På den nylig avsluttede Litteraturfestivalen, som hadde framtiden som tema uten egentlig å fravike standardmønsteret for slike festivaler, diskuterte man også bokas framtid. Og ifølge Dagsavisen erklærte Jon Bing papirboka for død:

Det har blitt laget noen fungerende lesebrett, men vi venter fremdeles på bokas iPod, det verktøyet som vil overta og skyve til side papirboken på samme måte som iPod-en har skjøvet vekk kassettspilleren. Men det kommer til å skje, så snart tilbudet blir bra nok, vil publikum komme til å bruke det. Nettet er dessuten som skapt for handel med bøker, sammenlignet med musikk eller film, er tekst det aller letteste å formidle digitalt.

For noen år siden ville jeg ikke bare ha sagt meg enig, jeg ville gladelig ha tatt meg betalt for å holde et foredrag hvor jeg erklærte min enighet. Idag har jeg mer eller mindre avfunnet meg med at toget har gått fra leseplaten. I utgangspunktet er jeg skeptisk til sammenlikningen med iPod, fordi musikk ikke er bøker. Brukerdemografien favoriserer musikk når det gjelder innføring av ny teknologi, hvilket er en av årsakene til at vi har opplevd en hel rekke omveltninger på musikkområdet de siste tiårene.
Det hjelper ikke at utviklingen av E-Ink, det “elektroniske blekket” som best gjenskaper trykk på papir, har gått altfor tregt. Oppløsningen er for dårlig, oppdateringshastigheten for lav og fargene mangler fremdeles. Og så var det prisen, da. En iRex iLiad koster mer enn en rimelig bærbar PC (pr. idag hovedmediet for lesing av tekst på skjerm), og gjør fryktelig mye mindre. Neida, romaner er ikke gode å lese på bærbarskjermer for oss gamlinger, men det er slikt har man billige paperbacks til. All annen lesing går som kjent helt utmerket på den bærbare.
Om E-Ink-baserte leseplater mot formodning skulle oppleve et samtidig fall i pris og økning i kvaliteten, ville de måtte utfordre et etablert marked av billige minibærbare, som også er gode plattformer for salg av ebøker. Batterilevetiden har vært et av de sterkeste argumentene for leseplater som Kindle og Sony Reader, men XO-prosjektet har vist at man kan lage uhyre energisnåle konvensjonelle datamaskiner. XOen har også en dreibar skjerm som med et håndgrep forvandler datamaskinen til en leseplate.
Bransjeforholdene i Norge er en annen viktig årsak til at vi ikke får noe gjennomslag for leseplater i Norge. Med på det samme møtet som Jon Bing var William Nygaard, direktør i Aschehoug forlag. Nå har jeg aldri regnet Nygaard som noen dyp tenker på det digitale området, men toneangivende som han er må det han sier tas på alvor:

Et annet poeng er at digitalisering gjør flere titler tilgjengelige, men den forandrer også forutsetninger, for eksempel for å utgi gamle bøker på nytt. Vi er avhengige av å finne gode løsninger som bevarer økonomien i dette, for at den nye teknologien skal bli langvarig.

Jeg innbiller meg ikke at Nygaard taler mot bedre vitende, da han eier forlaget som i 2000 brukte Microsoft Reader-teknologi til å selge bøker til PDAer. Samtidig gjorde Cappelen et forsøk med Rocket Ebook-formatet, som i likhet med MS Reader var kryptert. Amazon Kindle bruker en variant av Mobipocket-formatet, som også danner utgangspunkt for salg av krypterte bøker til mobiltelefoner. Også Sony Reader har et kryptert bokformat, naturligvis.
Det skorter med andre ord ikke på løsninger som burde gjøre en DRM-tilhenger varm om hjertet og åpne for å “bevare økonomien i dette”, bare man satser bredt og langsiktig. Det handler om vilje. Og personlig jar jeg den gamle selgeren av stabler med fysiske produkter mistenkt for ikke å ønske seg nye programvareformater i det hele tatt, men snarere dedikerte lesemaskiner a la Digibok. Den dagen vi får leseplater som har plass til én ebok og kan selges til 350 kroner, kan William Nygaard si seg tilfreds.