Eiriks teknologiske tidslinje

Charlie Stross har laget en tidslinje som viser hvor gammel han var da han fikk tilgang til ulike teknologier for første gang. Stross begrenser det til teknologier han husker som livsforandrende, et smart grep i en gjennomteknologisert hverdag. Her er mitt forsøk på å lage noe tilsvarende:

  1. Armbåndsur: 7 år (dvs 1971). I første klasse var det viktig å holde rede på tiden. Jeg gjorde det med en Timex, et ur som etter ryktet å dømme burde ha gått istykker i løpet av noen dager. Isteden levde uret lenge nok til at jeg rakk å miste det i vannet under en sørlandsferie et par år senere. Da vi fant uret på samme sted neste sommer og fikk det til å starte igjen, sendte min far det til Timex og foreslo å bruke det i en reklame. Timex var ikke interessert i å promotere dette sjeldne eksempelet på byggekvalitet, dog…
  2. Skrivemaskin: 8 år. Siden skrivemaskiner sto overalt i huset, brukte jeg dem sikkert da jeg var mye yngre. Men dette var første gang jeg brukte en skrivemaskin til å skrive en ordentlig tekst på egen hånd. Mens andre gutter tenkte på cowboyer når de hørte ordet Remington, hadde jeg funnet Tastaturet i mitt hjerte, og har siden aldri sett meg tilbake.
  3. Stjernekikkert: 9 år. Som åtteåring tilbragte jeg en hel sommer med å spille i TV-serien “Ferien vår”, som ble sendt på TV året etter og gjorde meg til umiddelbar småkjendis i énkanallandet. Alle pengene jeg tjente på min første sommerjobb ble brukt til å kjøpe en Tasco 50 millimeters refraktor, som raskt ble rettet mot stjernehimmelen og startet en prosess som har vart fram til denne dag.
  4. Lommekalkulator: 12 år. Min far hadde med en kalkulator fra en tur til London, og jeg brukte mye tid det første året på å lage varianter over ESSOOIL og SHELLOIL-vitser. Dens viktigste funksjon var likevel å gjøre meg interessert i større regnemaskiner, også kjent som datamaskiner.
  5. Kassettspiller: 13 år. Jeg er definitivt gammel nok til å innrømme at jeg kjenner et stikk av teknonostalgi når jeg ser C60-kassetten svirre forbi i introen til “Landeplage”. Piratkopiering av ABBA og Queen fra radio (man holdt spilleren inntil høyttaleren og trykket på “Record”) var et av de viktigste bruksområdene for spilleren, kan jeg huske.
  6. CD-spiller: 22 år. Jeg har alltid vært svært glad i klassisk musikk, og så derfor fram til å skaffe meg den sprake- og hakkfrie nye musikkteknologien hos salige Akers Mic. Jeg ble ikke skuffet da jeg satte på Mozarts hornkonserter med Barry Tuckwell, en av mine aller første CD-plater, og en som  lever i beste velgående fremdeles – stikk i strid med datidens spådommer om “CD-råte”.
  7. Hjemmedatamaskin: 23  år. Jepp, det stemmer. Jeg hører til det forsvinnende mindretallet av nerder som ikke vokste opp med Commodore 64 eller VIC-20. I likhet med Stross var min første personlige datamaskin (jeg hadde selvsagt tilgang til datakraft i massevis på universitetet) en Amstrad PCW, en CP/M-basert sak som først og fremst ble brukt til tekstbehandling. For en student var prisen avgjørende: inklusive skriver og programvare kostet Amstraden det halve av en IBM PC (og en firedel av en Macintosh).
  8. PDA/lommedatamaskin: 30 år: Jeg får ofte mine beste ideer når jeg er borte fra kontorplass, og har derfor alltid hatt med meg noe å skrive på. Med Psion 3a fikk jeg min første digitale “idéfanger”, som ble fulgt av Psion 5 og to versjoner av Sharp Zaurus. Jeg har ikke tall på alle artiklene (og bøkene) som startet sitt liv på en bitte liten skjerm.
  9. Mobiltelefon: 33 år. Nok en gang: det stemmer. Jeg reiste ikke nok på den tiden til å kunne forsvare å betale det det ville koste å erstatte telefonsvareren min med en av de tidlige mobilene. Produktet jeg tilslutt falt ned på var en Panasonic med en så antiintuitiv SMS-funksjon at jeg knapt sendte en tekstmelding før jeg fikk min første Nokia tre år etter.
  10. Leseplate: 36 år. Det var i de glade dotcomdager at jeg kjøpte min første leseplate, Nuvomedias Rocket eBook. Jeg hadde stor sans for den enkle teknologien, og trodde på den DRM-baserte forretningsmodellen helt til selskapet gikk konkurs og jeg mistet bøkene jeg hadde betalt for. Det var Rocket eBook som lærte meg at DRM betyr at kunden betaler, mens selgeren beholder kontrollen og dermed eierskapet.
  11. Åpen programvare: 37 år. Jeg hadde vært nysgjerrig på ideen om åpen kildekode et par år, og prøvd å installere Red Hat Linux i en tidlig versjon uten å lykkes. Det var SUSE Linux som ble min introduksjon til Linux, og siden har jeg vært innom de fleste store variantene (Red Hat, Mandrake, Mandriva) før jeg endte opp med Ubuntu. Man kan trygt si at mine erfaringer med leseplate-DRM (se over) og Linux har formet mitt kulturpolitiske verdensbilde. Det er lenge siden jeg sto for synspunkter som disse, for å si det slik.
  12. Bredbånd: 38 år. Behøver jeg å si noe mer?
  13. Smarttelefon: 42 år. Etter å ha sett hvordan PDAene gradvis måtte vike for smarttelefonene, ga også jeg etter og kjøpte Nokia E61i. Endelig fikk jeg en lommemaskin som ga meg full tilgang til alle de viktigste aspektene ved arbeidslivet mitt, uansett hvor jeg befant meg. Sant å si skjønner jeg ikke hvordan jeg klarte meg før jeg outsourcet deler av hjernekapasiteten min.
  14. Min første bil: Aldri. I likhet med Charlie Stross har jeg ingen erfaring med – og heller ingen lengsel etter -  maskiner drevet av primitive eksplosjonsmotorer. Det nærmeste jeg kommer et ekstatisk “første bil-øyeblikk” er antagelig dagen da jeg ble den stolte eier av min nåværende Fuji Bullit Disc.

Sånn, det var det grøvste slik jeg husker det. Hva med dere – har dere enkeltminner eller tidslinjer, så skriv dem gjerne her eller legg inn en peker. :-)

Share/Bookmark

22 kommentarer

  1. Hydra says:

    Haha, ungane synest eg er frykteleg streng som ikkje gjev dei mobil før dei er ti, og trur eg lyg når eg seier eg var 35 før eg fekk min første.

  2. Øistein Gjøvik says:

    Her kan det jammen se ut som om åttitallet var tida da hjemmedatamaskin kom inn i livet…
    http://photos1.blogger.com/blogger/3434/42/1600/data.jpg

    Er man en outsider når man endte opp med Amstrad, Eirik? Mitt monstrum var en CPC6128. Diskettene kunne snus og jeg hadde grønn skjerm, som mannen i butikken sa var “mye mer behaglig mot øyene”.. herlig. Printeren skrev ut en side i halvtimen og hørtes ut som en liten fabrikk.

  3. Eirik says:

    Hydra: Det er det som er litt spennende med slike tidslinjer. Unger idag har aldri opplevd en verden uten nett, mobil, dvd og en zillion kabelkanaler. Og når man tenker på hvordan en typisk oppvekst på 1970- og 1980-tallet var, er det kanskje ikke rart de tror det er løgn? ;-)

    Øistein:
    For et herlig tidsriktig bilde! :-) Ja, vi Amstradfolk var nok litt utenom det vanlige her i landet. “Min” Amstrad forsvant fort ut av handelen, og så snart jeg ville ha noe mer enn standardprogramvaren ble jeg henvist til en knøttliten enmannsbedrift dypt inne i Telemark elns. Og så diskettformatet, da gitt. Ikke 3,5 tommer, men 3, visstnok for å være kompatible med postkonvolutter i Japan.

    Kompatible med andre maskiners diskettstasjoner var de uansett ikke, og resultatet var at mine første tekstfiler forsvant ut i det store, digitale intet da Amstraden ble erstattet med en TriGem PC-AT rundt 1991 (selgeren av den insisterte forresten på at oransje skrift var mye bedre for øynene enn grønt). På den annen side var det få som tenkte på å bygge opp private, digitale arkiv den gangen, så jeg følte det ikke som noe savn.

  4. Martin Aa says:

    Interessant post!
    Skrivemaskin 3, datamaskin 7, klik&play 10, internett 11 er de mest livsforandrende herfra.

    Øisteins innlegg åpner jo for en annen mulig serie : Hvilke tekniske ting sto på skrivebordet vårt og var med rundt i 1995? Og i 2002? Håper du lager den en dag, Eirik (om du ikke har gjort det?)

  5. Eirik says:

    Martin: God idé. Det jeg kan si, var at det i 1995 sto en stasjonær IBM Aptiva på mitt skrivebord. Den var kjøpt fra et firma som heter KK-88, husker jeg, og var utstyrt med en gigaaantisk harddisk på 100 MB eller så. Jeg var selvsagt på nett i -95, via et USRobotics modem.

    Ved siden av VGA-skjermen sto en matriseskriver, en fastlinjetelefon, en telefonsvarer og – altså – en Psion 3a. Og en plastboks med disketter, som var backupløsningen den gangen.

  6. Espen says:

    Artig ide, men den må jo kobles til årstall…så jeg kan skryte av å ha sendt min første internasjonale email i 1985, da jeg var 24.

    Skrivemaskin, ja. Husker ennå at jeg fikk fire parallelle røde striper på fingrene hvis jeg bommet på en bokstav og tredde fingeren ned mellom fire taster på min fars gamle reise-Remington…..teknologi den gangen var ikke uten farer.

  7. Eirik says:

    Espen: Sånn, nå er årstallet for første teknologiske gjennombrudd angitt. Resten overlater jeg som en oppgave til leserne. Min første epost utenfor landegrensene ble sendt i 1984/85, som ledd i informatikkstudiene, husker jeg. Og det som fantes av nettjenester den gang ble brukt mye i forbindelse med hovedfaget, som jeg begynte på i 1986. Så selv om hjemme-PCen kom sent, var nerdekredden god nok, den. ;-)

  8. Eg var seint ute med det meste. Bror min hadde første commodore64 og amiga, mens eg lånte pc på lesesalen til eg var 27 og fekk arve ein i kollektivet sin. Eg har arva mobiler frå mannen min sidan eg arva den første då eg var 29, og fekk min aller første splitternye (kjøpt til meg!) her no i januar.

    Dette kan forklare dei pinleg arkaiske haldningane eg har til å betale for kopiar av åndsverk og andre dinosaurgreier eg tullar med borte på bloggen min. Men eg veit ikkje betre.

  9. Eirik says:

    Kristine: Nåda, nåda. “Pinlig arkaisk” er ditt eget uttrykk. Jeg syns bare – som mangeårig forfatter, kulturpolitisk aktiv og kjenner av nettkulturen – at du overforenkler grovt når du sier: “Men primært fins det berre ein måte me som lagar åndsverka på kan få pengar for arbeidet vårt: Nokon må vere villige til å betale for kopiane av åndsverket.”

    Vi har allerede godt etablerte systemer i bokbransjen som tilsvarer nettskatten undervisningsministeren høyttenker om for tiden, og imorgen åpner historiens største reklamefinaniserte bokverk på snl.no. Under 20 % av min siste årsinntekt stammer fra royalty, men hoveddelen av det jeg tjener stammer likevel indirekte fra skriving på og av nett.

    Verden forandrer seg, leserne forandrer seg, ja selv i Kulturrådet har man foreslått å distribuere bøker direkte på nett – det store spørsmålet er om forfatterne evner å forandre seg i samme takt. :-)

  10. Eg er veldig skeptisk til at forfattarar primært skal få betalt for å gjere alt anna enn det dei er best til, men det var kan hende ikkje det du meinte.

  11. Eirik says:

    Kristine: “Forfatter” er ingen beskyttet tittel, ei heller en yrkesbeskrivelse med én betydning. Det er du som bestemmer hva du er best til innen forfatterrollens rammer. Og det du er best til idag, er ikke nødvendigvis det du er best til imorgen. Du lærer så lenge du skriver.

    Generelt kan jeg si at det er veldig vanskelig for en skribent å leve av salg alene. Du kjenner royaltymatematikken godt nok til å vite at de færreste vil klare å produsere bøker som selger godt nok til en normal årslønn, år etter år. Forfatterskap som karriere har aldri vært lukrativt for de fleste, forøvrig: Dickens foreleste for å fø på familien, og Ibsen sto i kronisk gjeld til sin forlegger.

    Det fine med ordningene jeg nevner i mitt forrige svar, er at de gir deg tilgang til inntekter som Dickens og Ibsen ikke hadde. Mange er de norske samtidsforfatterne som kan takke stipend- og vederlagsordningene for at de fremdeles har anledning til å skrive…

  12. [...] 25 02 2009 Eirik Newth har laget en teknologisk tidslinje, og etter å ha lest kommentarfeltet føler jeg at nerdeidentiteten min vakler. Snøft. Jeg aner [...]

  13. Anita says:

    Jeg tør omtrent ikke så da vi fikk bredbånd, jeg var rundt 30. Bil, derimot – er en livsnødvendighet da siste buss hjem gikk klokka 17.00. Jeg hadde en gammel engelsk Vauxhall. Vakker, men skrøpelig.
    :-D

    PS: Takk for hjelpa. Hva slags stjernekikkert er greit nok for en amatør? ;-)

  14. [...] Stross og Eirik Newth har skrevet om sine teknologiske tidslinjer og oppfordrer andre til å gjøre det [...]

  15. Kunstneres kamp mot pirater er i hvert fall ikke noe nytt:

    Dickens ble piratkopiert omfattende, faktisk, en episode av Bonanza handler faktisk om det :), og Gilbert & Sullivan uroppførte The Pirates of Pencanze strategisk i USA og England for å få copyright begge steder.

    En lærerik øvelse: Ta for deg ei liste over bedrifter, og sorter på antall ansatte og på omsetning. Da ser du fort at hvor mye man tjener pr. ansatt varierer veldig med markedssegment. Enkelte ting er det nå engang lettere å tjene penger på enn andre, og er du bare ute etter å tjene penger er det å være mislykket siviløkonom med helgekurs i NLP og et verdiløst coache-sertifikat en av det aller beste. Lovlig er det òg.

    Verden er et rart sted,

  16. [...] Stross, Eirik Newth, Kamikaze og Roffe har laget en «teknologisk tidslinje», som viser når man fikk tilgang [...]

  17. [...] liv, likevel. Da kan jeg i samme momentet sette opp min teknologiske tidslinje, slik Kamikaze og Eirik Newth har gjort før meg (og sikkert mange andre). Here goes (svært fritt etter min ekstremt sviktende [...]

  18. Absentia says:

    Eiriks sitat: “Min første bil: Aldri. I likhet med Charlie Stross har jeg ingen erfaring med – og heller ingen lengsel etter – maskiner drevet av primitive eksplosjonsmotorer.”
    Hva slags transportmiddel vil vaere akseptabelt for deg med dagens teknologi?

  19. Eirik says:

    Absentia: Rent teknologisk finnes det i mine øyne ikke noe mer elegant enn sykkelen. Uhyre energieffektiv, rimelig i drift, så enkel at den ofte kan vedlikeholdes av eieren, CO2-negativ og helsebringende.

    Elektromotorer fyller flere av kravene over, men enn så lenge er batteriteknologien for dårlig til at elbiler framstår som fristende. Da får man isteden nyte elektrisk drift i det strålende transportmiddelet som nå er i ferd med å få en renessanse selv i USA – toget. ;-)

  20. [...] av Eirik Newth har jeg laget en egen oversikt over min teknologiske tidslinje til nå. Denne viser hvor gammel jeg [...]

  21. [...] likhet med Eirik Newth har teknologi vært en viktig del av livet mitt. Mange teknologiske nyvinniger har forandret livet [...]

Legg inn kommentar

Vis folkeskikk, vær relevant. Din ytringsfrihet er ikke min publikasjonsplikt.