Plinius blogger smart og morsomt om hvor mye forfatteres etterkommere kan regne med å få i vederlag om verkene de har rettigheter til blir digitalisert og lagt ut til nedlasting for alt folket. Kortversjon: det blir sannsynligvis svært billig for Staten, om utlånsstatistikkene ved landets største bibliotek er noe å gå etter. Lesere flest vil simpelthen ikke ha gamle bøker, og foretrekker (som rimelig kan være) å lese tekster fra vår egen tid.
En innvending mot dette synspunktet er at nedlastingen av eldre titler vil ta seg kraftig opp når tekstene digitaliseres. Søkbarhet i kombinasjon med et eventuelt anbefalingssystem vil gjøre det mye lettere å finne bøker man ikke visste at man ville ha, og logiske URLer vil generere trafikk fra eksterne nettsteder. Et framtidig NBDigital vil være åpent 24 timer i døgnet, 365 dager i året, og det vil ikke være ventelister på de digitale tekstene.
Jeg er ikke i tvil om at tilgjengeliggjøring av norske fritekster i stor skala vil øke bruken av eldre norske bøker – om ikke annet så fordi folk tilfeldigvis detter over dem via Google. Spørsmålet er hva slags bøker digitaliseringen vil fremme. Kan man f.eks. se for seg at klassikere som Wergeland, som fram til årets jubileum har slitt tungt i bibliotek og bokhandlere, vil få en ny vår? Gutenberg-prosjektet kan gi en nyttig pekepinn. Det har eksistert siden 1971, og distribuerer nå over tre millioner bøker i måneden. Prosjektet legger også ut statistikk, og per igår viste den at de 10 mest nedlastede forfatterne de siste 30 dagene var:

  1. Twain, Mark (39248)
  2. Thomson, J. Arthur (37084)
  3. Shakespeare, William (29799)
  4. Austen, Jane (29300)
  5. Dickens, Charles (28105)
  6. Miles, Alexander (27366)
  7. Thomson, Alexis (27366)
  8. Doyle, Arthur Conan, Sir (23679)
  9. Lacroix, Paul (20981)
  10. Verne, Jules (19211)

Ikke overraskende er seks av forfatterne på listen blant de beste og viktigste fra vår kulturkrets. Tallene i parentes indikerer antall nedlastinger, hvilket vil si at Gutenberg-prosjektet antagelig er en av de største leverandørene av f.eks. Mark Twains bøker til publikum. De ukjente navnene er mer interessante. De er på listen nedenfor, som viser de 10 mest nedlastede titlene de siste 30 dagene:

  1. The Outline of Science, Vol. 1 (of 4) by J. Arthur Thomson (36853)
  2. Manual of Surgery Volume First: General Surgery. Sixth Edition. by Miles and Thomson (27366)
  3. Manners, Custom and Dress During the Middle Ages and During the Renaissance Period by Paul Lacroix (20981)
  4. History of the United States by Charles A. Beard and Mary Ritter Beard (15546)
  5. Searchlights on Health by B. G. Jefferis and J. L. Nichols (15087)
  6. Illustrated History of Furniture by Frederick Litchfield (12801)
  7. Our Day by William Ambrose Spicer (12500)
  8. Little Journeys to the Homes of the Great – Volume 01 by Elbert Hubbard (11360)
  9. The People’s Common Sense Medical Adviser in Plain English by Ray Vaughn Pierce (10913)
  10. Woman as Decoration by Emily Burbank (9954)

Her er det altså bare fagbøker, av forfattere som er ukjente for de fleste av oss. Først på 14. plass kommer Jane Austens “Pride And Prejudice”. Hvorfor en gammel vitenskapshistorie og innføring i kirurgi topper listen, vet jeg ikke – kanskje er bøkene satt på en pensumliste? Uansett gir det et hint om at bruksmønsteret i et framtidig norsk digitalbibliotek kommer til å skille seg sterkt fra det vi finner i de fysiske bibliotekene. Å gå ut fra at NBDigital uten videre vil undergrave folkebibliotekene, slik enkelte foreningsbyråkrater gjør, er å undervurdere brukerne. Hvilket er ganske vanlig blant foreningsbyråkrater, når jeg tenker etter.