Technology Review skriver om Google Knol, prosjektet som er blitt beskrevet som en utfordrer til Wikipedia. Knol er ulikt Wikipedia (og de fleste leksika, faktisk) i det at forfatteren skal synliggjøres, med bilder og kort informasjon ved siden av artiklene. Hver artikkel skal bare ha én forfatter, og vedkommende kan velge å ha annonser på en artikkel for å få sin andel av reklameinntektene fra Google.
For meg er det disse to elementene som er mest positive ved Knol. Publisering under fullt navn gjør det mulig for en forfatter å bygge seg opp en god Googlerank og en portefølje på nettet, mens brukeren får sjansen til å finne ut om forfatteren vet hva hun snakker om. Sammen med muligheten for annonseinntekter og bevaring av alle rettigheter, kan modellen komme til å lokke nye skribenter til å prøve seg på nettet.
Skal man tro web 2.0-hateren Andrew Keen, er Knol intet mindre enn et gjennombrudd for en tradisjonell modell på nettet. Men så enkelt er det ikke. På sikt skal det bli fritt fram for enhver å skrive artikler, hvilket innebærer at man kan få flere artikler om samme emne, sannsynligvis av varierende faglig kvalitet. Det er meningen at brukerne skal kunne rangere og kommentere artikler, noe som i sin tur betyr at særinteresser kan påvirke rangeringen av omstridte emner. Man slipper med andre ord ikke unna hordene av amatør-barbarer.
I en bloggposting om Knol skriver Udi Manber fra Google at kvalitetsproblemet kan løses med rangering i søk: “We are quite experienced with ranking web pages, and we feel confident that we will be up to the challenge.” Jeg tviler forsåvidt ikke på at Google vil være istand til å rangere faglig solide artikler høyt – og under alle omstendigheter høyere enn motstykket fra Wikipedia.
Men Googlerank er ingen erstatning for redaksjonelt arbeide, som Google heller ikke kommer til å tilby. Den faglige og språklige kvaliteten i en Knol-artikkel er i sin helhet overlatt til forfatteren, og det er et større avvik fra konvensjonell kunnskapsproduksjon enn Wikipedia-modellen. I sin nåværende form framstår Knol mer enn noe annet som en spesialisert bloggplattform, og bare tiden (og inntektene) vil vise om det er interessant nok til å bli en verdig (og høyst nødvendig) utfordrer til Wikipedia og Britannica.
15/01/2008 at 13:00
Magefølelsen min er i utgangspunktet god når det gjelder dette. Forskjellen på dette og en spesialisert bloggeplattform slik jeg ser det, er at dette jo er ment å være et slags leksikon, og dermed slipper man unna alle kattebloggene (som er veldig flotte til sitt bruk, altså – men ikke når for eksempel skoleelever skal finne _fakta_ om katter :-).
En slik etter hvert stor samling av artikler som forhåpentligvis får et tilgjengelig og lesevennlig brukergrensesnitt vil utfylle Wikipedia på mange områder, og idéen med en synlig forfatter tror jeg har mye for seg nettopp i en slik sammenheng.
Mye av utfordringen med å bruke slike kunnskapsdatabaser i læresammenheng, er jo tilliten til dem. Og jeg merker godt at mange i skoleverket sliter med Wikipedia, for man vet jo ikke _hvem_ som har skrevet det. Det går ikke an å argumentere med at det ikke er vesentlig hvis en lærer først har gått i vranglås. Knol vil kunne gi slike brukere større tillit til web-baserte oppslagsverk generelt, og dermed vil ettervert denne tilliten kunne smitte over til Wikipedia og alle de andre gode ressursene som ligger der.
I tillegg er det veldig greit med en slik kanal hvor ukjente men dyktige mennesker kan få bygge opp sitt omdømme gjennom faglig gode artikler, uten markedsføringsmillioner eller grader fra de mest berømte skolene på forhånd. For mange av de beste der ute har vi ennå ikke hørt mye om …
15/01/2008 at 14:25
Ideellt sett er dette en god idé, og hvis alle knoler blir som denne eksempelknolen, er alt vel og vakkert. Men et leksikon er jo ikke så mye en teknologisk plattform som et miljø, og det snakkes det lite om her. I praksis kan Google fort bli beskyldt for ansvarsfraskrivelse, om vi får tusenvis av knoler av svært varierende kvalitet og språklig standard, uten noen form for redaksjonell kontroll.
I det perspektivet jeg egentlig ikke se hvor stor forbedringen blir for læreren som kan komme til å måtte velge mellom femten knoler om Israel/Palestinakonflikten, uten å ha annet enn forfatternavn og brukerranking å gå etter… Foreløpig har vi ikke sett noe, imidlertid. Og jeg begynner så smått å lure på om Google ikke er i ferd med å spre seg litt tynt utover. Det er snart ingen grenser for hva firmaet skal sysle med (mobiltelefoni, anyone?)
15/01/2008 at 17:21
Én ting skal Keen ha, han er i hvert fall konsekvent! Og her har han et poeng også, synes jeg: Knol er et forsøk på en Wikipedia-killer. Symbiosen mellom Google-søk og Wikipedia er blitt for tett til at det er komfortabelt i the Googleplex. Så ja, Google sprer seg nå utover alt, fordi de har ressurser til det. De skyter med hagle, og noen hagl vil treffe (hvis man teller opp alle de ulike prosjektene deres, tror jeg man vil finne en ganske høy andel som aldri har gitt noe ekstra omsetning). Det er ikke vanskelig å se at det er en Google-backlash i emning i mediene, som bare vil bli kraftigere når/hvis mer og mer av annonsemarkedet går til Mountain View. Jo tydeligere det blir at Google er et medieselskap og ikke et rent søkeselskap, jo vanskeligere blir det å godta premisset om at de gir mediene en god deal ved å sende trafikk tilbake til dem.
16/01/2008 at 00:13
Det ante meg at du ville lage en post om Knol 😉
Jeg er litt usikker på om Knol vil resultere i bedre kvalitet enn Wikipedia. Enkelte artikler i Wikipedia er veldig godt referert og gir anledning til kryss sjekking.
Hvorfor ikke synliggjøre forfatterne av Wikipedia istedenfor? Ville ikke det vært enklere?
16/01/2008 at 07:26
Bente: Takk for Keeene-tipset. 🙂 Jeg skulle egentlig ønske at alle bidragsytere til Wikipedia skrev under fullt navn, men innser at med et fritt og åpent system av dette slaget kan man ikke tvinge folk. Man har også problemet med å verifisere at navnet stemmer – ingenting er enklere enn å registrere seg under et ekte navn som ikke er ens eget, f.eks. I Knols tilfelle blir dette enklere, da den som vil ha sin andel av reklamekaka antagelig må oppgi et kontonummer.
17/01/2008 at 00:50
Hvorfor har Wikipedia lykkes? Fordi en kan skrive en artikkel og lage en tom lenke. Dette oppfordrer implisitt andre til å fylle “requested articles” med innhold.
Det som først slo meg, var at knol var stilig fordi forfatterens navn og bilde vises, og kvaliteten visselig skulle være høy. Det som nå slår meg er: Hvor stort blir kunnskapsrommet i knol-verdenen? Rommet til Wikipedia er enormt, og vokser stadig, noe jeg tror mye skyldes nettopp dette med at folk oppfordres til å skrive (implisitt). Jeg har for så vidt lyst til å skrive en knol selv, men så slår det meg: Hva skal jeg skrive om? Ting jeg er god på. Hva er det? Med Wikipedia ser jeg en etterspurt artikkel, og vet så at “joda, dette kan jeg noe om”. Evt. ser jeg noe andre har skrevet og har bidrag som kan gi merverdi. Med knol starter en mer med en tabula rasa. Jeg tror derfor det vil ta veldig lang tid før knol blir en seriøs Wikipedia-konkurrent.
Dersom noen har en knol-invitasjon på lur, så mottar jeg derimot gjerne en, for jeg vet om én artikkel som jeg vil skrive om! Det er for øvrig hemmelig, fordi hvis jeg sier det, kan noen andre finne ut at de skal skrive om det samme, og komme først til mølla… Her er jeg for øvrig inne på et annet poeng, tror jeg! 🙂
17/01/2008 at 16:50
Svend A., det er jo ikke noe problem om noen andre skriver om “ditt” valgte emne først, siden du bare har å skrive en bedre artikkel! 😉 Da kommer du jo uansett fort til å ende høyere (høyest?) opp på Google-rankingen, eller hur?
Eirik: selv synes jeg Wikipedia burde gjort som Amazon gjør ifm brukeranmeldelser av bøker: latt brukerne skrive under med sitt eget, verifiserte navn (som kjent har Bezos & Co såklart et eget varemerke for det: Real Name™*).
(* Amazon bruker kredittkort-info til å verifisere anmeldernes navn; det forutsetter jo nødvendigvis at man i det hele tatt har et kredittkort, og at kortet er registrert på riktig person. Så sikkert og så usikkert, men bedre enn ingenting, vel?)