Plan B: lav kulturmoms?

Så har regjeringen altså gjort det den har varslet lenge, og gått for å innføre merverdiavgift på kjøp av elektroniske kulturprodukter fra 1. juli neste år. Det twitres og facebookes og blogges over en lav sko om dette, og irritasjonen er stor. Jeg har lenge hørt til blant dem som mener at det beste hadde vært å la ebøker få samme momsvilkår som pbøker, om ikke annet til vi har fått på beina et norsk ebokmarked som er robust nok til å tåle pristrøkken som innføring av moms vil medføre. Men slik ble det altså ikke. Norske ebøker vil bli momsbelagt som elektroniske tjenester, på lik linje med utenlandske. Det er på tide å gjøre opp status og se framover.

At det hele endte slik kan ikke bare tilskrives styrkeforholdet mellom Finans- og Kulturdepartementene. Som jeg har vært inne på tidligere har aktørene som har argumentert mot utvidelse av momsgrunnlaget ikke gjort en god nok jobb i offentligheten. De har også vært ganske alene i lang tid. Om de mange som raser over e-momsen nå hadde engasjert seg da spørsmålet opprinnelig dukket opp i avisene i mars i år, kunne saken ha endt annerledes. Ikke minst om man hadde klart å skape en felles front med musikkbransjen, som lenge har ment at regjeringen måtte gjøre noe med at iTunes og Spotify har solgt momsfritt, mens Platekompaniet og Wimp må legge 25 % til sine produkter.


Interaktive Alice in Wonderland for iPad viser hva man kan oppnå ved å
kombinere bilde, musikk og tekst – som har forskjellig momssats i Norge idag

I motsetning til hva mange synes å tro, er jeg ikke overbevist om at det blir vanskelig å kreve inn moms på det meste av ehandelen med kulturprodukter til Norge. Mye av salget går via storaktører som Apple og Amazon, som allerede har systemer for å håndtere slike komplikasjoner (jamfør det faktum at man i USA har sterkt varierende “sales tax” fra delstat til delstat). Det vil være mulig for brukere å omgå momsen, for eksempel ved å registrere seg med et amerikansk kredittkort eller holde seg til nettbutikker som ikke er momsregistrert. Men de fleste nettkunder vil nok fortsette med det kjente og trygge, og godta at iTunes-låta koster noen kroner mer.

Når resultatet først foreligger, mener jeg det er nyttig å peke på at det faktisk finnes argumenter for moms på digitalt kulturinnhold. Det viktigste er den forventede veksten i det digitale innholdsmarkedet. Vi som jobber med digitale medier, har i årevis hevdet at de ikke bare vil erstatte de analoge men danne grunnlag for ny vekst og innovasjon. Den eksplosive veksten i omsetningen av ebøker, apps og andre digitale produkter tyder på at vi er i ferd med å få rett. Selv om statens inntekter av den kommende e-momsen er satt til 150 millioner for det første året, tviler jeg ikke på at departementet har rett i at tallet vil øke i takt med at den digitale økonomien vokser og modnes.

Å tro at et felt som vokser raskt i omfang og viktighet i lengden kan være momsfri sone, er urealistisk. Så er da heller ikke Sigbjørn Johnsens folk alene om å foreslå dette, det skjer i hele EU-sonen. Og nei, heller ikke der ute ser det ut til at man gjør vesensforskjell på ebokbytes, spillbytes eller musikkbytes: i Sverige har man 25 % moms på ebøker (og et levende ebokmarked, forøvrig), i Storbritannia er satsen 17,5 %, i Nederland 19 % og i Litauen hele 21 %.

Et annet argument for en felles momssats er sammensatte medieuttrykk, som lenge har vært et problem for analoge utgivere. Henning Kvitnes påpeker i et innlegg hvordan kombinasjonen CD/bok og musikk i lydbok vanskeliggjøres av dagens momsreglement, der tekst er momsfritt og musikk har 25 %. Jeg tester for tiden iPad, der jeg kan lese ebøker som kombinerer lyd, bilde, tekst og animasjon. Om slike “berikete bøker” skal produseres i Norge, burde teksten ifølge retorikken jeg selv har brukt være momsfri, mens lyd og bilde ville være momspliktig. For sikkerhets skyld kan iPad-bøker selges som frittstående apps, noe som gjør dem til momspliktig programvare.

De enkle svarene på denne skattepinen ligger i ytterpunktene: å fjerne moms på alt digitalt kulturinnhold, slik Gisle Hannemyr går inn for, eller å ha samme faste sats på alt. Det første er uansett utelukket frem til 2014 (det tidligste tidspunktet en eventuell borgerlig regjering kan fjerne momsen), og jeg har vanskelig for å tro at det blir mer aktuelt med tiden (tenk eldrebølgen og slutten på oljealderen).

Det andre har man såvidt begynt å diskutere i kulturlivet, delvis av frykt for at moms på digitalt innhold skal “smitte over” på det analoge. Men det er på høy tid å ta det opp, om ikke annet som en plan B når plan A har sviktet. Som Torgrim Eggen sier på sin Facebook-side: “Åtte prosent. Det har de i Spania. Jeg ser også at vinden blåser den veien. Åtte prosent er kulturpolitikk. Femten er kompromiss.”

Åtte prosent er et åpenbart brudd på prinsippet om at all litterær tekst skal ha null. Men økonomisk sett er det likevel i en ganske annen kategori enn 25, og – som The Bookseller påpeker – helt i tråd med gjeldende EU-politikk. Det er gehør for kulturmoms blant enkelte rødgrønne representanter, og hvis en flat sats gjør det lettere å lage attraktive kombinasjonsprodukter, kan det til og med være noe å tjene på det.

Bokbransjen er ellers ikke alene blant tekstprodusenter om å drøfte denne problemstillingen. Mediebedriftenes landsforening, som har måttet forholde seg til moms på e-aviser i mange år, og hvis medlemsbedrifter kan komme til å satse tungt på kombinasjonsprodukter i form av apps, gjorde i sommer følgende vedtak:

Etter mange års uenighet om momsforskjellene i mediebransjen, anbefaler hovedstyret overfor årsmøtet i MBL i september en helhetlig mediestøtte som også innebærer å arbeide for lav moms på magasiner, ukeblader og elektroniske medier. I dag må leserne betale full moms på disse produktene. Også vi fra ukepressen står bak at aviser skal ha nullsats på moms. Dermed kan mediebedriftene gå inn i en svært viktig politisk prosess med én stemme, noe som vil ha stor betydning for tilbudet til lesere og brukere av norsk medieinnhold fremover.

Med andre ord: man vil kjempe for å bevare den beskyttede statusen til de gamle papirmediene, samtidig som det aksepteres at emoms er kommet for å bli og at man nå må arbeide for en best mulig løsning. Ingen dårlig strategi dette, når toget først er gått.

Share/Bookmark

33 kommentarer

  1. E-moms…

    I statsbudsjettet foreslår Regjeringen moms på digitale tjenester som leveres av utenlandske leverandører. Forslaget er både urealistisk å gjennomføre og fremmer verken konkurranse eller miljøet. Forslaget består i at når du og jeg handler digitale tje…

  2. [...] en del blogger har skrevet om e-moms. Du kan blant annet lese om dette hos Øyvind Solstad, Eirik Newth, Martin Bekkelund, Olav Torvund og Michaels [...]

  3. Ingunn Lindborg says:

    @Eirik: Dette synes jeg er godt tenkt og godt sagt.

  4. [...] Det er fleire “bloggarar” som skriv om dette. Eirik Newth, til dømes. Han har skrive veldig mykje om ebøker, og det er absolutt verd å lesa det han skriv. [...]

  5. Eirik says:

    @Ingunn: Takk for det. Frykter at denne debatten risikerer å havne i en blindgate. Synd om vi blir sittende og lage resolusjoner om nullmoms på digitalt innhold mens gresset gror, for å si det slik.

  6. Ingunn Lindborg says:

    @ Eirik: Neida, nå sparker du i gang en debatt/strategi som jeg mener organisasjonene burde ha gjort for lengst ( i hvert fall etter at Finans’ synspunkt ble kjent), en mer pragmatisk tilnærming. Myndighetene bør være lydhøre her, det kan bli en win-win- situasjon for begge parter. Med din posisjon har du påvirkningsmuligheter, så stå på.

  7. [...] Syns ellers Martin Bekkelund blogger godt mot e-moms og Olav Torvund rydder godt opp i skillet mellom e-moms og ebok-moms, men jeg har altså til gode å bli overbevist om hvorfor det av prinsipp er galt å avgiftsbelegge digitale varer. Eirik Newth er langt over på den mer konstruktive siden. [...]

  8. Helene K says:

    Et bra innlegg i debatten. Selv er jeg en av de som ikke forstår hvorfor kultur/bøker skal slippe unna moms i det hele tatt.

    Men – den interaktive Alice in Wonderland boka (og eventuelle andre interaktive bøker) på iPad skulle jeg gjerne ha testet ut. Hvor får jeg tak i dette?

  9. ftw says:

    @Eirik: Du sier: “Åtte prosent er et åpenbart brudd på prinsippet om at all litterær tekst skal ha null.”

    Jeg var ikke klar over at dette var et vedtatt prinsipp.

    Forøvrig vil det vel være naturlig at også p-bøker får kulturmoms dersom en slik innføres? Det er enklere å få til endringer om man også er villig til å gi, ikke bare kreve :-)

  10. Eirik says:

    @ftw: Det er i høyeste grad et vedtatt prinsipp. Nedfelt i merverdiavgiftslovens § 6-3, nærmere bestemt.

    Ikke utenkelig at det vil komme et motkrav fra staten om mva på all tekst om man noensinne får til forhandlinger om kulturmoms. Da blir i så fall alternativene følgende for forlagene: nullmoms for det meste av hjemmemarkedet og 25 % på en liten andel, eller 8 % på alt. Ingen premie for å gjette hva svaret blir.

  11. Forlagene fikk da vel tilbud i siste møte med Kulturdep nylig om 8 % moms på ebøker, men avslo? Synd at dette skal forsinke ebøker på norsk, men det vil komme sterkt. Spesielt er jeg opptatt av leksikon og annen faglitteratur som finnes digitalt – nå må vi snart få lese det på lesebrett.

  12. Eirik says:

    @Svein: Dette har ikke jeg fått med meg. Hvis det virkelig var slik at de ble tilbudt 8% på ebøker uten å måtte gå med på moms på pbøker eller andre urimelige vilkår, fremstår vel det som en uklok beslutning i ettertankens kranke blekhet.

    Ellers enig i at oppslagsverk hører hjemme på lesebrett også, helst i en form som gjør dem brukervennlige (det er ikke alltid tilfelle på Kindle, jamfør denne kommentaren).

  13. ftw says:

    @Eirik: Ja, jeg ser at unntaket er nedfelt i loven, men det gjør det vel ikke automatisk til et prinsipp? Slik jeg skjønner det så ble det en gang i tiden fremforhandlet en avtale der man fikk momsfritak for bøker (og andre trykte tekster). Dermed ser jeg loven som et resultat av denne forhandlingen snarere enn et prinsipp om at trykte tekster skal være momsfrie.

    Ja det er litt kverulerende, men jeg synes forskjellen er vesentlig. Prinsippdebatter pleier ofte å bli like interessante som å prøve å rive grunnmurer med pannebrasken. Nå registrerer jeg jo at du mener at dette er et prinsipp og siden du er en av de i bransjen som er mest åpen for at det må endringer til kan jeg jo bare jette meg til hva andre tenker om saken. Så det er vel bare å konkludere at det er opplest og vedtatt at det er et prinsipp. ;-)

  14. Eirik says:

    @ftw: Prinsipp, schminsipp, den type diskusjoner går jeg også fort lei av. Poenget er at momsfriheten ikke bare er et økonomisk spørsmål, det blir av forlags- og avisbransjen sett på som en anerkjennelse av skriftkulturens betydning for språk, debatt og kultur. Så ja, betydningen overskrider langt det rent økonomiske, og det må den videre debatten ta hensyn til.

  15. [...] Newth er som så ofte verd å lese. Det er og ein livleg debatt over hos [...]

  16. Delirium says:

    Vet du om 200,- kr grensa for kjøp fra utlandet før moms legges til også skal gjelde for elektroniske kjøp, som e-bøker, eller om de bare skal snike inn moms på absolutt alle kjøp som ikke havner i en postkasse?

  17. Eirik says:

    @Delirium: Det siste, såvidt jeg har skjønt. Forslaget ville ha liten økonomisk verdi i motsatt fall, da de aller fleste kjøp av digitale kulturprodukter ligger godt under 200 kroner.

  18. Delirium says:

    Hm, det var det jeg mistenkte. Så da sendte jeg visst en forespørsel til fin.dep om hvorfor elektroniske og fysiske varekjøp fra utlandet skal forskjellsbehandles… Spent på hva de svarer.

  19. Ivar Tronsmo says:

    Veldig mye jeg er enig i her og jeg burde ha lest dette før jeg deltok i en annen tråd. Jeg er ikke uenig i at Amazon og andre store aktører har ressurser til å ha mva avtaler med Norge og andre land – det er mulig å programmere og administrere. Men hva med det uendelige antall andre større og mindre aktører?
    Det er utenkelig at alle aktører i verden som selger digitalt innhold vil inngå en avtale med norske skattemyndigheter. Derfor må myndighetene utvikle en måte å hindre oss i handle fra alle andre en godkjente leverandører – hvis ikke vil heller ikke Amazon inngå noen avtale som fordyrer deres produkter sammenliknet med konkurrentenes.
    Det er lovverket som ikke er (eller kan bli) tilpasset et slikt vedtak. Innafor EU kan vi tillempe et slikt momsvedtak, men det eksisterer ikke noe lovverk som kan tvinge noen utenfor EU å kreve inn skatt for norske myndigheter. En server kan stå hvor som helst i verden, det kan bankkontoene også.
    Den eneste måten jeg kan se dette bli løst på er at myndighetene nekter bankene å overføre penger på samme måte som de gjør med spilleselskapene. Som vi alle vet har dette uønskede bivirkninger og det er rimlig enkelt å komme rundt.
    Jeg er redd vi da får et sammfunn jeg ikke vil like – et samfunn som overvåker alle dine transaksjoner på nettet.

  20. Eirik says:

    @Ivar: Jeg tror ikke myndighetene behøver å hindre tilgang til dem som ikke momsregistrerer seg, for å få denne ordningen på beina. Det uendelige antall større og mindre leverandører utgjør samlet sett en relativt liten del av markedet, og det kan man leve med til det etableres en internasjonal ordning. Tross alt regner ikke FD med å få inn mer enn 38 millioner på emoms i 2011.

    EU har altså tatt det første skrittet, WTO er vel et naturlig neste trinn. For meg blir kanskje den viktigste kritikken mot innføring av emoms at vi burde ha gått flere runder på dette i og utenfor Norge først. En høring om emoms generelt/moms på kulturtjenester generelt burde ha vært selskreven, likeså at man dro igang en prosess overfor WTO for å få på plass ordninger utenfor EU.

    Ad overvåkingspoenget ditt: jeg er redd våre transaksjoner allerede blir grundig overvåket. Bruker du VISA eller Mastercard på nettet, er det et utall av aktører som i praksis er istand til å vite nøyaktig hva du har kjøpt, og når du har kjøpt det. I så måte er emomsen bare nok et strå på kamelens rygg, og neppe et som er istand til å knekke ryggen…

  21. Ivar Tronsmo says:

    Noen allmenne betraktninger.
    Jeg ble overrasket over Eiriks opplysninger om forskjellige avgiftsregimer i USAs delstater. Det er middelaldersk. Jeg som trodde den moderne kapitalismens mantra var fri flyt av varer og tjenester. Det var et historisk fremskritt da de små fyrstedømmene ble samlet i større nasjonalstater – og drivkraften bak det var handelskapitalistene. Alle tollgrensene og avgiftene fordyret og hindret salg av varer. Sånn sett mener jeg dette isolert sett er et godt argument for EU medlemskap. Så er jeg så gammel at jeg også husker innføringen av mva. Den gangen førte noen av oss en kamp mot både EU og mva – kampen mot EEC og dyrtid. Jeg var og er av den mening at mva er en usosial skattlegging – det øker skattebyrden på de fattigste, dvs de som ikke har mer penger enn det de forbruker. Å endre dette skatteregimet er sannsynligvis håpløst – men til nå har bøker vært uten mva og matmomsen lavere, så sannsynligvis er det mulig å få politisk støtte for en lav kulturmoms.
    Jeg har forresten bestandig reagert på utsagn som subsidiering og støtte til bokbransjen – her er det noe galt med språkbruken – å ikke skattlegge er ikke det samme som å gi støtte.

    Så er det slik at Kindle (og andre?) tar en mye høyere pris for ebøkene utenfor USA. Jeg har sett regnestykker som viser et påslag på 40 %. Begrunnelsen for dette påslaget er blant annet høy mva i andre land og økte kostnader ved distribusjon. Det første må være en bløff, meg bekjent betaler ikke Amazon i øyeblikket noen avgifter til utlandet, men økte kostnader har Kindle fordi vi kan laste ned bøkene på mobilnettet, og det er som kjent svinaktig dyrt.
    Det viktigste er nok likevel at både telefonselskapene og Amazon raner forbrukerne hvis de kan.
    Intressant nok grep EU inn mot ran av mobilkunder og tvang samtaletakstene ned 50%.

  22. Anders Hunstad says:

    Amazon tar $2 ekstra for internasjonal levering av ebøker, det gjelder vel også om man har en Kindle 3 med tråløst nett. Hvis man ikke har logget inn på Amazon sine sider kan man velge hvilket område man vil se bøker og priser for.
    Den dyrese boken tilgjengelig for Norge er ” Selected Nuclear Materials and Engineering Systems” (http://www.amazon.com/Selected-Nuclear-Materials-Engineering-ebook/dp/B001QTVXAK/)
    Hvis jeg velger United States koster boken $6,431.20 & includes wireless delivery via Amazon Whispernet.
    Hvis jeg logger meg inn på min konto med leveringsadresse Norge koster boken $6,433.20 & includes international wireless delivery via Amazon Whispernet.
    Hvis jeg logger meg ut og velger velger Europe koster boken $7,398.18 includes VAT & international wireless delivery via Amazon Whispernet, som gir 15% VAT.

  23. Dag Blakstad says:

    Jeg er ikke fremmed for at man kan legge på moms på digital kultur, men er det ønskelig? Man bruker jo til en viss grad skatter og avgifter til å styre forbruk og kollektiv oppførsel. Da gjør man det på luksus- og forbruksvarer det er uheldig med høyt forbruk av.

    I den forbindelse kan man spørre seg om det ihvertfall ikke er ønskelig å la ebokmarkedet modnes mer før man innfører moms her. Musikkbransjen er med sin gjenstridighet til digital distribusjon allerede i vanskeligheter. Vanskeligheter de igjen påfører forbrukerne i form av krav om lettest mulig tilgang til eiere av IP-adresser mm. Faren er at dette ender opp med enda mer piratkopiering, fulgt enda hardere krav om tiltak mot ulovlig deling. Ebøker, og ikke minst eaviser, vil kunne redusere papirproduksjon og frigjøre bruk av trær til andre formål som brensel.

    Det har forøvrig ikke kommet frem i særlig grad at forslaget går ut på å skattlegge alle elektroniske tjenester. Betaler du for en blogg-konto, eller Google Apps osv blir dette også momspliktig. Mange slike tjenester leveres av små oppstartsfirma som raskt kan velge bort Norge som marked om man har sære regler og mer byråkrati enn andre markeder. Det er noe som må taes med i vurderingen. Vi snakker delvis om tjenester som kan ha betydning for innovasjon og kunnskapsdeling her. Er det ønskelig å gjøre dette mer byråkratisk i 2011? Risikerer man å tape mer enn man vinner her, sett i lys av hvordan man skal skape en bærekraftig velferdsstat i fremtiden?

    På nett må man tenke på tvers av landegrenser, og det bør jobbes i internasjonale fora med slike spørsmål. Jeg tror det er andre områder Norge bør differensiere seg på enn avgifter på nett.

    Jeg savner en mer helhetlig avgiftspolitkk, som ikke bare smører det ut på den sosialdemokratiske skiven. Jeg tror dette er bare matematikk for finansministeren, men det er ikke det for verdiskapingens kår, som er mer kunnskaps- og elektronisk drevet enn noensinne.

    Les forøvrig svarene på http://www.skogholt.org/2010/10/moms/comment-page-1/#comment-8270 om reglene for moms på elektroniske tjenester. Jeg blogget om bit om dette i går: http://shititspaanorsk.blogspot.com/2010/10/infrastruktur-for-verdiskaping.html

  24. Eirik says:

    @Anders: Med andre ord, Amazon vet å beregne seg mva. :-)

    @Dag: Jeg tviler på at regjeringen vil virkeliggjøre et worst case-scenario ved å forfølge små, utenlandske selskaper som unnlater å momsregistrere seg, eller lage problemer for kundene som handler hos dem. Provenytapet fra slike aktører vil bli så lite de første årene, og de potensielle negative konsekvensene du nevner så store, at det smarte grepet vil være å leve med det.

    Jeg syns som blogget at departementet har argumentert langt mindre tåpelig enn mange vil ha det til, og vedtaket er utvilsomt tatt på et politisk sett velvalgt tidspunkt. Dette angår fremdeles såpass få nordmenn at vedtaket drukner i et utall viktigere saker. Og som Pål Julius Skogholt er inne på, er dette noe omtrent alle det angår har råd til. Folk som eier en splitterny iPad, iPhone 4 eller HTC Desire vil virkelig ikke merke det om appen koster en tier mer.

    Jeg tror heller ikke miljøargumentet gjør større inntrykk på Finansdepartementet, i alle fall ikke hvis de har lest anslagene for hvor mange Kindle-bøker man faktisk må kjøpe før regnestykket går i pluss. Når eller hvis det store flertallet av nordmenn blir storforbrukere av ebøker, eaviser, apps og desslike, vil emomsen allerede være innbakt i prisen, som momsen er det i omtrent alt annet vi kjøper.

  25. Dag Blakstad says:

    Tja da sitter man igjen man symbolpoltikk.da: Man har gjort noe, og drar inn penger på en rettferdig måte. Dog uten en mening med avgiftspolitikken. Gode sosialdemokratiske løsninger….
    Vil de store finne seg i å se på at de små slipper? Blir interessant å se. Det er jo bare å slippe til PayPal så har man omgått avgiften.

    En bok er ikke bare en bunke papirer, eller en strøm bytes. Det representer noe mer, som har større verdi. Det er en grunn til at papir-utgavene har vært fritatt, så jeg aksepterer ikke automatisk at man må skal gjøre dette bare for pengenes skyld.

  26. Eirik says:

    @Dag: De store er nok fornøyde så lenge de små ikke benytter smutthull til å ta for mye av deres markedsandeler. Hvilket kan skje, men vi snakker altså Amazon og Apple her. Jeg tror det ikke.

    Ad ditt poeng med boka som noe mer enn bytes og papir. Jeg er enig med deg, men for meg er det innlysende at det også gjelder musikk og film, og svært mye av det som faller inn under kategorien spill. Åndsverk alt sammen, som mange av oss vil hevde har en egenverdi utover den økonomiske. Men det er altså bare boka som slipper mva når den lages i Norge. Hvor er logikken i det?

    På dette dilemmaet finnes det bare to ikke-diskriminerende løsninger: enten å legge moms på alle kulturprodukter, eller droppe den helt, slik Gisle Hannemyr foreslår. Som en av aktørene i dette feltet ville det ikke vært meg imot å se staten droppe moms på all kulturell virksomhet. Men jeg har ingen tro på at det lar seg gjøre i virkelighetens verden. Derav mitt forslag om en plan B.

  27. Harald says:

    Hvis e-momsen utelukkende er begrunnet av fiskale hensyn og reglene blir utformet for å oppnå avgiftsharmonisering innen EU/EØS-området, vil sikkert Finansdepartementet se gjennom fingrene mellom at avgiften vil lekke som ei sil. Avgiftskroner vil tikke inn fra de største aktørene, og reglene vil i teorien være likere mellom Norge og EU-land.
    I 2010 ser jo flere e-markeder ut som en duopol av Apple og Amazon. Disse to er jo som nevnt ovenfor store nok til at de vil bli nødt til å underkaste seg norske avgifter overfor kunder som velger å oppgi Norge som adresse ved kjøp. Men for alle de millioner av nåværende og fremtidige nettbutikker som aldri vil registrere seg i noe momsregister, vil e-momsen være helt frivillig å betale. Bare om både norske kunder velger å klikke velge Norway som bostedsland og utenomeuropeisk selger velger å mva-registere seg i Norge vil det utløse en avgift.

    Å sette opp en nettbutikk som ikke lar seg overvåke (tar imot betaling via PayPal e.lign.) er billigere og lettere enn alt pludderet og avgiftene som kreves for å sette opp en overvåkbar nettbutikk som tar i mot betaling via VISA. For alle de som misliker at markedskonsentrasjon i Norge skal erstattes med markedskonsentrasjon av amerikanske selskaper, er det jo en fordel at store utenlandske selskaper ilegges en særskatt på 25%, mens alle små markedsaktører slipper. Eneste måte å tette hullene i e-moms er å forby pengetransaksjoner til utlandet, og det er urealistisk (hvem kan vite om penger som sendes til utlandet er til noe momspliktig eller ikke, når ingen fysiske varer krysser grensa?).

  28. ftw says:

    @Harald: De aller fleste bedrifter som er seriøse ønsker å følge de lover og regler som finnes, og det å registrere seg i momsregisteret er en enkel sak, regnskapsmessig er det litt mer styr, men slett ikke uoverkommelig. Momsen betales heller ikke fortløpende til staten så ved å ha moms vil de ha mer penger i omløp enn de ellers ville hatt. Bare rentene momsen vil i mange tilfeller alene tjene inn den lille ulempen det er å holde regnskap over slikt.

    Det er sikkert noen useriøse selskap som gjør det de kan for å svindle over en lav sko, men de kommer ikke jeg til å handle hos.

  29. Harald says:

    @ftw Jeg skriver ikke om norske selskaper, men nettbutikker utenfor Europa.
    Hvilke sanksjoner har norske myndigheter mot amerikanske (eller indiske?) selskaper som tar i mot betaling via PayPal og distribuerer “varene” sine over nettet?

  30. ftw says:

    @Harald: Jeg og ;-) Det er ikke nødvendigvis slik at sanksjonsmuligheter er den sterkeste drivkraften for å være lovlydig, og det er derfor heller ikke noen automatisk sammenheng mellom eventuelle manglende sanksjonsmuligheter og seriøse bedrifters vilje til å (ikke) følge loven.

  31. Harald says:

    @ftw
    Hvis du var forfatter og solgte e-bøker over nett, hvordan ville du reagert på et krav om å MVA-registere deg i f.eks. De forente arabiske emirater *, fordi en FAEs innførte en lov som sa at siden et par av dine bokkjøpere befant seg i FAE måtte du fylle ut et skjema og bli betale en avgift? Hvis FAE ikke har sanksjonsmuligheter, ville du latt henvendelsen gå i søppla?

    * Tilfeldig valgt land, med det har like stor befolkning som Norge. Men kunne vært et hvilket som helst av de 160 landene i verden som ikke er EU/EØS-land.

  32. ftw says:

    @Harald: Nei, jeg ville ikke det, men som enkeltmannsforetak (forfatter) med liten omsetning så er det ikke sikkert det hadde vært nødvendig for meg å betale moms (i Norge tror jeg man må ha en omsetning på over 50 000 i året).

    Uansett ville jeg anstrengt meg for å følge de lover og regler som gjelder noe jeg mener enhver seriøs bedrift gjør.

  33. Eirik says:

    @ftw, @Harald: Som nylig momsregistrert enkeltmannsforetak (forfatter) kan jeg stå inne for at moms er noe herk. I det perspektivet skulle jeg gjerne ha ønsket moms på kultur dit pepperen gror. Men så er det altså dette taket, da. Jeg ble nødt til å registrere meg fordi jeg for første gang i år tok et oppdrag som passerte de magiske 50 000. Det var etter 21 år som frilanser med en inntekt som i store deler av perioden har ligget godt over snittet for hva norske forfattere pleier å tjene.

    Så neida, jeg tror heller ikke at en typisk e-forfatter som selger direkte vil bli rammet av dette (opplagstall er små over det meste av kloden). Men for å bli sikker er det som regel nødvendig å skaffe sakkyndig hjelp. Det vil si en regnskapsfører/jurist med kompetanse på slikt. Hvilket vil si at utgifter til sakkyndige som holder rede på det internasjonale momsbyråkratiet fort kan bli et lite påslag i prisen å ebøker… :-)

Legg inn kommentar

Vis folkeskikk, vær relevant. Din ytringsfrihet er ikke min publikasjonsplikt.