Ars Technica melder at Steven Metalitz, en advokat som representerer film- pg platebransjen, i et notat til USAs Copyright Office avviser at rettighetshavere og medieselskaper er forpliktet til å sørge for kontinuerlig tilgang til åndsverk:

We reject the view that copyright owners and their licensees are required to provide consumers with perpetual access to creative works. No other product or service providers are held to such lofty standards. No one expects computers or other electronics devices to work properly in perpetuity, and there is no reason that any particular mode of distributing copyrighted works should be required to do so.

Med andre ord: om du kjøper musikk via en abonnementstjeneste eller ebøker som er beskyttet med DRM, og denne tjenesten må stenge (det har skjedd før og vil garantert skje igjen), mener mediebransjen at det er rett og rimelig at innholdet du betalte for er tapt for alltid. Du skal ikke ha muligheten til å konvertere det til bruk på andre maskiner, og du skal heller ikke forvente at leverandøren hjelper deg.
Nå skal ikke jeg kaste bort tid på å påpeke hvor teknisk ulogisk og historisk uanstendig argumentet over er (det gjøres i originalartikkelen og av f.eks. Cory Doctorow), men isteden stille spørsmålet: hvordan kan mediebransjen i det hele tatt vurdere å gjøre dette mot egne kunder? Svaret er som alltid: fordi den kan. Lovverket og teknologien tillater det, et overveldende flertall av innholdsprodusentene ser ut til å støtte det, og forholdet til kundene har vært iskaldt så lenge at det åpenbart ikke lenger tas i betraktning.
Det økonomiske incentivet er også viktig, selvsagt. Ved ikke å garantere livslang tilgang til kjøpte åndsverk, håper både innholds- og maskinvareprodusenter på mange framtidige omdreininger på den velkjente VHS/DVD/Blu-Ray-spiralen, der kunder kjøper samme åndsverk igjen og igjen. Ønsker du å opptre som en bevisst forbruker i et marked som er i ferd med å frata deg absolutt alle forbrukerrettigheter, er det beste rådet å unngå det digitale og holde deg til gammel medieteknologi, som papirbøker og CDer.
Ønsker du å gjøre noe med mangelen på forbrukerrettigheter i nettmediemarkedet, har du sjansen om knappe to måneder. Selv om det tok mange partier tid å svare på Nettavisens spørsmål om nettrettigheter og personvern, kan du se svarene som hittil er kommet inn her. Kortversjonen: kun to partier går klart inn for å gjøre noe som monner med misforholdet mellom produsent- og forbrukerrettigheter i mediemarkedet, nemlig SV og Venstre. Problemstillingen oppsummeres godt i Venstres valgprogram for 2009-2013:

Balansen mellom samfunnets og forbrukernes behov for åpenhet, tilgjengelighet og spredning av åndsverk, og kunstnerens krav på anerkjennelse og vederlag, må bedres. Venstre mener det må utvikles modeller for vederlag for åndsverksskaperen som gjør det mulig å tillate fri fildeling. […] Enhver som har kjøpt bruksretten til et åndsverk må ha teknologinøytrale muligheter til å bruke åndsverket som en vil. Venstre mener derfor at produsent og teknologileverandør ikke skal kunne styre hvordan den enkelte skal benytte seg av det åndsverket de har kjøpt ved hjelp av DRM.