I den livlige debatten om prisen på ebøker under forrige posting er det et argument som tidvis dukker opp fra forlagssiden, og det er at eboka kan komme til å ta markedsandeler fra papirboka snarere enn å få hele bokmarkedet til å vokse. Selv om leseplateeiere kjøper flere bøker enn lesere flest (Amazon hevder at Kindle-kunder kjøper tre-fire ganger flere bøker enn papirkunder), finnes det også langsiktige tall for det samlede nettmarkedet som gir grunn til ettertanke.
Essayet “Digitization and Value Creation” ble opprinnelig publisert i IEEE Spectrum (Tech Review har en god analyse av teksten) og drøfter det interessante faktum – visualisert med NASDAQ-indeksens utvikling fra 1994 til 2008 over – at vi tross en eksplosiv økning i nettbruken etter 2000 ikke har sett noe tilsvarende økonomisk løft fra IT-sektoren lik dotcomboblen. Artikkelforfatteren mener at den enkleste forklaringen på dette er at vi på slutten av 1990-tallet hadde en bølge av genuint verdiskapende innovasjon (tenk netthandel som konsept, eksemplifisert ved Amazon), som etter dotcomkrakket ble erstattet av innovasjon med et fokus på å “kannibalisere” fysiske tilbud:
In many respects, however, the second wave has been more about cannibalization, especially of media. To be sure, many households spend time online doing the same things they did with dial-up, only they do more of it now than they used to. Broadband made many applications easier, faster, and more functional. Meanwhile, electronic commerce’s cannibalization has expanded to include different targets, such as music, news, and video markets.
Vi har sett noe tilsvarende skje på annonse- og avismarkedet i Norge, spørsmålet er om det også vil skje med bøker og hva konsekvensene i så fall vil bli. For øyeblikket vet vi ikke nok til å kunne spå om ebokkundenes fremtidige kjøpevaner – Amazon slipper ikke presise salgstall, og situasjonen på det amerikanske bokmarkedet (som er det vi har å arbeide med her) er for uklar til at det er mulig å trekke sikre konklusjoner. Jamfør disse tallene for juni 2010 fra den amerikanske forleggerforeningen:
Publishers’ book sales tracked by the Association of American Publishers (AAP) for the month of June increased by 10.6 percent on the prior year to $1.1 billion and were up by 11.4 percent for the year-to-date. The Adult Hardcover category was down 13.9 percent in June with sales of $113.8 million, although sales for the year-to-date are up by 13.1 percent. Adult Paperback sales increased 0.9 percent for the month ($133.7 million) but increased by 12.1 percent for the year so far. Adult Mass Market sales decreased 35.4 percent for June with sales totaling $60.8 million; sales were down by 14.9 percent year-to-date.
E-book sales continue to grow, with a 118.9 percent increase over June 2009 ($29.8 million); year-to-date E-book sales are up 204.2 percent. Downloaded Audio Books also saw an increase of 32.8 percent over last year, with sales of $6.0 million this June; the category was also up 34.3 percent year-to-date. Physical Audio Book sales decreased 36.9 percent in June with sales totaling $12.1 million; sales for the year-to-date are down 3.6 percent.
Litt opp og litt ned, med ebøker som den raskest voksende kategorien, altså. Om vi får et stort eboksegment i det norske bokmarkedet tror jeg kannibaliseringseffekten blir en utfordring for forlagene, slik den er det for en platebransje i transisjon fra CD-salg til iTunes og Spotify. Vi utgir, kjøper og leser mye bøker i Norge sammenlignet med USA, så sjansen for at ebøker skal vinne nye lesere er liten. Pris er et avgjørende virkemiddel om man vil ha raskt vekst og kunder som er villige til å impulskjøpe a la Amazon, men det igjen betyr at veksten ikke nødvendigvis gir flere kroner i kassa. Høyst sannsynlig færre.
Det kan bety at vi står foran en fase med schumpetersk kreativ destruksjon i bokbransjen, der resultatet kan bli at vi om ti år har helt nye aktører inne i markedet. Men alt dette er løse spekulasjoner fra min side – og alle andres. Hvordan den jevne norske bokkjøper faktisk vil reagere, vet vi bare når produktene har vært på markedet en stund. Vi vet at markedskunnskapen sannsynligvis vil bli dyrkjøpt (i startfasen av et nytt marked vil det gjøres mange feil), men den er helt avgjørende for at vi skal komme videre.
I så måte kan oppfordringen fra stortingsrepresentant Lars Egeland være kjekk å ha med seg: “Se å kom igang med ebøker“. Just do it, lissom.
Oppdatering: Takket være tips fra Magnus Rudolfsen fant jeg denne saken i The Bookseller om at man begynner å se tegn til kannibalisering av pbokmarkedet i to spesifikke genre, science fiction/fantasy og romantikk.
Oppdatering 2: Interessant sak i TeleRead-bloggen (et must for alle som er interessert i dette feltet) om hvordan kannibalisering kan fremskynde overgangen til ebøker for det store flertallet at titler som trykkes i små opplag.
21/09/2010 at 10:28
Dette er veldig interessante tanker. Det virker som mange tar det for gitt at e-bøker vil vokse totalmarkedet for bøker, dette med bakgrunn i at de synes de selv har lav terskel for å kjøpe bøker på Kindle, noe jeg også har opplevd med meg selv.
Men det er ikke gitt at det blir sånn, og i og med at nordmenn leser såpass mye, er det grenser for hvor mye mer enn det man leser man ønsker å kjøpe, kanskje spesielt fordi man vet disse bøkene alltid er tilgjengelige når man trenger dem. Du trenger ikke hamstre bøker lenger (slik jeg kan finne på å gjøre i bokhandel) for de er alltid for hånden.
Men gud vet, det kan hende at markedet har noe priselastikk, jeg er bare usikker på hvor mange som ikke leser bøker fordi de mener det er en for dyr hobby.
21/09/2010 at 11:02
At eboksalget vil spise opp hele eller deler av pboksalget og dermed bli et problem for tradisjonelt boksalg er vel helt opplagt. En person som velger å kjøpe ei bok som ebok kjøper ikke den samme boka som pbok med mindre han/hun/hin (ja, det finnes visstnok et tredje kjønn) har VELDIG lyst til å kaste penger ut av vinduet.
21/09/2010 at 11:22
Rart spørsmål. Selvsagt vil salg av papirbøker gå ned. Slik som salg av VHS-filmer, LP-plater, CD-plater og DVD-er vil gå ned etterhvert som de blir erstattet av noe bedre.
At man diskuterer et slikt spørsmål tyder ikke godt for den norske bokbransjen.
“Problemet” i Norge er vel heller at bøker har store subsidier fra staten. Derfor vil man ikke endre forretningsmodellen. Da risikerer man jo at staten endrer subsidieordningen, og man må kanskje dele pengene med nye aktører.
Bøker er store og tunge å ta med seg, tar mye plass til oppbevaring hjemme hos folk, spesielt hos urbane storlesere med liten plass, blir slitte, lar seg ikke linke til og sitere fra på nettet etc etc. Og det er bare den fysiske formen. Så kommer alt innholdet som kan blir mye bedre i en e-bok (video, bilder, oppdateringer, nye versjoner, oversettinger …).
Vi er en flerspråklig husholdning. Med e-bok kan vi lese den samme boka på flere språk uten å fylle den allerede overfylte bokhylla med flere versjoner av de samme bøkene. Nå har vi en stor aversjon mot å kjøpe den samme boka mer enn en gang. Så da blir det kun engelsk som er det språket alle er komfortabel med.
21/09/2010 at 13:41
@Morten: På sikt vil det nok være riktig. Men i de viktige første årene av markedet, da forlagenes utgifter til investeringer er størst, er det interessant å vite hvor fort effekten slår inn. Så langt er ikke tallene fra USA entydige, som du ser av forleggerstatistikken over. Det er økning i flere papirkategorier, om enn mindre enn for ebøker.
21/09/2010 at 18:37
Jeg synes det er ganske opplagt at publiseringsstruktur og kjøpsmønstre for trykt tekst kommer til å endre seg. Spørsmålet er hvor raskt det skjer og innenfor hvilke delmarkeder. Det er et problem med debatten per i dag at de som deltar i den tilhører et lite sjikt av den lesende befolkning, og som også, slik jeg leser innleggene her og andre steder, har dårlige kunnskaper om bokmarkedet i Norge.
Ser vi på totalmarkedet for bøker, kan det deles opp i svært mange målgruppesegmenter med forskjellig behov, forskjellig kjøpsmønstre og alder. Hvis vi tar boksjangeren ”Samtidslitteratur”, så er dette ikke et veldig stort segment, men det er mange storlesere i målgruppen, hovedtyngden er i alderen 45 +. ”Krimlitteratur” er en stor kategori og har en bedre aldersspredning, men også der er det mange lesere i godt voksen alder. Når det gjelder en storselgende dokumentarsjanger som ”Biografier”, er nedslaget på godt over 50. Jeg kunne fortsatt med flere bokgrupper, men lar det være med disse. Poenget mitt er at jeg tror det vil ta tid før godt innarbeidede lesevaner endres for slike storforbrukere av bøker.
Hovedomsetningen av bøker i Norge skjer sent om høsten. Gavebokmarkedet er enormt før jul. Det er ikke umiddelbart klart for meg hvordan e-bøker skal kunne erstatte kjøpsmønsteret her. Likeledes for det svært store markedet for serie- og underholdningslitteratur som selges gjennom dagligvare og kiosker, og hvor kjøperne ofte bor utenfor urbane strøk.
Det er heller ikke særlig konstruktivt å sammenlikne bøker med musikk. Det har alltid vært unge mennesker som har vært storkonsumenter her, og unge mennesker har en mye lavere terskel for å ta i bruk teknologi. Så vidt jeg husker tok det noen år før vi så mange 50-åringer sitte med ørepropper på trikken.
Misforstå meg ikke, dette er ikke et forsvar for norske forlags tilnærming til ebok-problematikken. Jeg synes det er fint at utålmodige aktører som Eirik Newth roper et høylytt varsko til en konservativ bransje, men når det allerede nå snakkes om ”kannabalisering”, er det altfor prematurt etter min mening. Den tregheten som ligger i det norske bokmarkedet som helhet, gir forhåpentligvis norske forlag tid til å finne en publiseringsform, en pris og en markedsstrategi som kan gi et godt tilbud til et stort ebokmarked i Norge.
For ordens skyld: alle opplysninger om demografi og kjøpsmønster er hentet fra de siste års markedsundersøkelser om bøker.
21/09/2010 at 19:39
@Ingunn: Du tar feil. Jeg kjøpte mitt første lesebrett i 1999 og er tålmodig. Svært tålmodig. Ventetiden underlettes selvsagt sterkt av at jeg har så god tilgang til fascinerende, velskrevne og rimelige bøker innen omtrent alle genrene du lister opp over – på engelsk.
At du mener det er for tidlig å snakke om “kannibalisering” hindrer ikke herrene Fougner, Nissen og Buset i å være opptatt av det, som du blant annet ser av debatten under forrige posting. Jeg tror altså de gjør rett i det. Det vil utvilsomt gå mange år før spørsmålet blir viktig i bokbransjen, men avisenes satsing på salg via bl.a. iPad vil aktualisere diskusjonen for tekstfeltet lenge før den tid.
Til poenget om kunnskapsløse lesere: Ja, det er mange som ikke forstår den norske bokbransjen, liksom det er mange i bokbransjen som ikke forstår ebokleserne. Hensikten med å kjøre debatter som dette er å forsøke å gjøre noe med den saken, og gi aktører fra en bransje som kan være forbløffende lite kommunikativ en mulighet til å være nettopp det. Igjen fortjener de ovennevnte Gyldendal-ansatte honnør for å tatt seg bryderiet.
Til slutt til det du skriver om julesalg: det går utmerket godt an å gi ebøker som gaver – jeg ga ebøker i gave (via gavekort) senest idag og kommer til å gi nok en e-gave på lørdag. Mottakerne har ingen problemer med å verdsette dem like høyt som en hard pakke. Og første gang eboksalget passerte pboksalget på Amazon, ja det var faktisk første juledag ifjor.
Ikke vet jeg om slike som meg og min omgangskrets fanges opp av markedsundersøkelsene du henviser til, men jeg kan love deg at vi finnes. Bare spør Jeff Bezos.
21/09/2010 at 20:35
@Eirik: Nei, jeg tror ikke jeg tar feil. Jeg har også hatt lesebrett i mange år, og leser blant annet de 300-400 manus jeg må lese hver år på det, og kan ikke tenke meg å gå over til papirbunker igjen. Men verken du eller jeg er gjennomsnittlige norske boklesere, dermed blir det umulig å sette seg selv som eksempel på hvordan ting utvikler seg. Det norske bokmarkedet er stort og sammensatt, og det er de store talls lov som gjelder her. Å endre kjøpsvaner hos folk tar tid, og når de som kjøper mest bøker også er godt voksne, er det ikke sannsynlig at de veldig raskt vil gå over til eboklesning i stor målestokk. Å sammenlikne med det amerikanske markedet er foreløpig ganske uhensiktsmessig. Jeg skal gå inn i tallene fra den siste bokundersøkelsen og se hva folk svarer på e-boklesning, og meddeler det asap.
21/09/2010 at 20:53
@Ingunn: Jeg ikke generalisert fra mitt enkelteksempel, bare påpekt at slike som meg finnes. Jeg har heller aldri hevdet at bokmarkedet ikke er komplekst. Hvis du tok deg tid til å lese det jeg faktisk skriver, ville du se at jeg hevder det motsatte. Liksom du ville se at jeg ikke tror vesentlig omsetning at ebøker er nært forestående i Norge (hint: “mange år”), eller antar at det amerikanske bokmarkedet er lik det norske.
Grunnlaget for en meningsfylt debatt er at man bryr seg om å lese hva andre skriver. Gjør man det, er det kanskje ikke fullt så lett å avfeie undertegnede og andre deltakere her som kunnskapsløse, slik du gjør over.
21/09/2010 at 21:21
@Ingunn: Du skrev: “Å endre kjøpsvaner hos folk tar tid, og når de som kjøper mest bøker også er godt voksne, er det ikke sannsynlig at de veldig raskt vil gå over til eboklesning i stor målestokk.”
Ja, men tiden står heldigvis eller dessverre ikke stille. Om f.eks. fem eller ti år har mange av dagens “godt voksne” falt i fra mens mange av dagens noe yngre voksne, som er åpne for å lese ebok, vil være blant de “godt voksne”…
21/09/2010 at 22:14
@eirik: Jeg har lest det du skriver, men det er andre som skriver på denne bloggen også. Og det jeg sier er at mye bærer preg av dårlig kunnskap om det norske bokmarkedet – ikke kunnskapsløshet som sådan.
Men her er tallene om holdninger til ebok-lesning i Norge fra januar 2010:
(Utvalg 1000 over 15 år, utgjør befolkning på 3900 mill): 13 % svarer at de i stor grad kunne tenke seg å lese bøker på skjerm eller brett, kvinneandelen lav (8), i noen grad 14, ikke så aktuelt 73. 13 % av befolkningen er egentlig ikke så lite, hovednedslaget ligger i aldersgruppen 24-39 (23%), mens for gruppene over (de som i dag kjøper mest bøker) ligger lavere (12 % og 8 % over 60). Det er flest av folk i Oslo og med inntekt over 500′ som i stor grad vil lese e-bøker. Statistikken er ikke brutt ned på sjanger.
21/09/2010 at 22:30
@Åsmund: Ja, nettopp! Som du ser av ebok-statistikken i mitt forrige innlegg, er kommende storlesere de som sier at de i stor grad vil lese ebøker. Jeg er ikke papirbokfundamentalist, jeg leser alle bøker på brett, jobber i forlag og er svært opptatt at bransjen skal utvikle et godt tilbud på denne publiseringsformen. Men vi trenger kapital, tid, rettighetsavklaringer og en bedre forståelse av markedet for å gjøre dette bra. Mitt poeng med å delta i debatten, jeg gjentar til det kjedsommelige, at det totale norske bokmarkedets treghet gir oss en bedre tidshorisont enn noen av ebokdebattantene her og andre steder synes å mene. Den lille frontgruppen av ebok-lesere (meg selv inkludert) må kjøpe fryktelig mange ebøker før linjene krysses. Heldigvis for forlagsbransjen.
21/09/2010 at 23:52
@Ingunn: Jeg forbløffes av at en representant for et norsk forlag klarer å redusere bransjens utfordringer til et spørsmål om tregheten i endring av lesevaner, når utgangspunktet for diskusjonen er en sak som kan være avgjort allerede neste vår, nemlig ebokmomsen.
I disse dager arbeides det hardt med å utvikle gode tekniske løsninger (jfr Bokbasen), det skal etterhvert forhandles fram en kontrakt for annet enn backlist-ebøker, man må integrere ebøker i det eksisterende bokstøttesystemet og komme videre med bibliotekløsninger (enkelte bibliotek er kommet et godt stykke).
Senest idag deltok jeg i et møte om bokhyllla.no, en eboksatsing som begynner å få en viss virkning i bokmarkedet og som skal evalueres i løpet av et par år. Forlagene vil være ute av stand til å gjøre noe av dette på en skikkelig måte hvis de ikke skaffer seg en mening om hvordan fremtidens ebokmarked bør se ut, og en strategi for å komme dit.
Gudsjelov ser det ut til at stadig flere innser at forarbeidet til et system som kanskje ikke er på lufta før om et tiår, må begynne nå.
22/09/2010 at 00:40
@Eirik: Og jeg forbløffes av din argumentasjonsteknikk. Jeg har da aldri sagt at mitt forlag ikke har begynt et forarbeid. Det har vi selvfølgelig, som alle andre forlag forhåpentlig. Og jeg kjenner selvfølgelig godt til både Bokdatabasen og Bokhylla.no. Og momsspørsmålet har vi to da vitterlig hatt en diskusjon om på Twitter. Det jeg vet mest om er hvordan det norske bokmarkedet ser ut i dag, det har vært mitt utgangspunkt her. Årsaken til at jeg beveget meg inn på denne bloggdiskusjonen, var at Fredrik Nissen i sitt innlegg i den forrige diskusjonen du satte igang, førte halve sin argumentasjon på faktafeil, nemlig at mesteparten av det norske bokkjøpet var på impuls, hvilket er feil. Jeg registerte at han i sitt svar kommerte alle kommentarene han fikk utenom mitt. Hvorfor? Og da du startet en ny diskusjon om eboka ville spise opp pboka, tenkte jeg at det kunne være litt nyttig med litt statistiske opplysninger om hvordan markedet ser ut gjennom signifikante (i den grad vi kan si det) funn i undersøkelser. For meg, etter 30 år i norsk bokbransje, er det helt klart det er hvordan man leser og forholder seg til markedsbevegelser som avgjør hva man gjør, og til sist hvor vellykket dette er. Men jeg registrerer at denne debatten nå har avsporet fra det som var ditt utgangspunkt, så jeg gir meg nå.
22/09/2010 at 01:27
Kjøpevaner kan endre seg raskere i fremtiden enn de har gjordt hittil. Det som har blitt sett på som en rivende teknologis utviling vil om noen år fortone seg som sneglefart. Det er i alle fall mange som hevder at innovasjonstakten går mye raskere i dag enn for noen få år siden. Playstation i 3D, laptop med 3D, multitouch og e-ink-lignende teknologi på LCD tablets er allerede en realitet i dag. Hvis e-ink-funksjonalitet allerede finnes på den tableten eller smarttelefonen man uansett har kjøpt seg, så kan det åpne opp for massemarkedet, dvs. alle dem som ikke ellers ville kjøpt seg en dedikert leseplate men som likevel kunne tenke seg noen hobbybøker, kokebøker eller må kjøpe pensum til skole og studier. Hvis de nye oppfinnelsene som pågår nå får trykte bøker til å fortone seg som LP-plater i forhold til MP3, så vil både jungeltelegrafen og markedsføringskreftene sørge for at alle vil få vite det og prøve ut teknologien temmelig raskt. Faller den i smak så vil nok haugen under juletreet bestå av helt andre ting enn CD-plater og bøker på julekvelden.
Det er også påfallende hvor mye galt de “gamle” bransjene tenker og handler helt ulogisk i forhold til de “nye” medier. Bare se på Murdoch sin “betalingsvegg” og så mange i de “gamle” bransjene som satte sin lit til dette, eller Datalagringsdirektivet og ACTA? De håper og tror at bare man får lobbet litt ekstra med politikere her og der så skal den gamle “orden” gjenoppstå og forretningsmodeller fra forrige århundre skal få nytt liv i en digital tid.
Vanity Fair journalisten Michael Wolff tilbrakte 9 måneder sammen med Murdoch da han skrev biografien om han. Han uttalte dette i 2009:
“Murdoch can almost single-handedly take apart and re-assemble a complex printing press, but his digital-technology acumen and interest is practically zero. Murdoch’s abiding love of newspapers has turned into a personal antipathy to the Internet: for him it’s a place for porn, thievery, and hackers.”
http://www.vanityfair.com/business/features/2009/11/michael-wolff-200911
For noen dager siden så kommenterte han Murdochs “pay wall” med følgende ord: “”Knowing News Corp and News International as well as I do, I’m sure that the investment they have made in technology has been minimal. There just is not a culture, a business discipline or philosophical interest in truly embracing technology.”
http://www.independent.co.uk/news/media/online/has-rupert-murdochs-paywall-gamble-paid-off-2067907.html
Hvis man tror at man har god tid til omstilling og slutter at man kan vente “noen år til” før man satser på e-bøker undervurderer man den tiden det tar å bygge opp den kompetansen som trengs. Utfordringen nok mer å foreta en storstilt omstilling enn å bare bytte ut noen tannhjuler her og der i forlagsmaskineriet. Jeg tipper forlagsbransjen tenker i lignende baner og kommer til å hale ut tiden så mye som mulig. Får håpe politikerne ikke faller for fristelsen for å være med på noen av de globale redningsprosjektene for “gamle” utdaterte forretningsmodeller dvs. det Datalagringsdirektivet og ACTA kun er ment for. Behov for “nye moderne etterforskingsmetoder” får man dra lengre ut på landet med…
22/09/2010 at 08:03
@Ingunn: Nok en gang: du må lære deg å lese hva som skrives før du svarer, om du ønsker et annet utfall enn det du har fått her. Debatten om kannibalisering tok eksplisitt IKKE utgangspunkt i norske trender, men i et utenlandsk fenomen. Noen av oss syns det er interessant å reflektere ut fra slike, da vi tror de kan få betydning for Norge. Det handler ikke om kunnskapsløshet som må rettes opp med bransjestatistikk, slik du synes å tro, men om viljen til å se for seg at noe nytt kan skje – selv i Norge.
@Pål: Som sagt over: det handler om viljen til å se for seg at internasjonale trender slår inn i Norge, at folk på kort tid får kjøpevaner de ikke ante at de ville ha et år før. Jamfør iPhone-fenomenet, som svært raskt forvandlet smarttelefonen fra et nerde/businessfenomen til noe hipt og kult.
Den mest bekymringsfulle av statistikkene Lindborg presenterer over er spørreundersøkelsen om folks vilje til å lese på skjerm/lesebrett. Her spør man om et tenkt forhold til noe de færreste av respondentene kan ha sett utenfor avisenes spalter, hvilket blir som å spørre vanlige nordmenn om deres interesse for å kjøpe hydrogenbil eller tredimensjonal skriver.
Et sporadisk brukt bokbransjemunnhell er at det hele handler om å gi leserne opplevelser de ikke visste at de ville ha. Det er i høyeste grad også tilfellet for ny leseteknologi, og strategiplanleggingen må ta utgangspunkt i det. Du vet det er alvor når det kommer fra meg, Pål, men: se til Apple i så måte. 🙂
22/09/2010 at 13:56
@Eirik: Du skyter fra hofta igjen, raskt og usaklig. Jeg repliserer din innledningspåstand med: ditto.
At jeg synes en diskusjon om amerikansk trender på nåværende utviklingstrinn for den norske eboka er prematurt, må jeg ha lov til å mene, uten at det skulle måtte redusere meg til en bakstreversk representant for forlagsbranjen. At mine kunnskaper om bokvaner og kjøpsmønstra tillegges liten relevans for diskusjonen, vel, deg om det! Det har vært interessant å være innom denne bloggen, ikke så vellykket kanskje, men interessant. Fortsett å diskutere viktigere ting enn dette:-)
22/09/2010 at 14:14
@Ingunn: Jeg konstaterer at du ikke imøtegår meg når jeg påpeker at du ikke kan ha lest det jeg skriver, eller når jeg går inn på enkelte av dine konkrete påstander (som utsagnet om at julesalg er så spesielt for papirbokbransjen). Isteden velger du å fortsette med negativ personkarakteristikk – nå er jeg ikke bare utålmodig og kunnskapsløs, men også usaklig.
Tror absolutt det er smart av deg å stoppe nå ja, før du rekker å krydre debatten med enda flere adjektiver. Mulig det bare er meg, men det er da en anelse ironisk at vedkommende som trakk nettdebatten ned til dette nivået ikke var en typisk anonym kommentator, men en representant for forlaget CappelenDamm… 😉
22/09/2010 at 14:33
@Eirik: Ja, jeg skal stoppe, dette blir for dumt. Det er usaklig å beskylde meg for å ikke lese det du skriver, for det vil du ikke kunne se av mine innlegg. Jeg har ikke sagt at DU er kunnskapsløs heller, men at noen av debattantene her har dårlige kunnskaper om norsk bokbransje slik den ser ut i dag. Det er noe helt annet! Det kan godt være at julesalget etter hvert dreies mot kjøp av ebøker istf. pbøker, men poenget mitt i hele argumentasjonen, som noen av dere tviler på, er at det tar tid å snu et konservativt innarbeidet kjøpsmønster. Takk for meg (i denne omgang).
22/09/2010 at 15:22
Akkurat nå synes jeg dere er like usaklige begge to, men nok om det.
@Ingunn: Du skriver: “Den tregheten som ligger i det norske bokmarkedet som helhet, gir forhåpentligvis norske forlag tid til å finne en publiseringsform, en pris og en markedsstrategi som kan gi et godt tilbud til et stort ebokmarked i Norge.”
Det er vel egentlig dette som mange mener er litt av problemet; Den tregheten som ligger i den norske bokbransjen er i ferd med å ødelegge ebokmarkedet i Norge, slik at om de en eller annen gang kommer med et tilbud, så er det ikke sikkert at det finnes et marked som er interessert.
22/09/2010 at 20:47
Diskusjon om kjøpemønster, statistikk og moms er egentlig uinteressant. Norsk kultur taper på at forlagene vil tviholde på momsfritak mens staten tviholder på de to milliarder kronene som kommer inn fra boksalg i året. I mellomtiden gjør mange som Eirik å lese på engelsk.
23/09/2010 at 10:07
Interessant at debatten dreid seg mot kannibalisering, språkpolitikk og konsumenttreghet. Tidligere tilløp til debatt om disse spørsmålene har sporet av fordi rettighetshaverne har trodd kopibeskyttelse kunne avskaffe “kannibalisering” og tvinge forbrukerne til å kjøpe produktene om igjen for hver avspiller.
Delte meninger: Hvor mange ganger skal jeg kjøpe bøkene mine? mai 2009
23/09/2010 at 10:43
Egen statistikk viser at det er overveiende sannsynlig at i Norge er alderen på de som kjøper dedikerte lesebrett er vesentlig høyere enn de som kjøper MP3-spillere og mulitifunksjonsenheter (som f.eks. ipad og ipod touch etc.). Personer over 60/70 år er ikke senere ute med å anskaffe seg dedikerte lesebrett enn yngre (f.eks. 20/30 år), snarere tvert i mot. Kunder som etterspør produkter som “ipad” (kan også benyttes til å lese bøker, men ikke spesialisert på dette) er derimot gjennomsnittlig av langt lavere alder enn de som kjøper dedikerte lesebrett.
Tilbakemeldinger fra kunder fra enkelte kunder av dedikerte lesebrett over 70 år viser at de ville foretrukket å kjøpe ebøker på norsk dersom de fant bøker de ønsket, men at de evt. kjøper andre bøker på engelsk istedenfor som er interessante dersom utvalget på norsk er for dårlig (til tross for at de ikke er like komfortable med å lese på engelsk, og de kanskje heller kunne tenkt seg en bok av en norsk forfatter). Men de tvinges altså til å kjøpe en bok fra et annet land fordi de ikke finner en interessant nok ebok i Norge p.g.a. dårlig utvalg. Dette gjelder spesielt i de tilfellene der det er mindre aktuelt å kjøpe mange papirbøker enn mange ebøker (ferie/reiser). Altså ikke p.g.a. pris, men mer praktisk. Dette siste momentet er ikke basert på stort utvalg tilbakemeldinger, så statistisk er ikke dette interessant alene.
23/09/2010 at 12:36
@Gunnar: Takk for opplysningen – du er jo en av de få her i landet som har et visst grunnlag for å uttale seg om dette. Jeg overraskes ikke det minste av at leseplater også kan være populære blant de godt voksne. Det er lenge siden Kindle ble omtalt som “a remarkably conservative device”, og det samme er jo tilfelle for Sony-platene. De er for folk som er glade i å lese bøker, rett og slett.
Ellers henviser jeg til oppdateringen av bloggpostingen over, der det nå ligger en peker til en sak fra “The Bookseller” som tyder på at kannibalisering av pboksalg er iferd med å vise seg i markedet.
24/09/2010 at 08:09
Jeg synes forlagsbransjen (inkl. Ingunn her) legger uforholdsmessig mye vekt på at folk “ikke” vil kjøpe ebøker. Som hun selv sier – “13% er ikke egentlig så lite”, og det er de som ALLEREDE står klare for å kjøpe! Jeg tipper resten ikke vil fordi de a) ikke har testet b) det finnes ikke noe å kjøpe enda. Unntak er selvsagt digitalbok-prosjekter der man har tatt mange tusen for leseplate og så solgt bøkene dyrere enn de er i innbundet form (mitt inntrykk av tidligere prosjekter…).
Disse 13% (meg selv inkludert) er nå på vei til å gi opp en norsk løsning. Jeg har ikke mindre enn 4 (!!) på twitter-lista mi har snudd seg rundt og bestilt en Kindle fra USA. Den siste uken. Du skal ikke se bort ifra at det øker når venner av meg (og disse) får prøvd denne.
I’m just saying – vi får ikke kjøpt noe eller testet noe, eller blitt vant til noe før vi har tilgang til det.
24/09/2010 at 15:44
Nå går ting fort. Fryktelig fort!
Jeg har nettopp oppdatert min Kindle apps tilhørende min Android-telefon, og for en leseopplevelse.
På samme måte som på et Kindle lesebrett, går jeg inn på Amazons nettsider, søker, kjøper og laster ned boka jeg vil ha med ett klikk. Etter oppdateringen av appsen kan jeg også merke tekst og søke på ord om engelsken en sjelden gang ikke strekker til.
Mange vil nok tro at det er noe knotete å lese ei hel bok på en mobiltelefon, men jeg opplever det faktisk som like bra som på et lesebrett, dog med en vesentlig forskjell. Jeg blir mindre trøtt i øynene av å lese på et lesebrett versus telefonen.
At Norsk forlagsbransje har satt seg på beina og at de støtter seg på brukerundersøkelser faller på sin egen urimelighet. Unge mennesker drar med seg telefonen over alt. Den er et smykke av et verktøyskrin og det gjør at lesevanene endrer seg. Du leser 3 sider her og 10 sider der. Du sitter ikke bare i sofakroken eller godstolen. Du har den på bussen, mens du venter på flyet, når du har noen minutter til overs. Statistikken lyver i dette tilfellet. Antallet “smart telefoner” har skutt i været de siste to årene og det er først nå at Kindle har kommet til for fullt, både for iPhone og Android-telefoner.
Lesebrettene kommer i tillegg, men de behøver ikke å bli inngangsporten for å lese gode bøker.
Jeg spår at dette kommer til å gå så fort at forlagsbransjen ikke engang kommer til å forstå hva som skjedde.
24/09/2010 at 18:19
Så, så – nå må dere være snille med forlagsfolkene og ikke ta fra dem alle illusjoner om et marked fritt for ebøker…
21/10/2010 at 14:14
Morsomt hvordan vi alltid ser direkte til USA, og overser våre nærmeste naboer. Selvfølgelig er det vanskelig å sammenligne det norske markedet med det amerikanske, men hva med det svenske? Litt større marked enn det norske, men ikke mye, og også moms på bøker. De har en flott løsning for ebøker, og jeg har kjøpt en god del. Har vel kanskje kjøpt 6-8 bøker i det siste året, absolutt bøker jeg ikke ville kjøpt ellers, siden jeg er nordmann bosatt i Canada. (Et par av disse bøkene var til og med norske bøker oversatt til svensk, bl.a. to av Jo Nesbø). De blir tilbudt i mange format, bl.a. epub med vannmerking, som fungerer på alle lesere – dermed kan jeg lese i Stanza på iPd Touch, noe som ikke blir mulig med norske ebøker, siden de skal bruke ADE (fatter ikke hvorfor det ikke er noen ADE leser for iOS men).
Vanligvis betaler jeg 40-50 kr boka for disse svenske ebøkene – og jeg slipper moms, siden jeg er bosatt i Canada. Dette er faktisk smertegrensen min, uavhengig av hvor mye det koster å produsere bøker. Når man snakker om kannibalisering må man også huske på at for mange kan ebøker som er billige nok og praktiske nok faktisk erstatte biblioteket. Jeg vokste opp med å nesten bare konsumere biblioteksbøker (flott å gå i bokhandelen å titte, fordi de er flinke til å stille ut bøker, og så gå å låne på biblioteket – man får tak i alt, selv med interlibrary loan om nødvendig). Men når det koster 30-40 kr og man slipper å forlate godstolen, eller tenke på når boka skal leveres tilbake, er det fristende å bare kjøpe den. Det samme med piratkopiering, når jeg kan få musikk billig (og uten DRM!) på iTunes, er det raskere enn å finne en torrent og laste ned.
Men det irriterer meg forferdelig at jeg kjøpte en kopi av “The Four-Hour Work Week” fra Amazon, for å lese på Kindle på iPod Touchen, og ikke kan låne den ut. Jeg betalte 10$ for den, og nå vil en venn av meg lese den. Jeg ville faktisk vært villig til å gi bort hele boka, hvis låning er for vanskelig. Men det er umulig. For meg gjør det boka mye mindre verdt.
Uansett, det hadde vært interessant å se studier fra Sverige – hvor mye selges, hvem kjøper, hvordan ser verdikjeden ut, etc. Og også studier fra andre europeiske land, Tyskland, Finland etc
Stian
25/11/2010 at 13:54
Men tregheten til at folk ikke bytter over til e-bøker kan vel skyldes at det ikke er så gunstig tilrettelagt for folk flest (ennå)…? Mange har amerikansk oppstartsside på telefonen/iPad’en, fordi det finnes mye mer der – og det er sikkert noe folk blir vant til. Det er også ofte alt for dyrt å kjøpe e-bøker!