Vox Publica om forskere og Wikipedia

Vox Publica trør til med nok et interessant prosjekt, denne gangen om norske forskeres forhold til Wikipedia. Etter snart to tiår som vitenskapsformidler er mitt inntrykk at den norske forskerstand fremdeles sliter med å forstå medielandskapet, og førstemann ut i intervjuserien, økonom Steinar Vagstad, gjør dessverre lite for å svekke det inntrykket. Han blir bedt om å vurdere artikkelen om makroøkonomi, syns den er lite tilfredsstillende men ser intet behov for å bidra til å forbedre den. Som han sier:

Jeg synes ikke det er noe imperativ at forskere bør bidra på Wikipedia. Wikipedia kommer nedenfra og er en tumleplass for glade amatører. Wikipedia er kanskje for tidkrevende til at forskere bør bruke tid på det. Forskere bør kanskje heller bruke tiden sin til å formidle kunnskap på andre fronter.

Den første delen av uttalelsen er en sannhet med modifikasjoner, for å si det pent. Om artiklene som omhandler Vagstads fagfelter er svake, kan jeg som astrofysiker gå god for at artiklene om mitt fagfelt gjennomgående holder et så høyt nivå at fagfolk åpenbart må være medforfattere. Hva mer er: Wikipedia som prosjekt er i endring. Espen Andersen, et lokalt eksempel på en akademiker som får sine studenter til å bidra til Wikipedia, påpeker at de største Wikipedia-utgavene er i ferd med å modnes, slik at behovet for å produsere nye artikler erstattes av behovet for videreutvikle det eksisterende materialet.

Faste skribenter og erfarne “wikipedianere” vil bety mer i den prosessen enn tilfeldige bidragsytere, og Wikipedia vil følgelig minne mer om et konvensjonelt leksikon. Tyske Wikipedias omfattende tiltak for å redusere problemet med hærverk og reklame er en del av samme prosess, likeså det samme prosjektets utgivelse på papir. Også i den norske utgaven brukes skrivebeskyttelse når det ses på som nødvendig, nok et eksempel på at Wikipedia ikke behøver å være den frie, anarkistiske tumleplassen mange forbinder prosjektet med.

Den andre delen er et nedslående eksempel på et utbredt tankesett: Vagstad ser behovet for formidling av riktig informasjon om eget fag, og han er selv en aktiv bruker av Wikipedia. Det innebærer at han også må vite at Google, det overlegent viktigste utgangspunktet for kunnskapssøk i våre dager, lister norske Wikipedias artikkel om makroøkonomi øverst. For svært mange vanlige nettbrukere blir denne artikkelen det første møtet med en fagtekst om Vagstads fagfelt, og likevel bør altså ikke fagfolk bry seg om å forbedre den?

Logikken får meg til å tenke på en uttalelse fra en journalist i TV2s nyhetsavdeling, som falt under en konferanse for forskere om forskningsformidling for endel år siden: “Jeg vet at dere alle sammen ser på kronikker i Aftenposten som det ypperste av formidling. Men vet dere hvor få vanlige nordmenn som faktisk bryr seg om disse kronikkene?” Nå kan det innvendes at Aftenposten-kronikker publiseres under fullt navn og derfor er meritterende, men når Vagstad hevder at dette er umulig på Wikipedia er det nok en gang feil. Det er fullt mulig å publisere på Wikipedia under fullt navn, jamfør denne historikken.

Vox Publica har åpenbart grepet fatt i et viktig tema, da det norske Wikipedia-prosjektet fremdeles sliter med å finne nok kvalifiserte bidragsytere. Jeg venter i spenning på et intervju med en norsk forsker som faktisk ser verdien av å formidle sitt fag i verdens viktigste kilde til kortfattet kunnskap. Men jeg holder ikke pusten… ;-)

Share/Bookmark

16 kommentarer

  1. […] forfatterblogg har dessuten en god kommentar på saken. addthis_url = […]

  2. Tja, jeg synes det er for billig å antyde at hvis noen ikke liker innholdet på Wikipedia, så burde de fikse på det i stedet for å klage. Å bidra på Wikipedia er lett hvis emnet er obskurt (eller objektivt) nok til at det ikke blir noen stor uenighet mellom bidragsyterne – derfor tipper jeg f.eks. matematikk og fysikk er godt dekket. Der det derimot blir uenighet så er det en fordel å være mange, tålmodige og godt kjent med Wikipedias byråkratiske bestemmelser. Man må altså være en player i et spill som ikke har mye med ekspertise å gjøre.

    Når det er sagt så tror jeg den faktamessige kvaliteten på Wikipedia stort sett er god. Mitt ankepunkt er at det ofte er elendig skrevet. Å presentere et emne handler ikke bare om å få dyttet inn alle relevante fakta, det handler også om skrivekunst. Og det lar seg rett og slett ikke utføre av en komite.

    Så jeg vil si meg enig med Vagstad: Forskere bør som regel holde seg unna Wikipedia, og bruke kreftene på andre medier, f.eks. skrive gode artikler eller blogginnlegg om fagfeltet deres – eller bidra til framtidige Wikipedia-konkurrenter som verdsetter ekspertise og presentasjonsevne.

  3. Eirik says:

    Tja, jeg syns det blir litt lettvint å avvise argumentasjonen min som bitching. Jeg påpeker et par feil i professorens uttalelser, samt det jeg mener er en noe inkonsekvent holdning til formidling. Hvorvidt økonomi er “objektivt” nok som fag til å unngå infightingen du skildrer, er jeg ikke kvalifisert til å si noe om. Men så lenge forskere har som utgangspunkt at man ikke engang skal forsøke, vil vi aldri få vite svaret.

    Som formidler har jeg aldri hatt sansen for jobbing i futurum – jeg er litt rar slik. Hvilke fremtidige norske Wikipedia-konkurrenter er det du mener forskere bør bruke krefter på? Greit å vite, med tanke på at man neppe når fram med sin høyverdige prosa om prosjektet blir så obskurt at det ikke havner blant topptreffene i søkemotorer…

  4. Jeg vil gjerne i all beskjedenhet få skyte inn at internasjonale (vel, engelskspråklike) Wikipedia sine artikler om atferdsanalyse og personlighet er bedre enn typiske grunnbøker i psykologi.

  5. “Hvilke fremtidige norske Wikipedia-konkurrenter er det du mener forskere bør bruke krefter på?”

    Nei si det? La oss håpe at noen starter noe. Å få én setning inn i et rotete topptreff på Google synes jeg ikke er mye å skryte av, gi meg heller en godt skrevet men litt mer bortgjemt blog. Nå er kanskje norske Wikipedia annerledes, fordi det er færre som bidrar, og jeg er klar over at det finnes mange emner som er godt dekket. Men Wikipedia har to grunnleggende svakheter, som er at ekspertkunnskap ikke verdsettes, og at komitearbeidet dreper det meste av gnisten i teksten. Vi har alle opplevd forskjellen mellom god og dårlig faktaformidling, og selv om Wikipedia kanskje ikke er på nivå med de aller dårligste fagbøkene eller oppslagsverkene, så kan den aldri komme i nærheten av de beste. Disse svakhetene slår ut på forskjellige måter og i varierende grad, men de er der, og derfor ønsker jeg alternativer. Og uten at jeg skal jobbe hardt for å jage vekk akademikere fra Wikipedia, så vil svaret mitt hvis noen lurer på om det er verdt å bidra være: Neppe. Forsøk gjerne og kanskje går det bra, men om det ikke fører fram bør du trekke deg unna, systemfeilene er mer enn du klarer å hamle opp med.

  6. Eirik says:

    > La oss håpe at noen starter noe.

    Hmmm – det høres jo ut som en fruktbar formidlingsstrategi. At du foretrekker bortgjemte blogger er greit nok, det gjør jeg også ofte, men det gjør altså ikke flertallet av dem som søker kunnskap på nettet (det er derfor bloggene i fråga er bortgjemte). Jeg skjønner av det du skriver at heller ikke Google svarer til dine krav, men den som ønsker å nå bredt ut kan ikke ignorere virkeligheten.

  7. Den som ønsker å nå bredt ut må ha flaks om man skal gjøre det via Wikipedia. Med mer oppmerksomhet kommer også mer kamp om innholdet. Du får ingenting gratis, du må velge om du vil si lite til mange eller mye til få. Virkeligheten er som den er, det jeg ønsker å minne potensielle Wikipedia-bidragsytere om er at virkeligheten, slik den altså er, har mange store svakheter. Og jeg tror at for en forsker eller akademiker som har en ordentlig jobb å holde på med, så er det bortkastet tid å kjempe på Wikipedia. Man oppnår så lite, og det koster så mye. Jeg har ingen løsning på det store problemet her, virkeligheten er slik du sier at Wikipedia er det første man finner når man søker, og at de fleste er fornøyd med det de finner der. Men i forhold til sitatet i artikkelen din er det mer relevant å se dette fra den aktuelle eksperten sin side: Hvor mye får man egentlig igjen for å bruke en time på Wikipedias artikkel om makroøkonomi? Å skrive den om radikalt godtas neppe, og er du ekstra uheldig er noen med langt mer tid enn deg uenig i detaljendringene dine også. Og ingen innsats i verden (bare flaks) kan gjøre den ferdige gjennomkvernete artikkelen godt skrevet på noe annet nivå enn enkeltsetninger.

    Men – jeg bruker norsk wikipedia lite, og problemene jeg skriver om er kanskje typiske den engelske varianten. Bidrar du selv (eller andre her) til norsk wikipedia, og hvilke erfaringer har du hatt? Hva sier folk der hvis noen f.eks. ønsker å skrive om en rotete artikkel fra bunnen av?

  8. Eirik says:

    Jeg har bidratt med en god del mindre endringer, både av språklig, strukturell og leksikografisk art, og har gode erfaringer med det. Har også skrevet om noen artikler, bl.a. den om Tycho Brahe (da som uregistrert bruker), og hovedtrekkene i omarbeidelsen er bevart. Jeg har også opprettet flere artikler, som f.eks. den om Svein Rosseland (da under et annet brukernavn enn det jeg har nå :-) ), og er nok engang fornøyd med det som er gjort av rettelser i etterkant. Jeg har altså nådd ut på Wikipedia på mitt fagfelt (i dette tilfellet vitenskapshistorie), og føler ikke at jeg har vært spesielt heldig.

    Mitt hovedinntrykk, som også er basert på kontakt med en rekke wikipedianere, og rollen som juryformann i forbindelse med artikkelkonkurransen ifjor, er altså at norske Wikipedia har så få bidragsytere at en ny artikkelforfatter vil ha gode muligheter til å nå fram. Jeg vil tro at dette særlig er tilfelle om artikkelen er oversatt, som “Makroøkonomi” jo ser ut til å være.

    Din posisjon forvirrer meg endel. På den ene siden fraråder du sterkt akademikere som har “en ordentlig jobb” å “kjempe på Wikipedia”. Deretter innrømmer du at du bruker den norske varianten for lite til å vite om problemene du advarer mot er vanlige der, og stiller spørsmål som går direkte på nytteverdien av å bidra. Betyr det at du fremdeles fraråder akademikere å bidra til norske Wikipedia, eller har du nå inntatt et mer avventende syn på saken?

  9. Jeg advarer basert på det jeg har sett i den engelske utgaven. Det er bra at du er fornøyd med det du har opplevd på den norske, og jeg tror som du sier at det har å gjøre med antall bidragsytere. Det understreker jo også poenget mitt om det å skrive i komite. Er du så heldig å finne upløyd mark – og det er det sikkert en del av i den norske utgaven – så blir det omtrent som å skrive en artikkel i en blog. Én person kan ha mye innflytelse, kan gjøre et stort bidrag som andre flikker litt på senere uten å gjøre mye skade. Men .. “Then came the churches, then came the schools / Then came the lawyers, then came the rules”.

    Det store påtrykket av lesere og bidragsytere og medieoppmerksomhet ødela mye av det som var bra med den engelske utgaven. Hvis du sier at det ikke har skjedd med den norske ennå, så er det kanskje verdt det å bidra allikevel, nå. Men de som gjør det bør være obs på de uløste systemsvakhetene, selv om de ikke er gjeldende overalt. Det er litt som med Usenet: Når brukermengden i en gruppe passerte et visst antall skjedde det noe alvorlig galt med tonen, og det fantes ingen løsning, og nå er hele teknologien forbikjørt.

    For å oppsummere tror jeg litt av uenigheten vår dreier seg om at vi er vant med forskjellige språkutgaver av Wikipedia. Uansett lykke til med å gjøre den norske god – jeg liker ideen om Wikipedia, jeg tror bare ikke den skalerer.

  10. Kjetil_r says:

    En kommentar til Bjørn Stærks første innlegg:

    Som aktiv Wikipedia-skribent er jeg helt enig i at skrivekunst ikke kan utføres av en komité. De beste artiklene kommer når én person skriver et utkast, for at deretter andre brukere driver med språkvask og kommer med forslag til endringer. Artikler der mange skriver litt blir sjelden gode.

    Et eksempel på dette er artikkelen om Sovjetunionen (på bokmåls-Wikipedia), som var «ukens dugnad» en periode. Etter ukens dugnad så den omtrent slik ut: http://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Sovjetunionen&oldid=3904121 , der mange forskjellige brukere hadde skrevet ett eller to avsnitt hver. Jeg har tatt tak i artikkelen den siste måneden, og nå ser den slik ut: http://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Sovjetunionen&oldid=4100070 . Artikkelen er fortsatt ikke veldig god, men jeg vil hevde at den er veldig mye bedre enn for seks uker siden.

  11. Hege says:

    For den vanlige borger, nemlig meg, er Wiki et funn. Jeg er også lærer i ungdomsskolen, og både mine elever og jeg har stor nytte av Wikipedia. Visst kjenner vi til svakhetene, visst dobbeltsjekker vi når det er viktig. Likevel er Wiki en brønn av kunnskap for oss. For meg som ikke er ekspert på noe som helst, oppleves det som jåleri når fagfolk skal kritisere Wikipedia. Når legfolk skriver leksikon, skulle det bare mangle om ikke ekspertene fant feil. Synd da om de ikke vil være med å bidra med mer og korrekt kunnskap. Jeg bruker sjelden Wiki når jeg skal skaffe meg mer kunnskap om mitt fagfelt, – da går jeg andre steder. Det regner jeg med at andre gjør også. Det er når jeg er fersk på et område, når jeg er ny-nysgjerrig på noe at jeg åpner Wiki i håp om å finne en inngangsport. Elevene mine er ferske på alle kunnskapsområder. For dem er Wiki en flott vei inn i ny kunnskap.

  12. Eirik says:

    Hege: Du bekrefter det jeg har hørt fra en rekke andre i skolen, nemlig at Wikipedia er i ferd med å bli en viktig kilde i undervisningen. Veldig bra at du følger hovedregelen for bruk av alle leksika: om man skal gjøre ordentlig arbeide, skal man ikke bruke leksikonartikler som eneste kilde. Det lærte jeg tidlig i min forfatterkarriere, ved stole for mye på artikler i Store Norske og Britannica.

    Stadig flere Wikipedia-artikler er utstyrt med kildehenvisninger, ikke minst i form av pekere. For meg betyr det at jeg oftere og oftere bruker Wikipedia som utgangspunkt når jeg skal videre ut på nettet. Innen mitt fagfelt kan Wikipedia være mer treffsikkert enn Google mht til å liste gode pekere.

  13. Ulf Larsen says:

    Bjørn Stærk skriver at: «Wikipedia har to grunnleggende svakheter, som er at ekspertkunnskap ikke verdsettes, og at komitearbeidet dreper det meste av gnisten i teksten».

    At flere bidragsytere til en artikkel bidrar til en dårligere tekst er det noe i, jfr artikkelen i det tyske tidsskriftet Stern i desember 2007. Testen viste at tyskspråklig Wikipedia var bedre enn Brockhaus på alle områder, bortsett fra god tekst. Men bemerk at Wikipedia på tross av denne svakheten ble utropt til vinner av testen.

    At ekspertkunnskap ikke verdsettes på Wikipedia er derimot feil. Derimot må eksperter som bidrar der vise til kilder, men for forskere burde ikke det være noe problem.

    Ulf Larsen
    Bidragsyter Wikimedia/Wikipedia

  14. Eirik says:

    Ulf: For en som har vært papirskribent i flere tiår, er prinsippet om “jo flere kokker, desto mere søl” velkjent. Det er en åpen hemmelighet i bransjen at mange av de billige, rikt illustrerte fagbøkene for barn som bokhandlene flommer over av, i realiteten er skrevet av redaksjonskollegier. Som oversetter av slike bøker kan jeg love deg at det merkes på tekstkvaliteten. Lærebøker som ble skrevet på den tiden da man måtte gjennom ørten godkjenningsordninger og etterredigeringen var omfattende, kunne også få et slikt preg.

    Ellers er jeg hjertens enig i det du sier om verdsettelsen av ekspertkunnskap. Som astrofysiker blir jeg jo jevnlig bedt (for ikke å si mast på) av andre wikipedianere om å bidra mer på ulike måter. Mine erfaringer som fagmann er altså bare positive. Noe av Bjørn Stærks problem, og det innrømmer han også i sin siste kommentar, er at han egentlig ikke kjenner det norske wikimiljøet.

  15. […] , digitale medier, har startet en serie om forskernes forhold til Wikipedia. Eirik Newth har en frisk bloggpost om det første forskerintervjuet – med økonomen Steinar Vagstad – og fikk en lang hale av […]

  16. […] July 29, 2008 Bjørn Stærk Leave a comment Go to comments Jeg har gående en diskusjon med Eirik Newth om det er verdt det for forskere og andre eksperter å bidra på Wikipedia. Mitt ankepunkt mot […]

Legg inn kommentar

Vis folkeskikk, vær relevant. Din ytringsfrihet er ikke min publikasjonsplikt.