Kindle DX: Snasen så det holder, men redder ikke papiravisen

hero-top-right-05_v244132736_Den lekkert utseende Kindle DX ble presentert forleden dag av Amazon-gründer og manisk (bokstavelig talt) leseplatetilhenger Jeff Bezos. Først og fremst er dette noe så sjeldent i ebokbransjen som en lansering av en stor skjerm (selv om IRex Digital Reader er større, om man skal tro Amazons spekker). Ja, for denne teknologiens stygge lille hemmelighet er at oppløsningen og skjermstørrelsen ikke er mye å skryte av.

Nå sørger den elektroniske blekkteknologien riktignok for at man ikke affiseres så sterkt av en oppløsning på 800×600 bildepunkter som man ville gjort på en vanlig flatskjerm. Men størrelsen (rundt sju tommer for Sony Reader og gamle Kindle) merkes svært godt når man skal lese noe annet enn enkelt strukturerte tekster.

Særlig kan PDF-lesing være en pinefull affære, og derfor er det ingen tilfeldighet at Kindle DX kommer med innbygd støtte for PDF og tung satsing på fag- og lærebøker. Den har også en annen lekker finesse som vil bli verdsatt av alle som leser tekster med mye figurer og diagrammer: innebygde sensorer sørger for å snu skjermbildet når man snur enheten, en prosess som ser ut til å gå svært raskt takket være forbedringer i e-blekkteknologien.

Prisen på 489 dollar taler også sitt tydelige språk om at Kindle DX er rettet mot et annet marked enn de tidligere utgavene. Og som en av dem som leser langt flere rapporter på PDF enn han liker å tenke på, og som seinest igår måtte lese Bibliotekmeldingen på en ASUS Eee fordi Sony Readeren simpelthen ikke gjorde jobben, fremstår DX definitivt som et attraktivt produkt. Hadde det ikke vært for størrelsen.

Isolert sett er en vekt på en drøy halvkilo og mål på 26 x 18 centimeter (godt under et A4-ark) absolutt til å leve med. Men erfaringen med den langt mindre og lettere Sony Reader får meg til å tvile sterkt på at dette blir en dings som slenges i sekken sammen med mobilen og den bærbare så å si alle potensielle kjøpere av Kindle DX allerede eier. Dimensjonene er rett og slett for store til at Kindle DX fungerer som et lettvint dødtidsmedium, på linje med papiraviser eller mobiltelefoner.

Amazon skal også jobbe hardt for å overbevise studenter om å kjøpe denne dyre maskinen, når det store flertallet av de som allerede kjøper e-bøker har vent seg til å lese dem på PC (at studentene ikke kan videreselge bøkene etter bruk, er nok et minus). Enda større blir jobben med å overbevise avisleserne. Det er vel den pågående krisen i avisbransjen som gjør det, men høyttenkning om at papiravisabonnementets redning er nær hefter ved Kindle-prosjektet som tyggegummi under en joggesko.

New York Times (NYT) er selv inne på hovedproblemet med Kindle-modellen: i sin nåværende form er den rett og slett ikke profitabel nok for papiravisene. Kindle-utgaven av f.eks. New York Times kommer uten annonser, og Amazon skal etter sigende beholde 70 % av inntektene. Med en abonnementspris på 10 dollar i måneden innebærer det at aviskonsernet sitter igjen med en årsinntekt på rundt 36 dollar per Kindle-abonnent.

Per idag har NYT 830 000 abonnementer, mens det koster 200 millioner dollar å drive redaksjonen. Om alle NYT-abonnenter skulle konvertere til Kindle imorgen, ville selskapet altså få dekket 15 % av de løpende driftskostnadene med dagens modell. Det er lett å forstå at avisene vil reforhandle avtalen med Amazon, men selv i det usannsynlige tilfelle at fordelingsnøkkelen ble invertert (70 % til aviseierne) ville regnestykket ikke være i nærheten av å gå opp.

I den grad det lar seg gjøre å få lesere som har vent seg til å betale for annonsefrihet til å akseptere reklame, kan annonsene ikke bli påtrengende uten å ødelegge leseopplevelsen (treg skjermoppdatering gjør animerte annonser og helsides annonser utelukket). Bannerannonser av det slaget man så i tidlige nettaviser må altså klare å generere de 85 % av inntektene som trengs for å opprettholde dagens redaksjonsmodell i NYT.

Eller om man vil: Kindle DX vil sannsynligvis bli et interessant nisjeprodukt som gir god inntjening for Amazon. Men liksom forløperne ikke var istand til å levere bokbransjens lenge innvarslede “iPod Moment”, er denne utgaven – og den økonomiske modellen bak den – ute av stand til å påvirke de store utviklingstrekkene nevneverdig.

Share/Bookmark

38 kommentarer

  1. Emod says:

    Jeg er mer optimistisk. Om først det å betale for aviser via leseplate skulle slå an (hvilket er det mest tvilsomme) så tror jeg NYT vil klare seg fint.

    Dagens begrensede abonnentbase på 800 000 er en funksjon av dagen distribusjon med tilhørende kostnad og begrensninger. Ved en fremtidig internasjonal papirfri distribusjon tror jeg dette tallet vil økes radikalt gitt at prisen er passe. Eksempelvis vil 10m abonnenter som betaler USD 5 per måned gi 600m, hvorav NYT minst ville sitte igjen med halvparten, 300m.

    Det er heller ingen grunn til at leseplateversjonen skal være aldeles reklamefri. Jeg tror de fleste synes litt diskré og stilig reklame er helt ok.

    Jeg er mer bekymret for norske aviser som har begrenset befolkningsbase.

  2. Eirik says:

    Emod: Ja, du er i sannhet optimist. For ikke å si teknologideterminist (internasjonal teknologisk løsning impliserer automatisk massiv tilstrøming av abonnenter som aldri har abonnert på avisen før). Men det er lov, det også. ;-)

  3. Emod says:

    Jeg synes NYT er en sabla god avis som jeg gjerne kan tenke meg å abonnere på. Med en mer effektiv distribusjon og passende pris tror jeg mange kan tenke seg å abonnere på verdens beste aviser som NYT og Guardian, fremfor (eller i tilleg til) lokale middelmådigheter. 10m er selvsagt optimistisk, jeg innser det. Men USD 5 er heller ikke så mye.

    Avgjørende for ethvert regnestykke er uansett om avisene klarer å skape tilstrekkelig merverdi gjennom leseplateabonnenter i forhold til ordinære nettaviser til at folk har lyst til å abonnere i det hele tatt.

  4. Eirik says:

    Emod: Ditt siste poeng er viktig. Dagens nettaviser har ikke bare vent mange avislesere til å få produktet gratis og til å interagere med avisen på ulike måter, de leser også nettaviser på en annen (mer fragmentarisk og hypertekstuell) måte enn papiraviser. For å overbevise millioner av lesere til å betale for et produkt som minner mer om den gamle måten å lese på, skal man virkelig tilby noe spesielt.

    Vi har ingen tall for hvor mange som abonnerer på NYT via Kindle per idag. Men ifølge Teknisk Ukeblad oppgir Wall Street Journal at de har 15 000 Kindle-abonnenter – mot 2 millioner på papir. Det er en antydning om at det er langt igjen til dette eventuelt blir noe som kaster av seg. I mellomtiden må avisene overleve den pågående krisen – en prosess som like gjerne kan føre til at man finner bærekraftige modeller basert på dagens nettaviser, som en kobling mot et Kindle-aktig produkt.

  5. Som kvinne, skjønt ikke helt 35 enda, må jeg si at dette ikke er HELT på “krype opp i sofaen med en tekopp”-nivå :D Og så vidt jeg forsto det etter gårsdagen er det det som er kriteriet for win her? :)

    Takk for et morsomt foredrag i går!

  6. Eirik says:

    Du var der og ga deg ikke til kjenne? Altså. Hvor mange ganger må jeg si det til dere som kommenterer her: det er fullt lovlig å hilse på meg in persona om muligheten dukker opp. Jeg syns til og med det er riktig hyggelig! ;-)

  7. Nei, den nye Kindle-leseren er ikke redningen for avisene. Selvsagt ikke. Vi er helt i starten av denne teknologien, og om vi tenker tilbake var heller ikke mobiltelefonen voldsomt utbredt på den tiden da man bare kunne bruke den til å ringe med (fram til 1997-98 eller så). Før epapiret overtar for det vanlige avis- og magasinpapiret må vi ha farger på plass, og helst bøyelige lesere og videomulighet også. I tillegg må vi finne en forretningsmodell som fungerer, slik at vi kan tjene penger på elektroniske utgivelser. Alt dette kommer – jeg har et to år gammelt veddemål gående på at alle våre (Hjemmet Mortensens) bladtitler er faset over fra papir til epapir i løpet av åtte år fra nå.
    En avis- eller bladutgiver bruker i dag 60- 70 prosent av utgiftene sine på trykking og distribusjon. Det må med andre ord ingen finanskrise til for at man vil bytte fra trepapir til epapir. Jeg ser for meg at alle utgiverne her i landet (eller i verden for den del) går sammen i et spleiselag og sponser epapirlesere slik at de kan selges svært billig, eller deles ut gratis. Akkurat som man gjorde (gjør) med mobiltelefoner for å få fart på utbredelsen.
    Jeg tror dette kommer til å bli veldig spennende, og jeg tror ikke det er jeg som må ut med champagnekassen sommeren 2017.

  8. Der ble jeg så ivrig ast jeg helt glemte hva det var jeg egentlig skulle si. Nemlig at: Kindle DX og de andre epaprleserne av den typen som kommer i denne generasjonen, har potensiale til å revolusjonere hverdagen for verdens studenter. For de fleste lærebøker vil jo greit kunne leses på Kindle & co. Jeg spår at universitets- og høyskolepensumene om kort tid (skal vi si til neste år?) er å finne i elektronisk form, til gremmelse for skolesekkprodusenter og bruktbokselgerne som beleirer Karl Johansgate i Oslo hver høst.
    At man finner et marked for denne generasjonen epapirlesere vil sørge for å holde farten opp i den videre utviklingen av teknologien. Tror jeg.

  9. Jaaaa-a, men du så så fryktelig opptatt ut i en samtale etter avsluttet dag, og så var det det toget som skulle rekkes… ;)

  10. Eirik says:

    Per Helge: Jeg skjønner resonnementet, men syns nok engang at det blir litt for teknologideterministisk. At en teknologi finnes og tilbyr endel kvaliteter betyr ikke at den automatisk får et massivt gjennomslag i markedet. I tilfellet e-papir er det jo slik at det ikke bare skal konkurreres med konvensjonelt papir, men også med aktører på nettet som leverer innhold til et enormt spekter av maskiner – fra netbooker til iPhoner. Eller for å si det slik: den dagen Aftenposten, Dagbladet og VG tvinger leserne til å kjøpe e-abonnement, kjøper jeg aksjer i Nettavisen. ;-)

    Situasjonen for e-papiret kan ikke sammenlignes med mobiltelefonen av en rekke årsaker – den viktigste er at mobilen leverte en ekstremt verdifull tjeneste som ikke eksisterte i markedet på forhånd. Dermed er det ikke sagt at ikke e-papir kan bli utgangspunkt for spennende nisjeprodukter. Amazon har åpenbart funnet et profitabelt område i mass-market paperbacks, for eksempel.

    Det skulle ikke forundre meg om ukepressen også kan meisle ut en lønnsom nisje, om e-papir med farger blir godt og billig nok. Som direktøren i Penguin USA har påpekt: e-papiret er en forbløffende konservativ oppfinnelse. Den passer godt for folk som er glade i å lese på gammelmåten, og rent visuelt er den perfekt for oss som har rukket å bli langsynte. Hvis denne demografien matcher ukepressens, så er det godt mulig at du bader i champagne i 2017.

    Ad lærebøker: Der har toget i stor grad gått. Den bærbare datamaskinen er grundig etablert som fleksibel leseplattform blant unge (som langt mindre plaget av å lese lenge på konvensjonelle flatskjermer enn slike som meg), og det som har vært gjort av forsøk med skoleelever og studenter viser at de gjennomgående misliker alle begrensningene i leseplateteknologien. Derfor møter du få i det digitale læremiddelfeltet som ser på e-papiret som annet enn en nisje – i beste fall.

  11. Mnja, men epapiret er jo i bunn og grunn en ny skjermteknologi, som like gjerne kan brukes på en bærbar pc som på en ebok/bladleser. Og som skjermteknologi har jo epapiret noen viktige fortrinn:

    Det er mer behagelig og sunt å lese. Selv om unge mennesker har godt syn, er det jo ikke noe i veien for at man tar vare på øynene sine likevel. Jeg tror ikke det er mange som pugger seg gjennom hele pensumet sitt, og alle notater på bærbare pc-er. I hvert fall ikke uten å oppleve dansende prikker for øynene og hodepine. Epapiret sørger for at det blir som å lese boka.

    Det er energieffektivt, et lesemedium med epapir kan holde det gående evig mye lenger enn en ordinær bærbar pc kan idag, før batteriet er tomt.

    Epapiret vil i nær framtid kunne sørge for bøyelige/utrullbare skjermer. Det (og leservennligheten) er essensielt for at epapiret skal kunne overta for trepapiret. Dessuten vil elastisk papir åpne for skikkleig små dingser med skikkelig store skjermer, noe som også er svært viktig for utbredelsen av epapirproduktene. Disse egenskapene vil nok også dagens skjermteknologier få, men punktene over gjør at jeg tror epapiret vil overta.

    Og man vil sikkert ikke snakke om epapirlesere som epapirlesere. Det blir en sammensmelting av pc/mobiltelefon-funksjoner og epepirteknologi.

  12. PS: Hva dagens unge er, er ikke så viktig som man tror. I løpet av kort tid er de nemlig blitt dagens voksne. I dette tilfellet dagens voksne, som dagens unge ikke fatter orket å sitte å lese på gammeldagse pc-skjermer.

  13. Eirik says:

    Per Helge: Nå tror jeg vi snakker om forskjellige teknologier. Elektronisk papir som baserer seg på e-inkteknologi kommer ikke til å kunne brukes på vanlige PCer. Derimot ligger OLED og beslektede teknologier an til å gi oss billige og bøyelige skjermer som kan utkonkurrere dagens flatskjermer. Men det er ennå et godt stykke inn i fremtiden,og vil i så fall gavne alle skjermbaserte medier, ikke bare aviser og blader.

    Det står selvsagt avis- og tidsskriftbransjen fritt å satse pengene sine på en strategi som baserer seg på at ungdom nærmest robotaktig vil ta til vettet med alderen, og velge plastbaserte utgaver av papirmediene som foreldre og besteforeldre var så glade i. Jeg er bare glad for at det ikke er mine penger… ;-)

  14. Pål says:

    Pixel Qi seier dei skal levere ein titommers e-papir skjerm som kan setjast i tre instillingar, svart-kvitt, farge og vanleg lcd. Den fyrste skjermen kjem i juni/juli, og den er slik konstruert at den kan gå rett inn i høg-volumproduksjon. Mary Lou Jepsen seier vidare at ho trur den billege skjermen vil kunne føre til nettbøker ned til 75 dollars nivået i 2010, og at ho trur ho kan lage HDTV som berre brukar 10 watt.

    Sidan denne teknologien også har fordelen av å kunne avlesast i sterkt sollys, så kan det føre til ein “bra nok” effekt på så mange punkter at det kan vere den vegen massemarknaden går.

    Her kan de lese meir om Pixel Qi sine løysingar:

    http://www.pixelqi.com/products

  15. Eirik says:

    Mary Lou Jepsen, det vil si hun som sto sentralt i det teknisk og økonomisk mislykkede OLPC-prosjektet? Vi får se, Pål. Jeg har hørt slike ting for ofte til at jeg holder pusten av forventning. ;-)

    Jeg er faktisk så sikker på at det ikke skjer at jeg er villig til å satse penger på det. Hvis QI kan levere en leseplate til under $100 i løpet av 2010, lover jeg hermed å holde en leserkonkurranse i denne bloggen der vinneren får en slik leseplate.

    Leseplaten behøver ikke å koste tilsvarende $100 i Norge, men den skal være mulig å bestille til denne prisen herfra. Frakt, moms og toll holdes utenfor regnestykket, selvsagt. Temaet for konkurransen kan vi komme tilbake til.

  16. Pål says:

    Eirik, sidan ho har lovt å ferdigstille ein skjerm til testing i juni/juli, så burde ein få indikasjonar på kvar dette ber hen ganske raskt.

    Sidan du allereide har ein OLPC så har du sikkert kjennskap til svart-kvit instillinga av skjermen frå før? Er denne skjermen brukbar?

  17. Eirik says:

    Jeg syns du skulle være litt mer entusiastisk, altså. Hvis du får rett og jeg tar feil, kan jo også DU være med å vinne en QI-leseplate! :-D

    Joda, vi eier en OLPC. Og erfaringene med den er litt av bakgrunnen for at jeg (dessverre) må konstatere at den ikke er spesielt vellykket. Har prøvd å bruke svarthvittinnstillingene i sollys, og må vel si at jeg ikke var veldig imponert.

    Det er bedre enn skjermkvaliteten på min gamle Psion 5, bevares, men ikke så mye at det var noe å skrive hjem om. Utendørs er e-ink helt uovertruffent, rett og slett.

  18. Pål says:

    Eirik, eg er entusiastisk, å lese om Jepsen i Wikipedia imponerar meg, verkar som ho veit kva ho snakkar om.

    Ein annan ting er at maskinprodusentane no går ganske hardt inn for å vinne på lågprismarknaden med blant anna ganske mange som satsar på ARM prosessoren. Det har nok å gjere med at finanskrisa kjem til å vedvare og verte verre, og vilja for å satse på denne “kanibaliseringsstrategien” ser ut til å vere til stades blant maskinprodusentane, og då vil også Jepsen sine løysingar sikkert verte teke meir seriøst av produsentane.

    Dette fokuset på volum i forhold til pris ser ein fleire teikn på i marknaden synes eg. Til dømes har eg sett 1 MB 160 GB Acer Aspire One til 1999 kroner her i Noreg, og i dag såg eg ein Asus med Atom til 159 usd pluss 5 usd frakt innan USA. Det er oftare og oftare ganske brukbare laptopar kryp ned til 200 usd grensa og under, så eg tippar det ikkje er så lenge før me ser fast prisa vanlege under 200. Sidan skjermen utgjer ein såpass stor andel av totalkostnaden, så ser eg ikkje bort ifrå at Jepson kan hjelpe til å krysse 100 dollarsgrensa i 2010.

    http://www.liliputing.com/2009/05/deal-of-the-day-asus-eee-pc-900a-for-160.html

    Har lungebetennelse for tida, men er på betringens veg :-)

  19. Hvis du med e-inkteknologi mener teknologien til firmaet e-ink, synes jeg vel vi må kunne utvide epapirteknologien til å omfatte alle eksisterende og påforskede teknologier som innebærer skjermer med lesevennlighet på linje med papir (det betyr vel en teknologi som ikke innebærer bakgrunnsbelysning?). Foreløpig har vel ikke e-ink noen fargeskjermer på gang, og skynder de seg ikke med å komme opp med det, vil de snart miste det monopolet de foreløpig har på levering av skjermer til epapirlesere. Epapirleser i 2010 er jeg ikke interessert i, men jeg tar gjerne en kasse champagne til i 2017…

  20. Eirik says:

    Per Helge: Wikipedia-definisjonen av e-papir går bl.a. på lav oppfriskningshastighet, hvilket utelukker PC-bruk. Deler ditt syn på champagnen, men syns det er synd du ikke er interessert i dagens e-papirteknologi. Man kan lære endel om fremtidspotensialet til teknologier og forretningsmodeller ved å prøve ut det som faktisk finnes. Mange års praksis (jeg kjøpte min første leseplate i 1999 og har fulgt feltet siden) er hovedgrunnlaget for min skepsis, forøvrig.

  21. I spørsmålet om hvilken teknologi som vil vinne fram kommer vi egentlig inn på Darwins evolusjonslære.

    Her vil vi oppleve et nytt skille i menneskets historie mellom de menneskene med gener best tilpasset dataskjermens flimring eller de som foretrekker papir eller e-blekk. Vi vil etterhvert kanskje få to menneskeraser som er tilpasset hvert sitt skriftmedium. Disse vil kunne leve side om side slik neandertalene og cromagnummenneskene gjorde det i en periode – men etterhvert vil den ene rasen sannsynligvis bukke under sammen med sin foretrukne teknologi. Den som (har) lever får se…

  22. Jeg er interessert i dagens epapirteknologi, som spennende steg på veien denne teknologien må gå før den kan utnytte sitt fulle potensiale. Jeg har ikke bruk for noen leseplate, men jeg googler epapiret flere ganger i uka, det var for eksempel sånn jeg fant denne bloggen

    Å bruke lav oppfriskingshastighet som et definisjonskriterium på epapirteknologien, virker søkt. Dette er jo et av drawbackene epapirindustrien jobber hardest for å komme forbi. En epapirskjerm slutter vel ikke å være en epapirskjerm i det øyeblikket den oppfriskes på et millisekund. Blir den ikke bare en bedre epapirskjerm?

  23. Eirik says:

    Inndelingen er ikke søkt i dagens situasjon. Noe av det du selv nevner som et stort fortrinn ved teknologien, den lange batterilevetiden, er avhengig av lav oppfriskingshastighet. Ditto det stabile og øyenvennlige skjermbildet, som er denne leseteknologiens største pre. Du skal så gjerne få bruke din egen definisjon, dog, selv om den nok får noe større tyngde om du tar deg bryet med å teste teknologien du tydeligvis er så opptatt av… ;-)

  24. Høhø. Men altså. Men med oppfriskningshastighet trodde jeg du mente hvor kjapt skjermbildet kan oppdateres når nye data tilføres, altså for eksempel slik at man kan se video på skjermen uten at bevegelsen henger igjen som et slør baketter. Er det ikke det faktum at epapirskjermen ikke trekker strøm når skjermbildet ikke forandrer seg, som er hovedårsaken til at batterilevetiden er så lang med denne teknologien?
    Om man måtte teste all teknologi man var opptatt av, for å kunne snakke om den med tyngde, hadde det vært mange lettvekterdiskusjoner om f.eks astronomi. Men jeg lover å teste ut epapiret i praksis så snart det dukker opp en som har kjøpt et lesebrett – eller når epapirteknologien virker verd å bruke penger på.

  25. Eirik says:

    Det er et og annet som tyder på at denne debatten er i ferd med å bli temmelig repetitiv, så jeg setter strek fra min side her, med et håp om at du klarer å få tak i en leseplate i god tid før din egen 2017-dødlinje går ut…

    Ellers vrimler det av lettvektsdiskusjoner om astronomi. Tro meg.

  26. Ville bare påpeke at den nye Kindle DX har en oppløsning på 1200×824.

  27. Ronny says:

    Hmmm… Hvorfor alt dette snakket om aviser? Hvor interessante er de egentlig? Og hvor viktige er de som kunnskaps- og kulturbærere?

    Når vi får fargeblekk og a4-format, slik at ebokleserne kan takle fransk-belgiske albumtegneserier – DA snakker vi teknologisk revolusjon. Men det er vel noen år til.

  28. Eirik says:

    Ronny: At vi i det hele tatt snakker om noe så usannsynlig som den kostbare plastklumpen Kindle DX – som kanskje ikke engang dukker opp i Norge noensinne – som en mulig redning for pressen, viser i mine øyne bare at mediebransjen nå er så panisk redd for sin økonomiske framtid at folk er villige til å gripe etter halmstrå.

    Kanskje blir epapir-fargeskjermer gode nok til tegneserier, dog. Men da må man først løse et problem man sjelden omtaler med dagens epapir, nemlig at tekstbakgrunnen ikke blir så hvit som papir. Et kraftig gråstikk eller gulstikk (for å bruke papirtrykkesjargong) er vanlig, og det vil påvirke fargegjengivelsen.

  29. Ronny says:

    Eirik: Jeg er nok helt enig i at å ta betalt for enkelteksemplarer i en digital verden vil bli problematisk – også for aviser, selv om mange kanskje vil prøve å knytte nye formater til drm-hardware på Kindle og lignende for å forhindre – *grøss* fildeling av Klassekampen og Morgenbladet :), er de fleste uansett fornøyd med det de får gratis.

    Man kan kanskje ikke selge aviser i framtida. Det jeg dermed er litt redd for er at skillet mellom innhold og reklame vil viskes ut for å få til inntjening. Litt det samme jeg er redd for iht. filmer. Kan en mulig løsning være å satse på en kombinasjon av “amatørnyheter” (metablogger, wikinews etc) og noen statsfinansierte tilbydere som NRK?

    Jeg er forøvrig mer teknologioptimistisk i forhold til fargeepapirproblemet enn jeg er til en løsning på klimakrisa.

  30. einarr says:

    Hvorfor tror alle at ingen vil betale for digitalt innhold? I tillegg til pris er de viktige komponentene for et vellykket nyhetsmedium innhold og presentasjon. Dagens nettaviser har lav pris, men sliter litt på med både innhold og presentasjon om de vil ha abonnementsinntekter.

    Innholdsmessig er det en god grunn til at Morgenbladet og enkelte andre bakgrunnsaviser klarer seg fint. De prøver ikke å konkurrere om å være først ute med det siste som har skjedd. Noen få store nettaviser kjemper om å få ut nyheter minuttet før konkurrentene, og i dette markedet er det ikke plass til så mange aktører. Minuttene teller, og det gjelder å få tipsene og mobilbildene fra publikum først. Videre er det få som egentlig er interessert i å betale for å få nyhetene noen minutter før alle andre. Før du rekker å snakke med noen om det er de allerede publisert alle andre steder også. Rene annonsebaserte medier er antakelig best til dette.

    Det folk kan betale for er bakgrunnsartikler og oversiktsartikler som løfter seg et hakk opp ifra hva som skjer og analyserer hvem, hva og hvorfor. Derfor kjøper folk Morgenbladet, Dagsavisen eller Time. Denne informasjonen trigger ikke tilfeldig nysgjerrighet på samme måte, artiklene er lengre og krever mer av leseren, og de krever en del tid og kunnskap av den som skriver. Dette genererer neppe mange klikkene fra typiske nettavislesere, og det lønner seg antakelig ikke å produsere dem i en annonseklikkbasert verden.

    Presentasjonsmessig og typografisk har nettavisene mye å hente.
    Sammenlign en nettavis med en hvilken som helst PDF-fil fra et tidsskrift, og forskjellen i lesbarhet er slående. HTML og nettlesere har ikke gode implementasjoner av linjebrekking. Til gjengjeld har de veldig gode muligheter for reklame som skal poppe opp her og der, gjerne med farger og lyd. Lesbarhet er ikk et viktig kriterium når du sitter og kontinuerlig reloader «Bevæpnet terrorpoliti jakter Grand Prix-homseraner» for å se den siste utviklingen i saken; det er tross alt ikke mer enn fire avsnitt tekst i beste fall. Men om man skal lese tekster som går over flere A4-sider vil man gjerne at en typograf, eller i det minste et typografiprogram, har sett over siden. For øyeblikket har jeg ikke sett noen tegn til at HTML i en nettleser er i nærheten av å gi samme pene, lettleste sider som PDF fra et fornuftig typesettingsverktøy.

    Bortsett fra at selve leseplatene foreløpig er altfor dyre ser jeg ikke noe problem med å betale for digitale nyheter. Det må bare være riktige nyheter, presentert på en god måte.

  31. Eirik says:

    einarr: Jeg hører ikke til “alle” du beskriver. Wall Street Journal og andre aviser og tidsskrifter med verdifullt innhold som ikke konkurrerer på det allmene nyhetsmarkedet, burde være istand til å meisle ut lønnsomme digitale nisjer. Men vi snakker altså nisjer: abonnement til leseplate vil ikke kunne tilfredsstille den store majoriteten som først og fremst bruker avisen som et nyhets- og underholdningsmedium.

    Ellers ville jeg neppe valgt Dagsavisen som eksempel på hva folk velger å kjøpe, med tanke på den bedriftens enorme problemer, men det er en annen sak…

  32. Pål says:

    Mary Lou Jepson skriv at Pixel Qi kjem på leseplater og netbooks allereide i løpet av hausten. Her er forresten bilete i sollys også sidan ho fekk mange førespurnader om akkurat dette.

    http://pixelqi.com/blog1/2009/05/28/first-picture-of-pixel-qi-3qi-screen/

  33. Eirik says:

    Pål: Veddemålet mitt står ved lag, det. :-)

  34. Arne Olav says:

    einarr: I siste nummeret av Journalisten var Morgenblad-redaktør Alf van der Hagen intervjua om avisa sin suksess. Eg er sjølv imponert over både det redaksjonelle innhaldet, nivået på lesarinnlegga og opplagsauken dei har fått til. Men det høyrer med til historia at heller ikkje dei går med overskot. Dei er sterkt subsidierte av eigarane Stiftelsen Fritt Ord og har vore det i fleire år – gjennom heile oppgangstida. Så det er ikkje lett å tena pengar på aviser i Noreg.

    Sjølv jobbar eg i eit fag- og forskingstidsskrift. Vi har høgt utdanna og stort sett godt vaksne lesarar, og stoffet vårt vil eigna seg godt for elektronisk publisering. Eg ser for meg akademikaren som har forskingsfri og dreg til Sør-Frankrike med eit lesebrett i bagasjen som inneheld alle artiklane (og gjerne bøkene) han skal lesa, som har notatfunksjon (der han kan notera rett på skjermen med ein stylus) og som har like god lesbarheit på flyet som på den solfylte gatecafeen. Og som har 3G og kan lasta ned det som måtte mangla. Det må då vera ein marknad for noko slikt? I tillegg vil tidsskrift, som har betre papirkvalitet og høgare portoutgifter enn aviser, ha endå meir å spara på å sleppa trykking på trepapir.

    Kva tenkjer du Eirik om lesebrett som kanal for forskingsartiklar? Tenk å kunna trykka på referansen i referanselista og slik lasta ned den aktuelle artikkelen med det same?

    Eit siste moment: Fagtidsskrift som vårt har gode inntekter frå stillingsannonser. Desse er plassert heilt på slutten av tidsskriftet, og vil vera like tilgjengeleg på eit lesebrett som i papirutgåva. Annonsørane våre prøver ikkje å overtala lesarane våre til å kjøpa noko dei ikkje visste dei hadde bruk for. Dei ser at vi er den mest spissa kanalen dei kan bruka for å få dei søkarane dei ønsker seg. Det gjev mest bang for the buck, og dette vil ikkje nødvendigvis endra seg om grensesnittet for lesing endrar seg frå papir til e-blekk eller liknande.

  35. Eirik says:

    Arne Olav: Godt poeng med subsidiene til de smale norske kvalitetsavisene. Vi har lett for å glemme norsk kultur- og mediestøtte når vi sammenligner med f.eks. USA.

    Hva angår lesebrett i forskningsmiljøer: jeg tror absolutt at man kan gjøre noe i denne markedsnisjen, og det er ingen tilfeldighet at Kindle DX skal prøves ut ved universiteter. Du nevner fagartikler som et område, jeg ser også for meg nyttverdien av annotasjonsverktøy på leseplater. Har snakket med Jon Bing om dette, som konsekvent leser og gjør merknader i f.eks. doktorgradsavhandlinger på sin iRex.

    Man har begynt å dra igang ebokprosjekter ved en rekke norske bibliotek, inklusive minst ett universitetsbibliotek som jeg vet om, så ting er langsomt men sikkert i ferd med å sette seg i bevegelse. Men nok engang: ikke forvent rask progresjon her – til det er teknologien ennå for umoden og utilgjengelig…

  36. Pål says:

    Spørst korleis det går når E-ink er kjøpt opp av Prime View International. Her er forresten høgoppløyste foto av Kindle og Pixel Qi skjermen side ved side:

    http://pixelqi.com/blog1/wp-content/uploads/2009/06/kindle_netbook_readingmode.jpg

  37. Pål says:

    Eirik,

    du var lite imponert av OLPC sin skjerm, men kva trur du om Pixel Qi teknologien no? Gizmodo, Engadget, Liliputing gir tommelen opp alle saman.

    Sjå også den slashdotta: http://www.technologyreview.com/computing/24330/

  38. Eirik says:

    @Pål: Jeg vil gjerne se den selv før jeg mener noe som helst. Jeg er jo ofte uenig med gadgetbloggere, så… ;-)

Legg inn kommentar

Vis folkeskikk, vær relevant. Din ytringsfrihet er ikke min publikasjonsplikt.