Som noen kanskje la merke til i bildet som ble brukt i postingen igår, er det kommet et lesebrett (som jeg fremdeles insisterer på å kalle leseplate så ofte jeg kan) av merket Sony Reader PRS-505 i huset de siste dagene. Bakgrunnen er som følger: for noen dager siden ble jeg kontaktet av en representant for selskapet IT24.no, som er i ferd med å lansere denne lesebrettserien i Norge, og spurt om jeg var interessert i å testkjøre et produkt og blogge om det.
Siden ebøker og lesebretteknologi er noe jeg blogger mye om, takket jeg ja til å kjøre en langtidstest med en lånt plate under forutsetning av at jeg sto fritt til å omtale alle sider av teknologien – også de negative. Det var selvsagt ikke noe problem, og derfor vil det i denne bloggen dukke opp en del postinger med lesebretterfaringer i månedene fremover. Still gjerne spørsmål, så skal jeg besvare dem etter beste evne.
big_prs505scNår  jeg først er i gang, kan jeg kjapt gå gjennom førsteinntrykket av lesebrettet. Jeg vet det er mange av mine lesere som mener Apple er kongen av IT-design, men jeg har alltid vært litt svak for Sony. Som bildet til høyre viser, er PRS-505 det jeg vil kalle “Sony-pen”, det vil si ryddig, funksjonell og polert uten å vippe over mot bling-faktor. Lesebrettet er innfattet i en lærmappe, og har et ytterskall av børstet aluminium. Den er mindre og lettere enn en paperback i normal størrelse, og det eneste ekstrautstyret man trenger er USB-ladekabelen.
Det var svært lett å ta brettet i bruk. Readeren var nesten fulladet på forhånd, og et par sekunder etter at bryteren øverst til venstre var skrudd på, var maskinen klar til lesing. Dessverre viste det seg at utvalget av ebøker som følger med PRS-505 omtrent er ubrukelig for en norsk leser – med unntak av én klassiker dreier det seg om utdrag av amerikanske bestselgere som ikke kan kjøpes i fullversjon. Sonys ebokhandel er kun åpen for kunder i Canada og USA, så man får heller ikke tilgang til de hundre gratis klassikerne som Sony tilbyr alle som registrerer seg i bokhandelen.
Dette har forsåvidt intet med it24.no å gjøre, men skyldes samme fenomen som hindrer oss i å kjøpe bøker til Amazon Kindle i Norge, dvs problemer med å få til avtaler med rettighetshaverne. Heldigvis er det relativt enkelt å legge gratistitler fra f.eks. Manybooks inn på Reader. Når USB-kabelen kobles til en datamaskin dukker leserminnet opp som en ekstern USB-disk, og deretter er det bare å dra og slippe tekstfiler på plass. Mer om hvordan man gjør dette senere.
Grensesnittet er gjennomgående enkelt og greit. Man blar seg frem og tilbake med den store knappen nede til venstre eller de to små knappene til høyre, og navigerer seg gjennom grensesnittet med den store knappen nede til høyre, den lille “Menu”-knappen og tallknappene langs høyre kant. De sistnevnte er nødvendige på grunn av den lave oppdateringshastigheten på skjermen – å bla seg nedover med piltastene nederst innebærer en ny skjermoppdatering for hvert klikk, men med talltastene går man rett til punkter i menyen.
Summa summarum: Fra maskinen ble pakket ut og til jeg var igang med å lese min første fritekst (Ernest Shackletons klassiker “South“) gikk det knappe ti minutter. Det er sannelig ikke så verst. 🙂