Aftenposten melder melder at siste utgave av den internasjonale leseferdighetsstudien PIRLS (studien finnes her, i PDF-format) er dårlig nytt for Norge: siden 2001 er ikke leseferdighetene eller holdningene til lesing endret blant norske fjerdeklassinger, vi ligger fremdeles langt etter naboland som Danmark og Sverige og bare såvidt foran Romania og Georgia. Nå er det forlengst konstatert at det ikke finnes noen “Harry Potter-effekt” blant unge lesere, men resultatet bør likevel være til ettertanke og ikke så rent liten fortvilelse for de mange som jobber med barn og litteratur i Norge.
Her i landet stoler vi jo ikke på at underholdende mursteiner alene skal skape interesse for lesing. Vi har et vidtfavnende apparat for lesestimulering, fra statsfinansierte tiltak som Foreningen Les, den Kulturelle skolesekken og Norsk forfattersentrum, til tusenvis av entusiastiske lærere, bibliotekarer og assorterte kulturarbeidere på lokalt plan. Det offentlige har siden forrige PIRLS-undersøkelse i 2001 brukt flere hundre millioner kroner på å lokke unger til å lese med lesekonkurranser, gratisbøker og forfatterbesøk, og forlagene og forfatterne har stilt opp ved å produsere spennende og morsomme bøker til en rimelig penge. Paradigmet om at det viktigste ikke er hva man leser, men at man leser, er blitt dominerende.
Og det målbare resultatet av alt dette arbeidet? Ingenting, tydeligvis. I noen statsstøttede bransjer ville dette bli sett på som et legitimitetsproblem (de store bevilningene til litteraturen motiveres blant annet med behovet for lesetrening), og ført til en gjennomtenkning av strategien. Så kommer ikke til å skje i dette tilfellet. Bokbransjen er altfor opptatt av å klappe seg selv på ryggen, jamfør dette intervjuet med Gyldendal-direktør Geir Mork. Eller denne uttalelsen fra Dana Gioia fra USAs National Endowments for the Arts, som respons på nok en studie (“To Read or Not to Read”, PDF) som viser kraftig nedgang i lesingen blant unge amerikanere:

De som leser litteratur, trener mer, de besøker flere kunstgallerier, de holder seg i større grad oppdatert om hva som skjer, og det er større sannsynlighet for at de stemmer ved presidentvalg. […] Det burde avlive myten om at lesing er en passiv aktivitet. Folk som ikke leser, som i stedet ser på TV, surfer på Internett eller spiller videospill, ser ut til å være veldig mye mer passive.

I tillegg er vi boklesere mye snillere mot hundevalper, og vi hjelper gamle damer over gata. Kan du fatte og begripe hvorfor det store flertallet ikke ønsker å være som oss?