Chris Andersons “Free” og mitt forfatterskap

Det kunne forsåvidt ikke kommet på et mer passende tidspunkt, men jeg anmelder altså Chris Andersons mye omtalte bok Free i siste nummer av det faglitterære tidsskriftet Prosa. Anmeldelsen kan leses i sin helhet på tidsskriftets hjemmesider, men siden det ikke har kommentarfunksjonalitet kan du gjerne komme med egne refleksjoner rundt boka eller dens budskap her.

Andersons kjernebudskap har stor relevans for dagens ordskifte om fildeling og åndsverklov, med debatten på Fribits pubmøte lørdag som blodferskt eksempel: det ble brukt mye tid fra politikerpanelet på å snakke om økonomiske modeller som gjør det mulig å leve av innhold på nettet. Det ble sagt svært lite om det faktum at de samme innholdsskaperne vil måtte konkurrere med uhorvelige mengder lovlig, gratis innhold.

Min situasjon som skribent er illustrerende. Jeg er hovedsaklig faglitterær forfatter (og hører dermed til den aller største forfattergruppen i Norge). Jeg vet jeg er en habil skribent og er stolt av de mange titlene jeg står bak, men jeg nærer ingen illusjoner om at det er min udødelige prosa som lokker kunder til å kjøpe bøkene mine. For faglitteratur i min målgruppe er innholdet eller budskapet hovedsaken.

de-ni

Det er hovedårsaken til at billige og dårligere oversatte bøker om astronomi i årevis har utkonkurrert mine og kollegers titler, og det er grunnen til at jeg stadig sjeldnere treffer skoleelever som bruker bøker som kilde. Hvorfor skulle de nå det, når det finnes gode og lovlige gratisalternativer på nettet? Jeg kunne nevne Wikipedia, men på astronomifeltet er det faglig solide De åtte planetene kanskje viktigere. For ikke å snakke om snl.no, sarepta.org og romfart.no.

Massiv overvåkning og strengere straffenivå kommer ikke til å endre en tøddel på denne situasjonen. Det er i det hele tatt en situasjon staten ikke kan redde meg fra. Den indirekte og direkte statsstøtten til skribenter er viktig i vårt knøttlille språkområde, og kan med fordel jekkes opp noen hakk. Men den kan aldri bli hovedinntektskilden for flertallet av skribenter, og bør heller ikke være det.

Hvilket bringer meg tilbake til Chris Andersons Free. Jeg påpeker i min anmeldelse at Anderson viser liten interesse for den europeiske kunnskaps- og kulturmodellen, der det offentlige spiller en hovedrolle. Og nettopp denne unnlatelsessynden gjør boka til nyttig lesning for frilansere som meg, som må leve med det faktum at vi resten av våre karrierer skal konkurrere med godt (og antagelig stadig bedre) gratisinnhold.

Mange av forslagene på Andersons lange liste over forretningsmodeller har jeg allerede gjennomført. Det viktigste: kryssubsidering av gratis innhold. Jeg får ikke betalt for å bruke tid på denne bloggen eller fremtidsbloggen, som stort sett skrives i det som betraktes som normal arbeidstid. Så hvordan har jeg råd til å produsere tusenvis av bloggpostinger, all den tid jeg ikke har søkt på et forfatterstipend eller annen offentlig støtte på fem år?

Jeg finansierer skrivingen med andre typer oppdrag, det være seg foredrag, konsulentvirksomhet og betalt skriving av ymse slag. Det faktum at vi snakker om kryssubsidiering er viktig: denne bloggen er ikke en blatant reklameplakat for min virksomhet (de mange kattepostingene burde være hint nok om det), men den gir meg et nærvær og en oppmerksomhet på nettet som ad indirekte vei kan konverteres til mer håndfast valuta.

Jeg vet det høres ullent ut. Og jeg kjenner den vanligste innvendingen mot min forretningsmodell: “det er lett for deg som er flink til å prate, men hva skal vi andre gjøre?” Men slik har det vitterlig alltid vært. Sitt-alene-i-årevis-og-skriv-tykke-romaner er heller ikke en forretningsmodell som passer de fleste av oss. Er det én konklusjon man som frilanser bør trekke av Chris Andersons Free, er det at vi er på vei inn i de individuelle, indirekte forretningsmodellenes tidsalder. Jeg sier ikke at overgangen fra bokbransjens industrielle modell blir enkel for slike som meg. Men den kommer, enten vi liker det eller ei.

Share/Bookmark

9 kommentarer

  1. […] og frilanser Eirik Newth skriver ofte om dette – han føler det på kroppen. Nettet er kjøpers […]

  2. […] This post was mentioned on Twitter by june breivik. june breivik said: RT @astronewth: Skriver om Chris Andersons "Free" og dens relevans for mitt forfatterskap: http://newth.net/eirik/2009/09/07/anderson/ […]

  3. Espen says:

    For å parafrere Cory Doctorow: I noen hundre år har det vært mulig å selge åndsverk i form av atomer, takket være en teknologisk utvikling. Teknologien har nå utviklet seg videre, og denne forretningsmodellen er ikke lenger mulig.

    Teknologien gir og teknologien tar. Ferdig med det.

  4. Eirik says:

    @Espen: Jepp, så enkelt er det når det kommer til stykket. Men vi skal gå mange runder før det politiske systemet innser at det vi nå trenger ikke er stipender og støtteordninger som sementerer den gamle modellen, men snarere tiltak som underletter overgangen for oss som er ute i felten. Jeg syns fremdeles Trine Skei Grande i Venstre er den norske politikeren som har vist den største forståelsen for mine behov i så måte.

  5. Åsmund says:

    Eirik skrev: “Jeg vet jeg er en habil skribent og er stolt av de mange titlene jeg står bak”

    Det er jeg helt enig i og selvskryt skal man lytte til, for det kommer fra hjertet – har jeg hørt ;-)

  6. Eirik says:

    @Åsmund: Hvis slike som deg var flinkere til å si slikt, så slapp jeg jo å si det selv, vettu. :-P

  7. Kjell says:

    Eirik, mine mistanker har lenge gått i retning av at du livberger deg mer av foredragshonorarer (typisk fra ymse større bedrifter og evt andre velbeslåtte organisasjoner), enn av bokinntektene som sådan. Er jeg helt på jordet her, eller på nogenlunde riktig bane(-halvdel) hva angår det merkantile?

    Hvis jeg har rett i mine antagelser, er jo dette med konstant og relevant* mediatilstedeværelse ekstra viktig, rett og slett for å være synlig for alle rundt om i landets litt større bedrifter som på et eller annet tidspunkt måtte føle behov for å hanke inn en foredragsholder f.eks. for å inspirere deltagerne i begynnelsen av seminarer og ‘kick off’s — og som gjerne (skulle bare mangle) kan og vil betale godt for sånne opptredener (og dermed også er med på å subsidiere dine moderat prisede foredrag i biblioteker og på skoler).

    (* vet ikke om vi skal regne med Skal vi danse her, men synlig var det nå ihvertfall :-), og du fikk jo fram at du var en lettere utadvent astrofysiker/altmulig-teknosynser)

  8. Eirik says:

    @Kjell: Du har helt rett. Selv om forfatterøkonomi er notorisk komplisert å holde orden på (bl.a. pga norske og utenlandske forlags utbetalingspraksis), vil jeg røft anslå at foredrags-, programleder- og konsulentvirksomhet begynte å bli hovedinntektskilden rundt 2003-2004. Da hadde jeg forlengst passert de to årene (1997 og 1998) da inntekter og prispenger fra bestselgeren “Jakten på sannheten” alene var nok til å gi meg en god årslønn.

    Jeg benyttet inntektene fra “Jakten” til å fase ut min virksomhet som oversetter (som i praksis holdt meg i live i første halvdel av 1990-tallet) til å øke min kompetanse som muntlig formidler, og det var et smart og fremtidsrettet grep viste det seg. Litt utpå 2000-tallet begynte nemlig det å bli åpenbart at interessen for min type fagbøker dabbet av, parallellt med eksplosjonen i gode og gratis nettkilder.

    Det viste seg i salgstallene, men ikke minst merket jeg det på mine mange skolebesøk (jeg hører til de forfatterne som har en kullsviertro på direkte dialog med markedet/leserne). I mitt frilanserregnskap finnes det som regel også noen diverseposter, som f.eks. høsten jeg var sportsdanser på TV og – ikke minst – stipender.

    Sistnevnte har jeg som nevnt over ikke søkt på på mange år, selv om jeg formelt sett er kvalifisert (man behøver ikke være medlem av en forfatterforening for å få de faglitterære stipendene). Det er i hovedsak en etisk beslutning, tro det eller ei: jeg mener at stipender først og fremst bør gå til folk som virkelig trenger dem for å realisere et prosjekt, og ikke til slike som meg, som er fullt ut istand til å hanke inn penger fra andre kilder. :-)

  9. […] gir og teknologien tar. Ferdig med det.” Slik skreiv Espen Andersen i ein kommentar til eit innlegg av Eirik Newth om korleis dei økonomiske føresetnadene for å leva av å skriva er ved å […]

Legg inn kommentar

Vis folkeskikk, vær relevant. Din ytringsfrihet er ikke min publikasjonsplikt.