Når grønnskollinger lar seg lure av grønne bøker

Jeg har lenge ment at Dagsrevyen er landets største sucker for lanseringsstunt, men forleden kveld overgikk de seg selv, gitt. Da ble det sendt en rosende reportasje om forlaget Greenbook, som springer ut av miljøet rundt Universitetet i Stavanger. Helt enkelt var det ikke å google seg fram til forlagets startside, da navnekombinasjonen av “green” og “book” av en eller annen merkelig grunn brukes ganske ofte i den engelsktalende verden. Man kan spørre seg hvorfor forlaget ikke valgte seg et norsk navn – det var kanskje for å unngå å bli forvekslet med Petter Stordalens Lille Grønne?

Hvor totalt poengløs Dagsrevyens reportasje var, blir veldig åpenbart når man endelig finner Greenbook Digitalforlagets startside. Etter å ha klikket deg forbi Flash-startsiden og skrudd av den irriterende bakgrunnslyden (selvsagt har forlaget klart å hyre inn et av de clueløse designbyråene som gjør sitt beste for å trekke oppmerksomheten bort fra innholdet), kommer du til noe som mest av alt ser ut som et opplegg for en forretningsmodell. Du får se styremedlemmene i selskapet (heyhey, kjendisfaktor), lese den obligatoriske selskapsvisjonen, oppfordringen til forfattere om å melde seg (det loves dobbelt av normal royalty) og stillingsutlysninger.

Som potensiell kunde får du ikke vite noe om hva slags produkter forlaget planlegger å produsere, utover det at de i sin helhet skal være digitale. Med andre ord: ikke et knyst om priser, hardware- og softwareplattform eller eventuelt DRM-system. Det er ikke engang tydeliggjort hva slags produsent vi snakker om – en leverandør av innhold til et gitt format, eller en utvikler av et nytt format (jamfør setningen “Greenbook er navnet på det nye læremiddelformatet”). Tydeligere enn dette blir man ikke på hva som skal tilbys:

Greenbook-formatet gir større fleksibilitet og tilfredsstiller lettere ulike behov hos brukerne enn tradisjonelle læremidler og bøker. Greenbook-filer kan inneholde kombinasjoner av virkemidler som tale, video og interaktive spill, animasjoner og illustrasjoner, i tillegg til tekst – i den grad dette fremmer læringsformålet. [...] Digitalt innhold innebærer også muligheter for søk, lagring,  gjenfinning og bruk av informasjon. Bruken av digitale læremidler  kan øke brukernes effektivitet i arbeid og studier vesentlig.

1995 ringte og ville ha igjen definisjonen sin på digitale læremidler, om man vil. Dette er helt på linje med det som har vært produsert i andre norske forlag i årevis, og jeg vil tro at mange i det digitale læremiddelmiljøet vil trekke på smilebåndet av konseptet. Liksom jeg er ganske viss på at endel forfattere og deres organisasjon vil hilse det med glede. Selvsagt fordi Greenbook lokker med dobbel prosensats for forfatterne, men først og fremst fordi dette prosjektet er antitesen til NDLA.

Share/Bookmark

12 kommentarer

  1. arneolav says:

    Slik! Det var godt (og forventa) at dette blei sagt, utan at dei av oss som er involvert både i NDLA og UiS treng å byrje å gape :-)

  2. Eirik says:

    arneolav: Jeg er vanligvis ingen tilhenger av konspirasjonsteorier, men jeg kommer ikke til å dette av stolen av overraskelse om Greenbook vil bli brukt som argument av NFF og forlagsbransjen neste gang de setter inn et støt mot NDLA: “Jamen, nå har vi jo et prosjekt som garanterer forfatterne royalty på gamlemåten, og som attpåtil er støttet av et UNIVERSITET.” ;-)

  3. arneolav says:

    Ein god konspirasjonsteori skal ein ikkje gå av vegen for :-) Uansett, eg trur det du her nemner er godt muleg, og ein naturleg konsekvens av sjølvforståinga i eit gamalt og etablert paradigme for kunnskapsorganisering. Det som er skuffande (og, må eg seie, litt overraskande) er at eit universitet, med dei mulegheitene dei har til å gripe fat i fagmiljø på tvers av universitets- og landegrenser, og med komplekset av utfordringar i samband med publisering og tilgjengeleggjering (og merittering!) av digital produksjon, vel å bruke momentumet sitt til å lage heimesider med viftande flagg og morosame lydar. Som du seier det: 1995 ringte og ba om å få igjen definisjonen sin av digitale læremiddel.

    Og, kan hende for mitt eige vedkomande, men likevel: Her sit eg på det same universitetet som relativt nytilsett stipendiat i digital tekstkultur med 25% plikt-teneste som universitetet kan velje å bruke til det dei vil, og med bakgrunn frå NDLA med alle dei (teknologiske, pedaogiske og politiske) problemstillingane vi har vore oppi, utan å bli sett på som ein interessant (eller relevant) ressurs i eit slikt prosjekt…

    Viktigare er det vel med Anne Holt.

  4. Eirik says:

    Arne Olav: Det du skildrer er deprimerende velkjent for alle som har jobbet en stund med bokbransjen. Hvis man kan velge mellom en lettvint løsning (klipp og lim-konsept, hank inn en kjendis for å få medieoppmerksomhet) og det å faktisk tenke gjennom et opplegg, er det påfallende hvor ofte man går for det førstnevnte. Jamfør den tilstundende litteraturfestivalen på Lillehammer, som har framtiden som tema, og som bærer sterkt preg av at man lager en variant av det kjente framfor å gjøre leksene sine. Det er et felt jeg har rimelig god kontroll på, og nei, det var ingen som fant på å sende meg en email og be om tips… ;-)

  5. Anonym says:

    Hehe. Godt jobbet å påstå at man er Norges første heldigitale forlag og antageligvis verdens!

  6. Magnus Enger says:

    Mon tro om vi en dag kommer dit, at det å ha hyllene fulle av meter på meter med døde trær blir sett på som like forkastelig som å kjøre en miljøversting av en SUV? Kanskje blir det miljøbevegelsen som tar knekken på p-boka, og ikke e-bokas (eventuelle) fortrinn?

  7. Eirik says:

    Mon det, Magnus. Siden jeg er litt i framtidsmodus for tiden, ville det derimot ikke overraske meg om prisene på papir – og dermed bøker – tok til å stige sterkt om noen år. Det fordi det nå forskes stadig mer på biobrensel lagt av tremasse. For å unngå å presse matprisene, kan man komme til å presse bokprisene isteden.

    Fra et etisk perspektiv er det kanskje like greit, da vi alle må spise, mens bare et bitte lite mindretall (i globalt perspektiv) bryr seg om å samle på hyllemeter med bøker, slik vi gjør. :-)

  8. Det sto en del interessant om pedaogikk der. De har mulighet til å bli det første forlaget som gir ut vitenskapelig tilrettelagt pedagogisk materiale (forestill deg digitale tyskbøker som det går an å lære seg tysk av, for eksempel), men jeg holder ikke pusten. Dog, kunnskapen er der.

  9. Eirik says:

    Roffe, den dagen de får til det, har forlaget virkelig gjort seg fortjent til besøk fra Dvaskrevyen. :-)

  10. [...] 1995 likzom. Det mener i alle fall den übertrendy danseløven Eirik Newth. Bare klikk og kikk her. En av universitets stipendiater sier seg helt enig i kommentarfeltet, så da er det vel sikkert [...]

  11. Kongharald says:

    Ikke 1995, men veldig 1999! Dette digitalbokforlaget gav minner tilbake fra dot.com-tida. Her er alt som i 1999: Forretningside, stillingsutlysninger og investorkapital på førstesiden. Fluffy visjonssvada i steden for å samle brukere og forbedre nettstedet inkrementelt. Reklamekampanje før nettstedet har innhold. Til og med den ikoniske flashintroen som jeg trodde var død og begrava (RIP) var på plass.

    La spesielt merke til setningen: “Med unntak av læremidler som er sponset av en bestemt oppdragsgiver, vil forlaget ikke distribuere gratismateriale”. Dette er det endelige bevis på at inititivtakerne har bodd i en hule siden dot.com-tiden, og ikke kjenner til hva som har gjort kunnskaps/e-læringsnettsteder som MIT OpenCourceWare, Connextions, Wikipedia, ChinesePod til suksesshistorier og alle (dårlige) bak-passordmur nettsteder utenfor søkemotorøkosystemet til fiaskoer.

    Her lukter det brente investormidler :-)

  12. Pål says:

    Dette prosjektet derimot ser bra ut:

    “This open access, peer-reviewed, online press is a joint project supported by University of Illinois at Urbana-Champaign, Miami University, and The Ohio State University and affiliated with the Institute for the Future of the Book.”
    https://ccdigitalpress.org/projects

Legg inn kommentar

Vis folkeskikk, vær relevant. Din ytringsfrihet er ikke min publikasjonsplikt.