Technology Review skriver om Google Knol, prosjektet som er blitt beskrevet som en utfordrer til Wikipedia. Knol er ulikt Wikipedia (og de fleste leksika, faktisk) i det at forfatteren skal synliggjøres, med bilder og kort informasjon ved siden av artiklene. Hver artikkel skal bare ha én forfatter, og vedkommende kan velge å ha annonser på en artikkel for å få sin andel av reklameinntektene fra Google.
For meg er det disse to elementene som er mest positive ved Knol. Publisering under fullt navn gjør det mulig for en forfatter å bygge seg opp en god Googlerank og en portefølje på nettet, mens brukeren får sjansen til å finne ut om forfatteren vet hva hun snakker om. Sammen med muligheten for annonseinntekter og bevaring av alle rettigheter, kan modellen komme til å lokke nye skribenter til å prøve seg på nettet.
Skal man tro web 2.0-hateren Andrew Keen, er Knol intet mindre enn et gjennombrudd for en tradisjonell modell på nettet. Men så enkelt er det ikke. På sikt skal det bli fritt fram for enhver å skrive artikler, hvilket innebærer at man kan få flere artikler om samme emne, sannsynligvis av varierende faglig kvalitet. Det er meningen at brukerne skal kunne rangere og kommentere artikler, noe som i sin tur betyr at særinteresser kan påvirke rangeringen av omstridte emner. Man slipper med andre ord ikke unna hordene av amatør-barbarer.
I en bloggposting om Knol skriver Udi Manber fra Google at kvalitetsproblemet kan løses med rangering i søk: “We are quite experienced with ranking web pages, and we feel confident that we will be up to the challenge.” Jeg tviler forsåvidt ikke på at Google vil være istand til å rangere faglig solide artikler høyt – og under alle omstendigheter høyere enn motstykket fra Wikipedia.
Men Googlerank er ingen erstatning for redaksjonelt arbeide, som Google heller ikke kommer til å tilby. Den faglige og språklige kvaliteten i en Knol-artikkel er i sin helhet overlatt til forfatteren, og det er et større avvik fra konvensjonell kunnskapsproduksjon enn Wikipedia-modellen. I sin nåværende form framstår Knol mer enn noe annet som en spesialisert bloggplattform, og bare tiden (og inntektene) vil vise om det er interessant nok til å bli en verdig (og høyst nødvendig) utfordrer til Wikipedia og Britannica.