Om ebøker, DRM og pris

Vel hjemme igjen etter ferie i Danmark og Frankrike kan jeg nok engang fastslå at ebøker på leseplater egner seg glimrende som reiselektyre. Ikke bare kutter man drastisk ned på bagasjevekten (vi kjøper ofte pbøker underveis, og kommer hjem med uønskede kiloer papir i bagasjen), det er også mulig å skaffe seg mer lesestoff underveis om man har med seg en netbook. OK, så er ikke det noe jeg normalt vil gjøre eller anbefale (halvannen kilo mini-PC i bagasjen gjør vektargumentet temmelig meningsløst), men denne gangen hadde jeg klart å hekte en jobbreise på slutten av ferien, så Asusen var med.

I tillegg hadde Jorunn klart å finne et fransk hotell med fri og åpen wifi (ingen liten ting i et land der teknologiske tradisjoner og lovverk gjør warwalking til en begredelig affære, forøvrig). Dermed fikk jeg sjansen til å leie en bok fra Waterstones’ ebokhandel fra et hotell i Bretagne. Det var en prosess som gikk like raskt og greit som fra Norge, og som virkelig demonstrerer ebøkenes potensiale: istedenfor å måtte velge mellom en håndfull engelskspråklige bestselgere, slik tilfellet ofte er i bokhandlere utenfor den anglosaksiske sfæren, hadde jeg tilgang til Waterstones mer enn 100 000 eboktitler.

playerof

Alt i har vi leid rundt 20 ebøker til de to Sony Reader-maskinene vi har tilgang til, og rent teknisk har det gått smertefritt å bruke Adobe Digital Editions. At Sony nå erklærer at selskapet faser ut sitt eget DRM-system til fordel for Adobes, vil støtte andre leseplater enn sine egne Readere og satse for fullt på Epub-formatet, er i dette perspektivet gode nyheter. Det innebærer at det vil bli mye enklere å leie ebøker, og at kundene får en valgfrihet som mangler i Kindle-systemet. Men muligheten til å velge bort DRM, får kundene ikke.

Ebøker vil fortsatt være et avansert leieprodukt mer enn et kjøpeprodukt. Konsekvensene det får for leserne har ofte vært påpekt i denne bloggen. Men etter å ha leid ebøker en stund er jeg kommet til at DRM-modellen også straffer seg for forleggere og forfattere. Som kunde er jeg nemlig blitt langt mer prisbevisst enn jeg pleide å være. Jeg vet nå hva jeg får – og ikke får – når jeg betaler for en bok på Waterstones eller Ebooks.com, og det påvirker mitt syn på hva jeg er villig å betale i en grad som faktisk overrasker meg.

At jeg ikke kan gi bort, låne bort eller selge ebøker er en del av ligningen, men vel så viktig er nok kvaliteten på selve innholdet. Jeg leier endel e-faglitteratur, og opplever stadig at svart-hvittfotografier og enkle figurer gjengis langt dårligere enn hva e-ink-skjermen har potensiale for. Begrepet design ser ut til å være ukjent for de fleste ebokutgivere, uansett genre, og det er sjelden leverandører som selger PDF-filer har tatt seg bryderiet med å skalere om sidene til leseplatenes lommeformat.

Resultat: en typisk ebok er på de fleste måter et mindreverdig produkt sammenlignet med papiroriginalen, og de største fortrinnene som tilbys med dagens leseplatemodeller – lav vekt, kort leveringstid – er ikke nok til å oppveie ulempene når prisen skal vurderes. Som kunde opplever jeg det som meningløst å betale noe i  nærheten av full papirpris for en ebok. Boka jeg peker til over, Ian Banks’ The Player of Games, ligger med sine 62,50 NOK antagelig nær den øverste grensa for hva jeg er villig til å betale i overskuelig fremtid.

Det er godt mulig at dette vil endre seg om bruksvilkårene blir mindre drakoniske, og estetikk og leseopplevelse blir en prioritet for produsentene. Men inntil videre er det åpenbart at Amazons og Sonys standardpris på $ 9,99 er en som produsentene må venne seg til å leve med. Og selv om prisnivået kan settes noe høyere i Norge, tyder all erfaring på at norske forleggere som fabulerer om å selge ebøker til 300 kroner pluss gjør opp regning uten vert.

17 thoughts on “Om ebøker, DRM og pris

  1. Interessante observasjoner. Hittil har jeg aldri brukt lesebrett annet enn til overflatisk utprøving av utstilte modeller på messer o.l., men lest noen bøker på iPhone (uten å forvente rare leseopplevelsen). De lesebrettene jeg har sett, kunne sikkert duge til å lese skjønnlitteratur, men bokeksemplene har for det meste unnlatt å utnytte den interaktive teknologiens muligheter.

    Verre har vært bilder og illustrasjoner, der støtter dine observasjoner mine inntrykk. Men forlagene tar jo vanligvis ikke bilder og illustrasjoner på alvor. Bransjestatistikken tyder på at om lag tre av fire titler er sakprosa, og en stor del av disse har som kjent bilder og illlustrasjoner som et bærende element. Skal e-bøker bli et relt alternativ, og ikke bare en dårlig erstatning, må maskinvaren bli i stand til å gjengi både tekst og bilder sammenlignbart med trykte bøker, og utgiverne må tilrettelegge innholdet teknisk med samme kvalitet for øye.

    Spørsmålet er om det for en “krampepris” på seksti kroner er kommersielt interessant å løse disse utfordringene. Hva tror du?

  2. @Toralf: Jeg tror vel at bokbransjen akkurat nå betaler prisen for å ha sovet i timen i et tiår. Modeller som ligner dem Amazon og Sony tilbyr idag fantes allerede på slutten av 90-tallet (jeg kjøpte både fag- og skjønnlitteratur til min Rocket eBook via modem i -99), men siden den gang har det knapt nok vært gjort fremskritt på feltene du nevner. Når markedet endelig er i ferd med å lette, eksisterer det et virvar av formater og maskinvare som nødvendigvis må være et decincentiv for mange potensielle kunder…

    En standardpris på rundt seksti norske er selvsagt ikke bærekraftig i Norge. For egen del tror jeg vi vil ende opp rundt den psykologisk viktige hundrelappen, men for at det skal bli noenlunde lønnsomt må alle ledd effektiviseres kraftig. Antagelig blir det også nødvendig å droppe bokhandelen slik vi kjenner den idag, på sikt. Det kan imidlertid bli vanskelig i Norge, hvor store forlag har eierandeler i papirbokhandlere som er ganske enestående i internasjonal sammenheng.

  3. Jeg er redd du har rett, Eirik. Bokbransjen her i landet nyter godt av en kombinert språk- og konkurransebeskyttelse (som også har sine gode sider). Det kan bli til uoverstigelige soveputer som gjør nødvendige bevegelser trege og vanskelige. Det virker som det brukes mer energi på *ikke* å gjøre feil, enn å forsøke å gjøre noe riktig.

    Selv tror jeg også markedet for dedikerte lesebrett vil bli kraftig utfordret av andre typer maskinvare, som kan mer enn å vise bøker. Dedikert hardware for smale bruksområder har ikke vist seg å overleve lenge i forbrukermarkedet. Så snart det samme bruksområdet kan dekkes av generell maskinvare med bredere bruksmuligheter, taper de selv om teknologien kan være et hakk bedre.

    Som vi har fått så ettertrykkelig demonstrert av iTunes og iPhone, er det ikke maskinvaren og de fysiske spesifikasjonene som først og fremst flytter fjell, men brukervennlige løsninger, tilgjengelighet og utvalg/innhold/pris.

    Det ryktes stadig at nettopp Apple kommer med en 10″ “iPod” med lignende skjerm- og kommunikasjonsteknologi som iPhone. Og om ikke Apple gjør det, vil nok andre komme med slikt. Det hadde ikke forbauset meg om en “iBookstore” og en slik “bokcomputer” ville utfordret norsk forlagsbransje mer enn de er forberedt på. Og betydelig raskere enn de liker.

  4. @Toralf: Den leseplaten fra Apple begynner å minne veldig om Godot, og mens vi alle venter og spekulerer satser Amazon og Sony hardt på e-ink-plater, mens Barnes and Noble og Google skal inn på innholdssiden. Jeg vil altså gjerne se Apples konvergente, paradigmeskiftende supermaskin før jeg uttaler meg, i mellomtiden vokser salget av ebøker på leseplater raskt – sannsynligvis fordi disse faktisk fyller et behov.

    Som svært aktiv skjermleser kan jeg gå god for at det er langt mindre anstrengende å lese lange tekster på en Sony Reader enn på en bakgrunnsbelyst skjerm. Leseplater som først og fremst tilbyr en god leseopplevelse blir aldri noen vinner blant fjortisene, på den side kjøper de knapt nok bøker uansett. Markedet for bruker- og øyevennlige leseplater er godt voksne, noe også leverandørene av innhold har anerkjent. Det behøver ikke være en dårlig forretningsmodell – stikkordet her er eldrebølgen. ;-)

  5. Jeg uttrykte meg sikkert uklart, men poenget mitt var ikke å spekulere i produkter som bare finnes i tåkeheimen.

    Poenget var dels å peke på at dagens leseplater har noen viktige svakheter (foruten dem du nevnte): de duger ikke til bilder (men det sies det kommer), de er for trege til video, og viktigst: de mangler mulighetene til åpne datamaskinplattformer, dvs. du kan stort sett bare kjøpe og lese bøker på dem (i tillegg til en litt forkrøplet oppslagsmulighet).

    Om det er Apple eller andre som utfordrer dem først med en generell portabel dataløsning som også egner seg for boklesing, vil tiden vise.

    Men jeg deler ikke entusiasmen til de fremste pionerbrukerne, jeg havner blant skeptikerne en stund ennå. Den dagen jeg kan erstatte min MacBook Pro eller Acer Aspire One med en en passe stor flat skjerm som gir fullgod lesekvalitet for skrift og bilder, kan brukes til video, og samtidig er en vanlig datamaskin til e-post, web, kontoroppgaver og ymse programmer jeg har interesse av, da er jeg lett å overbevise.

    En skjermstørrelse på ca. 10″ er nok nødvendig (en 17×24 cm bok er ca. 11,5″), og den bør ikke veie mer enn en middels stor bok. E-bøker kan baseres på PDF, der finnes både støtte for multimedieformater og interaktivitet, indeksering, søk og visuell oversikt. Og DRM hvis man vil. PDF er godt standardisert og har selvsagt den fordelen at det er et medieuavhengig format.

    Forlagsbransjen vil sikkert sammelikne e-bøker med tradisjonelle bøker og peke på portabiliteten og hvor lett tilgjengelig du har et stort antall titler (selv om norske forlag ligger etter). Men jeg tror en kritisk suksessfaktor er å kombinere lesekvaliteten til dagens e-bøker med multimedieegenskaper og en liten laptop sine muligheter som generell datamaskin. En slik maskin vil ganske sikkert selge i store mengder til riktig pris, og gi grunnlag for et stort marked for innhold, programvare og tilbehør (jada, tastaturer også, for dem som ikke vil bruke pekeskjerm). Koble til et headset med mikrofon, så har du selvsagt telefon, også.

    Så kan vi “gamliser” slepe med oss papirbøker, laptop, mobiltelefon og en Kindl. Vi får jo håpe vi fortsatt lever i et fritt land ;-)

  6. @Eirik: Fikk du egentlig sett noe av Danmark og Frankrike i ferien din, eller satt du og stirra inn i leseplata under hele oppholdet? (Jeg mistenker at du gjorde det siste)

  7. @Åsmund: Med verdens beste mat- og vinland rett utenfor hotellrommet (Frankrike ;) ) kan du jo regne med at det var det jeg gjorde…

  8. Interessant. Jeg har jo ikke noe lesebrett, men jeg har kjøpt et par e-bøker fra ulike bloggere i den engelskspråklige blogosfæren. De ebøkene er gjerne av høyere designkvalitet enn bøker jeg får på papir, alle kildene er lenker, det er filmer og applets satt inn i teksten osv osv. I tillegg kjøper jeg jo faktisk for en pdf jeg eier og kan dele så mye jeg vil.

    Litt annerledes enn lesebrettopplevelsen, mao. Det eneste slitsomme med den typen ebøker jeg har kjøpt er at du må lese dem på pc.

  9. Jeg er enig i at det meste av bokbransjen har sovet, men kanskje ikke alle. Jeg synes Baen har et bra oppsett. De har ikke engang DRM på ebøkene sine og har de i flere formater.
    Det eneste jeg mangler er å få meg et lesebrett, noe jeg foreløpig har syntes er for dyrt.

  10. @Per Trygve: Jeg liker Baens format- og DRM-politikk svært godt. Utvalget og nettstedet, derimot… Det ideelle hadde vært Amazons utvalg og nettsted, i kombinasjon med Baens kundesyn. :-)

  11. Du vekket interessen min for leseplate da du var på Unge Venstres sommerleir tidligere i sommer.

    Hvordan fungerer aviser og slikt på disse leseplatene? Har hørt at du kan få ft og mange andre utenlandske aviser rett inn via wifi, men finnes det noe tilsvarende for norske aviser enda? Har f eks Buyandread gjort noe? Alternativt, kan man surfe på nettet med platen, slik at man kan laste ned?

    Et annet problem blir selvfølgelig min ekstreme trang til å notere i margen – men får vel bare venne meg til å notere i en bok/iPhone ved siden av isteden.

  12. @Simen: Aviser fungerer ikke “ut av boksen” på leseplatene du får kjøpt i Norge (som heller ikke kan laste ned direkte via wifi, så langt). Programmet calibre lar deg imidlertid abonnere på RSSen til en rekke aviser og tidsskrifter, og formaterer innholdet for leseplaten din. Calibre http://calibre.kovidgoyal.net/ og har så langt ingen norske aviser på listen sin.

    Buyandread selger såvidt jeg vet fremdeles bare PDFer som er for store og tunge til å leses på leseplate. De dyrere leseplatene kan du forøvrig notere i margen på, selv om det per idag er tungvint og krever spesialprogramvare for å overføre til PCen din (støtte for OS X er fremdeles ganske spotty, og Linux kan du bare glemme).

  13. Sony har lansert et skred nye lesere, men fortsatt virker 505 som et fint valg. Hvordan vil du vurdere størrelsen på denne? Sony har jo kommet med en noe mindre utgave.

  14. Jeg vet ikke om noen har skrevet om dette tidligere, men det er bekymringsverdig at Arbeiderpartiet preker moms på norske e-bøker:
    http://www.bokogsamfunn.no/arbeiderpartiet-vil-ha-moms-pa-e-b%c3%b8ker/

    Skal vi få til norske e-bøker så må prisen være lav nok til at det ikke blir dyrere å kjøpe e-bok enn papirbok. Ellers går det ut over norske utgivelser når folk holder seg til utenlandske e-bøker som holder en rimelig pris.

    Det må da gå an å knytte et momsfritak til f.eks. format? En PDF-fil eller ePub-fil er da ikke interaktive format?

    Det er ille nok med styret om lydbøker (parallellutgaver til trykte bøker slipper avgifter, men hvordan skal man få bevist at eksemplaret med tollkrav som kom i posten er en parallellutgave? Da returnerer man heller pakka uåpnet. Sukk. Farvel, Harry Potter):
    http://www.toll.no/templates_TAD/GuideArticle.aspx?id=176655&epslanguage=NO

  15. Synes også det er håpløst at e-bøker skal koste så mye. Men heldigvis finnes det noen som gir dem ut gratis. På http://www.bookboon.no finnes det blant annet lærebøker i PDF-format, som kan lastes ned gratis. Slikt gjør en student som meg glad :)

  16. Tusen takk for nyttig info! Jeg har et lite forlag der jeg selger både eBøker og papirbøker. Papirbøkene går unna, men eBøkene henger liksom litt “fast” i systemet enda.

    Vi har lagt oss på en standard pirs i på kr 50,- pr. eBok. Da er det godt å se at vi ikke her helt på ville veier når det gjelder hva folk er villige til å betale.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *