Okei, de siste dagers mediedekning av kritikken mot Knut Jørgen Røed Ødegaard er offisielt i ferd med å gå fra amper til regelrett trist. Idag har professor Kaare Aksnes et ryddig og redelig innlegg i Dagbladet hvor han redegjør for sitt perspektiv på saken. Dagbladet følger opp med en artikkel der Røed Ødegaard får anledning til å svare, og han sier blant annet som så:
Jeg føler at jeg har gjort langt mer for astronomien i Norge enn Aksnes.
Røed Ødegaard er selvsagt ikke ansvarlig for de mange hundre fullstendig bortblåste støtteerklæringene i kommentarfeltet under artikkelen, selv om de ironisk nok underbygger den delen av kritikken som går på at han ikke har greid å formidle vesentlig kunnskap om andre norske astronomer enn seg selv. Men han er ansvarlig for uttalelsen over, og det selvbildet den faktisk gir uttrykk for.
Ja, for professor Kaare Aksnes (som jeg altså ikke kjenner personlig) er ingen hvem som helst i norsk astronomi. Han er en av verdens ledende innen fagfeltet celestmekanikk, og er via sitt arbeid på baneberegninger medansvarlig for vi idag kan beundre de vakre bildene fra Voyager-sondene. For dette og annet viktig arbeid fikk han kongens fortjenestemedalje i 2006.
Ikke nok med det: han fikk også oppkalt en asteroide etter seg – 2067 Aksnes. Det er ikke noe som blir hvem som helst til del. P.t. er det bare tretten med norske navn, hvorav tre er oppkalt etter forskere (astronomen Svein Rosseland og matematikeren Niels Henrik Abel er de to andre). Hvor sjeldent dette er vet Røed Ødegaard forøvrig godt, da han var en del av navngivningsprosessen bak de tre siste.
Kaare Aksnes er også en erfaren formidler via bl.a. Almanakk for Norge og Store Norske Leksikon, og som fagkonsulent for norske forlag. Slik virksomhet framstår aldri som videre spennende for utenforstående, men den betyr svært mye for oss i hverdagen. I mine øyne er det også slik formidling vi trenger mest av framover: når de inspirerende TV-programmene og publikumsarrangementene er over, skal folk ha steder å gå for å finne mer kunnskap.
Hvilket bringer meg til sluttpoenget: ved å prøve å gjøre dette til en diskusjon om misunnelse og jantelov, avsporer Røed Ødegaard ikke bare en nødvendig debatt om kvalitet, på en måte vi altfor ofte ser i Norge. Han avslører samtidig noe viktig om sitt syn på formidling, og om sin rolle i det kollegiet han presumptivt skulle formidle på vegne av.
“Jeg føler at jeg har gjort langt mer for astronomien i Norge enn Aksnes” blir bare den endelige bekreftelsen på det mange har følt i lang tid: Røed Ødegaard er alene og på sine egne premisser en inspirerende formidler, men det er på høy tid at han finner seg andre beitemarker enn universitetssystemet.
Merk: Grunnet det store antallet kommentatorer som synes å mene at enhver som kritiserer Røed Ødegaard er en misunnelig idiot, kommer jeg ved behov til å praktisere moderasjonsprinsippene med noe strengere hånd i denne postingen. 😉
Oppdatering: Etter et intervju med Røed Ødegaard der journalist Ingvild Wedaa Tennfjord surrer grovt med faktaopplysninger, for så å prøve seg på karakterdrap på min gode formidlerkollega Pål Brekke, har sistnevnte fått anledning til tilsvar. Enhver tvil om hvor massemedienes sympati og lojalitet har ligget i denne saken, burde forøvrig være ryddet av veien etter Wedaa Tennfjords innsats.
21/10/2008 at 08:27
Nå skal det vel sies at når man skal formidle forhold rundt astrofysikk til “grasrota” så kan ikke informasjonen være så veldig detaljert og helt sannhetstro. Det vil da gå de aller, aller fleste forbi. Man må gjøre noen forenklinger her og der. Jeg understreker at jeg uttaler meg på generelt grunnlag. Jeg arbeider selv med noen relativt snevre tema der “menigmann” i gata tror jeg er fra mars om jeg fører en telefon samtale på et fullsatt tog.
21/10/2008 at 08:40
Geir: Formidling til et bredt publikum krever ofte at man firer litt på kravene til detaljrikdom, men kravet til sannhetsgehalt bør være absolutt. Publikum må kunne stole på at f.eks. tall og andre faktaopplysninger stemmer. ellers vil formidlerautoriteten gradvis undermineres.
Når det er sagt: det er menneskelig å feile, og enhver som presenterer fakta for publikum vil rote med fakta av og til. Problemet med Røed Ødegaard har lenge vært at han så ofte har vist liten vilje til å anerkjenne og rette opp feil når de blir påpekt. Som regel ignorerer han kritikk eller tar den som et personangrep og svarer med et motangrep, slik han gjør i gårsdagens Dagbladet-artikkel.
Resultatet er at han gradvis har mistet faglig autoritet i eget miljø. Det gir ham et åpenbart problem, noe som blant annet manifesterer seg i mangelen på støtte fra fagkolleger i den pågående debatten. Det er simpelthen vanskelig å forsvare Røed Ødegaards retorikk fra en forskersynsvinkel. Men det skaper også problemer for publikum, og ikke minst for mediene når han forlater universitetet ved nyttår.
Hvis han skal videreføre sin formidlervirksomhet på frilansbasis, må han ha en forbindelse med forskermiljøet om han skal ha troverdighet som kilde. Dette vet jeg litt om, da jeg har virket som frilans formidler av astrofysikk i over 15 år. Kontakten med fagmiljøet på UiO har hele tiden vært avgjørende.
21/10/2008 at 10:40
Jeg ville ha vært enig med en del av kritikken mot Ødegaard om den ikke var så gjennomsyret av surmagethet. En del av kommentarene fra forskermiljøet (Aksenes er ikke blant de verste) er etter mitt skjønn godt over grensa for mobbing, og har lite med faginnhold å gjøre. Artikkelen i Universitas (forrige nummer) inneholder uttalelser som trolig ville fått konsekvenser om det ikke var for Universitetets meget spesielle personalpolitikk.
Flere av kritikerne mener Ødegaard ikke burde uttale med en begrunnelse at han ikke er en del av forskningsmiljøet på Astrofysisk. Jeg kan vanskelig tolke det som noe annet enn at de mener de utelukkende selv har kompetanse til å uttale seg. Denne holdningen vitner om en påtagelig manglende forståelse for at formidling er et fag i seg selv. Som allmenformidler hjelper det ikke å kunne alt, hvis man ikke klarer å utrykke det på en slik måte at det blir forstått av folk uten fagkunnskap.
Toget ser ut til å ha gått en gang for alle i forholdet mellom Ødegaard og Astrofysisk institutt. Det er leit for begge parter. I Ødegaard hadde Astrofysisk en eksepsjonell formidler av et format vi ikke har så mange av i landet. Hadde de klart å spille på lag, ville dette ellers ganske gjemte å lite påaktede instituttet kunnet blitt en godt synlig faktor i samfunnet, og Ødegaard ville hatt nærkontakt med forskningsmiljøet. Nå er begge parter tapere.
21/10/2008 at 11:03
Petter: Takk for innspillet, som helt klart har en viss tyngde når det kommer fra en så erfaren formidler som deg. Bildet du tegner av Røed Ødegaards forhold til miljøet i og rundt Astrofysisk blir imidlertid altfor ensidig, uten at det er mulig å berøre årsakene til det i et åpent forum. Om du er interessert i å høre flere synspunkter på det som nå skjer, kan vi heller ta det ved anledning.
Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg, Brekke eller Aksnes skal gjenta at vi mener Røed Ødegaard er en god formidler, men OK, la oss si det enda en gang så ingen er tvil: ja, han er en god formidler. Men for en som har en viss erfaring med fag og formidlingsteknikk er det ikke til å komme forbi at han også er en svært ensidig formidler i form og innhold. “One trick pony” er et uttrykk som faller meg i hu.
Noe som kan forklare hvorfor f.eks. Camilla Schreiner ved Naturfagsenteret ikke ser noen tydelig “Knut Jørgen-effekt” på ungdoms realfagsvalg (derimot finner hun en “Siri Kalvig-effekt”), samtidig som søkingen til fagstudiet på universitetet er noenlunde konstant, mens det store publikumsarrangementet i Frognerparken i sommer tydeligvis gikk med underskudd.
Er det noe jeg har lært i løpet av halvannet tiår, er det at oppslag ikke er det samme som gjennomslag. Og det er mye enklere å skape begeistring for et fag, enn det er å følge opp interessen og befeste den. For å få til det trengs det både en bevisst formidlingsstrategi fra universitetets side, og formidlere som er villige til å være en del av denne strategien. At det har endt på denne uheldige måten er derfor ingen enkelt persons feil, men i mine øyne et uttrykk for et dypere systemproblem.
21/10/2008 at 13:42
Jeg vet (heldigvis?) lite om konflikten innad på Astrofysisk, men at den er lang og kompleks har jeg ingen tvil om. Jeg kan likevel ikke se at Ødegaard tar for hardt i når han svarer kritikerne. Angrepene mot ham har vært særdeles sjofle, og når Ødegaards forsvarer seg med at han blir mobbet, så ser det definitivt ut (for meg som utenforstående) som han har rett.
Når det gjelder Schreiner og “Siri Kalvig-effekten” mener jeg dette også er bomskudd. For det første går Schreiner a priori ut fra at det er på ungdommskolen/videregående at folk finner ut hva de skal bli. Det er ikke min erfaring. Bevares, det finnes sikkert folk som bestemmer seg for å bli naturvitere på ungdomsskolen, men de fleste av mine kolleger havnet på naturvitenskapens smale sti på barneskolen og enda tidligere. Det er der Ødegaard (og sikkert jeg også) har en funksjon, og da spiller det ikke så stor rolle om man er en “one trick ponney”. For det andre driver Ødegaard også folkeopplysning. At Ødegaard ikke refererer spissforskning og ”ikke er noe ideal for kvinner mellom 15-18” (for å sitere Schreiner) burde være likegyldig i den sammenheng. De alle fleste vet knapt at det er noe som heter astrofysikk i utgangspunktet.
21/10/2008 at 13:50
Jeg gjør oppmerksom på at ingen av de som i den seneste tid har uttalt seg i media for/mot Knut Jørgen Røed Ødegaard er ansatt ved Institutt for teoretisk astrofysikk, og det er heller ikke Ødegaard. Kaare Aksnes er fra mars 2008 pensjonist (emeritus) og Pål Brekke har ikke vært ansatt ved instituttet siden januar 1999 (han er i dag ansatt som seniorrågiver ved Norsk Romsenter, et forvaltningsorgan under Nærings- og handelsdeparetementet). Ingen av disse uttaler seg på vegne av Instituttet eller fagmiljøet ved instituttet, kun på vegne av seg selv. Knut Jørgen Røed Ødegaard har fra 1. januar 2006 vært ansatt i 100% stilling direkte av Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Oslo som daglig leder for Solobservatoriet på Harestua. På slutten av 1980-tallet ble Solobservatoriet (etter at Institutt for teoretisk astrofysikk hadde lagt ned sin virksomhet der) overtatt av fakultetet, som har drevet utadrettet virksomhet i realfag, spesielt mot skoleklasser. Han har fra 2006 heller ikke vært tilknyttet Institutt for teoretisk astrofysikk.
På det omtalte møtet på Soria Moria den 10. september som ble referert i Universitas og senere i VG deltok det kun en person som var ansatt ved Institutt for teoretisk astrofysikk, og han har fortalt meg at han ikke deltok i debatten. Ingen som er sitert i Universitas har faktisk noen tiknytning til Institutt for teoretisk astrofysikk! Det er jo hyggelig at mange har meninger om vårt institutt, det er ikke så hyggelig at mange utenforstående uttaler seg på en slik måte at folk som Petter Bøckmann tror de uttaler seg på vegne av oss eller vårt fagmiljø!
21/10/2008 at 15:14
Petter: Det er heller ikke vanskelig å finne adjektiver som beskriver Røed Ødegaards mange utspill i denne saken (jeg har begrenset meg til “trist”), men jeg kan ikke se at det kommer noe godt ut av å føre debatten videre langs linjen du har gått inn på. Likevel forundres jeg en smule når du innrømmer å ikke kjenne hele sakskomplekset, hvorpå du nok en gang rykker voldsomt ut med beskyldninger om mobbing.
Og ja, kan hende vi om ti år får en voldsom tilvekst av astrofysikere som følge av alle barna som er blitt inspirert i småskolen (som omreisende skoleformidler har jeg også erfaringer og har trukket litt andre slutninger enn deg, forøvrig). Men enn så lenge er tallens tale klar, og jeg konstaterer du ikke gjør annet enn å synse rundt det som tross alt er gjort av seriøst arbeid på området.
Per Lilje: Jeg har hele tiden vært krystallklar på at jeg uttaler meg som frilans formidler av realfag. Når det virker som om Bøckman ikke har fått med seg at Universitas-saken ikke har uttalelser fra noen ansatte ved instituttet, er det noe som får stå for hans regning.
21/10/2008 at 16:35
Så vidt jeg kan se er de eneste med “forskerbakgrunn” som er sitert i artikkelen i Universitas de følgende:
Eirik Newth, Cand. scient. i astronomi fra Institutt for teoretisk astrofysikk i 1989, ingen senere tilknytning til instituttet.
Pål Brekke, Cand. scient. i astronomi fra Institutt for teoretisk astrofysikk i 1989, Dr. scient. fra instituttet 1992, ansatt som Forsker ved instituttet til januar 1999, deretter ansatt av den europeiske romfartsorganisasjonen ESA med arbeidssted NASA Goddard Space Flight Center i USA, nå ansatt som seniorrådgiver i Norsk Romsenter. Som sagt ingen tilknytning til Institutt for teoretisk astrofysikk etter 1999.
Bjørn H. Samset, Cand. scient. i fysikk fra Fysisk institutt, Universitetet i Oslo 2001, Ph.D. samme sted 2006, er nå ansatt som postdoktor ved Fysisk institutt, Universitetet i Oslo. Han har aldri hatt noen tilknytning til Institutt for teoretisk astrofysikk.
Den påståtte “konflikten” ved Institutt for teoretisk astrofysikk er sterkt oppskrytt. Deltagerne er dels pensjonister, dels folk med meget fjern tilknytning til instituttets forskningsmiljø, ingen som i dag er ansatt ved instituttet er deltagere i denne “konflikten”. Det andre miljøet der Ødegaard har blitt offentlig kritisert er deler av hobbyastronom-miljøet i Norsk Astronomisk Selskap, spesielt av astronomientusiasten og kometfinneren Knut B. Aarseth på Volda. Disse har selvfølgelig heller ingen som helst tilknytning til Institutt for teoretisk astrofysikk.
Per B. Lilje
Instituttleder, Institutt for teoretisk astrofysikk
21/10/2008 at 20:44
Per Lilje: Det er helt greit at du enda en gang klargjør at Paal Brekke og undertegnede ikke har en formell tilknytning til Institutt for teoretisk astrofysikk (og om du føler for å gjøre det en tredje gang i denne bloggen, skal du selvsagt få anledning til det).
Så får jeg bare gjenta at jeg aldri har påstått at jeg representerer instituttet eller noen andre enn meg selv. Når mediene likevel ser på dette som en konflikt mellom instituttet og Ødegaard, kan vel dette i en viss grad tilskrives sistnevntes uttalelser? Som denne til P4 idag: “Når det gjelder generell astronomi har nok jeg bedre kunnskap enn de fleste der oppe på Institutt for teoretisk astrofysikk.”
I samme intervju insisterer Røed Ødegaard på at han fremdeles er forsker, noe som også forsterker inntrykket av at han er tilknyttet fagmiljøet på Blindern.
22/10/2008 at 13:52
Takk for oppklaringen, Per Lilje! Jeg ser at jeg har rettet baker for smed i denne saken. Jeg beklager.
Som utenforstående uten tilknytning til astrofysiske fagmiljøer må jeg dømme etter det jeg ser og leser i media (som alle andre som ikke er insidere i denne saken). Jeg vil anta at min reaksjon og forståelse ikke er så ulik menigmanns reaksjon og forståelse. Hvis det er tilfelle, er denne saken en tragedie for Astrofysisk, som fremstår som relativt uspiselige.
Som Eirik skriver lengre opp, er grunnlaget for denne saken et dypere strukturelt problem som etter min mening handler om UiOs formidlingspolitikk (eller mangel på sådan). Jeg håper at denne debatten fører til en bevisstgjøring om dette.
Erik: Våre ulike oppfattninger av alder og målgruppe kan være et resultat av våre respektive fag. I dette landet begynner jo i praksis zoologi- og paleontologiopplæringen allerede i barnehagen…
22/10/2008 at 14:09
Petter: Saken er egentlig veldig grei. For alle praktiske formål er det Kaare Aksnes, Pål Brekke og undertegnede du mener er uspiselige mobbere.
Det er selvsagt din rett, liksom jeg hevder min rett til å kritisere det dominerende formidlingsparadigmet innen mitt fagfelt, også når paradigmet bare representeres av én person.
22/10/2008 at 14:30
Nei, din kritikk har vært saklig og avbalansert. Jeg har undret meg over at du har vært så kritisk, men poenget ditt om “dominerende formidlingsparadigmet” er et helt saklig og redelig poeng.
Det er det naturligvis mulig at alle andres også har vært saklige og avbalanserte, men at det som har tilflytt meg (som en av “massene”) har vært fordreid og tatt ut av sin sammenheng. Aksnes kommentarer oppfatter jeg som som ryddige (om enn ganske strenge), men Brekkes kommentarer, særlig de som berører Ødegaards ansettelsesforhold ved universitetet, mener jeg personlig er godt over grensen for saklig kritikk.
Dette er nå i full fart på vei inn i en offentlig diskusjon om enkeltpersoner, noe jeg regner med at ingen av oss er interessert i.
23/10/2008 at 12:17
Jeg reistrerer med litt undring at denne debatten i det hele tatt kommer opp. Det er spesielt 2 poenger som slår meg:
(i) Ødegårds kritikere påstår nesten at han ikke er kvalifisert til å uttale seg, og blandt disse finner vi P. Brekke, som jo i en rekke ganger selv har uttalt seg om ting han ikke har god greie på i klimadebatten (han tar selv plassen for mer seriøse forskere i dette mediesirkuset). Det samme gjelder andre personer som har eller har hatt en forbindelse med astrofysikkmiljøet ved UiO: f.eks. Jan Erik Solheim og Oddbjørn Engvold. Så vidt jeg vet, har ingen av disse forsket aktivt med klimatologiske spørsmål (eller publisert slikt arbeid i vitenskaplige tidsskrifter). Videre er helt uholdbare påstander blitt formidlet gjennom Almanakken (Aksnes).
(ii) Det virker som at miljøet hos disse astrofysikerne er ganske surt, siden noen av dem er raske til å beskylde andre for det ene eller andre:
http://www.forskerforbundet.no/Nyheter/Arkiv-Forskerforum/2004/14842/14844/13708/
Kanskje de burde ta et lite oppgjør med seg selv også?
24/10/2008 at 17:25
Det er trist å se at Rasmus Benestad benytter seg av anledningen til å angripe Pål Brekke enda en gang, i ly av denne saken. De fleste av oss som har fulgt klimadebatten, vet jo hvorfor.
Et tankeeksperiment ville jo være at Meteorologisk Institutt hadde vært i den samme situasjon, og etter å ha observert Benestad på plenen foran instituttet, i ferd med å nekte nrk-teamet å bruke UiO som bakgrunnbilder i en intervjusituasjon, må man ha lov til å under seg.
Angående dette med hvem som gjerne vil styre og begrense retten til å ytre seg, viser jeg til følgende link :
http://www.forskerforbundet.no/Nyheter/Arkiv-Forskerforum/2004/14888/14891/13700/
Et aspekt som ellers kommer lite frem, er medias
stadige søken etter personer som “kommer gjennom ruta”, egner seg, passer sammen med,
etc – dermed får man gjengangere, eller litt mer ondskapsfullt: medienisser. Realiteten er at få, yngre, ofte relativt lavt utdannede personer tar beslutningen om hvem som kommer “på”. Det man er mest redd for i nrk, er det grusomme spøkelset Folkeopplysningen.
Dette dreier seg om en forflatning og en overflate-kultur som det bør reageres på fra universitetshold, snarere enn å bøye nakken i apati. Her snakker vi om hva som kan selges, hvem som kan fremstå med privatlivet sitt i ett eller annet spinn-off produkt – og ikke innhold!
Det kan da umulig være urimelig å forlange at vi skal ha intervjuer med de best kvalifiserte – eller hva ?
27/10/2008 at 15:36
Thomas Tellander skrev: “Det kan da umulig være urimelig å forlange at vi skal ha intervjuer med de best kvalifiserte – eller hva ?”
Jeg mener det er her mye av missforståelsen ligger. 90-95 prosent av henvendelsene fra pressen er spørsmål som en hvilken som helst oppmerksom lavergradstudent med tilgang til et oppslagsverk kan besvare. For å holde oss til astrofysikken, snakker vi om spørsmål av typen: “Hva er den rare stjernen vi ser i horisonten om dagen?”, “Hvorfor er Sola varm?”, “Hvilken planet er egentlig ytterst i solsystemet?”, “Hvilken stjerne er nærmest Jorda?” etc. Hvem skal vi sette til å besvare slike spørsmål? Hvem er den best kvalifiserte?
For pressens del er det viktige ikke at den som skal svare er toppforsker, men at vedkommende klarer å gi et svar som er greit og enkelt å forstå for menigmann. Fremfor alt er det viktig at den som skal svarer faktisk svarer. Toppforskere er ofte på konferanser (eller i mitt fagfelt på feltarbeide), trives ikke med å besvare spørsmål som ikke direkte angår deres egen forskning eller har rett og slett annet å gjøre. Dermed blir det den som faktisk tar telefonen som blir sitert.
Det å være god forsker er ikke det samme som å være god formidler. Å formidle er et fag i seg selv. Det ligger et innsiktsfullt og godt innlegg om formidlere og Ødegaard på forskning no: http://www.forskning.no/artikler/2008/oktober/198743
28/10/2008 at 12:42
Petter: Du bør lese Per Liljes svar på http://www.forskning.no/artikler/2008/oktober/199086 . Der stilles det sterke spørsmålstegn ved Røed Ødegaards og Langes fremstilling av saken.
29/10/2008 at 11:07
Petter Bøckman mener det er en misforståelse med et krav om at de best kvalifiserte bør spørres først, og lager et poeng om at de beste forskerne ikke nødvendigvis er de beste formidlerne.
Med bakgrunn både fra universitetets formidling og media synes jeg dette er et relativt svakt og populistisk argument.
Det er medias oppgave( og universitetets) å lære seg (les satse på) å formidle kunnskap – at media henfaller til overflatiske metoder og stereotypier ala den gøyale nerden som bor hjemme hos mor som 35 åring,
og forøvrig stiller opp i norsk ukeblad, har lite med god formidling å gjøre.
I tillegg stiller jeg meg undrene til påstanden fra Ødegaard som selv synes han har gjort mer en den gamle professoren – det hele minner meg på et dikt av Jan Erik Vold: Bla bla, ukebla.
29/10/2008 at 11:51
Thomas Tellander: Det beste man kan si om uttalelser som den om Aksnes og den jeg siterer i kommentar nummer 10 over, er at de vitner om dårlig gangsyn i en presset situasjon. Om uttalelsene avdekker reelle grunnholdninger, er det vanskelig å se for seg hvordan man kan fungere godt som formidler på vegne av et miljø eller et kollegium.
Som frilanser har man ingen arbeidskolleger man bør vise hensyn til, men den som ønsker å framstå som en troverdig kilde for offentligheten vil før eller siden trenge å ha kontakter i fagmiljøet. Det er en utfordring jeg har levd med de siste 17 årene, og som Røed Ødegaard snart vil stå overfor, om jeg forstår avisrapportene rett.
31/10/2008 at 10:57
Takk for linken Eirik! Et betimelig ord fra Lilje der!
Tellander misforstår hovedpoenget mitt. La meg gi et praktisk eksempel, for å gjøre det klarere:
Leonidene er en liten sverm småstein i verdensrommet som Jorda med jevne mellomrom seiler gjennom. Meteorittregnet man kan være heldige å få sett er verken ukjent eller komplisert. Hvem er den best egnede til å fortelle folk om dette fenomenet? Trenger man å være toppforsker på meteoritter for å fortelle når det inntreffer, og minen folk på varmt fottøy og termos med varm drikke? Må det være et krav at pressen arbeider seg gjennom et relativt ukjent fagfelt og klarer å spore opp den som ansees som den beste for å fortelle om akkurat dette?
Toppforskning har helt klart en rolle i pressen, og når det gjelder å formidle den må toppforskerne trå til. 95 % av det som formidles av naturvitenskap er dog ikke toppforskning. Skal vi forvente at toppforskere brukes til å formidle gymnas- og grunnfagspensum?
Jeg er ellers overasket over at Tellander avfeier argumentet om formidlingsevne som et “relativt svakt og populistisk argument”. Jeg vil minne om at utdanning innen formidling som reklame-, jornalist- og lærerutdanning faktisk er flerårige studier.
09/11/2008 at 02:08
Det er vel vanskelig å misforstå det svært enkle poenget til Bøckman, og jeg synes vel heller at Bøckman ikke tar inn over seg mine argumenter – hvorav det enkleste er at de best kvalifiserte bør benyttes av, og uttale seg til pressen. Er det slik at han er uenig i det ?
Eksempelet med Leonidene er også en overforenkling slik jeg ser det. Den største feilen ved resonnementet er jo at han forutsetter at det ikke kommer et mer komplisert spørsmål.
Det er altså mao. ikke så nøye om personen ikke er godt kvalifisert, fordi (må vi anta) journalisten heller ikke er det, og derfor ikke vil klare å pønske ut et komplisert oppfølgingsspørsmål, men heller vil snakke om noe personlig som passer inn i et “hjemme-hos” intervju i programbladet e.l.
Skal man sette dette på spissen, kan vel i såfall en skuespiller formidle det bedre enn mange andre, med sitt uspesifiserte mellomfag, (slik også journalister og mange lærere har), og slik kan man jo virkelig “type-caste” dem man tar inn i studio og sikre den ultimate dramaturgi.
Når man i disse dager ser hvordan pressen bruker Ødegaard, eller kanskje heller hvordan Ødegaard bruker pressen, må jeg innrømme at det fra mitt ståsted fortoner seg som rimelig opplagt at et minimum av faglig integritet blender oss med sitt fravær.
Som sagt Bøckman, dette er et spørsmål om hvordan universitetet behandler formidlingen. UiO f.eks. sitter på flere tv-studio der støvet ligger i så tykke lag at ledelsen vel knapt nok vet at de eksisterer. Og hva med å sende den tørre professoren på et kurs, lære ham å opptre engasjert og snakke tydelig når man kan få selv en nyvalgt autodidakt politiker fra de dype skogene til å fremstå som publikumsvennlig ?
Formidling er et grovt underprioritert område, ett av tre hovedformål ved universitetets virksomhet – og hvis taktikken begrenser seg til å promotere halvstuderte røvere man tror kan tekkes pressen, er det bare uendelig trist, og ikke bare et knefall for vår tids banale tv-underholdnings-virkelighet, men en selvforsterkende mekanisme som ikke tjener noen.
09/11/2008 at 10:15
Tellander: Takk for et interessant innspill. Som du er inne på, hender det ikke så rent sjelden at det kan komme vanskeligere oppfølgingsspørsmål. Jeg skal ikke uttale meg på vegne av andre vitenskaper enn astrofysikk, men om den kan jeg si at progresjonen ofte er så rask at man faktisk kan trenge å snakke med en som er aktiv på området.
Spørsmål om emner som pågående romprosjekter og mørk energi/materie sender jeg ofte videre, fordi jeg vet at jeg ikke klarer å holde meg godt nok oppdatert. Det handler ikke bare om at det skal bli faglig presist, men også om at forskere kan sitte på artige opplysninger man ikke finner i Wikipedia. Så nei, jeg syns ikke det er det minste vanskelig å si “Jeg tror det er bedre at du snakker med Bo Andersen på Romsenteret eller Øystein Elgarøy på Astrofysisk”. 🙂
Forøvrig blir jeg oppriktig trist av å se vendingen hele Røed Ødegaard-komplekset har tatt de siste dagene. Jeg har bare direktekunnskap om bakgrunnen for Dagbladet-intervjuet, som inneholder flere grove feil og som siterer Pål Brekke på en presseetisk ytterst tvilsom måte. Men for en som kun er menig medlem av Norsk Astronomisk selskap er det åpenbart at striden mellom NAS og Røed Ødegaard også er skadelig for fagets og miljøets omdømme. Astronomi som advokatmat er det siste vi trenger nå…
09/11/2008 at 13:45
STJERNETÅKE TIL BESVÆR.. INTERGALAKTISK KRIGFØRING
Det er med stadig større undring jeg leser i pressen om Ødegaards konfliktfylte tilværelse hvor nøkterne kritikere av hans formidlingsaktiviteter stemples som surmagede misunnelige åndelige pygmeer. Dette topper seg nå med hans strid med NAS.
I forhold til webredaktøren Erik Newth og min bror Pål Brekke må dette være to skikkelig skivebom – eller i høyden bare rammetreff utenfor skiva. Begge har for det første betydelig kunnskap innen fagfeltet, og er selv til dels profilerte (les: overforbrukte) i media. Jeg kan vanskelig tenkte meg at det er misunnelse som begrunner deres innvendinger mot KJRØ.
KJRØ fremstår for menigmann som en artig “nerd” med en overivrig framstillingsmodus, hvor innholdet ofte overskygges av KJRØ flagrende “armer og bein” med knekk i knærne, med tilhørende overstrømmende ordbruk og superlativer. Hans presentasjonformidling kan ofte stå i veien for innholdet.
For å ta en sammenligning, vil vel de fleste av oss som liker faktaprogrammer ha stor glede av eksempelvis BBC-programmer om jordens mange naturfenomener – hvor kunnskapsformidlingen skjer med en ro og verdighet som gir tanken rom og tid til refleksjon. I disse programmene ser en ofte at flere eksperter bidrar med kunnskap. Programmene ville åpenbart ha falt i verdi hvis formidleren flagret rundt på skjermen med hylende høy stemme hvor vedkommende selv fremsto som ekspert innenfor ethvert saksfelt programmet omhandlet. En annen sammenligning kan være det gode gamle fjernsynskjøkkenet med Ingrid Espelig Hovig (nøktern framstilling), mot dagens popmatlagingsprogrammer (James Oliver) hvor den hippe kameravinklingen og raske tonen m.m. blir poenget..
I KJRØ’s verden blir han senteret i i sitt eget formidlingsunivers, og hans stadige medieopptredener medvirker til å underbygge denne oppfatningen. Dette kulminerer i uttalelser hvor han selv hevder å ha gjort mer for astronomien enn alle andre forskere i Norge. Ødegaard synes å ha utviklet sitt eget lukkede mikrokosmos hvor han er senteret for galaksen av supportere som ikke ser at det finnes en verden utenfor hvor den reelle kunnskap finnes og hvor den materielle forsknings pågår. Kritikerne stemples som sorte hull eller antimaterie.
Når dette selvopprettede mikrokosmoet angripes av kritikere, og når det nå også rapporteres fra NAS at KJRØ hevdes å ha gått langt ut over sine fullmakter m.m., starter en intergalaktisk skittkasting hvor det trues med både rettslige skritt fra Ødegaards side mot hans NAS.
At pressen nå synes å interessere seg for hva som egentlig svirrer rundt i Ødegaards mikrokosmos og hvordan han opererer kan kanskje bidra til å sette han i det perspektiv han fortjener og framtvinge en mer aktiv kunnskapsformidling fra fagmiljøene innen astronomien.
Ragnvald B
09/11/2008 at 21:41
Eirik Newth: Jeg må bare presisere at jeg ikke mener man må være professor for å uttale seg, jeg finner stor glede i både dine og Brekkes velkvalifiserte uttalelser.
Jeg mener imidlertid vi alle har et ansvar for å kreve et minimum av kvalitet, både fra fagmiljø og fra media.
Forbrukermakt kan også rettes mot pressen, og vi har selv ansvar for å påvirke aktører som NRK og andre konsesjonshavere i medieindustrien.
Dette siste er jo et stort poeng sett i lys av det fenomen Eirik Newth viser til, at Pål Brekke ikke bare blir feilsitert, men i realiteten forfalsket.
Det er liksom et hakk under det uanstendige – å sette en uttalelse i anførselstegn som et ugjendrivelig sitat – (et tegn fra journalisten på at haun har gjort et minimum av research, slik vi naive trodde tilhørte journalisters banal-ABC), når det beviselig er feil.
Spekulasjoner om hvorfor det er feil, skal jeg la ligge her, det skremmende er at det i det hele tatt er mulig med så dårlig kvaliltet på et presumtivt viktig samfunnsprodukt som en ledende landsdekkende avis.
09/11/2008 at 23:55
Thomas: Hele intervjuet er pepret med eksempler på slapt journalistisk håndverk, som at det nok engang hevdes at Røed Ødegaard er tilknyttet Astrofysisk institutt, hvilket han altså ikke har vært på mange år. Likeledes fremstår det som om Brekke er ansatt ved UiO, hvilket han heller ikke er. Jeg kan ikke begripe at Røed Ødegaard kan finne på å la slikt slurv slippe gjennom sitatsjekk, når ansettelsesforhold jo er selve sakens kjerne…
24/11/2008 at 17:39
Eirik: Syns du og andre er modige som tør å ta tak i denne debatten og jeg er enig i det meste du skriver.
Har noen kommentarer og spørsmål til deg som jeg er veldig spent på om jeg får svar på. Du har flere ganger henvist til Camilla Schreiners arbeid og den manglende “Knut Jørgen effekten” når det gjelder rekruttering av ungdom til realfagsstudier. Har du noen tanker om det har vært noen “Eirik Newth”-effekt (positiv eller negativ) i den tiden du har vært synlig i media? Hvordan ser du på din egen status som rollemodell for ungdommer og kanskje spesielt unge kvinner 15-18 år?
Grunnen til at jeg spør, er jo at du (og JEG og Pål Brekke og flere andre) ønsker oss at Knut Jørgen kunne hatt et litt mer selvkritisk og ikke fullt så selvopptatt blikk på seg selv og sin egen rolle i mediesirkuset.. og kanskje fått media til å fokusere mindre på den “nerdete astrofysikeren” og heller jobbet for få et bredere spekter av astrofysikere og hva de faktisk jobber med fram i media (i den grad det faktisk finnes et bredere spekter, hadde han jo mulighet til det da han var pressekontakt på Astrofysisk, nå har han vel strengt tatt ikke noe ansvar for det lenger (?)).
Men det å være selvkritisk er jo veldig vanskelig for stort sett alle mennesker (unntatt jenter.. ;o) Kan vi virkelig forvente det av han? Hadde han ikke vært den han var, ville han nok ikke fått den oppmerksomheten heller..? Holdt selv et foredrag på den etterhvert så berømte, journalistkonferansen “Romfysikk og media” på Soria Moria Hotell.. og fikk liten respons fra tilstedeværende presse (kun et par kritiske spørsmål fra forskerkollegaer…). Et tegn på det jeg formidlet eller måten jeg formidlet det på, ikke var interessant.. Jeg vet jeg mangler “gløden”, sånn er det bare.. KJRØ derimot…
Etter en runde med google, ser jeg at du er selvutnevnt nerd og stolt av det. Skal vi kreve selvinnsikt fra Knut Jørgen, må VI også klare å være selvkritiske. Føler du at du selv er kritisk til din egen rolle? Og gir det noen utslag i hvordan du opptrer og bruker media? Både du, Pål og Knut Jørgen tjener penger på å være “kjendisformidlere” av astrofysikk (både PB og KJRØ er feks foredragsholdere i “stallen” til forlaget Publicom, alle dere tre har gitt ut bøker som jeg tviler på dere skrev gratis.. og det er ikke noe galt i det altså..). Poenget er at det finnes ganske mange likhetstegn.. Så hva føler du er den store forskjellen mellom dere tre? Hvorfor kritiserer du feks ikke Pål? Eller deg selv? (vanskelig.. vet det..)
Bare for å presisere til slutt. Jeg er enig med deg i det meste du skriver og jeg skulle ønske det gjeldende formidlingsparadigmet kunne brytes.. og at jeg visste hvordan..
Margit – kvinne 29, phd-stud på UNIS, romfysiker, ikke nerd, litt for lite engasjert i forskningen min, men en relativt erfaren og ok foredragsholder tror jeg, opptatt av at man ikke nødvendigvis må være så glødende interessert for å kunne være en god forsker og formidler men begynner å tvile på om jeg har rett, opptatt av at flere jenter skal studere realfag, skriver for tiden på et essay om forskningsformidling som eksamensoppgave i MNSES9100 (science, ethics and society.. obligatorisk kurs for dr.stud)
Oj.. dette innlegget blei langt..
24/11/2008 at 19:26
Margit: Takk for innspill (bare hyggelig at det ble langt!), og selvsagt takk for tilliten. Men altså – et raskt Sesam-søk vil bekrefte det de aller fleste med interesse for feltet vet. Undertegnede er ikke i nærheten av å ha samme posisjon som formidler av astrofysikk i massemedia. Når jeg sier at Røed Ødegaard definerer astronomiformidlingen i Norge, er det med bakgrunn i solid tallmateriale (som om ikke det å bli parodiert av Eia & Co var anerkjennelse nok 🙂 )…
Jeg har heller aldri næret noen illusjoner om at det er noen Newth-effekt der ute, og har følgelig ikke sett noen grunn til reflektere over min rolle som rollemodell. Dette har også å gjøre med at jeg ikke opptrer i skolesammenheng som forsker, men som stjerneekspert, skribent og formidler, og derfor ikke ville ha autoriteten til å råde noen til å velge en forskerkarriere.
Ellers er det viktig å ha for seg at jeg, i motsetning til Røed Ødegaard (og for den saks skyld Brekke, men han kan svare for seg selv) aldri har vært tilknyttet noen institusjon. Jeg har forsøkt ganske iherdig å unngå å bli omtalt som universitetsansatt evt. forsker, selv om det ikke alltid er så lett å få mediene med på slikt. Som frilans formidler har jeg ingen økonomiske eller ansettelsemessige bånd. I visse situasjoner er det en stor fordel: akademikere er som regel lite villige til å snakke om samfunnsmessige og økonomiske konsekvenser av sin forskning, mens journalister gjerne kan sitere meg på slikt om det er noe jeg føler jeg kan si noe om.
Røed Ødegaard har fra starten av opptrådt som universitetsansatt formidler på vegne av fagmiljøet. Han omtaler seg som forsker, og kjemper nå sitt livs kamp for å beholde stillingen ved Mat. Nat. Dermed blir premissene for våre respektive virksomheter ganske ulike, selv om fagfeltet av og til er det samme. Jeg vil tro at UiOs reglement har rammer for ansattes økonomiske og øvrige forehavender utenfor jobben, for eksempel. Slikt behøver jeg ikke forholde meg til, like lite som jeg behøver å tenke på om jeg representerer arbeidsgiveren eller fagmiljøet på en god måẗe (faget er en ganske annen sak).
Det betyr selvsagt ikke at jeg ikke fortløpende vurderer min egen virksomhet med selvkritisk blikk – gjorde jeg ikke det, ville jeg neppe ha overlevd i 17 år uten fast inntekt. Jeg har for eksempel tonet ned katastrofescenariene sterkt – viktig i en tid med så mange negative nyheter. Jeg var antagelig den første i Norge som introduserte mediene for kosmiske katastrofer, og som oppdaget hvor salgbart det er. Så oppdaget jeg at folk faktisk ble redde, og droppet det etterhvert.
Jeg legger nå i langt større grad vekt på sammenhengen mellom forskning, kultur og historie – noe jeg burde ha plukket opp mye tidligere, da Carl Sagan er mitt formidleridol. Det tillater meg å være engasjert på vegne av naturvitenskapen, samtidig som jeg kan trekke opp forbindelser som gjør at jeg ikke fremstår som en arketypisk, monoman übernerd. Julestjernesaken for noen dager siden eksemplifiserer det. Da jeg begynte å forelese om dette for ti år siden, gikk jeg til emnet med en klassisk naturviterinnstilling: her kunne vi astronomer finne svar på en gåte som historikere og religionshistorikere aldri hadde knekket!
Møtet med folk fra andre fagbakgrunner ble en effektiv innføring i ydmykhet. Utspillet til Røed Ødegaard, der han bombastisk fyrer løs med en spesifikk dato, tilsynelatende uvitende om det finnes en verden av ikke-astronomisk forskning og tenkning rund emnet, blir for meg også en påminnelse om posisjoner jeg selv har forlatt. Det er sikkert mye annet jeg kunne peke på. Som at jeg forsøker å være mer bevisst tonefall, tempo og ordvalg når jeg opptrer i etermedier, da slikt faktisk betyr svært mye. Om jeg har lykkes med det, er et ganske annet spørsmål…
Okei, håper dette var et fyllestgjørende svar. Det er ikke alltid så lett å svare på et langt spørsmål, for å si det slik. 😉
28/11/2008 at 12:29
Takk for fyldig svar ja!
Ganske fornøyd, men tror du undervurderer din egen status og syns det er litt synd at du ikke svarte: “Jeg er vel heller ikke verdens beste rollemodell for jenter 15-18 år”. Har fått svar fra Pål på e-post og vi var vel enige om at “snart 50 feit og ferdig” heller ikke var det helt store… ;o)
(Sorry Pål..men dine egne ord ;o)
(Dette vil IKKE si at jeg mener at nerder eller middelaldrende menn (sorry) ikke skal få være astrofysikk-ansikt utad.. men jeg er enig med deg i at det trengs flere _forskjellige_ rollemodeller: gutter, jenter, nerder, blondiner, brunetter, gamle og unge, kjempeengasjerte og noen ikke fullt så kjempeengasjerte.. 🙂
(Og innrømmer glatt at 30 år gammel jente som er mer interessert i å kjøre hundespann og drikke øl enn å jobbe, er vel heller ikke det beste…)
Syns det er kjempebra at du tonet ned på katastrofescenariene og at du er interessert i kultur og historie i forskningssammenheng også. Skulle ønske Knut Jørgen kunne gjøre det samme! Tror ikke forskere tjener på å være arrogante og påberope seg å være bærere av den eneste sannhet.. Å se ting i lys av kultur, historie og tilogmed religion bør være opplagt! (syns jeg)
Vet også at det er stor forskjell på både mediedekning og bakgrunn for deg, Pål og Knut Jørgen. Men å påstå at Pål aldri har vært tilknyttet noen institusjon er vel litt drøyt.. fram til 1999 var han jo tilknyttet astrofysisk institutt.
Men men.. som sagt.. støtter deg og din jobb! Stå på! Men pass på å behold konstruktiviteten og ha faktagrunnlaget rett. Ellers havner du fort i samme bås som Knut Jørgen.. dvs ikke istand til å ta selvkritikk og lemfeldig med fakta..
Thomas Tellander: Syns du har mange gode poeng!
Hilsen Margit (som kanskje kommer på “Katta” en gang i januar.. om natthimmellys aka airglow)
28/11/2008 at 15:24
Ad rollemodeller: jeg kan jo bare gjenta at jeg har solid erfaringsmessig grunnlag for å anta at jeg ikke er en rollemodell av noen betydning. Så lenge dine kommentarer i denne bloggen er de eneste opplysningene som skulle tyde på noe annet, er det vanskelig for meg å trekke noen konkrete konklusjoner. Jeg skjønner simpelthen ikke helt hva du vil ha meg til å gjøre – innrømme at jeg er jevnaldrende med Pål, liksom? Okei da: JA – jeg trenger langsyntbriller! Fornøyd? 😀
Ellers er Pål og jeg svært opptatt av å få fram bredden i astrofysikkmiljøet, og derfor arbeider vi – som Astronomiårets mer eller mindre offisielle mediekoordinatorer – hardt for å få massemediene til å benytte seg av så mange som mulig innen fagmiljøet. Et resultat av dette arbeidet så vi i VG for noen uker siden, der det norske folk fikk sjansen til å møte en rekke nye astrofysikerfjes (både yngre og kvinnelige).
Du vil forhåpentligvis få se se og høre mange flere eksempler på det i løpet av Astronomiåret, dersom vårt arbeid bærer frukter.
> Men å påstå at Pål aldri har vært tilknyttet noen institusjon er vel litt drøyt..
> fram til 1999 var han jo tilknyttet astrofysisk institutt.
Jeg skriver faktisk det motsatte av det du påstår her – Pål omtales i samme setningsledd og dermed kontekst som Røed Ødegaard (vet at setninger med parenteser kan være vriene, men jeg er så glad, så glad i dem). 😉
28/11/2008 at 17:48
Hei igjen..
Unnskyld!.. leste setningen på nytt, du har rett(parenteser ER vanskelige.. jeg er også veldig, veldig glad i de! 😉
Tror igrunn alle voksne er potensielle rollemodeller for unge mennesker. Selvfølgelig vil graden av direkte eller indirekt påvirkningskraft variere med hvor kjent man er.. det forstår alle. Men at du overhode ikke er en rollemodell kjøper jeg ikke (til tross for at du hevder å ha solid erfaringsmessig grunnlag for å anta det). Dette er min påstand og forfatterbloggen din, tv-opptredener, et veldig bra vitenskapelig program på Radio Norge og det at jeg har visst hvem du har vært i mange mange år.. er grunnlaget mitt for det. Kanskje tenker vi bare på forskjellige ting når vi hører ordet “rollemodell”..?
Ikke meningen å fornærme når jeg sier at jeg ikke syns hverken du, Pål eller Knut Jørgen er de beste rollemodellene for jenter 15-18 år.. Da tenker jeg mest på at mange jenter, spesielt i den alderen, er redd for å få et nerde-stempel på seg.. En tittel du bærer med stolthet! (Og det er ikke noe galt i det! Men alle astrofysikere/it-guruer er ikke nerder!) For å rekruttere flere kvinnelige fysikere og astrofysikere, tror jeg vi må prøve å kvitte oss med stereotypbildet på en fysiker: “mann, nerd, briller, må ha likt å skru opp mp3-spilleren som barn”, ikke hatt noen venner, liker best å sitte inne og regne, må være superintelligent, eller megafantastiskutroligvanvittig engasjert i faget(alla KJ).. Ikke at det ikke skal være plass til de/oss også (jeg kan og karakteriseres med noen av disse ordene.. 🙂
Fikk tilsendt VG-oppslaget nettopp! Kjempebra! Utrolig viktig! Synd det ikke kom på VG-nett 🙁
Hilsen Margit 🙂
28/11/2008 at 17:58
> Tror igrunn alle voksne er potensielle rollemodeller for unge mennesker.
Mens jeg altså mener at ungdom velger sine rollemodeller med en viss omhu. Der får vi bare være uenige.
Men du har faktisk ikke besvart spørsmålet mitt. Du gjentar og gjentar at jeg er en dårlig rollemodell, og så sier du ingenting om hva du mener jeg kan gjøre med det. Siden jeg ikke kan være noen annen enn den jeg er (i dine øyne en negativ naturviterstereotyp), er det vanskelig å trekke noen annen konklusjon enn at mitt bidrag bør være å synes mindre i landskapet. Til hvilket jeg bare kan svare at jeg allerede er langt mindre synlig enn du vil ha det til.
28/11/2008 at 20:58
Takk for linken til tu-saken, den har jeg faktisk lett etter 🙂
Jeg beklager at du leser mine innlegg som negative, de er ikke ment sånn!
“NEGATIV naturviterstereotyp” har jeg aldri kalt deg (og heller aldri ment!), det er dine ord. Og jeg vil ikke at DU skal väre noen annen enn den du er (det går jo ikke.
Og jeg innser at jeg har uttalt meg klönete, og at du hadde rett fra begynnelsen. Du er ikke en dårlig rollemodell. Du er en potensielt bra rollemodell for noen og ikke noen rollemodell for andre.
Ha en fin kveld! 🙂
Margit
28/11/2008 at 21:18
Hehe. Jeg trodde faktisk at oppramsingen som begynte med “mann, nerd, briller” også inkluderte undertegnede (det var jo treffende nok), men greit nok. 😀
Ha en fin kveld du også – og lykke til på “Katta” forresten – flott at du stiller!