Gode nyheter fra Twitter-land idag: Forfatter Tom Egeland melder at hans forlag, Aschehoug, lar forfatteren velge hva slags kopibeskyttelse (DRM) som skal brukes. I en pressemelding skriver Aschehoug at man for å møte kritikken etter Bokskya-lanseringen vil “endre kopibeskyttelsen på sine e-bøker fra teknisk DRM til vannmerking. Forlaget sender nå ut brev til forfattere og oversettere for å få godkjent endring til vannmerking for utgitte e-bøker”. Egeland går inn for å bruke digital vannmerking, også kjent som “sosial DRM”, på sine bøker.
Jeg har tatt til orde for vannmerking fremfor streng kopibeskyttelse i årevis (her er et par relevante bloggpostinger), og er selvsagt glad for at flere slutter seg til mitt syn. Men først og fremst er jeg glad på kundenes vegne. Med en vannmerket fil får brukeren langt større kontroll over fila hun har kjøpt. Den kan leses på alle slags dingser (også Kindle, ved å overføre via et program som Calibre), og leses av alle i familien og vennekretsen uten å måtte dele brukerkonto med andre. Den vannmerkede eboka har dermed tatt vare på papirbokas beste sosiale egenskaper.
Ved å overlate beslutningen til sine forfattere (noe ikke konkurrent Gyldendal gjør, ifølge den kontrakten jeg har sett) har Aschehoug også – bevisst eller ubevisst – anerkjent at forholdet til leseren er langt viktigere for forfatteren enn for forlaget. Folk kjøper ikke Tom Egelands bøker fordi de er utgitt på Aschehoug, men fordi de er skrevet av Tom Egeland. Forlag kan komme og gå i en forfatters liv (jeg er på mitt sjette nå), men leserkretsen består.
På vei inn i ebokas tidsalder blir det viktigere enn noensinne å dyrke forholdet til leserne på alle arenaer, noe Egeland allerede gjør på en forbilledlig måte via Twitter og blogg. Her griper han anledningen til vise sine lesere tilliten det er å selge dem en fil som det vil være lett å spre ulovlig, sammenlignet med en konvensjonell kryptert fil. Samtidig øker han markedsgrunnlaget sitt ved å inkludere Kindle-eiere, og kan skaffer seg nettkredd som også kan lokke til seg en og annen ekstra leser. At det gjør produksjon og forvaltning av bøkene hans enklere og dermed billigere, er også en bonus å ta med seg.
Og fordi Egeland er en bestselger, gir dette oss også en utmerket anledning til å se hvor stort omfanget av ulovlig kopiering vil vise seg å være. Jeg har lenge hevdet at demografien blant boklesere er slik at ulovlig fildeling av bøker for godt voksne vil være av mindre omfang enn musikk, film og dataspill. Men sikre tall fra vårt eget marked har man jo ikke hatt. Så påstand har stått mot påstand.
Nå kan vi altså få tallene på bordet, om noen er interessert i å følge opp dette på en forskningsmessig forsvarlig måte (dette er et felt der for mange aktører har interesse av å over- og underdrive statistikken, dessverre). Uansett: Aschehoug og Tom Egeland FTW. Måtte mange følge dere i dagene og ukene som kommer.
Oppdatering: Forfatter Vidar Kvalshaug har nå twitret at også han ønsker seg vannmerking av sine ebøker, og Gyldendal har respondert på hans forespørsel ved å gjøre dem vannmerkede til uka. Forfatterforeningsleder Anne Oterholm har hatt vannmerkede ebøker fra dag én, kan hun fortelle. Spennende: her er det faktisk skjedd et stemningsskifte siden sist vi gikk runder om denne saken.
08/04/2011 at 13:25
Hurra hurra! 🙂
08/04/2011 at 13:46
Seint, men godt fra Aschehoug!
Dette løser naturligvis ikke alle Bokskyas problemer, men det kan likevel vise seg å være et stort skritt i riktig retning, både for Aschehoug og for norsk (e-)bokbransje mer generelt. Et eksempel til etterfølgelse for andre forlag!
08/04/2011 at 14:55
@sungame: Jepp, om ikke annet kan slike ebøker gi kundene en følelse av kontroll med kjøpt produkt man ikke har med DRM-gjennomsyrede systemer. “OK, så er det plundrete, men jeg har i det minste fila jeg har kjøpt.”
08/04/2011 at 16:09
Dette får meg til å tenke på følgende video der Neil Gaiman snakker om piratkopiering, og etterhvert også om e-bøker og PR:
http://www.youtube.com/watch?v=0Qkyt1wXNlI
08/04/2011 at 17:38
@ziarah: Kan også anbefale dette intervjuet!
08/04/2011 at 23:04
Jeg må jo bare få skyte inn at vi i Villanden forlag – http://www.villanden.no – forøvrig ikke akkurat Norges største forlag, og heller ikke aspiranter til å bli det – vi kjører helt DRM-fritt, f.eks.:
http://www.haugenbok.no/resverk.cfm?st=free&q=om%20lesning&p=1&r=1&cid=221242
Leseren er vår beste venn!
Ikke plag ham med DRM!
Vi lager jo faktisk bøker fordi vi vil ha dem *lest*. Og de som virkelig leser og setter pris på dem, de betaler oss, det stoler vi på. De som piratkopierer, de gjør det ikke av gjerrighet. De ville aldri kjøpt bøkene våre uansett. Men kanskje de nevner dem for vennene sine? Kanskje de nevner dem videre? Og videre, og videre? Kanskje når vi noen nye lesere og betalende kunder den veien? Piratkopiering er også en markedsføringskanal.
09/04/2011 at 08:17
@Bjørn: Dette er strålende saker! Om nå Haugen og de andre bokhandlene også kunne tilby DRM-type som søkealternativ, ville ting være enda mer strålende.
09/04/2011 at 13:53
Et lite, men viktig, skritt for Tom Egeland og Aschehoug, et stort og riktig skritt for de som er litteraturen – leserne.
09/04/2011 at 14:50
@Ken: Der kvad du vel, Ken! 🙂
10/04/2011 at 07:55
@Eirik skrev:
“Om nå Haugen og de andre bokhandlene også kunne tilby DRM-type som søkealternativ, ville ting være enda mer strålende.”
Absolutt! Jeg har forøvrig ennå ikke funnet e-bøkene våre uten å vite om titlene eller søker rett på forfatteren. Jeg savner gode søke- og navigeringsmuligheter med fornuftige filtre. Og ikke minst, jeg savner Amazons anbefalings-mekanismer. Det er kanskje det viktigste. Ikke sjelden begynner jeg med en vag interesse eller en litt sær tittel på Amazon, for å bli ledet videre og videre gjennom dønninger av interessante titler fra “lesere som likte denne likte også”…
Bunnlinjen (i et litt større perspektiv) er at norske nettbokhandlere må gi meg enormt lyst til å kjøpe mye flere (e)bøker enn jeg ellers ville ha gjort, men foreløbig gjør de det motsatte.
Så lenge bokbransjen vil ha den norske bokbasen for seg selv, hadde jeg faktisk hatt noe i mot at norske nettbokhandlere organiserte seg og tilbød en slags amazonas.no – en felles innsats for å lage en stor og sterk konkurrent til amazon.com.
10/04/2011 at 11:48
@Eirik: Ja, jeg kvad vel der 😉
11/04/2011 at 23:45
Artig spill dette her, særlig den delen som har med statlig støtte i “hue og rævva” som man sier. Jeg må smile litt når jeg tenker på debattene da norske forfattere har protestert mot å bli “sosialklienter”. Hva skal man gjøre når staten ikke lenger kan stille opp for dem lenger? For å ta en paralell, journalistene er sponsa av staten, og de har vel allerede fått et rykte på seg av å ikke bite handa som gir dem mat. Det jeg tror flere og flere stiller seg er spørsmålet: “Hva skal vi med kunstnere, forfattere, journalister som ikke er “ulydige”? Fint lite spør du meg, nye forretningsmodeller må til, og her er ikke DLD og ACTA løsningen slik som noen ytterst få ser ut til å tro.
12/04/2011 at 06:16
Dette var gode nyheter. Mye spennende som skjer med ebøker i Norge etter lang tørketid. Gleder meg til det kommer bokblogger som anmelder de siste DRM-frie ebøkene med direkte lenker til steder man kan kjøpe dem, i forskjellige sjangre etc. Har ofte kjøpt romaner jeg har lest om på f.eks. BoingBoing, folk jeg aldri hadde hørt om, men som ofte var gode. Mye mer spennende måte å oppdage nye stemmer på enn å prøve å “browse” på en forlagsnettside.
20/04/2011 at 16:42
Dette var lovende. Jeg har lovt meg selv å aldri betale penger for noe med DRM, og var litt bekymret for å måtte sitte med papirbøker i prtier framover, men nå blir det jo mulig å kjøpe digitale norske bøker også for meg.
Et lite spørsmål stiller jeg meg likevel. Hvis jeg låner ut boka til en kompis, og han i vanvare legger den ut på tpb, library.nu eller andre suspekte fildelingssider. Vil jeg da kunne være strafferettslig ansvarlig på noe vis? Det er jo tillatt å låne til venner.
20/04/2011 at 17:17
@Ronny: Det er et godt spørsmål. Jeg tok det opp for flere år siden, men siden man først nå har begynt å vise interesse for vannmerking i bokbransjen har det vært sett lite på det. Når det er sagt, vil jeg se den norske rett som dømmer en som i god tro har lånt ut en ebok til en venn som deretter misbruker tilliten, når det finnes et hav av genuine ulovlige fildelere der ute man aldri gjør noe med.
Det uheldige eboklesere derimot kan komme til å oppleve, er å få et advokatkrav i posten etter modell av USA. “Betal eller vi saksøker deg” har vist seg å være effektivt mot mange. Med vannmerking blir det lett å gjennomføre slikt i stor skala – ingen sporing av IP-adresse er nødvendig, for eksempel.
Et relatert spørsmål er hvordan man vannmerker. digitalbok.no pleide å legge inn fullt navn og adresse, hvilket er håpløst fra et personversynspunkt. Det innebærer jo at informasjon om dine lesevaner kan spres for allverden om noen stjeler en av dine dingser og så fildeler innholdet. Vannmerking bør altså skje ved bruk av sporbart kundenummer som kun kan spores tilbake til rette kjøper av selgeren…
28/04/2011 at 02:13
@Eririk @Bjørn DRM-type som søkealternativ finnes på libris.no. Sett pekeren i søkefeltet og trykk enter. DRM-type ligger nederst blant fasettene. Per i dag er utvalget uten DRM på 67 bøker, mens 28 bøker har sosial DRM, eller vannmerking.
Jeg er ellers mer enn lydhør for ytterligere forbedringsmuligheter – kjør på!
@Bjørn: Kan dere være så snille å lage e-bøkene i epub i stedet for pdf? Hvis den gjennomsnittlige bruker skulle velge mellom pdf og DRM, er DRM langt å foretrekke. Pdf gir dårlig leseopplevelse på lesebrett, og støttes ikke av Bokskya. Pdf er å be om ikke å bli lest 😉
31/07/2011 at 08:56
personlig kommer jeg til å betale for alle e-bøker jeg kjøper så lenge det går an å få kjøpt boken, for jeg ønsker at mine favoritt forfattere skal fortsette å gi ut gode bøker. jeg tror mange som leser bøker deler denne oppfatningen.