomisk attraktivt å vere forfattar enn i dei neste ti åra. Det vil nok verte mange millionformuer som skapast i dei neste åra av forfattarane, utan forlaga si “hjelp”.

    http://www.mediabistro.com/galleycat/simon-schuster-to-handle-sales-distribution-for-john-locke-print-books_b36824

Legg inn kommentar

Vis folkeskikk, vær relevant. Din ytringsfrihet er ikke min publikasjonsplikt.