Vel hjemme igjen etter ferie i Danmark og Frankrike kan jeg nok engang fastslå at ebøker på leseplater egner seg glimrende som reiselektyre. Ikke bare kutter man drastisk ned på bagasjevekten (vi kjøper ofte pbøker underveis, og kommer hjem med uønskede kiloer papir i bagasjen), det er også mulig å skaffe seg mer lesestoff underveis om man har med seg en netbook. OK, så er ikke det noe jeg normalt vil gjøre eller anbefale (halvannen kilo mini-PC i bagasjen gjør vektargumentet temmelig meningsløst), men denne gangen hadde jeg klart å hekte en jobbreise på slutten av ferien, så Asusen var med.
I tillegg hadde Jorunn klart å finne et fransk hotell med fri og åpen wifi (ingen liten ting i et land der teknologiske tradisjoner og lovverk gjør warwalking til en begredelig affære, forøvrig). Dermed fikk jeg sjansen til å leie en bok fra Waterstones’ ebokhandel fra et hotell i Bretagne. Det var en prosess som gikk like raskt og greit som fra Norge, og som virkelig demonstrerer ebøkenes potensiale: istedenfor å måtte velge mellom en håndfull engelskspråklige bestselgere, slik tilfellet ofte er i bokhandlere utenfor den anglosaksiske sfæren, hadde jeg tilgang til Waterstones mer enn 100 000 eboktitler.

playerof

Alt i har vi leid rundt 20 ebøker til de to Sony Reader-maskinene vi har tilgang til, og rent teknisk har det gått smertefritt å bruke Adobe Digital Editions. At Sony nå erklærer at selskapet faser ut sitt eget DRM-system til fordel for Adobes, vil støtte andre leseplater enn sine egne Readere og satse for fullt på Epub-formatet, er i dette perspektivet gode nyheter. Det innebærer at det vil bli mye enklere å leie ebøker, og at kundene får en valgfrihet som mangler i Kindle-systemet. Men muligheten til å velge bort DRM, får kundene ikke.
Ebøker vil fortsatt være et avansert leieprodukt mer enn et kjøpeprodukt. Konsekvensene det får for leserne har ofte vært påpekt i denne bloggen. Men etter å ha leid ebøker en stund er jeg kommet til at DRM-modellen også straffer seg for forleggere og forfattere. Som kunde er jeg nemlig blitt langt mer prisbevisst enn jeg pleide å være. Jeg vet nå hva jeg får – og ikke får – når jeg betaler for en bok på Waterstones eller Ebooks.com, og det påvirker mitt syn på hva jeg er villig å betale i en grad som faktisk overrasker meg.
At jeg ikke kan gi bort, låne bort eller selge ebøker er en del av ligningen, men vel så viktig er nok kvaliteten på selve innholdet. Jeg leier endel e-faglitteratur, og opplever stadig at svart-hvittfotografier og enkle figurer gjengis langt dårligere enn hva e-ink-skjermen har potensiale for. Begrepet design ser ut til å være ukjent for de fleste ebokutgivere, uansett genre, og det er sjelden leverandører som selger PDF-filer har tatt seg bryderiet med å skalere om sidene til leseplatenes lommeformat.
Resultat: en typisk ebok er på de fleste måter et mindreverdig produkt sammenlignet med papiroriginalen, og de største fortrinnene som tilbys med dagens leseplatemodeller – lav vekt, kort leveringstid – er ikke nok til å oppveie ulempene når prisen skal vurderes. Som kunde opplever jeg det som meningløst å betale noe i  nærheten av full papirpris for en ebok. Boka jeg peker til over, Ian Banks’ The Player of Games, ligger med sine 62,50 NOK antagelig nær den øverste grensa for hva jeg er villig til å betale i overskuelig fremtid.
Det er godt mulig at dette vil endre seg om bruksvilkårene blir mindre drakoniske, og estetikk og leseopplevelse blir en prioritet for produsentene. Men inntil videre er det åpenbart at Amazons og Sonys standardpris på $ 9,99 er en som produsentene må venne seg til å leve med. Og selv om prisnivået kan settes noe høyere i Norge, tyder all erfaring på at norske forleggere som fabulerer om å selge ebøker til 300 kroner pluss gjør opp regning uten vert.