Den anerkjente historikeren Niall Ferguson, mannen bak bestselgere som Colossus og boka og TV-serien The Ascent of Money, ser lite optimistisk på den nære økonomiske fremtiden ifølge The Guardian. Under et møte på litteraturfestivalen i Hay nylig spådde han at land som Irland, Italia og Belgia kunne gå konkurs (“Ideen om at land ikke kan bli bankerotte er en vits”, ifølge Ferguson), med Storbritannia som en mulig fjerde kandidat.
Niall Ferguson under en boksignering. Kilde: Flickr (cc)
Årsaken er blant annet at vestlige land nå tar opp lån for å stimulere økonomisk vekst i en grad vi ikke har sett siden annen verdenskrig. Som Ferguson sier det: “We have the fiscal policy of a world war without a war.” Som følge av dette ser han for seg to hovedscenarier for utviklingen fremover – at økonomien snur til vekst i 2010 og fortsetter å vokse raskere etter dette, eller (mer sannsynlig) at økonomien krymper med 13 % og driver oss i retning av noe som minner om en ny depresjon.
Ferguson, som har kritisert fremtidsforskere for å ta for lite hensyn til historiske erfaringer når de bygger scenarier (som i denne svært interessante debatten med fremtidsforsker Peter Schwartz), tror ikke at det mer sannsynlige nedtursscenariet vil føre til de samme politiske konsekvensene som vi fikk på 1930-tallet. Altså ikke en ny vår for fascismen i Europa, men definitivt et langt mer turbulent politisk landskap. I årene fremover må vi altså forvente mer populistisk politikk i vår verdensdel, og flere gateopptøyer når politikerne ikke innfrir, mener Ferguson.
25/05/2009 at 20:27
Eirik. Flott tips om debatten mellom Ferguson og Schwartz. Peter Schwartz har jeg ikke lest siden “The Long Boom” som kom i 2000. Husker jeg synes den var herlig teknologi og kapitalismeoptimistisk (litt i slekt med Thomas Friedman, og en god motvekt mot mer pessimistiske forfattere som Samuel Huntingdon og Robert Kaplan).
Ellers har du kanskje sett feiden mellom Paul Krugman og Niall Ferguson om effekten av krisetiltakene? Ferguson er jo ikke direkte beskjeden, og har kritisert Obama-administrasjonen for å føre en pengepolitikk og en finanspolitikk som slår hverandre i hjel. Når noen blir gjør seg til kritiker av USAs presidents forståelse av makroøkonomiske sammenhenger og så blir hudflettet av en nobelprisvinner i økonomi for å ikke forstå lærebøkene han burde lest på skolen er det veldig underholdende. Nådeløst og brutalt, men underholdende.
http://krugman.blogs.nytimes.com/2009/05/22/gratuitous-ignorance/
http://delong.typepad.com/sdj/2009/05/this-is-getting-damned-annoying-will-i-ever-be-allowed-to-disagree-with-paul-krugman-again-about-anything-niall-ferguson-e.html
25/05/2009 at 20:52
Paul: Mange takk for pekerne – har ikke fulgt Krugman på noen uker, så dette gikk jeg glipp av. Ferguson er en type akademiker vi har altfor få av i vår egen andedam: brilliant, faglig tung, svært velformulert og ikke redd for å blande seg inn i den politiske debatten. Jeg leste i sin tid “Colossus” med stor interesse, en bok som provoserer på den beste måten – ved at den tvinger leseren til å tenke gjennom sine egne standpunkter…
26/05/2009 at 16:15
Eirik og Paul
Jeg har vært en stor fan av Ferguson siden (i min menig hans beste) “the Cash Nexus” og senere Rotchild-familiens historie kom ut. Den gang var han bare en skarve historiker på jesus college Oxford. Han viser et fantastisk grep om historien og krigene (hans selverklærte favorittema), men ikke alltid like mye dybde når han synser om økonomifaget. (Som selvsagt er det eneste nyttige man kan gjøre med økonomifaget).
I colossus imponerte han med å bidra med faglig tyngde til den neokonservative-grupperingen innen statsvitenskap, kanskje særlig gjennom tanken om spredningen av det liberalistiske imperie og prediksjonen om Irak-krigens utfall. Det var også først da han ble tilbudt professorat hos Harvard.
Siden har nok Niall vært mest opptatt av å skrive for Vanity Fair og FT samt spille inn TV-programmer.
Til Chaffeys liste ovenfor kan jeg utdype med denne tiraden:
http://delong.typepad.com/sdj/2009/05/republicans-the-stupid-party-its-much-worse-than-i-thought-niall-ferguson-edition.html
I all rettferdighet skal det også nevnes at Delong ikke akkurat plasseres i sentrum på den amerikanske økonomiske høyre-venstre aksen selv heller.
26/05/2009 at 16:18
Joakim: Og når vi først snakker om rettferdighet – Ferguson skal ha for at han er såpass klar i sine økonomiske spådommer på kortere sikt. Det gjør det relativt lett å ta ham på det om noen år, om det viser seg at han tar feil.
30/05/2009 at 19:27
Vår venn Ferguson strikes back: http://www.ft.com/cms/s/0/a635d12c-4c7c-11de-a6c5-00144feabdc0.html
“It is a brave or foolhardy man who picks a fight with Mr Krugman, the most recent recipient of the Nobel Prize for Economics. Yet a cat may look at a king, and sometimes a historian can challenge an economist.It is a brave or foolhardy man who picks a fight with Mr Krugman, the most recent recipient of the Nobel Prize for Economics. Yet a cat may look at a king, and sometimes a historian can challenge an economist.”